Samlivsbrudd - økonomisk uavhengig eller fortsette å eie sammen?

[Gjest a0505...690]

I forbindelse med samlivsbrudd har jeg noen spørsmål. Samboer har forkjøpsrett på huset. Huset er hennes barndomshjem og hun ønsker å beholde. Hun gjorde det slutt på en ufin måte og jeg ønsker ikke å strekke meg for langt. Vi har en klar og tydelig kjøpekontrakt som sier at når sameie oppheves har jeg krav på min eierandel og prisstigning. Hun vil ikke klare å ta over huset uten økonomisk støtte fra sine foreldre, men de har sagt at de ikke vil bidra. Hun legger mye press på meg for ungenes beste. 

Jeg ønsker å oppheve sameiet, bli kvitt min halvdel av huslånet og få beløpet som tilsvarer verdistigning på min andel for å ha med det videre som egenkapital. Jeg ønsker å etablere meg i nærheten av barna. Hun ønsker ikke å oppheve sameiet nå, men ønsker i stedet at vi sammen investerer i en bolig som jeg skal bo i. Vi må da ta opp ytterligere lån, tanken er at vi skal gi utrykk ovenfor banken at det skal være en utleiebolig til investering. Det vil si at vi fortsetter å ha felles lån, ikke er samboere og bor i hver hvor bolig som vi begge "eier". Etter noen år vil hun antagelig kunne kjøpe meg ut og vi blir økonomisk uavhengige av hverandre. 

Er det noen ulemper med å gå med på hennes alternativ?

Anonymous poster hash: a0505...690

[MrL]

For det første vil det kreve en god del egenkapital og inntekt for å kjøpe bolig nr 2.

Og hvis du flytter til bolig nr 2 vil du etter 1 år måtte betale skatt av verdistigning av bolig nr 1 når den selges. 

[EnricoPallazzo]

Hei.

En åpenbar ulempe er at du ikke får avsluttet dette kapittelet med eks-samboeren din og i flere år fremover skal eie to eiendommer sammen med henne, med de mulighetene for konflikter det kommer til å ha med økonomi, ting som skal gjøres med eiendommene, vedlikehold, oppussing osv osv..

Å lyve til banken er også noe jeg ikke ville gjort.

Ellers så forstår jeg verdien av å ikke måtte selge barndomshjemmet, men vil anbefale å finne en ordning som gjør at dere kan sette punktum for deres forhold nå og at dere ikke er avhengig av hverandre økonomisk i uoverskuelig fremtid.

[sjefest]

Som nevnt vil du måtte betale skatt av salg på bolig nr 1. hvis du flytter til bolig nr 2. og blir der i over ett år. Det er også verdt å tenke på hva som vil skje ved et eventuelt boligprisfall. Her håper jeg noen andre kan komme på banen.

Avhengig av hvor dårlig samboer gjorde det slutt på ville jeg ikke prioritert å forholde meg økonomisk til vedkommende i flere år fremover. Hvis vedkommende faktisk gjorde det slutt på en kjip måte, hva får deg til å tro at det ikke kan bli kjipt å sjonglere med enda mer eiendom og lån? Mitt råd er å komme deg ut av situasjonen så fort som mulig.

[Gjest a0505...690]

Takk for svar som har kommet inn til nå. Det med skatt hadde jeg ikke tenkt på og det vil være et betydelig beløp.

Anonymous poster hash: a0505...690

[knutinh]

Kan huset bygges om til en tomannsbolig på en fornuftig måte? Hvis dere greier å bo så nært på hverandre så høres det ut som en god løsning for barna. Da kan dere eie sammen som nå, ha samme nytteverdi, og hun kan spare opp til å kjøpe deg ut (og du får med deg framtidig prisstigning).

-k

 

[Gjest a0505...690]

knutinh skrev (4 minutter siden):

Kan huset bygges om til en tomannsbolig på en fornuftig måte? Hvis dere greier å bo så nært på hverandre så høres det ut som en god løsning for barna. Da kan dere eie sammen som nå, ha samme nytteverdi, og hun kan spare opp til å kjøpe deg ut (og du får med deg framtidig prisstigning).

-k

Liker tanken, men huset har romløsninger som ikke lar seg bygges om til tomannsbolig. Videre vil samboer gå over i nytt forhold i nærmeste fremtid, et bekjentskap som har blitt etablert mens vi fortsatt var sammen. Det blir rett og slett for vanskelig for meg.

Anonymous poster hash: a0505...690

[Gjest 73dfb...af3]

Du må søren meg skjerpe deg. Hun har altså vært utro, og skal nå bli sammen med denne fyren og samtidig håper hun på at du skal bistå henne økonomisk? Hva tror du din fremtidige partner tenker angående det? Det her er helt hinsides, faktisk. Hvis hun klarer å kjøpe deg ut så er det bra, hvis ikke så selger dere huset. Det er kjipt at du må forholde deg til henne fremover grunnet barna deres, men de kommer til å forstå når de blir eldre. Håper virkelig du står opp for deg selv, du fortjener bedre. 

Anonymous poster hash: 73dfb...af3

[Otaconmg]

Gjest a0505...690 skrev (43 minutter siden):

Liker tanken, men huset har romløsninger som ikke lar seg bygges om til tomannsbolig. Videre vil samboer gå over i nytt forhold i nærmeste fremtid, et bekjentskap som har blitt etablert mens vi fortsatt var sammen. Det blir rett og slett for vanskelig for meg.

Anonymous poster hash: a0505...690

Det er ikke ditt ansvar at hun skal beholde barndomshjemmet sitt. Hvis hun velger å være utro mot deg, så har du ingen forpliktelse å hjelpe hun. Det er klart barnas beste kommer foran alt annet, men at du skal være økonomisk avhengig av hverandre virker som en forferdelig ide, både for barna og for deg.

Mitt råd er at du snakker med flere du kjenner for å høre deres vinkling.

Personlig så ville jeg solgt boligen, begrunnet det i at jeg syntes det er synd, men jeg må tenke mitt eget beste. Det var hun som tok valget, så da får hun ta konsekvensene.

[Dapp47]

Å sitte økonomisk ansvarlig for noen du ikke har noe forhold til høres risikabelt ut for meg. Ikke minst at det er skatt på salget hvis du ikke bor der minst 12/24 mnder. 

At dere skal lyve til banken om at det skal være utleiebolig er jo heller ikke bra. Banken ser fort at det ikke kommer inn noen leieinntekter her. Har dere inntekt til 2 lån uten leieinntekter? Hva skjer om renten øker når dere sitter på 2 boliglån? 

Forstår at du vil tenke på barnas beste, men kanskje er det barnas beste at plasteret blir revet av med en gang her, enn at det kommer større konflikter senere. 

Pluttselig kommer du i et nytt forhold og har behov for all lånekapasiteten/kapitalen du har for å starte et nytt kapitel i ditt eget liv. 

[sjefest]

Gjest a0505...690 skrev (1 time siden):

et bekjentskap som har blitt etablert mens vi fortsatt var sammen.

Anonymous poster hash: a0505...690

Stå på ditt og opphev sameiet. La henne kjøpe deg ut, ellers selger dere huset til noen andre. Hun har fått seg en annen fyr hun kan spørre om penger. Du vil angre grovt om du ikke kjører en knallhard linje akkurat nå.

[Gjest 5607e...d21]

Kan ikke han andre, som hun uansett har seg med, hjelpe henne hvis han uansett har tenkt å flytte sammen med henne...?

Dette er ikke ditt problem. Hun har tatt avgjørelser som går ut over både deg og barna, å flytte fokus så det liksom er noe du må hjelpe henne med å fikse blir jo å snu situasjonen helt på hodet. 

Anonymous poster hash: 5607e...d21

[Duriello]

Gjør det som er best for DEG og barna, ikke henne og barna. 

Hun var/er utro, den som er med på leken må også tåle steken. 

Still ultimatum, enten kjøper hun deg ut, ellers selger dere! 

[Gjest a0505...690]

Takker for svar.  Bra dere får meg på bedre tanker, er nok best ikke å gå for en slik avtale

Anonymous poster hash: a0505...690

[Ratleto]

Nei, her er det bare å bli ferdig med eierskapet, og komme seg videre. Dette er overhodet ikke ditt ansvar på noen som helst måte - selv om exen kanskje vil påstå noe annet pga barna.

Bli ferdig med det. Kom deg videre.

[ITtraktor]

Exen burde kanskje tenkt på barna før hun var utro? Her er det bare å komme seg vekk med beste samvittighet.