Equinor investerer mer i fusjonsenergi [Ekstra]

[inaa]

Equinor investerer mer i fusjonsenergi [Ekstra]

[Ketill Jacobsen]

En fusjonsreaktor produserer varme som kan konverteres til vanndamp med høy temperatur og trykk.

Allerede i dag gir solceller billigere kraft per kWh enn utgiftene til dampturbinen og generatoren alene (altså selv om reaktor og drift av den var gratis og brensel gratis så vil solcellestrøm være billigere)! Fusjonsreaktorer er nok en interessant teknologi. Noen lønnsomhet i forhold til sol og vind (særlig sol på litt sikt) vil nok aldri oppnås. Men Equinor har jo masse penger og å tape enorme summer (ref USA og tap på 200 milliarder) er jo en "god" tradisjon!

[Trestein]

Ketill Jacobsen skrev (25 minutter siden):

En fusjonsreaktor produserer varme som kan konverteres til vanndamp med høy temperatur og trykk.

Allerede i dag gir solceller billigere kraft per kWh enn utgiftene til dampturbinen og generatoren alene (altså selv om reaktor og drift av den var gratis og brensel gratis så vil solcellestrøm være billigere)! Fusjonsreaktorer er nok en interessant teknologi. Noen lønnsomhet i forhold til sol og vind (særlig sol på litt sikt) vil nok aldri oppnås. Men Equinor har jo masse penger og å tape enorme summer (ref USA og tap på 200 milliarder) er jo en "god" tradisjon!

Tro virkeligheten av hva produksjonspris på sol og vind egentlig er må revurderes. samfunnets kraft behov er rimelig konstant. 

Hvor mye koster sol og vind om man skal garantere 100MW effekt til enhver tid slik et kjernekraftverk kan? Da må man ta med kostnad til overproduksjon og lagring og produksjon i lange perioder uten vind og uten sol. Da blir kostnad reel. Etter hvert som flere og flere sol og vind kraftverk bygges blir prisene stadig mer varierende. Det betyr at mange produserer når det båser og ingen når det er vindstille. Det kan gi negative priser når de produserer og kjempehøye priser når det er vindstille. Hvordan blir økonomien da?

I dagens kraftmarked fungerer sol og vind pga alle gass og kull kraftverk som kan startes og stoppes men dominerer de vil det gå dårlig. Fusjons energi er en slags løsning men det gir voldsomme mengder damp og spillvarme i atmosfæren  Det er heller ikke godt for klimaet.

 

[Ketill Jacobsen]

Trestein skrev (45 minutter siden):

Tro virkeligheten av hva produksjonspris på sol og vind egentlig er må revurderes. samfunnets kraft behov er rimelig konstant. 

Hvor mye koster sol og vind om man skal garantere 100MW effekt til enhver tid slik et kjernekraftverk kan? Da må man ta med kostnad til overproduksjon og lagring og produksjon i lange perioder uten vind og uten sol. Da blir kostnad reel. Etter hvert som flere og flere sol og vind kraftverk bygges blir prisene stadig mer varierende. Det betyr at mange produserer når det båser og ingen når det er vindstille. Det kan gi negative priser når de produserer og kjempehøye priser når det er vindstille. Hvordan blir økonomien da?

I dagens kraftmarked fungerer sol og vind pga alle gass og kull kraftverk som kan startes og stoppes men dominerer de vil det gå dårlig. Fusjons energi er en slags løsning men det gir voldsomme mengder damp og spillvarme i atmosfæren  Det er heller ikke godt for klimaet.

 

Jeg er helt enig med deg at når en går ut fra sol og vind, så må en også ta med kostnadene til balansekraft.

Atomkraft som leverer grunnlast som for eksempel er 40%, må ha gass og kull til å kompensere for de 60% gjenstående og gjerne 20% til for å klare utfall av et atomkraft og ekstraordinær kulde (ser bort fra import). En kan også dimensjonere atomkraftverkene til å klare opp til 70%, men det er meget dyrt å ha overdimensjonerte atomkraftverk (største utgifter er kapitalutgifter og drift). Det er derfor at atomkraft neste uten unntak kjøres opp til 100% last det meste av tiden.

I Sør-Europa med mye sol over hele året og stabilt med fint vær, kan solparker bygges ut inkludert store batteriparker slik at at de kan levere strøm døgnet rundt nesten hver dag. Lenger nord vil stabiliteten bli mer varierende og for lite sol om vinterhalvåret. Batterier vil kunne brukes stadig lenger nordover etter som prisen per kWh går ned, men vil aldri kunne forsvares for lengre tid enn en ukessyklus. Sol må komplementeres med vind til lenger nord en kommer og en må også ha en stor kapasitet i form av gasskraftverk for å ha nok kraft til enhver tid. Disse vil etter hvert gå på hydrogen fra sol og vind som er 100% overdimensjonert i forhold til strømbehovet (øyeblikksbehovet for strøm). Denne overdimensjonerte strømmen vil gå til å produsere hydrogen, som for det meste er innsatsfaktor til ammoniakk, erstatter kull og gass til jern og stålproduksjon, sementproduksjon, til transport med mer, og en mindre del til nevnte gasskraftverk.

De nye havindparkene vi er i ferd med å få (bunnfaste og flytende turbiner) vil med sin høye kapasitetsfaktor på 60 og etter hvert opp mot 70% gi mye mer jevn tilførsel av kraft. En må allikevel dimensjonere etter lavest produksjon, kanskje 15% og da må alternativene (som gasskraft og sol) sørge for å balansere opp. Så gasskraftverkene må ha høy kapasitet, men de vil bli brukt lite.  Gassturbiner basert på flymotorer er billige og krever lite vedlikehold (små kapital og driftskostnader). I Tyskland (Kiel) har en backupanlegg (for vindkraften) med dieselmotorer (20 stk) som vil til sammen produsere 190 MW (vil etter hvert gå på hydrogen) og som også gir 192 MW fjernvarme.

[Simen1]

Trestein skrev (12 timer siden):

Tro virkeligheten av hva produksjonspris på sol og vind egentlig er må revurderes. samfunnets kraft behov er rimelig konstant. 

Tja, hvis du ser behovet som så ufleksibelt så har du et poeng i at man må lagre energi for å kunne bruke det på riktige tidspunkt. I realiteten er ikke behovet så ufleksibelt. Fleksibiliteten kommer an på pris. Varierer prisen mye nok så vil folk og bedrifter flytte forbruket sitt slik at kostbare lagringsløsninger i nettet blir overflødige. Det ser vi blant annet nå med høye strømpriser, og intensjonen med den nye nettleien. Varierende pris får folk til å flytte og endre forbruket sitt. Spørsmålet er heller hvor mye flytting man får for prisforskjell X. Der vil det alltid finnes et krysningspunkt mellom hva folk er villig til å flytte av forbruk og hva de tjener på det, og hva kraftprodusentene får betalt for å levere kraft på ugunstige tidspunkt. Denne betalingen er det kraftprodusentene får for å lagre toppforbruket til et tidspunkt med høyere pris. Svaret på hvilke lagringsløsninger vi får i kraftnettet og hos brukerne kommer altså an på pris.

Jeg tror de mest kostnadseffektive lagringsløsningene er:

- Vannmagasiner med effektkjøring (års-utjevning)

- Lavtempererte varmelager i fjernvarmenett (ukes-utjevning)

- Lavtempererte varmelager i boliger og bygg (døgn-utjevning)

- Grid-batterier (fra sekund- til time-utjevning)

- Hjemmebatterier til belysning og småelektronikk, ikke til oppvarming

- Hydrogen kan være et energilager i enkelte industrier som nevnt over.

Trestein skrev (12 timer siden):

Fusjons energi er en slags løsning men det gir voldsomme mengder damp og spillvarme i atmosfæren  Det er heller ikke godt for klimaet.

Det er ikke spillvarme som er årsaken til klimaproblemet, det er den vedvarende CO2-en i atmosfæren. Det gir i størrelseorden 100 ganger mer oppvarming, enn forbrenningen av karbonet ga. Derfor er det en veldig stor klimagevinst å gå over fra fossile brensel til fusjon.

Endret 2. desember 2021 av Simen1

[RJohannesen]

Trestein skrev (17 timer siden):

Hvor mye koster sol og vind om man skal garantere 100MW effekt til enhver tid slik et kjernekraftverk kan? Da må man ta med kostnad til overproduksjon og lagring og produksjon i lange perioder uten vind og uten sol. Da blir kostnad reel. Etter hvert som flere og flere sol og vind kraftverk bygges blir prisene stadig mer varierende. Det betyr at mange produserer når det båser og ingen når det er vindstille. Det kan gi negative priser når de produserer og kjempehøye priser når det er vindstille. Hvordan blir økonomien da?

Longyearbyen har hatt kullkraftverk på 12MW som elforsyning, som reserve for dette hadde de 17MW dieselgeneratorer (4x4,35MW) og så har de ytterligere 5,4MW (3x1,8MW) dieselgeneratorer som nødkraft. Så det er ikke slik at kull og atomkraft ikke trenger backup.

I et større nett fungerer de forskjellige kildene som backup for hverandre, og man kjører til enhver tid det som er billigst å drive.

Solceller produserer når det kommer sol og inverteren forsynes fra solcellene, da er det bare litt batteri til effektbrytere og kontrollsystem som behøves.

Vannkraftverk som skal kunne starte selv uten strøm fra nettet har gjerne dieselgeneratorer for å drive kontrollsystem, pumper og ventiler under oppstart. Samme for kullkraftverk.

Atomkraftverk må i tillegg ha dieselgeneratorer for kontinuerlig drift av kjøle og sikkerhetssystemer, og gjerne dieselgeneratorer til backup for de andre dieselgeneratorene siden det er veldig kritiske prosesser.

 

Dette året har jo til de grader vist oss at vi i den europeiske miksen burde hatt mye mer solceller som kunne kompensert for manglende vind. Prisene er jo ofte høyest når det er strålende sol og vindstille. Da kunne man redusert gassforbruket og som hadde gitt mye lavere strømpriser.