Sliter med alt

[Lulabear]

I dag fikk jeg en melding fra legen min som rev meg i stykker han forsto mine psykiske lidelser og ville hjelpe meg for første gang jeg var ikke håpløs for første gang på 8 år følte jeg at det skulle bli bedre, men som alltid fikk jeg avslag

og han sa til meg at jeg skulle benytte meg av kommunens tjenester selvom han vet at jeg dro dit og fikk ingen hjelp, fordi hjelpen de tilbyr er for folk med milde symptomer. Ingen tror at jeg har moderat angst hver morgen de siste 8 årene, våkner jeg og føler meg kvalm og ekstremt svimmel, det tar meg tid å roe meg ned, hjertebank, pustevansker, tetthet i halsen og kveling. Uansett hvor mye jeg møter frykten og angsten min, det blir verre og aldri bedre det står i veien og forhindrer meg å studere og hver kveld gråter jeg, savner den brennende følelsen jeg hadde for studiene og når jeg prøver så hardt å kjempe mot lidelsene mine for å studere, taper jeg alltid ved å bli avvist og jeg har folk i livet mitt som forteller meg at jeg ikke prøver hardt nok.  Jeg har aldri nevnt at jeg hadde selvmordstanker slik at jeg ikke b lir innlagt, men faktisk har jeg selvmordstanker hver dag, kun tanker ikke noe handlinger, hvordan kan man ikke tenke seg å ta livet sitt i en situasjon som min når jeg snur meg er det en solid steinmur.  Jeg har heller ingen venner vært slik på 8 år nå, jeg er vant til det nå, men hver dag blir angsten og depresjonen min verre, men mine medisinske opplevelser lærte meg at jeg aldri er syk nok eller verdt nok til å få hjelp, på grunn av det gikk jeg ikke til legen på 2 måneder da jeg hadde tarmbakterier som førte til at jeg besvimte en dag og havnet hos legen, men ja, hver dag blir det vanskeligere å leve, jeg mistet interessen for alt jeg isolerer etter jobb og sørger over livet jeg trodde jeg skulle ha,  hver morgen før jobb og under jobb kjemper jeg mot fysisk angst og kjemper også mot spiseforstyrrelsen min under lunsj og frykten øker dag for dag jeg skulle ønske om jeg ikke var i live jeg skulle ønske om en katastrofe kunne komme  og avslutte livet mitt og som et resultat av mine lidelser har jeg ikke fått mensen på 6 måneder, ja livet blir stadig verre for noen av oss og jeg beklager at jeg kaster bort tiden deres ved å få dere til å lese det dumme innlegget mitt

Endret 26. november 2021 av Lulabear

[Mechablast]

Hei 

For det første, IKKE ta livet av deg selv. 

Det finnes håp

Det er mennesker som er glade i deg

Endret 26. november 2021 av Mechablast