Ny nettleie fra nyttår: – Vil ikke hjelpe for kraftnettet [Ekstra]

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (29 minutter siden):

kVA er litt mer stammespråk og skaper litt mer avstand mellom "fagfolk" og "vanlige treller". En mye brukt taktikk av de som vil heve seg litt over røkla og mystifisere litt. Men seriøst, for vanlig motstands-last så er det ingen forskjell. Det er kun når strøm og spenning kommer ut av fase at kVA kommer til sin rett. kVA beskriver såkalt tilsynelatende effekt som er noe høyere enn resisiv effekt (det som utfører arbeid). Dette er strøm som er ute av fase med spenninga og ikke utfører reelt arbeid, men er en parasittisk strøm som øker spenningstapet. Vanligvis med motor-last (spoler, induktivt), men kan også skje med kapasitiv last (kondensatorer). I dagligtale er det bedre å bruke kW. Selv fagfolk tar den språklige snarveien veldig ofte.

Det er greit å få det forklart i detalj! Vi som forstår teori vet jo at spenning (V) x stømstyrke (A) er effekt (W). Så da blir jo kVA = kW og kVa brukes for å inkludere de snurrepiperinene du nevner. Enkelte "fagfolk" liker å bruke spesielle faguttrykk for å fremstå som om de har en høy kompetanse! Det merkelige er at de som virkelig forstår sitt fag til bunns, klarer å forklare det meste med enkelt språk som alle kan forstå (ta TU's utmerkede journalist Odd Richard Valmot som et godt eksempel). 

Det er også min erfaring at dess flere spesialiserte fagord som brukes (og enda verre er om de er engelske), dess oftere er det svikt i forfatternes grunnleggende naturvitenskapelige forståelse!

[Rune_says]

Jaja, på Norgesnett sine sider er det ikke noen pris ennå, men står bl.a. anbefaling om å ta klesvasken etter middag (!?)

Pristoppen (spot) har siste dagene ligget høyest i tidsrommet kl 17-20  !   (Og egentlig er det vel ikke så hyggelig at sentrifugen går sent på kveld heller om man bor i leilighet)

Norgesnett gir m.a.o. kundene dårlig råd (i dobbelt betydning)

Endret 28. november 2021 av Rune_says

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

Ketill Jacobsen skrev (6 timer siden):

Det er greit å få det forklart i detalj! Vi som forstår teori vet jo at spenning (V) x stømstyrke (A) er effekt (W). Så da blir jo kVA = kW og kVa brukes for å inkludere de snurrepiperinene du nevner. Enkelte "fagfolk" liker å bruke spesielle faguttrykk for å fremstå som om de har en høy kompetanse! Det merkelige er at de som virkelig forstår sitt fag til bunns, klarer å forklare det meste med enkelt språk som alle kan forstå (ta TU's utmerkede journalist Odd Richard Valmot som et godt eksempel). 

Det er også min erfaring at dess flere spesialiserte fagord som brukes (og enda verre er om de er engelske), dess oftere er det svikt i forfatternes grunnleggende naturvitenskapelige forståelse!

Likefullt er det tilsynelatende effekt som er dimensjonerende for nettet. I tillegg kunne du jo tatt med litt om 1-fas kontra 3-fas og evt skjevlast mellom fasene i dine famøse gjennomsnittspåstander…….

[Simen1]

Inspector skrev (4 timer siden):

Likefullt er det tilsynelatende effekt som er dimensjonerende for nettet. I tillegg kunne du jo tatt med litt om 1-fas kontra 3-fas og evt skjevlast mellom fasene i dine famøse gjennomsnittspåstander…….

For å snakke mer stammespråk? Tråden handler om ny nettleie myntet på distribusjonsnettet for husstander og der spiller ikke disse tingene noen nevneverdig rolle. Det kan være en del skjevlast til tider, men det er så mange enkeltvise enheter koblet til trafoen at det statistisk blir ganske nært jevn last til vanlig. Og store motorer er ikke noen utpreget last i boligstrøk. De motorene som fins "blandes" med annet forbruk som ovner, varmekabler etc så cos fi er som regel veldig nært 1. Dvs at kVA = kW er en helt grei snarvei. Ingen vits å komplisere mer enn nødvendig.

[Ketill Jacobsen]

Inspector skrev (5 timer siden):

Likefullt er det tilsynelatende effekt som er dimensjonerende for nettet. I tillegg kunne du jo tatt med litt om 1-fas kontra 3-fas og evt skjevlast mellom fasene i dine famøse gjennomsnittspåstander…….

Kan du ikke heller komme med gode argumenter enn å blande inn finurligheter som intet har å gjøre med diskusjonen her. Du har så langt ikke påvist noen feil i mine argumenter og ikke imøtegått dem. I stedet har du prøvd å diskreditere meg fordi jeg ikke har fagutdanning i et fag som du kanskje er utdannet i. Vanligvis ville en fagutdannet skjønne at det du nevner her (kVA kontra kW og enfase mot trefase) er irrelevant for den diskusjonen som føres her!

[Gazer75]

2 hours ago, Simen1 said:

Tråden handler om ny nettleie myntet på distribusjonsnettet for husstander og der spiller ikke disse tingene noen nevneverdig rolle.

Nettleiga vi betalar går til å dekke alle linjer, til og med Statnett sine, så det blir ikkje heilt rett.

I 22kV og lågare distribusjonsnett så er det nok ikkje all verden med kompensering.
Men jo lenger opp i systemet ein kjem jo meir må slikt kompenserast for. Dette kostar pengar som vi må betale for via nettleiga.

Etter eit søk så forventa Statnett at SVC anlegget i Sortland trafostasjon ville koste 77 millionar.
Dette er kun 132kV 50MVAr og ganske lite i forhold til dei store som i Kristiansand og Hasle (nord for Sarpsborg)
Ny, opp til 200MVAr ved 420kV, reaktor i Sogn trafostasjon er rekna å koste 60-70 millionar totalt med tilkopling osv.

[Simen1]

Gazer75 skrev (17 minutter siden):

Nettleiga vi betalar går til å dekke alle linjer, til og med Statnett sine, så det blir ikkje heilt rett.

Teknisk sett riktig, men det er i all hovedsak distribusjonsnettet som vil merke endringene i investeringsbehov som følge av endret forbruksprofil gjennom døgnet hos husholdningene. Investeringsbehov i regional og sentralnettet utløses i mye større grad av utenlandskabler, vindparker og ny kraftkrevende industri.

Skjevlast og cos fi blir ikke kompensert lengre opp i hierarkiet så vidt jeg vet. Statistisk sett er det som nevnt svært jevnt og blir bare ennå jevnere lengre opp. Kraftkrevende industri har derimot krav til jevnhet og cos fi fordi det er så store laster. Kompensasjonen skjer hos den enkelte bedriften sånn at lasta ut på kraftnettet skal være jevn og fin der også.

Endret 28. november 2021 av Simen1

[Gazer75]

Du har rett i at industrien ofte blir pålagt kompensering. Smelteverka har dette ifbm sine interne stasjonar og likerettarar.

Det er uansett ein god del kompensering i sentral og regionalnett.
Har kartlagt store delar av sentral- og regionalnettet i Norge og eit søk visar rundt 30-35 reaktorar, dei fleste i sentralnettet.
Kondesatorbatteri er litt meir vanleg på lågare spenningsnivå også, men har kartlagt over 65 stk på 45kV og oppover der eg tippar 2/3 er i sentralnettet.
Det er rundt 9-10 stk SVC/STATCOM anlegg i sentralnettet + 3 tilknytt offshore industrien.
Og så har vi også 5 roterande fasekompensatorar så langt eg kan sjå.
Dei står i Sylling, Frogner, Balsfjord, Feda og Kristiansand. Dei to siste ifbm HVDC kablane til NL og DK.

Er nok litt på grensa av mitt kompetansenivå så kan vere eg misforstår.

Endret 28. november 2021 av Gazer75