Gå til innhold

Østerrike vil stevne EU-kommisjonen om den gjør atomkraften grønn


Anbefalte innlegg

13 hours ago, Snowleopard said:

Her var det mye vas, men skal nøye meg med å påpeke det som er direkte feil, nemlig hvor hovedproblemet lå ved ekstremkulda i Texas..

Guvernøren i Texas måtte gå tilbake på beskyldningene om at vindkraftverkene skapte strømmangelen, da det viste seg at realiteten var at det var mye større problemer med varmekraftverk basert på gasskraft som stanset i kulda.

"– Vår sol- og vindenergi stengte ned, sa han til Fox News.

Men problemer med den fornybare kraften var bare en liten del av problemet. Det var mye større problemer med varmekraftverk basert på naturgass som stanset i kulda.

Da han på en pressekonferanse ble presset, ville han ikke gjenta kritikken av fornybar kraft og erkjente at frosne vindturbiner ikke var en viktig årsak til problemene."

Det var få om noen av disse kraftverkene som hadde tatt høyde for ekstremvær i form av kulde, og Texas har så vidt jeg har fått med meg, lite eller ingen linjer til nabostatene, slik at de dessuten manglet backup når det først gikk feil vei.

https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2021/02/18/oppvask-etter-ekstremkulde-i-texas/

Godt de hadde atomkraften da... Hadde de bare hatt nok...

Viktig å lese hva som var virkeligheten her.

Om ikke vindkraft var det eneste, eller det største, problemet, så var de like fullt inaktive og frosne og bidro ikke til å minske problemet. Det kan man jo lese utifra ERCOTs egne tall.

23% av energimiksen var basert på vind, 46% naturgass... Begge feilet og krisen var ett faktum... Dessverre var kun 11% atom. Hadde miksen vert motsatt er min påstand at situasjonen hadde vert en annen i positiv retning...

Verdt å merke seg at en stor del av vindturbin områdene var knappe 10 år gamle. Det er ikke mye som taler for at dette er noe å satse på med andre ord. En energikilde som du ikke kan stole på ved kulde bør du begrense.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
4 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Nei jeg sliter med folk som lyver og kommer med halvsannheter. I TU har Jan Emblemsvåg heldigvis bare selskap av to andre, Jonny Hesthammer og Øystein Noreng med hensyn til forvridde holdninger. Hesthammer er villig til å diskutere, men fastholder hele tiden halvsannheter som en propagandamaskin. Noreng har enkelte gode observasjoner, men lar seg prege av sin bakgrunn. Emblemsvåg er derimot så  outrert at jeg betrakter han som en fantast og en det er umulig å samtale med.

Fokuser mer på sak. Det er også til dels nokså stygge påstander du kommer med, som jeg forøvrig ikke kan se er dokumentert.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
EremittPåTur skrev (Akkurat nå):

Godt de hadde atomkraften da... Hadde de bare hatt nok...

Viktig å lese hva som var virkeligheten her.

Om ikke vindkraft var det eneste, eller det største, problemet, så var de like fullt inaktive og frosne og bidro ikke til å minske problemet. Det kan man jo lese utifra ERCOTs egne tall.

23% av energimiksen var basert på vind, 46% naturgass... Begge feilet og krisen var ett faktum... Dessverre var kun 11% atom. Hadde miksen vert motsatt er min påstand at situasjonen hadde vert en annen i positiv retning...

Verdt å merke seg at en stor del av vindturbin områdene var knappe 10 år gamle. Det er ikke mye som taler for at dette er noe å satse på med andre ord. En energikilde som du ikke kan stole på ved kulde bør du begrense.

Mye av problemet, i tillegg til frostproblemene på kraftverkene, var jo at nettet ikke var dimensjonert for den mengden som plutselig ble etterspurt, så nettet ble i tillegg strupet for ikke å føre til fullstendig blackout. Men som sagt, og linket til, vindkraftverkene var et mindre problem oppi hele krisen.

Tilleggsproblemer var vannforsyning og kloakksystemer der rørene frøys til og sprakk.

Begge deler står forresten i linken @JK22 fikk...

Lenke til kommentar
4 minutes ago, Snowleopard said:

Mye av problemet, i tillegg til frostproblemene på kraftverkene, var jo at nettet ikke var dimensjonert for den mengden som plutselig ble etterspurt, så nettet ble i tillegg strupet for ikke å føre til fullstendig blackout. Men som sagt, og linket til, vindkraftverkene var et mindre problem oppi hele krisen.

Tilleggsproblemer var vannforsyning og kloakksystemer der rørene frøys til og sprakk.

Begge deler står forresten i linken @JK22 fikk...

 enig forsåvidt, men om nettet hadde vert dimensjonert for slike forhold så hadde vindturbinene og varmekraftverkene like fullt sviktet. Dvs.. gassverkene mistet vel i hovedsak (ikke bare) dustribusjons evnen sin mens vindturbinene mistet i tillegg produksjonsevnen.. og det er i grunnen ett større problem... 

Lenke til kommentar
EremittPåTur skrev (48 minutter siden):

 enig forsåvidt, men om nettet hadde vert dimensjonert for slike forhold så hadde vindturbinene og varmekraftverkene like fullt sviktet. Dvs.. gassverkene mistet vel i hovedsak (ikke bare) dustribusjons evnen sin mens vindturbinene mistet i tillegg produksjonsevnen.. og det er i grunnen ett større problem... 

Nei, det var og produksjonsevnen disse varmekraftverkene mistet, ikke bare distribusjonsevnen. Det var nettopp her feilen til guvernøren var, at vindkraftverkene fikk hovedskylden, mens de bare var en liten del av mange problemer. Hovedproblemet var altså gassfyrte varmeverk som frøys ned, og de verkene som fremdeles fungerte, hadde et sterkt begrenset nett å sende strømmen rundt omkring i Staten.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
2 hours ago, EremittPåTur said:

Godt de hadde atomkraften da... Hadde de bare hatt nok...

Vel, det var vel eit av atomkraftanlegga som fekk problem også. Kjølevatnet frøys...

Problemet i Texas var at det fantes ingen beredskap og alt var rigga for maksimum profitt og lågast mogeleg pris. Og ingenting var bygd for å tåle meir enn ei frostnatt eller to. Det einaste som ikkje stoppa på grunn av frost var vel solcelleanlegga. Kull-, gass-, atom- og vindkraftanlegga fekk vel alle i varierande grad problem då ingen hadde gjort investeringar slik at drift var sikra også med ei veke frost og nedbør.

Endret av Samms
Lenke til kommentar
The Very End skrev (3 timer siden):

Fokuser mer på sak. Det er også til dels nokså stygge påstander du kommer med, som jeg forøvrig ikke kan se er dokumentert.

Når det gjelder Jonny Hestehammer så har jeg diskutert med han side opp og side ned i forbindelse med flere av hans artikler på dette forumet. Han er så engasjert og redelig at han deltar i kommentarfeltene også.

Felles for disse tre personene er at de alle er professorer som jeg venter mer fra enn fra journalister i TU og kommentardelttagere på dette forumet.

Det er positivt at disse tre henvender seg til et så bredt medium som TU. De har en sterk maktstilling og får spalteplass i TU som de til en hvis grad misbruker etter min mening.

Hvis jeg skal ta Jonny Hesthammer som et eksempel, så ser jeg at han har en større artikkel i Aftenposten (sammen med Sunniva Rose). I Aftenposten får det meste stå uimotsagt og de fleste tar derfor en professors påstander for god fisk. Hestehammer hevder at sol og vind utgjør bare en brøkdel av jordens energitilgang. Det er isolert sett riktig, men Tyskland og Danmark har vist at fornybart i to landene dekker pluss og minus halvparten av elbehovet i de to landene og de to landene er bare i begynnelsen av sin fornybarutbygging. Og de fleste land har samme potensiale som disse med hensyn til utbygging.

Fornybare energikilder er dessverre lite arealeffektive hevder han videre. Jeg vil påstå at vindturbiner både på marker i Danmark og Tyskland er svært arealeffektive og likedan vindparker i Norge der nedbygd areal er bare 2,5% av parkens areal. Altså minimal påvirkning på naturmangfold og dyr bruker vanligvis arealene som før. 

Kraftleveransene fra atomkraftverkleveransene er de mest stabile av alle energikilder, hevder Hesthammer. Dette er en bløff fordi kull og gasskraftverk kan kjøres like stabilt og sikkert som et atomkraftverk, sannsynligvis mer da de ikke har reaktorer som må stoppes for vedlikehold i uker per år om annet. Men ulikt andre energikilder så må atomkraftverk gå for fullt så lenge de klarer for ellers blir økonomien elendig (meget store kapitalkostnader og driftskostnader (personell)). Og på grunn av denne manglende fleksibiliteten er de i de fleste land avheng av gass og kullkraftverk som balanserer produksjonen (og ikke minst er backup). Resultatet blir at gasskraftverkene i Tyskland utnyttes ca 35% og kullkraftverkene 45%. Ikke fordi de ikke kan gå på 100% som Hesthammer indirekte sier, men fordi de ikke slipper til.

Hesthammer sier videre: IEA mener at forlenget drift av eksisterende kjernekraftverk gir den billigste strømmen. Dette er ikke tilfelle for atomkraftverkene i Tyskland. De klarer ikke å levere strøm til under 40 øre per kWh som nye vind og solparker kan. Og om en regner inn de voldsomme kostnadene som de få tyske verkene må gjennomgå nå for å kunne fortsette, blir økonomien for dem helt elendig.

Hesthammer sier videre at batterier og elektriske motorer bruker "mye sjeldne metaller som kobolt, litium, neodym og dysprosium". Her har nok Hesthammer uttalt seg med utsøkt grad av raffinement. Mye sjeldne metaller, hva betyr det? At det brukes mye metaller, at de er mye sjeldne eller at det brukes mye av dem og at de er alle sjeldne? Hesthammer vil nok foretrekke siste versjon, selv om alle påstandene stort sett er feil. For det første, de  fleste av verdens elmotorer bruker verken neodym eller dysprosium. Motorer som brukes disse metallene er av ny dato og motorer (uten permanentmagneter) fungerer utmerket uten disse metallene (Teslas motorer har vært uten permanentmagneter og har bare de siste år hatt en av to motorer med denne teknologien). Batterier kan utmerket godt lages uten kobolt og andel kobolt i batterier som bruker materialet har sunket betraktelig over årene. Metallet litium er et av mineralene det er mest av i verden, det er ikke en sjelden jordart. Også neodym finnes overalt, men konsentrasjonen er lav. Den eneste sjeldne metallet av de fire er dysprosium (en liten mengde brukes sammen med neodym i magnetene). Toyota har funnet et alternativt mineral til sine magneter. 

Til sist sier Hesthammer: "Ser vi på det totale fotavtrykket på helse, klima, økonomi, natur og miljø, så kommer kjernekraft suverent best ut". Vel en kan jo spørre om millioner mennesker i Ukraina, Hviterussland og Russland er enige i det og noen hundretusener mennesker i Japan også. Bare oppryddingen knyttet til Fukushima regnes å koste 1598 milliarder kroner i følge Japans regjering (2018). Japan Think Tank vurderer kostnadene til 5.321 milliarder kroner i 2017. Hinkley Point C er anslått å koste 253 milliarder (budsjett flere år tilbake) og utgiftene til Fukushima dreier seg altså om mellom 6,3 og 21 Hinkley Point C-anlegg!

Jeg har naturligvis gjort Hestehammer oppmerksom på disse innvendingene flere ganger, men det ser ut til å være fullstendig resultatløst når jeg leser hans kronikk i Aftenposten for vel en uke siden.

Ved hjelp av misvisende informasjon og halvsannheter, har Hesthammer altså her kommet til en fullstendig vill konklusjon!

 

 

Endret av Ketill Jacobsen
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
13 hours ago, Samms said:

Vel, det var vel eit av atomkraftanlegga som fekk problem også. Kjølevatnet frøys...

Problemet i Texas var at det fantes ingen beredskap og alt var rigga for maksimum profitt og lågast mogeleg pris. Og ingenting var bygd for å tåle meir enn ei frostnatt eller to. Det einaste som ikkje stoppa på grunn av frost var vel solcelleanlegga. Kull-, gass-, atom- og vindkraftanlegga fekk vel alle i varierande grad problem då ingen hadde gjort investeringar slik at drift var sikra også med ei veke frost og nedbør.

Det er helt korrekt, det var èn reaktor som måtte stenge ned grunnet en pumpe feil, angivelig på grunn av nedising (i rapporten står det ukjent årsak, men årsaken er bekreftet i etterkant og kunne vert løst på stedet i løpet av kort tid)..  Det medførte ett tap på 1250MW, øvrige reaktorer gikk som normalt.

For vindturbinenes del så representerte de ca 12000 MW av installert effekt den andelen som frøs ned, eller -ish 12% av energi kapasiteten til Texas.  Det, i tillegg til at de i utgangspunktet faktisk ikke spinner med full effekt på denne tiden av året, noe som også gjelder den andelen turbiner som IKKE frøs ned, så er det jo klart at vindturbiner er ett rissiko-moment ad 1. klasse når det gjelder forsyningssikkerhet, og kapasitets tapet er nok større en 12%. 

 At solceller er ett bedre alternativ enn vindturbiner er åpenbar, men heller ikke de produserer strøm når det blir natt, ei heller når luften er stinn av snøfnugg. Allikevel vil jeg heller ha solceller enn vindturbiner av ymse årsaker

Vi er tilbake der som hovedproblemet ligger. Texas må gjøre distribusjons nettet vinterklart. Det må være pri #1. 

Pri #2 må være å vinterifisere kraftverkene sine. For både naturgass og atomkraft så gjelder det å sikre at eksponerte og utsatte deler er tilstrekkelig vinterisolerte, i hovedsak ventiler og pumper, en forholdsvis enkel sak. Dette vil opprettholde produksjons kapasiteten.

For vindturbiner derimot kan man saktens innføre slike systemer som vi ser stedvis brukt her til lands, med innebygde deicing systemer. Men det KAN kreve både erstatning av turbin blader og installering av nytt utstyr og reservoarer med forhåpentligvis miljøvennlige deicing kjemikalier, eller kanalisering av varmluft. Evt. benytte strøm og karbonfilm for oppvarming av bladene. Alt vil kreve en ganske komplisert omstilling av vindturbinene installert i Texas. Og is på turbiner i drift kan også medføre en sikkerhetsrissiko med tanke på iskast etc.

Om alt annet hadde fungert, så hadde ikke vindkraftverkene i Texas kunne levert nevneverdig allikevel. Texas måtte stole på andre kilder og hadde da gass og kull som de to største kildene. dessverre
 

 

Men noen snakker om å spre fake news, og å være ærlig i sin tale...

Kom over denne i Forbes.: https://www.forbes.com/sites/scottcarpenter/2021/02/16/why-wind-turbines-in-cold-climates-dont-freeze-de-icing-and-carbon-fiber/

Klipper og limer følgende fra den artikkelen.

Quote

Frozen infrastructure at gas and coal power stations, such as pipelines, are the main culprit. Of the total amount of power that suffered outages, wind accounted for only some 13%, a far smaller share than accounted for by coal, gas and nuclear plants

Her ser en hvordan vindlobbyen driver sin propeganda.. Først ved å neglisjere sin egen manglende leverings evne, så ved å lyve om andre. "....far smaller share than accounted for by coal, gas and nuclear plants", Nuvel du mor, jeg kan si følgende.. "Bare vindkraft alene sto for mange ganger tapet av kapasitet enn hva atomkraftverkene gjorde" og ingen kan motsi meg for det er en absolutt sannhet.

Jeg kan også si at "Vindtubinene mistet 50% av sin produksjons kapasitet, men atomkraften kun 25%"  og ingen kan motsi meg... 

Men det de ikke velger å fortelle er at vndturbinene i utgangspunktet ikke produserer på full effekt gjennom vintermånedene i Texas, så vintertapet er egentlig mye større.  Å bruke installert effekt som utgangspunkt for beregningene når du faktisk ikke bidrar med mer enn kanskje halvparten av det igjen, da blir 50% tap av installasjoner som kan produsere strøm mer enn 50%..

Ganske tåpelig kommentar fra denne guvernøren som sa at vindturbiner var hovedårsaken.. Det har gitt blod på tann og vindlobbyen bruker det for alt det er verdt for å dysse ned alle sine mangler. 

Men, om "wind accounted for only some 13%",,,, whats the fuzz about wind anyway? 

-------------------------------

Men som Samms og Snowleopard påpeker, og som jeg ikke er uenig i, så er hovedproblemet distribusjons nettet. Knekte stolper og brutte linjer er en ting, overforbruk i forhold til distribusjons kapasitet en annen. Om dette blir løst så må hovedfokuset være å sikre at man kan produsere nok strøm. Det som jeg ønsker å få frem her er at om andelen såkalt  fornybar energi (her innforstått med vind) hadde vert større, så hadde problemet også vert større. Å isolere pumper og ventiler er en forholdsvis smal sak, men å vinter-klargjøre allerede reiste vindturbiner er en større operasjon. Men selv med vinterklargjøring så er effektutnyttelsen høyst variabel og i gnistrende kulde med vindstille er ikke vindturbiner noe å stole på . 

 

 

 

 

 

Endret av EremittPåTur
Lenke til kommentar
22 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Når det gjelder Jonny Hestehammer så har jeg diskutert med han side opp og side ned i forbindelse med flere av hans artikler på dette forumet. Han er så engasjert og redelig at han deltar i kommentarfeltene også.

Felles for disse tre personene er at de alle er professorer som jeg venter mer fra enn fra journalister i TU og kommentardelttagere på dette forumet.

Det er positivt at disse tre henvender seg til et så bredt medium som TU. De har en sterk maktstilling og får spalteplass i TU som de til en hvis grad misbruker etter min mening.

Hvis jeg skal ta Jonny Hesthammer som et eksempel, så ser jeg at han har en større artikkel i Aftenposten (sammen med Sunniva Rose). I Aftenposten får det meste stå uimotsagt og de fleste tar derfor en professors påstander for god fisk. Hestehammer hevder at sol og vind utgjør bare en brøkdel av jordens energitilgang. Det er isolert sett riktig,

Jepp

Quote

men Tyskland og Danmark har vist at fornybart i to landene dekker pluss og minus halvparten av elbehovet i de to landene og de to landene er bare i begynnelsen av sin fornybarutbygging.

Muligens derfor disse to landene også har noe av de høyeste el-prisene globalt sett

https://www.globalpetrolprices.com/Denmark/electricity_prices/

 

Quote

Og de fleste land har samme potensiale som disse med hensyn til utbygging.

Fornybare energikilder er dessverre lite arealeffektive hevder han videre. Jeg vil påstå at vindturbiner både på marker i Danmark og Tyskland er svært arealeffektive og likedan vindparker i Norge der nedbygd areal er bare 2,5% av parkens areal.

Ja det må du bare påstå, helt greit, men her regner du som det passer deg... men arealet lar seg ikke bruke til andre formål annet enn beite til nød, men det og har man jo sett bevis på, også rettslig,  at ikke alltid det er tilfelle det heller. Og bruk av slike områder er jo ofte befengt med en viss risiko. Er bare å se på skiltet advarsler som står i nærheten av disse områdene. Alt fra "ferdsel på eget ansvar", mon tro hvorfor, til fare for iskast osv... 

Quote

Altså minimal påvirkning på naturmangfold og dyr bruker vanligvis arealene som før. 

Altså ikke korrekt... der er tvert imot mange rapporter og undersøkelser som viser alt fra insektsdød, problemer for flaggremus, gnager innvasjon til fugle død og dyr som fortrenges fra sine gamle områder. Det vil man finne ved alle typer utbygging, men vindkraft er på ingen måte ett unntak, heller tvert imot.

Men du godtar jo ingen av disse rapportene så lenge de forteller en historie du ikke liker. 

Quote

Kraftleveransene fra atomkraftverkleveransene er de mest stabile av alle energikilder, hevder Hesthammer. Dette er en bløff

Nei det er ikke bløff. Tvert Imot ett glimrende eksempel på hvordan du vrir på det meste for så å fortelle en eller annen molbohistorie.

Ingen som krever du skal tro på alt, men hva du enn tror forandrer uansett ikke på hva som er den faktiske sannheten.

https://www.energy.gov/ne/articles/nuclear-power-most-reliable-energy-source-and-its-not-even-close

Nå er riktig nok denne gjengitt av energy.gov og blir sikkert slaktet som partisk og lobbyaktig, men den står nå der og taler sin uomtvistelige sak.

Quote

 

fordi kull og gasskraftverk kan kjøres like stabilt og sikkert som et atomkraftverk, sannsynligvis mer da de ikke har reaktorer som må stoppes for vedlikehold i uker per år om annet. Men ulikt andre energikilder så må atomkraftverk gå for fullt så lenge de klarer for ellers blir økonomien elendig (meget store kapitalkostnader og driftskostnader (personell)).

Ulikt andre energikilder så KAN atomkraft faktisk gå for fullt og det UTEN forurensing. Ser i grunnen på det som mer en fordel enn ett problem. Klart man trenger regulerbar kapasitet men der kan man faktisk heller benytte seg av andre kilder som geotermisk og hydro. Ting mann kan stole på. 

Og elendig økonomi er jo en interessant sak så lenge de største atomlandene nå en gang faktisk har lavere elpris enn de som satser på vind.

Quote

Og på grunn av denne manglende fleksibiliteten

Eller skal vi kanskje heller si vindkraftens manglende stabilitet og forsynings sikkerhet???

Atomkraftene blir jo lagt ned i fiktiv skam så å skylde på den blir litt søkt.

Quote

 er de i de fleste land avheng av gass og kullkraftverk som balanserer produksjonen (og ikke minst er backup). Resultatet blir at gasskraftverkene i Tyskland utnyttes ca 35% og kullkraftverkene 45%. Ikke fordi de ikke kan gå på 100% som Hesthammer indirekte sier, men fordi de ikke slipper til.

Hesthammer sier videre: IEA mener at forlenget drift av eksisterende kjernekraftverk gir den billigste strømmen. Dette er ikke tilfelle for atomkraftverkene i Tyskland. De klarer ikke å levere strøm til under 40 øre per kWh som nye vind og solparker kan.

Ja det var da disse el prisene igjen da, Hr Jacobsen... Det er hevet over enhver tvil hva som er dyrest når alt kommer til alt.

Quote

LOg om en regner inn de voldsomme kostnadene som de få tyske verkene må gjennomgå nå for å kunne fortsette, blir økonomien for dem helt elendig.

 

Quote

Hesthammer sier videre at batterier og elektriske motorer bruker "mye sjeldne metaller som kobolt, litium, neodym og dysprosium". Her har nok Hesthammer uttalt seg med utsøkt grad av raffinement.

Der kan jeg for en gangs skyld være delvis enig med deg, men el-revolusjonen omfatter mer enn bare Tesla og mindre viktige elbiler, noe du skal snart få se...

Quote

Mye sjeldne metaller, hva betyr det? At det brukes mye metaller, at de er mye sjeldne eller at det brukes mye av dem og at de er alle sjeldne? Hesthammer vil nok foretrekke siste versjon, selv om alle påstandene stort sett er feil. For det første, de  fleste av verdens elmotorer bruker verken neodym eller dysprosium. Motorer som brukes disse metallene er av ny dato og motorer (uten permanentmagneter) fungerer utmerket uten disse metallene (Teslas motorer har vært uten permanentmagneter og har bare de siste år hatt en av to motorer med denne teknologien). Batterier kan utmerket godt lages uten kobolt og andel kobolt i batterier som bruker materialet har sunket betraktelig over årene. Metallet litium er et av mineralene det er mest av i verden, det er ikke en sjelden jordart. Også neodym finnes overalt, men konsentrasjonen er lav. Den eneste sjeldne metallet av de fire er dysprosium (en liten mengde brukes sammen med neodym i magnetene). Toyota har funnet et alternativt mineral til sine magneter. 

Som sakt lite interessant å snakke om bare elbiler som om de kun besto av en elmotor og ett batteri. Faktum er att det såkalte grønne skiftet har gjort etterspørselen etter sjeldne jordmetaller skyhøy.  

https://theconversation.com/demand-for-rare-earth-metals-is-skyrocketing-so-were-creating-a-safer-cleaner-way-to-recover-them-from-old-phones-and-laptops-141360

Så får en håpe at gjenvinning kan bøte på noe av problemet, men slik utviklingen er så søker hele verden etter vår levestandard og på ett vis har Hesthammer helt rett når han påpeker at det brukes mye av dem

Quote

Til sist sier Hesthammer: "Ser vi på det totale fotavtrykket på helse, klima, økonomi, natur og miljø, så kommer kjernekraft suverent best ut". Vel en kan jo spørre om millioner mennesker i Ukraina, Hviterussland og Russland er enige i det

Ja la oss nå for all del det. Selv WHO er ikke enig med deg der. Dette er en stadig tilbakevendende krisemaksimering fra kanter som greenpeace og ditto, (og deg) men roten i virkeligheten står på steingrunn.

Misforstå meg rett når du først er i gang.. ingen ønsker slike ulykker men tallenes tale er bastante og klare. Vindkraft dreper og skader flere enn atomkraft. Og det allerede nå når andelen vind er lavere enn atom på verdensbasis.

Quote

og noen hundretusener mennesker i Japan også. Bare oppryddingen knyttet til Fukushima regnes å koste 1598 milliarder kroner i følge Japans regjering (2018). Japan Think Tank vurderer kostnadene til 5.321 milliarder kroner i 2017. Hinkley Point C er anslått å koste 253 milliarder (budsjett flere år tilbake) og utgiftene til Fukushima dreier seg altså om mellom 6,3 og 21 Hinkley Point C-anlegg!

Jeg har naturligvis gjort Hestehammer oppmerksom på disse innvendingene flere ganger, men det ser ut til å være fullstendig resultatløst når jeg leser hans kronikk i Aftenposten for vel en uke siden.

Nei tenk det at du ikke ble hørt. Store tanker om deg selv og dine påstander har du imidlertid nok av. 

Quote

Ved hjelp av misvisende informasjon og halvsannheter, har Hesthammer altså her kommet til en fullstendig vill konklusjon!

Mulig dere ikke er så ulike allikevel....

 

Endret av EremittPåTur
typos
Lenke til kommentar
EremittPåTur skrev (1 time siden):

Muligens derfor disse to landene også har noe av de høyeste el-prisene globalt sett

Denne påstanden er typisk for nivået på dine argumenter. Tyskland og Danmark har lav pris på strømmen de produserer (blant de laveste i Europa). Begge land har høy energiavgift (på strømmen) som bare er en inntekt til staten og som ikke kan relateres til noe som har med strøm å gjøre (både Tyskland hadde tidligere en avgift på fornybart per kWh på fra noen ører til noen tiører som nå er faset ut. Energiavgiften på ca 1 kr per kWh har de imidlertid hele tiden).

Endret av Ketill Jacobsen
Lenke til kommentar
EremittPåTur skrev (1 time siden):

Nå er riktig nok denne gjengitt av energy.gov og blir sikkert slaktet som partisk og lobbyaktig, men den står nå der og taler sin uomtvistelige sak.

Artikkelen lister opp kapasitetsfaktorer for forskjellige energikilder. Det sier ingenting om hva som er mest stabilt og pålitelig. Listen  sier mye om avhengigheten atomkraftverk har for å kjøre med maks kapasitetsfaktor, mens et gasskraftverk kan tillate seg å både skru ned effekten og stoppe opp avhengig av energibehovet. En dampturbin med damp fra en gassfyrt kjele er naturligvis like mye å stole på som en atomreaktor som leverer damp til en dampturbin. Jeg prøvde å forklare denne sammenhengen, men den gikk deg hus forbi som det meste av det andre jeg skrev!

Lenke til kommentar
  • 6 måneder senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...