Problemer med Ex'n og en god "kompis" av meg

[jamesjulebrus]

Heisann!

Har kommet i en kinkig familiesituasjon der Ex'n valgte å gå en annen vei, men ga meg ingen grunn til dette. Vi har ett barn sammen, å har vel skiltes som venner om man kan kalle det det. I ettertid av bruddet så har jeg lagt merke til en hel del ting som har gått igjen gjennom forholdet våres. Ting som kommer enda mere fram da jeg er "ute" av bildet. 

Det hele startet etter det ble slutt mellom min "kompis" som og er gudfar til barn ble dumpet for drøyt ett år siden. Da begynte han å lene seg en del på oss for støtte, dette syntes jeg var helt greit, vi var jo tross alt kompiser. Lot kvinnen i mitt liv ta seg av mesteparten av snakkingen, å det er vel der jeg har drette meg ut tenker jeg. Før bruddet mellom meg og ex var ikke "kompisen" hos oss noe særlig, snakket lite til oss, å meg. Etter bruddet derimot er han blitt veldig aktiv, men ikke på en god måte. Nå har han "valgt" en side å det er ikke min for å si det sånn, ex sier de kun er venner, men er det ikke rart at venner tar seg fri fra jobb for å så være sammen hele dagen flere ganger på rad? Vet ex har lov til å gjøre hva hun vil, for all del, men hadde håpet å ikke miste både kompisen min og exen min i samme brudd. Samtidig føler jeg att han prøver å ta "farsrollen" fra meg ettersom at nå er han med på flere aktiviteter med barnet mitt enn det jeg selv får muligheten til. Tenkte jeg skulle ta dette opp med han, men faren for at han skal skrike ut om det til ex er stor, så håpet på å kunne gardere meg litt før jeg tar det opp. Trodde aldri att en kompis gjennom 15år ville gjøre dette mot meg å kan legge til at han heller ikke har visst interesse i hvordan jeg har det, kun dratt til ex å tilbringt tid med mitt barn, vi har 50/50 barnefordeling og han viser aldri noe initiativ til å finne på noe, de gangene jeg ringer for å høre om vi skal finne på noe, så får jeg alltid en oppdiktet løgn om at han ikke har tid. 

Noen kloke hoder som kan fortelle meg om jeg er klingærn som trur at det er mer enn vennskap mellom de to?

[EHT]

Hei du 😉 Det er overhode ikke du som er klingærn i hodet,dette som du opplever her er rett og slett et så jævlig stort svik fra både ex.din sin side og denne kompisen din. Så lenge det og er et barn inn i bildet er dette en så respektløs måte av kompisen din å plutselig "gli" inn her å "overta" ex.din og farsrollen nå i ettertid. Han har brutt denne "brorkoden" når han gjorde dette mot deg men ex.din er like skyldig i dette tilfellet. Skammelig at så mange alene mødre er villig til å slippe inn nye "onkler" i huset sitt etter et samlivsbrudd, uansett om det har skjedd nå nylig eller for noen år siden. Barnet ditt kommer først og ikke minst samarbeidet mellom dere to uten han kompisen din. Hun får forholde seg til han kompisen din i sin egen fritid helt enkelt og greit å dette skal du heller ikke være redd for å forlange av henne side dere har et barn sammen. Kan hun ikke respektere dette er hun heller ingen god mor og de følger dette kan få framover vil bare skape en masse unødvendig smerte som hun med vilje påfører deg først og fremst. Off...det er så mye mer jeg kunne ha tenkt å si om dette i denne sammenheng og muligvis midt oppi det hele nå være en god støtte for deg nå framover,. Men det blir litt for personlig når det foregår på en sånn "åpen" plass som dette.

Endret 7. desember 2021 av EHT

[nacario]

Dårlig gjort av begge, og r d slik du beskriver d r dem sannsynlig mer enn bare venner

[Vilde02]

Om det er en mulighet kan du prøve å snakke med de begge samtidig, altså at alle dere tre møtes. Du må prøve å være mest forståelig og respektfull som overhode mulig under samtalen, men du må komme med tydelige krav og ønsker. Om du snakker med dem så det virker som du respekterer at de er sammen kan dette hjelpe deg på å få svar. Samt at deg og exen kan bli mer enig når det kommer til oppdragelse av barnet for eksempel. Dette er ikke en bra situasjon å være i og er veldig respektløst fra begge de. Du får bare prøve å være den "større personen" i situasjonen. Det er iallfall ganske åpenlyst at det er noe mer bak enn bare venner. Og det å tenke på barnet i en slik sitvasjon er også veldig viktig. Vet ikke hvor gammel barnet er, men barnet kan bli forvirret når det kommer til farsrollen om barnet føler at du ikke får like mye tid med han og ikke har det like gøy, noen som er forferdelig. Dette bør exen og "kompisen" tenke veldig over

[jamesjulebrus]

On 12/8/2021 at 8:20 AM, Vilde02 said:

Om det er en mulighet kan du prøve å snakke med de begge samtidig, altså at alle dere tre møtes. Du må prøve å være mest forståelig og respektfull som overhode mulig under samtalen, men du må komme med tydelige krav og ønsker. Om du snakker med dem så det virker som du respekterer at de er sammen kan dette hjelpe deg på å få svar. Samt at deg og exen kan bli mer enig når det kommer til oppdragelse av barnet for eksempel. Dette er ikke en bra situasjon å være i og er veldig respektløst fra begge de. Du får bare prøve å være den "større personen" i situasjonen. Det er iallfall ganske åpenlyst at det er noe mer bak enn bare venner. Og det å tenke på barnet i en slik sitvasjon er også veldig viktig. Vet ikke hvor gammel barnet er, men barnet kan bli forvirret når det kommer til farsrollen om barnet føler at du ikke får like mye tid med han og ikke har det like gøy, noen som er forferdelig. Dette bør exen og "kompisen" tenke veldig over

Prøvde forsåvidt å ta en prat med de tidligere ang. dette. snakket også med de forleden dag etter vi hadde vært på mekling nr 3. de her begge helt tydelige på att de bare er "venner", men samtidig møtes de hver dag til lunsj, spiser middag sammen 2-4 gang i uken. kan også nevnes att jeg tok opp det med farsrollen da jeg fant ut at han hadde drevet å tatt med ungen på aktiviteter, ungen er 3år snart. Tenker så absolutt på barnet å barnet er i 100% fokus fra begge parter, å vi var helt enig fram til meklingstimen om hvordan fordeling, delt bosted etc. skulle være, men på meklingen var alt snudd på hodet. fritt samvær 50/50 var det hun ville, jeg ønsker fast bosted av den grunn at flytting skal begge foreldre være enige om, da ikke hun har noe familie her så er det ikke så vanskelig å "pakke baggen"...