Gå til innhold

Termisk lagring og varmepumper: et skritt mot nullutslipps cruiseskip


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Har du lest artikkelen?

Eksos-temperaturen er oppgitt til opptil 300 °C.

Hvem trenger så 600-800 °C ombord? Oppvaskmaskiner, radiatorer på restauranten, vann i springen?

Sand er ikke en PCM og trenger derfor mer plass for samme varmemengde. PCM avgir energien for det meste ved den faste faseskifttemperaturen og ikke et eller annet variabelt sted mellom 800 og 50 °C.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Sitat

Før covid-19-pandemien bidro næringen med ti milliarder norske kroner og 10.000 årsverk til norsk økonomi.

Er dette netto eller brutto? (Cruiseskipene til Hurtigruten får milliardsubsidier som nødvendigvis må trekkes fra når man skal regne bidraget til norsk økonomi.). I tillegg bør det presiseres hvor mange av disse arbeidsplassene som er reelt norske og hvor mange som er innleide fra utlandet.

Ok over til varmepumpene. Sjøvannsvarmepumper, landfjernvarme og varmelagring er jo svært lavthengende frukter, så hvorfor har de ikke plukket disse for mange år siden?

På land har vi noe som heter teknisk forskrift, TEK, som blant annet setter krav til energibruk. Finnes det ikke noe tilsvarende for skipsfarten? I så fall burde jo det også være en åpenbar lavthengende frukt. Den mest effektive varmen som produseres - er den man slipper å produsere.

Artikkelen gir et inntrykk av at cruise-næringen ligger skremmende langt bak landbaserte hoteller i energieffektivisering og utslippsreduksjoner.

Dessuten bør staten ta et kritisk blikk på om Hurtigrutens cruise-trafikk er det man egentlig ønsker å oppnå med subsidiene. I gamle dager var det jo viktig persontransport langs kysten som var poenget, ikke hotellferier. I dag har vi jo også langt flere flyplasser og bedre veier enn da Hurtigruten var et halvstatlig selskap, så har vi egentlig behov for den kyst-persontransporten på samme måte i dag? Skal man langt kjører man jo heller fly. Skal man kort så velger man hurtigbåt. Jeg tror ikke staten har noen gode argumenter for å subisidiere Hurtigruten lengre. Det skjer mer av gammel vane og konfliktskyhet, enn av grunnleggende sunne prinsipper.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

SINTEF glemte å si at et dyp geotermisk anlegg kan levere varmt vann til et skip uten bruk av strøm til oppvarmingen, kun til å pumpe vannet rundt. Dersom det lages et dyp geotermisk elanlegg på 5MW/t vil det kunne levere elektrisitet til et skip lokalt, uten å belaste strømnettet. Strømmen kan leveres inn på kraftgriden når det ikke ligger noe skip i fjorden. Cruiseselskapene kunne bekostet sin egen ladestasjon. Det kan være et binært geotermisk elanlegg med CO2 som drivgass.

 

Lenke til kommentar
Anders Løberg skrev (2 minutter siden):

MW/t

Fint om du kan fikse benevningen, fordi den ødelegger forståelsen for hvordan effekt, tid og energi henger sammen.

 

Anders Løberg skrev (4 minutter siden):

SINTEF glemte å si at et dyp geotermisk anlegg kan levere varmt vann til et skip uten bruk av strøm til oppvarmingen, kun til å pumpe vannet rundt.

Dette kan fungere på Island, der jordskorpa er tynn og man ikke trenger bore mange hundre meterne for å få godt over 100°C. I Norge derimot, må man bore flere kilometer dypt for å få de temperaturene og hullet blir fort "tomt" ettersom varmestrømmen fra omgivelsene i hullet går tregt. Alternativet er å bore flere hull. Kostnaden av boring gjør det helt urealistisk å bygge noe sånt i Norge.

Skjønner ikke hva du mener med binært geotermisk elanlegg. Kan du forklare?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...