Gå til innhold

NordPool varsler skyhøy strømpris mandag morgen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Jarmo skrev (2 timer siden):

Tanken med strømkabelen til England var å kjøre billig strøm over fra Sverige gjennom Norge og over til England. På grunn av kapasitetsproblemer mellom Sverige og Østlandet tømmes nå vannmagasin i sør Norge.

Norge og Sverige i full strøm-krangel: Nå begrenser Statnett kapasiteten til Sverige (msn.com)

 
Lenke til kommentar
Wall Dorf skrev (28 minutter siden):

og Østlandet tømmes nå vannmagasin i sør Norge

Fyllingsgraden i Norge totalt har økt med 6,6 TWh de siste to månedene (uke 38-45). Normalt holder det seg flatt på denne årstiden. Det er kun fra uke 44 til 45 det falt litt, men det er normalt for den uka. Fyllingsgraden har økt særlig mye i NO2 og NO5 områdene, som er de områdene som tidligere ble sakt å ha en anstrengt kraftsituasjon. Tall for uke 46 publiseres i mårra onsdag.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (2 timer siden):

Fyllingsgraden i Norge totalt har økt med 6,6 TWh de siste to månedene (uke 38-45). Normalt holder det seg flatt på denne årstiden. Det er kun fra uke 44 til 45 det falt litt, men det er normalt for den uka. Fyllingsgraden har økt særlig mye i NO2 og NO5 områdene, som er de områdene som tidligere ble sakt å ha en anstrengt kraftsituasjon. Tall for uke 46 publiseres i mårra onsdag.

Ja det har vel kommet tilsig fra nedbør siden det har vært mildt i forhold til årstid, men det virker ikke inn på strømprisen i hvert fall. Og jeg som trodde at strøm til utlandet bare skulle gå av overskudd i magasinene, og ikke etter prognoseregning og beregning av fremtidig  fyllingsgrad!😔

Lenke til kommentar
Wall Dorf skrev (4 timer siden):

men det virker ikke inn på strømprisen i hvert fall.

Hvordan kan du si det?

Wall Dorf skrev (4 timer siden):

Og jeg som trodde at strøm til utlandet bare skulle gå av overskudd i magasinene, og ikke etter prognoseregning og beregning av fremtidig  fyllingsgrad!😔

Hva er overskuddet i magasinene? Får vi 100% full magasiner er det på randen av katastrofe, bokstavelig talt. Mange har ikke fått med seg at magasinene har en dobbeltrolle. De fungerer som flomvern. Da må det være under 100% fyllingsgrad for at de skal kunne ta i mot vann og holde på det for å verne vassdraget lengre ned mot flom. Spørsmålet er mer hva som er et greit spekter av fyllingsgrader for hver dam, det spekteret som man bør benytte til kraftproduksjon. Da trenger man også prognoser over tilsig og forbruk så langt det lar seg gjøre både ut fra værmelding og værstatistikk for årstiden, samt normalt forbruk ut fra det meldte været både i Norge og naboland. Jo bedre man kan forutsi forutsetningene, desto bedre kan man styre fyllingsgraden slik at både hensynet til flomsikkerhet og forsyningssikkerhet av strøm ivaretas.

Personlig mener jeg kraftselskapene bør finne gode algoritmer for å prissette ulike fyllingsgrader til ulike årstider osv. Et eksempel helt ut av det blå: Et bestemt magasin kan ha optimal fyllingsgrad i uke 47 mellom 60 og 80%, noe som bør representere den normal pris for å produsere strøm. Kommer det opp i 80-90% bør de selge strømmen billigere for å komme ned til det optimale området. Kommer det over 90% bør strømmen selges ennå billigere / prisdumpes for å øke flomvernet. Flomvern har en økonomisk verdi. På motsatt side bør man være mer tilbakeholden med salg av strøm når magasinet går under 60%. Altså øke prisen slik at det er færre timer noen vil kjøpe strøm derfra. Går fyllingsgraden lavere enn f.eks 40% for et gitt magasin så risikerer man å slite med forsyningssikkerheten noen måneder fram i tid. Da bør prisen skrus ennå høyere opp sånn at man sparer på vannet. Hele dette spillet med optimale fyllingsgrader og priser bør reguleres av NVE etter en god algoritme. Så får markedskreftene virke litt i kjølvannet av de prisene dette systemet dikterer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kan vel være mulig å bygge ut noen større eller flere mindre "reservemagasiner" som ikke skal/kan tappes ned før virkelig store krisesituasjoner? (lovregulert slik at pengene ikke kan styre disse)

Samtidig kan flere av disse fungere som flomsikring.

Endret av Jarmo
Lenke til kommentar

De fleste mulige steder å bygge magasiner er allerede utbygget, så det måtte i så fall blitt et mindre antall små magasiner. Men hvis man først bygger disse, så kan det være lurt å utnytte de til å tjene litt ekstra penger når magasinene fylles over en viss prosent.

Lenke til kommentar
10 hours ago, Jarmo said:

Kan vel være mulig å bygge ut noen større eller flere mindre "reservemagasiner" som ikke skal/kan tappes ned før virkelig store krisesituasjoner? (lovregulert slik at pengene ikke kan styre disse)

Samtidig kan flere av disse fungere som flomsikring.

De magasinene vi har har alt mye reservekapasitet. Legg merke til at den nå etterhvert kjente minimumsfyllingskurven ikke går under ca 20% (og vi ligger fortsatt over denne) 

Meg bekjent er det alt regler for for forsyningssikkerhet. I.e. kraftselskapene må alt forholde seg til at de vil være pliktige til å levere gjennom hele året og må forvalte magasinreservene sine slik at de har reserver. Prisingen er den eneste mekanismen de har for å regulere dette. (Til sist må uansett all etterspurt kraft produseres hvis ikke blir det strømbrudd så etterspørselen må reguleres ved prising) 

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (20 timer siden):

Hva er overskuddet i magasinene? Får vi 100% full magasiner er det på randen av katastrofe, bokstavelig talt. Mange har ikke fått med seg at magasinene har en dobbeltrolle. De fungerer som flomvern. Da må det være under 100% fyllingsgrad for at de skal kunne ta i mot vann og holde på det for å verne vassdraget lengre ned mot flom. Spørsmålet er mer hva som er et greit spekter av fyllingsgrader for hver dam, det spekteret som man bør benytte til kraftproduksjon

Vel, overskudd i magasinene betyr ikke at de ikke skal tåle en flomutvikling. Kraftselskapene vet sånn ca hvor mye elektrisitet det går med i det norske forbruket gjennomsnittelig, og kan regulere unna en god del av det overskytende ved salg til utlandet. Men i år har det gjennomsnittelig vært lite nedbør i sør og øst Norge siden i sommer, så ingen flomfare så langt, samtidig får man høre at salget av strøm til utlandet har aldri vært så høyt! Hallo? Burde man ikke bremset ned salg av strøm til utlandet når man allikevel ikke kan erstatte hele Europas mangel på kraft idet det legges ned atomkraftverk, og samtidig har mangel både på gass og vind?

Syv spørsmål og svar om strømprisen - regjeringen.no

Store forskjeller kan fremskynde bygging av kraftkabler mellom nord og sør – NRK Troms og Finnmark – Lokale nyheter, TV og radio

 

Endret av Wall Dorf
Lenke til kommentar
35 minutes ago, Wall Dorf said:

Men i år har det gjennomsnittelig vært lite nedbør i sør og øst Norge siden i sommer, så ingen flomfare så langt, samtidig får man høre at salget av strøm til utlandet har aldri vært så høyt! Hallo? Burde man ikke bremset ned salg av strøm til utlandet når man allikevel ikke kan erstatte hele Europas mangel på kraft idet det legges ned atomkraftverk, og samtidig har mangel både på gass og vind?

Alt eller ingenting er ingen argumentasjon. Alle monner drar. 

Hva eksporten angår så betyr vel det bare at det tar litt lengre tid før man må slippe vann forbi turbinene for å tappe ned magasinene utpå sommeren. 

I fjor måtte man tappe ned masse vann forbi turbinene for å unngå flom, bl.a. fordi det var mangel på utenlandskapasitet.

https://www.tu.no/artikler/kabler-ute-av-drift-norge-ma-slippe-vann-forbi-turbinene-mens-sverige-betaler-dyrt-for-mer-kjernekraft/495340

 

 

Lenke til kommentar
Wall Dorf skrev (1 time siden):

Vel, overskudd i magasinene betyr ikke at de ikke skal tåle en flomutvikling. Kraftselskapene vet sånn ca hvor mye elektrisitet det går med i det norske forbruket gjennomsnittelig, og kan regulere unna en god del av det overskytende ved salg til utlandet. Men i år har det gjennomsnittelig vært lite nedbør i sør og øst Norge siden i sommer, så ingen flomfare så langt, samtidig får man høre at salget av strøm til utlandet har aldri vært så høyt! Hallo? Burde man ikke bremset ned salg av strøm til utlandet når man allikevel ikke kan erstatte hele Europas mangel på kraft idet det legges ned atomkraftverk, og samtidig har mangel både på gass og vind?

Syv spørsmål og svar om strømprisen - regjeringen.no

Fyllingsgraden har økt med ca 6,6 TWh de siste 8 ukene. Normalen for denne årstiden er 2 TWh fall

Magasinene har normalt kapasitet til flomvern. Dvs. at fyllingsgraden er godt under 100%.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (2 timer siden):

Fyllingsgraden har økt med ca 6,6 TWh de siste 8 ukene. Normalen for denne årstiden er 2 TWh fall.

Det hjelper lite nå når kulda setter inn for alvor og det er fremdeles langt lavere fyllingsgrad enn normalt.
Fra helga av ventes det 2-sifrede kuldegrader i Norden og kulda skal bre seg sørover den neste uka.

Og på nyttårsaften forsvinner  4 GW kjernekraft i Tyskland.
Da skal du se at vannet forsvinner raskt 🙂

Endret av Frank Olsen
Lenke til kommentar
Frank Olsen skrev (1 time siden):

Det hjelper lite nå når kulda setter inn for alvor og det er fremdeles langt lavere fyllingsgrad enn normalt.

Så du mener 8,6 TWh relativ økning er lite? Jaja, da er det vel lite i følge deg.

Jeg vil minne om at det har vært lavere fyllingsgrad i uke 46 flere ganger de siste 20 årene og folk flest har glemt det for lengst så at det skal ha hatt dramatiske konsekvenser det tar jeg med en stor klype salt. Husk at den relative forbedringen på 8,6 TWh i forhold til normalen er i et år med større kapasitet på utenlandskablene enn noen ganger før. Så hvordan forklarer du krisemaksimeringen av disse kablene når det vitterlig har vært langt bedre utvikling fra uke 38 til 46 enn det har vært tidligere år?

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (1 time siden):

Så du mener 8,6 TWh relativ økning er lite? Jaja, da er det vel lite i følge deg.

Jeg vil minne om at det har vært lavere fyllingsgrad i uke 46 flere ganger de siste 20 årene og folk flest har glemt det for lengst så at det skal ha hatt dramatiske konsekvenser det tar jeg med en stor klype salt. Husk at den relative forbedringen på 8,6 TWh i forhold til normalen er i et år med større kapasitet på utenlandskablene enn noen ganger før. Så hvordan forklarer du krisemaksimeringen av disse kablene når det vitterlig har vært langt bedre utvikling fra uke 38 til 46 enn det har vært tidligere år?

Hvis det var opp til meg å forklare så vil jeg si at det er pga at det var satt nedbørsrekord for oktober flere steder sørpå, blant annet i Bergen.

Så det var disse rekordnedbørsmengdene i oktober som berget situasjonen for sør-Norge. Hadde det vært normal oktober nedbør så hadde knapt vært noen stigning i magasinfylling. Så det er ikke kablenes fortjeneste at det har vært en meget kjærkommen stigning i magasinfylingen, det kan vi takke vår herre for som lot det bøtte ned med smådjevler over store deler av sør og vestlandet i hele oktober.

La oss se hvordan det går med fyllingen i november før du slår deg på brystet.

Endret av SteinarN
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (2 timer siden):

Så du mener 8,6 TWh relativ økning er lite? Jaja, da er det vel lite i følge deg.

Jeg vil minne om at det har vært lavere fyllingsgrad i uke 46 flere ganger de siste 20 årene og folk flest har glemt det for lengst så at det skal ha hatt dramatiske konsekvenser det tar jeg med en stor klype salt. Husk at den relative forbedringen på 8,6 TWh i forhold til normalen er i et år med større kapasitet på utenlandskablene enn noen ganger før. Så hvordan forklarer du krisemaksimeringen av disse kablene når det vitterlig har vært langt bedre utvikling fra uke 38 til 46 enn det har vært tidligere år?

Nettopp på grunn av de to nye kablene og det at Sverige sliter kan det bli problemer.
I tidligere år har vi hatt mulighet for å importere kraft, det får vi neppe denne vinteren.
Det blir eksport for alle penga, i alle fall til Danmark, Tyskland, Nederland og England, så får svenskene klare seg selv.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (På 22.11.2021 den 0.07):

Voldsomt til sør-nord konflikt dere legger opp til her. Alt jeg påpeker er at den toppen som kommer 4 timer i mårra tross alt er ganske beskjeden sammenlignet med veldig mye andre kostnader folk har. F.eks vil statsbudsjettet påvirke mange i størrelseorden tusenlapper og kanskje titusner, også får noen få kronestykker i mårra så vanvittig mye oppmerksomhet. Det henger ikke på greip.

@Ketill Jacobsen Magasinstanden har gått litt nærmere normalen enn den var for 1-2 måneder siden så det er mindre fare nå for ekstreme priser i januar enn det var for et par måneder siden. Og skulle nå vannstanden bli kritisk lav så er vi bedre sikret mot rasjonering nå med mange utenlandskabler enn før i tida.

Nå ser jeg på Nord Pool at prisen for strøm vil være 156 øre i Tromsø mellom 18 og 19 i morgen. Det er knapt jeg tror det hvordan prisbildet endrer seg fort! Hadde virkelig trodd at Norge nord for Sognefjorden ville være forskånet for høye priser denne vinteren. Men det er kanskje noe helt spesielt som har slått til i det nordlige Norge og Sverige. Jeg håper inderlig det.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...