Gå til innhold

Offentlig eide kraftselskap prioriterer egen fortjeneste foran norske husholdninger og landets næringsliv


Anbefalte innlegg

9 hours ago, OlavEH said:

Aluminium? Det er jo f.eks bygd et kjempestort aluminiumsverk på Karmøy i denne perioden og gjort store utvidelser/fornyelser på Sunndalsøra. Om det er lagt ned noe, er det kanskje fordi akkurat det verket ikke var liv laga. Og for papirfabrikker, spesielt avispapir, skyldes jo nedleggelser mye annet enn bare strømpriser.

 

Hydro eier ett eller flere kraftverk og tar ut overskuddet i form av gratis strøm.

 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Staten skjemmer seg ut med dette pengegriske spillet på kraftmarkedet og oppegående norske borgere avslører de dårlige bortforklaringene lett. Det er bare så synd at dette tradisjon tro går ut over de svakeste i samfunnet, øker klasseskillet og de som har trang økonomi kommer til å slite veldig. Det er liksom takken fra staten for at de har ofret en god del av sin private økonomi for å øke befolkningen og sikre fremtidig norsk arbeidskraft og ikke minst skattebetalere!

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Norsk vannkraft skal selges i Norge til kostpris. Om demningene renner over på våren kan vi sende overskuddet ut av landet, men ellers så er forsyningsikkerhet og kostpris det som skal gjelde.

Vannkraften er til for Norge og for at Norge skal kunne vær konkurransedyktig og for at befolkningen i Norge skal kunne leve med trygget på at en har lys og varme i et mørkt og kaldt land.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
OlavEH skrev (21 timer siden):

Det har vært fri handel på strøm i 30 år. Det har ikke ført til massiv utflagging av norsk industri så langt. Dessuten har kraftkrevende industri nesten alltid særskilte og langsiktige strømavtaler som gir lavere priser.

Du har rett i det, men trenden er ikke lovende. Ei heller har vi sett noen store nyetableringer siden 80-tallet utenom Hydros pilotanlegg på Karmøy. Red.: Utvidelsen av Hydro Sunndal på starten av 2000-tallet må også nevnes.

Et uttrekk fra SSB viser bl.a. pristrenden på innkjøpt strøm til metallindustrien siden 2003 (var ikke relevant statistikk fra før 2003 hos SSB som jeg fant). Hva skjer ved neste reforhandling av strømavtalene? 

Skjermbilde.thumb.PNG.63cf89dcb02ac59a7ca43b54b61d6f94.PNG

Endret av Frank Drebin
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
0QE8JCM8 skrev (12 timer siden):

Det er kun en svært liten del av produksjonen som i praksis kan selges til utlandet eller kjøpes fra utlandet, likevel baseres prissettingen i det norske markedet på denne lille prosenten.

Utenlandsforbindelsene misbrukes til å gi legitimitet til å kjøre opp innenlands kraftpris, men de store tallene som man skryter av å tjene på salg av kraft i denne situasjonen betales uansett av norske kunder. Forbindelsene til utlandet er bare en sytråd.

Tja, det kan være en relativt stor andel. Ser vi f.eks. på 2. november i år hos Statnett (link) så var produksjon 467 047 MWh, mens eksport var 107 482 MWh og import var 8 337 MWh. Dvs. at netto eksport (99 145 MWh) utgjorde ca. 21 % av produksjonen.

Ellers enig i hovedpoengene i posten din. Spesielt kjekt for oss som bor i NO2, som har kabelforbindelser til Storbritannia, Nederland, Tyskland og Danmark.

Lenke til kommentar

Så ENIG! Vi har fått en generasjon av grådige og inkompetente politikerne uten den nødvendige fagkompetanse fordi de foretrakk å utkontraktere enhver og alt til lobbyister og andre som med egne motiv kunne gå inn, samtidig som de gav fra seg altfor mye makt og dermed ikke innse essensielle fakta. Strøm brukes ikke så meget i fastland-Europa som i Skandinavia fordi de har lavere behov og bedre tilgang på alternative energi som gass og annet. Her hadde flere hundre menn og kvinner i Norge tabbet seg ut, de hadde i tjue år tilrettelagt noe som kan ruinere den norske nasjonaløkonomien og utløse humanitære krisesituasjoner. De må skiftes ut. De er blitt for grådig og selvgod.

Lenke til kommentar
18 hours ago, knutinh said:

Jeg antar at de som bruker mest strøm tenderer til å ha mest midler. Når det offentlige tjener mer på strøm så er det en slags skatt på de rike som distribueres til alle.

Noe feil ved forenklingen min er at også private aktører tjener på høy pris, og avhengig av bosted/kommune så kan høy strømpris slå ulikt ut.

-k

Absolutt en forenkling da de som har mer midler nok ofte bor i moderne energieffektive boliger eller gamle hus som stadig blir oppgradert til bedre standard. Fra nedre middelklasse og nedover er det nok mer av slitte, gamle og dårlige boliger.

Unntaket er der hvor de med svak økonomi bor i type blokkleiligheter hvor en del av det man bruker av strøm i enebolig/rekkehus går på fellesutgifter. (vann ol.). Det jevner ut utgiften noe men den blir ikke borte av den grunn.

Dette er nok også en forenkling da det vil forekomme avvik men de som ikke har råd til å oppgradere boligen blir som oftest taperen i dette.
 

Endret av Theo343
Lenke til kommentar
Theo343 skrev (5 timer siden):

Absolutt en forenkling da de som har mer midler nok ofte bor i moderne energieffektive boliger eller gamle hus som stadig blir oppgradert til bedre standard. Fra nedre middelklasse og nedover er det nok mer av slitte, gamle og dårlige boliger.

Unntaket er der hvor de med svak økonomi bor i type blokkleiligheter hvor en del av det man bruker av strøm i enebolig/rekkehus går på fellesutgifter. (vann ol.). Det jevner ut utgiften noe men den blir ikke borte av den grunn.

Dette er nok også en forenkling da det vil forekomme avvik men de som ikke har råd til å oppgradere boligen blir som oftest taperen i dette.
 

De som har aller minst bor under en bru eller sover i ved et offentlig finansiert hospits. De blir neppe plaget av høye strømpriser, men har glede av at offentlig sektor tjener penger på dyr strøm.

De som har «nest minst» bor i små leiligheter med naboer over, under, til høyre og venstre. Selv om teknisk tilstand på leiligheten kan være så-som-så så tror jeg nok at 60kvm og begrenset flate mot uteluft gjør at den absolutte størrelsen på strømregningen er lav. Den relative effekten på husholdningsbudsjettet kan selvsagt være stor. For en som har en margin på 500,- i måneden så vil 750,- i økte utgifter være forskjellen mellom at det går rundt eller ikke går rundt.

I samme kategori finner vi folk som bor i gamle, enkle eneboliger på landet. Noen av disse er dårlig isolert og i kalde strøk. Disse har ofte mulighet for vedfyring, og mange kjenner noen som kan selge billig ved.

 

Noen har kjøpt stor fin enebolig med stort lån. Gjerne tidlig i etableringsfasen med små barn. Hvis man har tøyd strikken maksimalt så vil en stor økning i strømregningen kunne være tung å bære. Jeg har stor sympati for at det er en vanskelig situasjon, men jeg er usikker på om dette egentlig er en «fattig-vs-rik» problemstilling.

-k

 

Endret av knutinh
  • Liker 1
Lenke til kommentar
23 hours ago, tommyb said:

Det er ikke en løs påstand at det kommer milliardinntekter fordelt på eierne - som i dette tilfellet ofte er stat, fylkeskommuner og kommuner - fra strømselskapene de eier. Det er heller ikke en løs påstand at kommunene hovedsaklig bruker sine inntekter til å drifte sine tjenester.

Når du motsier dette, er du så langt ute på jordet at jeg ikke ser noen grunn til å jatte med. Slå det opp selv. Det er tilgjengelig informasjon i alle stats- og kommunebudsjetter, offentlig tilgjengelig informasjon.

Jeg har aldri forsvart høye strømpriser. Derimot sier jeg at det har en positiv effekt for de kommunene som får ekstra inntekter på den måten. Hvis man kutter inntektene fra strømproduksjon og salg til kommunene, er det skole- og helsevesen som må kuttes i. Det er heller ikke en løs påstand. Sjekk det opp selv, jeg kommer ikke til å bruke tid på andres behov for samfunnskunnskap. 

De bruker det ikke på å drifte velferdstjenester

eller rettere sagt mesteparten blir ikke brukt på velferdstjenester

Det er ikke ansatt en eneste ny sykepleier, pusset opp ett helsebygg etc osv nylig på tross av økte strømpriser, nettleie og at helseforretakene også får penger fra bilestene på over ett halvt år

tvert imot har mange Helseforetak kuttet

https://fagbladet.no/nyheter/helseforetaket-skal-spare-115-millioner-disse-sykehusene-ma-kutte-90100-arsverk-6.91.819511.6b01c09719

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2020/12/02/hardt-ut-mot-budsjettforliket--rammer-sykehusene-og-fastlegeordningen/

https://finansavisen.no/nyheter/helse/2021/06/17/7691048/sorlandet-sykehus-kutter-over-150-arsverk

Når det gjelder lærerere er det også mangel på faglærte lærere

så andelen ufaglærte utgjør en stor del og i tilegg er Norge ganske Langt ned på Listen over land i hvor godt elevene gjør det i fag og lærekvalitet.

https://www.ssb.no/utdanning/barnehager/statistikk/ansatte-i-barnehage-og-skole/artikler/vel-1-av-6-laererarsverk-i-grunnskolen-uten-laererutdanning

Har du annen dokkumentasjon får du komme med det.

Ps. Kuttene i helseforetakene er ikke en ny ting

Det har skjedd kutt nesten vært år siden rundt år 2003

Her er en artikkel fra da

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/zLL2l9/kutter-6280-sykehus-aarsverk

 

 

Endret av Lodium
Lenke til kommentar
On 12/3/2021 at 7:31 AM, OlavEH said:

Aluminium? Det er jo f.eks bygd et kjempestort aluminiumsverk på Karmøy i denne perioden og gjort store utvidelser/fornyelser på Sunndalsøra. Om det er lagt ned noe, er det kanskje fordi akkurat det verket ikke var liv laga. Og for papirfabrikker, spesielt avispapir, skyldes jo nedleggelser mye annet enn bare strømpriser.

Det meste av kraftkrevende industri inngår langtids (10-30 år) kraftkontrakter med Statkraft før bygging med priser som gjør produksjonen lønnsom. Hydro er stor eier av kraftverk selv, så de er lite utsatt for varierende kraftpris. Eksempel: På London Metal Exchange (LME) omsettes aluminium for 23 kr/kg. Å produsere 1 kg Al krever 14 KWh med strøm, og strøm kan max utgjøre 40 % av produksjonskostnaden.  Da er det et enkelt regnestykke å vise at Al-produksjon er ikke lønnsom med en kraftpris over 65 øre/KWh.  I Tyskland som har verdens høyeste kraftpriser, subsidierer private forbrukere industrien. Der skjer ikke hos oss. Uten slik subsidiering ville mye av tysk industri blitt nedlagt eller utflagget. Det er klart at EU`s, og vårt eget klimahysteri kommer til å bli svært kostbart for oss europeere. Kraftkrisen og strømprisene vi opplever nå er bare begynnelsen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
14 hours ago, tommyb said:

Javisst skjer det kutt, men din påstand er at pengene ikke er sendes dit. Da kunne det heller ikke skjedd noe kutt.

Nei, jeg sa ikke det

Jeg sa at det overdrives med påstander om hvor mye midler som går til å drive dette her

Når du sier at det går millarder til dette overdriver du og tar ikke hensyn til de omtalte kuttene eller tilgjengelig fakta om at det ikke er ansatt nye sykepleiere eller pusset opp noe helsebygg siden 2003.

Jeg sa ikke at ingenting av pengene går dit.

Da hadde det jo ikke vært noen sykehus, leger eller sykepleiere overhodet.

 

 

Lenke til kommentar
7 hours ago, Lodium said:

Nei, jeg sa ikke det

Jeg sa at det overdrives med påstander om hvor mye midler som går til å drive dette her

Når du sier at det går millarder til dette overdriver du og tar ikke hensyn til de omtalte kuttene eller tilgjengelig fakta om at det ikke er ansatt nye sykepleiere eller pusset opp noe helsebygg siden 2003.

Jeg sa ikke at ingenting av pengene går dit.

Da hadde det jo ikke vært noen sykehus, leger eller sykepleiere overhodet.

 

 

La meg bare holde dette kort. Sjekk budsjettene. De er på mangfoldige milliarder. Sjekk også hvor mye som betales ut til eierne fra denne bransjen. Igjen, milliarder. Jeg skjønner ikke egentlig hvilke sammenhenger som er vanskelige her.

Lenke til kommentar
On 12/4/2021 at 8:37 AM, knutinh said:

De som har aller minst bor under en bru eller sover i ved et offentlig finansiert hospits. De blir neppe plaget av høye strømpriser, men har glede av at offentlig sektor tjener penger på dyr strøm.

De som har «nest minst» bor i små leiligheter med naboer over, under, til høyre og venstre. Selv om teknisk tilstand på leiligheten kan være så-som-så så tror jeg nok at 60kvm og begrenset flate mot uteluft gjør at den absolutte størrelsen på strømregningen er lav. Den relative effekten på husholdningsbudsjettet kan selvsagt være stor. For en som har en margin på 500,- i måneden så vil 750,- i økte utgifter være forskjellen mellom at det går rundt eller ikke går rundt.

I samme kategori finner vi folk som bor i gamle, enkle eneboliger på landet. Noen av disse er dårlig isolert og i kalde strøk. Disse har ofte mulighet for vedfyring, og mange kjenner noen som kan selge billig ved.

 

Noen har kjøpt stor fin enebolig med stort lån. Gjerne tidlig i etableringsfasen med små barn. Hvis man har tøyd strikken maksimalt så vil en stor økning i strømregningen kunne være tung å bære. Jeg har stor sympati for at det er en vanskelig situasjon, men jeg er usikker på om dette egentlig er en «fattig-vs-rik» problemstilling.

-k

 

Ikke nødvendigvis. Min mor som gikk fra ufør til minstepensjonist har bodd i en gammel trekkfull kommunal 45kvm vertikaldelt tomannsbolig i mange år. Uten mulighet for vedfyring. Man kan ikke bare velge bolig, man må ta det man får. Hadde også en bekjent arbeidsledig mor med 2 små barn som bodde i tilsvarende bolig.

I år har vi heldigvis fått flyttet henne til en tilsvarende bolig med mulighet for vedfyring. Boligen hun bodde i har nå blitt revet.
 

Endret av Theo343
Lenke til kommentar
Theo343 skrev (2 minutter siden):

Ikke nødvendigvis. Min mor som gikk fra ufør til minstepensjonist har bodd i en gammel trekkfull kommunal 45kvm vertikaldelt tomannsbolig i mange år. Man kan ikke bare velge bolig, man må ta det man får.

Uten vedfyring? Er det typisk?

-k

Lenke til kommentar
4 minutes ago, knutinh said:

Uten vedfyring? Er det typisk?

-k

Det er ikke uvanlig i det hele tatt i det området hun bor ca. 5 mil utenfor Oslo. Hun med to barn bor ca. 7 mil utenfor Oslo. Begge kommuner (og garantert andre lignende kommuner) er kjent for å ha en del slike boliger som kommunen har kjøpt for en del år siden. Mange av de har blitt solgt i ene kommunen siste 2-3 år pga. kostnader med vedlikehold.

I området jeg selv bor var det en del rekkehus som for ca. 40 år siden var kommunale boliger og de hadde da parafinfyring med parafintanker i bakken. Men det var hvistnok ikke standard.

Endret av Theo343
Lenke til kommentar
18 hours ago, Inspector said:

«Grønt og grådig» har dessverre blitt sannhet……

Alt tilsier at grønn energiproduksjon må økes. Det er et vekstmarked, og foreløpig med høy risiko pga. ikke-avklarte langsiktige rammer. Dette vil naturligvis tiltrekke finansfolk med lav risikoaversjon og penger de har råd å miste, for å komme seg tidlig inn i de nye jaktmarkene. Nye finansielle markeder og markeder i stor vekst vil alltid tiltrekke seg grådighet. Men den finnes jo allerede i de andre markedene, så lite nytt der. Oppfinansiering av den grønne biten er bare en positiv sideeffekt av deres ambisjon om å tjene penger. 

Lenke til kommentar
On 12/5/2021 at 6:18 PM, tommyb said:

La meg bare holde dette kort. Sjekk budsjettene. De er på mangfoldige milliarder. Sjekk også hvor mye som betales ut til eierne fra denne bransjen. Igjen, milliarder. Jeg skjønner ikke egentlig hvilke sammenhenger som er vanskelige her.

Jeg tror ikke det er mulig å reise tilbake i tid å hente millardene man hadde tilgang til i 2003

fordi så vidt jeg vet er ikke tidsmaskinen oppfunnet enda.

Om Helseforetak kutter er det selvsagt at de ikke får beholde like mye penger etter kuttene.

og så tror jeg du blander private og offentlige som er to forrskjellige ting og drives på to forskjellge måter.

Det offentlige kan kjøpe tjenester hos private men det er ikke slik så vidt jeg vet at de private får tilført midler av staten med mindre jeg tar helt feil.

Uansett så betyr ikke avgiftsøkning eller økte priser eller mer inntekter til stat og kommune/fylke

automatisk mer penger til velferdstjenester som Skole og Sykehus noe jeg har illustrert ganske så greit ved to anledninger i denne tråden ellers ville ikke helseforetakne trengt å kutte eller la være å pusse opp bygg.

Og hvis det er slik at de har masse millarder å rutte med syns jeg at man får relativt lite igjen for pengene

det må være lov å mene

Da vises det ikke noe særlig resultat slik jeg ser det.

Samtidig tror jeg muligens vi snakker forbi hverandre

Fordi du tar med invisteringer og innkjøp noe jeg ikke gjorde 

tar man med dette blir budsjettene på mange millarder så der har du rett

 

 

 

 

 

 

 

Endret av Lodium
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...