Sjansespill å bli sammen med en uføretrygdet?

[Gjest e5737...3ab]

Heisann, står i en aldri så liten nøtt nå. På jobben har vi i år hatt samarbeid med noen veldedige organisasjoner, og har i den forbindelse blitt kjent med ei utrolig søt dame som jobber på en av disse. Møtte henne første gang i slutten av august og hun har etter det vært i tankene mine så og si hele tiden. Blir helt surrete bare hun ser på meg og når vi er på tomannshånd. Mulig jeg feiltolker men har litt inntrykk av at hun kanskje liker meg litt tilbake. Vet ikke om jeg skal gå så langt og si at jeg er forelsket, men det er hvertfall mye dagdrømming og sommerfugler i magen hver gang jeg tenker på jobbe og hver gang jeg vet jeg skal møte henne. Hun fortalte meg imidlertid for litt siden at hun var uføretrygdet, og det fikk meg vel til å bremse litt. Ble vel noe skeptisk. Men i helgen har jeg tenkt litt på det at det var veldig ærlig og flott av henne å si det til meg. Kanskje var hun redd for hvordan jeg ville reagere? Er det noen her som har erfaring med det å involvere seg seriøst med en uføretrygdet? Det er jo ikke noen drømmescenario akkurat, men jeg klarer bare ikke å få henne ut av hodet....

Anonymous poster hash: e5737...3ab

[MrL]

Er det en dårlig spøk?

Det er vel like greit at du holder deg unna, hun fortjener bedre. 

Endret 27. november 2021 av MrL

[nacario]

Dette virker som et rent økonomisk spørsmål.

La oss si at om dere ble sammen vil d være 5000-8000+ mindre å rutte med hver måned i samlet inntekt sammenlignet et forhold hvor partneren var i jobb (bachelor). Kan du leve med dette så lenge leve kjærligheten.

[Gjest a7740...d98]

Jeg skjønner at du tenker litt på det, trådstarter. Det er jo flere ting man må tenke litt over.

- det rent økonomiske. Hun vil ikke bidra med like mye inntekt inn i forholdet som en som er i jobb. Er det et problem? Tja. Det kan bare du svare på. Hvis du tjener bra og kan "veie opp" er det jo ikke noe stress. Men hvis ikke, så er det kjipt å måtte innfinne seg med å leve litt mer nøkternt. Får dere barn så følger det med utgifter i massevis. 

- helsen hennes. Hvorfor er hun ufør? Det har jo hverken vi eller noen andre noe med. Men, vil hun bli verre med årene? Sliter hun med psyken? Takler du å stå i det? Det kan være tøft å være pårørende. 

Jeg har lyst til å være romantisk og bare "go for it". Det kan godt hende det er det du bør gjøre. Men, hvis dere begynner å date bør dere prate litt om hvordan dere ser for dere livet fremover. 

Anonymous poster hash: a7740...d98

[Pizza3333]

Du kan ha ganske ok betalt som ung ufør.
Problemet for min del, som jeg opplever med uføre er at mange er utrolig late. Feks. personer med selvforsynt diabetes eller annet tull hvor man kun har seg selv å takke. Systemet er misbrukt til de grader dessverre.
Men mange har også legitime helseplager, skal ikke dra alle under en kam her. Hvorfor ikke bare gi det et forsøk?

[leaf103]

*borte*

Endret 17. februar 2022 av leaf103

[anon_83104]

Fordommer? 
 

Ingenting å bekymre seg over. Men kanskje hvis det er alvorlige psykiske lidelser, da de som gjør en ustabil og utilregnelig. Men der må man vite til hvilken grad lidelsen spiller inn, og ikke anta basert på diagnose. Som regel er det en halv million forskjellige måter en diagnose utspiller seg på, om ikke mer. De aller fleste vil ha symptomer som knapt er merkbare for andre.
 

[De som virkelig er farlige er de som ikke ser noen lidelse i seg selv, men som gjør skade mot andre.]
 

Mange takler lidelsene sine nokså bra. Og å ha plager kan bygge empati og karakter, for folk vokser gjerne i motbør. Det uansett hvilken lidelse de har, med mindre de har lav selvinnsikt, eller har vansker med å akseptere lidelsene sine. 
 

Er flere par jeg kjenner hvor ene er ufør. De har på ingen vis lyst til å gi slipp på partneren, til tross for sykdom. To er med noen som har ME. Ei er sammen med en som har bektherews. Ei annen er med en som ble yrkesskadet. Ei annen er med en med sarkoidose. De er alle svært glade i partneren sin. 

Endret 27. november 2021 av anon_83104

[Raimop]

Jeg registrerer på sosiale medier at folk som er uføre sliter i "datingverden". Som mange skriver her så kan det være utrulig mange grunner til at folk er uføre. At de uføre møter fordommer på grunn av dette synes for meg rimelig åpenbart. Om uførheten i seg selv er et problem for deg så du bare skygge unna.

Klarer du derimot se forbi dette og bli kjent med mennesket som er ufør, vil du sannsynligvis fort finne ut hvorfor personen er ufør. Og sist men ikke minst, om denne personen er et menneske du kunne tenke deg å være i et forhold med eller ikke. Det er mange grunner til at livet blir som det blir, og det er ikke alle grunner man selv kan gjøre noe med.

Mitt tips er som du sikkert skjønner at du blir kjent med personen og tar det derifra. 

[Gjest 1fde8...c79]

Ingen regel uten unntak, men frarådes av meg. Min kone var flott og herlig, men på vei til å bli uføretrygdet da vi møttes. Utfordringen over mange år nå har vært at min rolle i stor grad har vært å hjelpe og å ta vare på henne. Mange som blir syke blir veldig selvopptatt. Hun ser først og fremst seg selv og sine utfordringer, og hverdagen handler og styres i stor grad av disse. Ingen av mine egne vansker og utfordringer "når opp", så disse er jeg alene om.

Det jeg gir og bidrar med som jeg fikk mye takknemlighet for i starten har bare blitt en vane, samt at hun blir deprimert fordi jeg hjelper henne så mye med ting hun ønsker å klare selv. Så jeg får lite og ingenting tilbake. Sex har vi nesten aldri.

Anonymous poster hash: 1fde8...c79

[Skandinav]

Spørsmålet er hva som er årsaken til at det er innvilget uføretrygd. Noe som kan lede til at du i perioder må være mer pleier enn kjæreste. Dette må du ta stilling til hvordan du skal håndtere. 
Helsesvikten kan også bety at noen aktiviteter du ønsker å gjennomføre i livet, kan bli nødvendig å utføre uten din kjæreste.

Rent økonomisk kan jeg si at en person med uførestønad med ung sats, altså kr 278 544,- i årlig inntekt ved samboerskap, er svært lite penger å leve for. Med mindre du har en inntekt som vil kompensere for hennes eventuelt lave inntekt, så må du vurdere om det er av betydning for deg.

[Baron12]

Skal du inn i ett forhold hvor du allerede nå er usikker, da bør du tenke deg om to ganger før du gjør noe. Det kan være en million grunner til at noen ufør, og da er det like mange grunner til at de ikke klarer å være i jobb. Her kan årsakene enten være fysiske og psykiske, eller begge deler. Så her må du tenke igjennom om du er sterk nok til å være i et slikt forhold. Lykke til. 

[slumdog]

On 11/28/2021 at 12:56 PM, Guest 1fde8...c79 said:

Ingen regel uten unntak, men frarådes av meg. Min kone var flott og herlig, men på vei til å bli uføretrygdet da vi møttes. Utfordringen over mange år nå har vært at min rolle i stor grad har vært å hjelpe og å ta vare på henne. Mange som blir syke blir veldig selvopptatt. Hun ser først og fremst seg selv og sine utfordringer, og hverdagen handler og styres i stor grad av disse. Ingen av mine egne vansker og utfordringer "når opp", så disse er jeg alene om.

Det jeg gir og bidrar med som jeg fikk mye takknemlighet for i starten har bare blitt en vane, samt at hun blir deprimert fordi jeg hjelper henne så mye med ting hun ønsker å klare selv. Så jeg får lite og ingenting tilbake. Sex har vi nesten aldri.

Anonymous poster hash: 1fde8...c79

Jeg synes ikke noe synd på deg. Du ble sammen med og giftet deg med ei du visste kom til å bli ufør. Nå er det hennes feil at du lever et labert liv. Hadde forstått det hvis hun ble ufør etter dere ble gift, men har kan du skylde deg selv. Du står helt fritt til å gå fra henne, du er et eget individ. Istedet skal du vel leve resten av livet med dette mennesket og klage over hvor upppfylt livet ditt er, hvor lite sex du får og hvor lite dine problemer teller sammenlignet med hennes 

[Gjest d673f...afc]

MrL skrev (På 27.11.2021 den 20.18):

Er det en dårlig spøk?

Det er vel like greit at du holder deg unna, hun fortjener bedre. 

Hva er galt med det? Det er lov å være pragmatisk i forhold til egen tilværelse uten at man er et dårlig menneske for det om. Det finnes mange fisk i sjøen og the one finnes kun på film.

Anonymous poster hash: d673f...afc

[trn100]

Tror nesten ikke hva leser? 😮

Spør du forumet om du skal velge en du liker eller en med penger?

[Gjest 1fde8...c79]

slumdog skrev (3 timer siden):

Jeg synes ikke noe synd på deg. Du ble sammen med og giftet deg med ei du visste kom til å bli ufør. Nå er det hennes feil at du lever et labert liv. Hadde forstått det hvis hun ble ufør etter dere ble gift, men har kan du skylde deg selv. Du står helt fritt til å gå fra henne, du er et eget individ. Istedet skal du vel leve resten av livet med dette mennesket og klage over hvor upppfylt livet ditt er, hvor lite sex du får og hvor lite dine problemer teller sammenlignet med hennes 

Min post var et innspill til spørsmålet fra trådstarter, basert på min erfaring. Kan ikke se at jeg ba om at noen skulle synes synd på meg, og patetisk av deg å beskrive mitt liv som labert og benytte muligheten til å trykke meg ned for å belyse negative sider som kan komme av et slikt forhold.

Anonymous poster hash: 1fde8...c79

[nacario]

trn100 skrev (9 timer siden):

Tror nesten ikke hva leser? 😮

Spør du forumet om du skal velge en du liker eller en med penger?

Hvis du leser samtlige svar i tråden så ser man gode innspill og nyanser verdt å ta hensyn til.

[AnnonymG]

Sett fra et evolusjonsbiologisk perspektiv, så søker en person en make med gode ressurser, gode gener og god helse. Umiddelbart vil en uføretrygdet person tenkes å være en i mangel av disse egenskapene. Årsaken til uføretrygdhet vet vi ikke, men for å være ufør så må inntektsevnen være redusert til mer enn 50% på gunn av sykdom eller skade - dette betyr at man i praksis ikke fungerer i et vanlig arbeidsliv.

Så er jo ditt spørsmål - hvordan går det ut over deg? Det økonomiske spørsmålet mener jeg er helt urelevant, dette handler mer om hvordan hverdagen vil bli. Er det psyken som utfodrer? Er det fysiske begrensninger? Hennes begrensninger kan fort også bli dine utfordringer. Jeg synes det er helt legitimt å stille spørsmålet. Du kan jo bli kjent med henne til å starte med. 

[vg. 3 elev]

Hei, jeg synes diskusjonen dere har om uføretrygd og datingliv er veldig spennende! Er det noen som hadde hatt lyst til å fortsette denne diskusjonen i et lite intervju? Jeg er en vg. 3 elev som holder på med et forskningsprosjekt om akkurat dette tema, uføretrygd og datingliv. Jeg hadde satt enorm pris på om noen hadde vært interessert. Alt hadde blitt anonymisert og den ferdige rapporten kan deles med dem som er interesserte i det. 

Om dette hørtes interessant ut kontakt meg på eposten: [email protected]

Med vennlig hilsen Julie Strandbakken🙂

[Gjest 60c11...6c2]

Blir folk genuint overasket av det faktum at mennesker har fordommer?

Give me a break liksom, vi har alle fordommer, ingen her eller der er perfekte.

Skjønner TS godt jeg, vi kan kalle det hva vi vil for å føle oss bedre. Fordommer / Preferanser / Ønsker.. Ja you name it.  Vi klarer alltid å spinne det rundt hvis vi vil til å få selv det negative til å høres positivt ut, vice versa også.

Men faktum er at økonomi styrer praktisk talt hele livet ditt. Deal with it.

Kan uføre bli elsket? Selvfølgelig, kan de finne seg partnere for en livstid? Selvfølgelig..Akkurat som alle andre.. Er sjansen like stor som for alle andre? Overhodet ikke av åpenbare grunner. ( Les: økonomi )

Jeg kan som alltid bare snakke på vegne av meg selv og mine erfaringer i livet. Og de erfaringene er at jeg i 9/10 tilfeller ville helt og holdent ikke gått for noen som er uføre hvis jeg var ute etter et langtidsrettet forhold, det samme gjelder jenter som har hest som hobby. 

Det er ikke noe galt i ha "preferanser".  Men du må ta konsekvensene av det uansett om det er positivt eller negativt down the line.

 

Anonymous poster hash: 60c11...6c2