Solcellepark til 15 milliarder skal bli USAs største

[2ETE1ZXM]

2 hours ago, RJohannesen said:

USA har en del kullkraft og atomkraft som er ugunstig å regulere, derfor har de også en del gasskraft for å balansere  variasjoner i forbruk. Det er derfor lett å fase inn mye solceller i nettet, man bruker bare mindre gass eller kull. Solceller erstatter stort sett den dyreste kraften. 

Solkraft er betydelig mer verdifull i praksis enn det som fremkommer på papiret.

Nettopp det jeg antok, tror du misser poenget.  Noen må investere i gasskraftverket eller kullkraftverket for lastbalanseting.  Hvem skal dekke kapitalkosten?  Vi har vært gjennom en periode med «free ride» for sol og vind, der de har brukt gratis balansering fra eksisterende produsenter.  Disse kraftverkene legges etter hvert ned da de har nådd sin levetid.  Hvem skal betale for de nye anleggene som skal være reserve for sol og vind?  Problemet med reserve er at kapitalkostnaden er umulig å forsvare, når du ikke får kjøre anlegget i normal drift og dermed mister mye av inntektene. 

Kostnad for produksjon fra sol og vind er nødvendigvis kostnaden for produksjonen i seg selv, pluss alle kostnader for reservekraften, inklusive investeringskostnaden.  Noe annet blir bare tull.  Dermed er reell pris betydelig høyere.  Vi kan vel ikke anta at investering i reservekraft eller gigabatterier er gratis??

[Simen1]

Det er dyrt å kompensere med batterier. Det er billigere å kompensere med gasskraft. Og ennå billigere å ha stor variasjon i kraftprisen over døgnet sånn at forbrukerne i større grad flytter forbruket selv. Jo større prisvariasjonene er, desto større tiltak for flytting av forbruk er lønnsomt.

Endret 20. november 2021 av Simen1

[RJohannesen]

2ETE1ZXM skrev (På 20.11.2021 den 11.23):

Nettopp det jeg antok, tror du misser poenget.  Noen må investere i gasskraftverket eller kullkraftverket for lastbalanseting.  Hvem skal dekke kapitalkosten?  Vi har vært gjennom en periode med «free ride» for sol og vind, der de har brukt gratis balansering fra eksisterende produsenter.  Disse kraftverkene legges etter hvert ned da de har nådd sin levetid.  Hvem skal betale for de nye anleggene som skal være reserve for sol og vind?  Problemet med reserve er at kapitalkostnaden er umulig å forsvare, når du ikke får kjøre anlegget i normal drift og dermed mister mye av inntektene. 

Kostnad for produksjon fra sol og vind er nødvendigvis kostnaden for produksjonen i seg selv, pluss alle kostnader for reservekraften, inklusive investeringskostnaden.  Noe annet blir bare tull.  Dermed er reell pris betydelig høyere.  Vi kan vel ikke anta at investering i reservekraft eller gigabatterier er gratis??

Poenget er jo at prisen for store solcelleanlegg nå er nede i marginalkostnaden for kull og gasskraft. Så selv for en gasskrafteier kan det være lønnsomt å investere i solceller for å redusere gassforbruket. 

Og i mange markeder er det lønnsomt å bygge kombinerte solcelle og batteriparker da man allerede har nettilkobling og invertere. Batterier er veldig gunstige for å kjøre dag/natt eller levere på morgen og kveld og lades på natt og dag dersom det er mye solceller i miksen. Og i tillegg er de veldig hode på å dekke brå endringer i forbruk eller produksjon slik at man kan kjøre resten av kraftproduksjonen på mer optimal belastning.

Selvfølgelig er det ugunstig for forurensende kraftprodusenter å bli utkonkurrert, men det er jo ikke et argument for å hindre forbedring av klima og luftkvalitet. Hvis det er mange som legger ned så kan man legge ut snbud for reservekraft, omtrent slik UK har gjort med det siste kullkraftverket der. De får en viss sum årlig for å vente med å legge helt ned slik at de kan være klartil å levere ved behov inntil de har bygd ut nok fornybar energi. Men de har allerede gått fra 40% kullkraft til 1,6% på 8 år, det er jo det viktigste.

[Samms]

On 11/20/2021 at 11:23 AM, 2ETE1ZXM said:

Nettopp det jeg antok, tror du misser poenget.  Noen må investere i gasskraftverket eller kullkraftverket for lastbalanseting.  Hvem skal dekke kapitalkosten?  Vi har vært gjennom en periode med «free ride» for sol og vind, der de har brukt gratis balansering fra eksisterende produsenter.  Disse kraftverkene legges etter hvert ned da de har nådd sin levetid.  Hvem skal betale for de nye anleggene som skal være reserve for sol og vind?  Problemet med reserve er at kapitalkostnaden er umulig å forsvare, når du ikke får kjøre anlegget i normal drift og dermed mister mye av inntektene. 

Kostnad for produksjon fra sol og vind er nødvendigvis kostnaden for produksjonen i seg selv, pluss alle kostnader for reservekraften, inklusive investeringskostnaden.  Noe annet blir bare tull.  Dermed er reell pris betydelig høyere.  Vi kan vel ikke anta at investering i reservekraft eller gigabatterier er gratis??

Må investere i lastbalansering?

Sjekk litt lenger ut i kapitalisme 101. Om det er for "dyrt" å ha reserve, i dette tilfelle for sol og vindkraft blir det ikkje investert i noko reserve. I alle fall ikkje om marknaden får styre.

Forbrukarane får då billig straum når det er straum og ellers ikkje. Lastbalansering kan gjerast med å kopla av last, det vil seie brukarar, meir eller mindre smart. Og så får dei tilpasse seg det. Det handlar om tilbud og etterspurnad. Slik blir det sikkert også ein marknad for "sikker" straumforsyning, mot å betale ein (mykje)høgare pris heile tida.