Flere unge menn faller utenfor

[DjSlayer]

knutinh skrev (9 timer siden):

Menn mot kvinner

Nei, det er en umulighet, i de tillfellene menn hater kvinner er de tilfellene de er offer for veldig mye misshandling av kvinner (og selv da er det en skjeldenhet), omvendt er normen i dag ser det ut til.

knutinh skrev (9 timer siden):

unger mot gamle

"Ok boomer" ringer en bjelle, før var normen at unge kom til de eldre for visdom og kunnskap, nå er det snudd på hodet med datamaskiner og annen informasjonsteknologi, og det gir unge en illusjon at eldre ikke har noe å lære bort i det hele tatt.

knutinh skrev (9 timer siden):

lyse mot mørke

Ja jeg ser en økende trend til det nå, det var ikke så normalt (etter mitt perspektiv) på 80 og 90 tallet. Da hadde man Cosby og Fresh prince på TV og ikke noen klagde på hudfargen til skuespillerene. Nå synes jeg at man også må ta med det økende hatet mot hvite, noe som nærmer seg ren demonisering for å si det slikt.

knutinh skrev (9 timer siden):

venstre mot høyre

Venstresiden har rett i at ting må forandres, men de har ikke rett i hvordan ting må forandres. Der er de ikke bare på feil jorde, de er på feil planet. Høyresiden liker å peke på venstresidens galskap og gre alle på venstresiden under samme kam og dermed er skyldig i ett binært falsum.

knutinh skrev (9 timer siden):

religiøse mot ateister...

Denne konfrontasjonen har alltid eksistert, før risikerte man å bli henrettet med de mest ekstreme metodene en kan tenke seg hvis man var ateist. I dag er hva man kan kalle ateisme den vinnende fronten og majoriteten av norges befolkning tror ikke på noen form for guddom. Nå skal det nevnes i religionens forsvar, at den hadde gode moralske hensikter noen ganger (hvis man tok ut guddommen og andre overnaturlige fenomener ut), så forfektet den en form for likestilling mellom kjønnene (kvinnen måtte hengi seg til mannen, og mannen måtte ofre seg for kvinnen).

knutinh skrev (10 timer siden):

men i et samfunn som både fremmer indivdualistisme og samtidig rettigheter, så bli de kanskje mer fremtrendende.

Nå er ikke jeg sikker på hva du skriver her, jeg er sikker på att det uthevede ordet er "individualisme", men det ser ut som om det mangler et ord eller noe mellom "samtidig" og "rettigheter", jeg vil gjette på at ordet som savnes er "gruppe", og hvis det stemmer så har du et veldig godt poeng.

[knutinh]

DjSlayer skrev (7 timer siden):

Nå er ikke jeg sikker på hva du skriver her, jeg er sikker på att det uthevede ordet er "individualisme", men det ser ut som om det mangler et ord eller noe mellom "samtidig" og "rettigheter", jeg vil gjette på at ordet som savnes er "gruppe", og hvis det stemmer så har du et veldig godt poeng.

Anarki kan vel være en slags individualisme.

Den individualismen jeg opplever at vi har fått som samfunn er noe helt annet enn anarki. Enhver ønsker å maksimalisere egen lykke, og samtidig så stråler lykke ut fra rettigheter gitt av staten/kollektivet.

En konsekvens av dette kan være at de forskjellige gruppene kappes om å være offer som utløser rettigheter, slik at de andre gruppene må gi særfordeler til din gruppe slik at du som individ blir mer lykkelig. Det låter som en oppskrift på sekterisme.

Jeg vil langt foretrekke å være «knutinh» heller enn «mann», «nordlending» eller hva enn jeg grupperes med. Det betyr ikke at jeg ikke identifiserer meg med nordnorge og nordnorske verdier, men at måten jeg kobles til resten av samfunnet på bør være universal. Om jeg er same, homofil, lever med to koner eller leker med my little pony burde være knekkende likegyldig for samfunnet, skatten jeg betaler og godene jeg mottar.

-k

Endret 30. november 2021 av knutinh

[Vaniman]

knutinh skrev (På 30. november 2021 den 5.15):

Anarki kan vel være en slags individualisme.

Den individualismen jeg opplever at vi har fått som samfunn er noe helt annet enn anarki. Enhver ønsker å maksimalisere egen lykke, og samtidig så stråler lykke ut fra rettigheter gitt av staten/kollektivet.

En konsekvens av dette kan være at de forskjellige gruppene kappes om å være offer som utløser rettigheter, slik at de andre gruppene må gi særfordeler til din gruppe slik at du som individ blir mer lykkelig. Det låter som en oppskrift på sekterisme.

Jeg vil langt foretrekke å være «knutinh» heller enn «mann», «nordlending» eller hva enn jeg grupperes med. Det betyr ikke at jeg ikke identifiserer meg med nordnorge og nordnorske verdier, men at måten jeg kobles til resten av samfunnet på bør være universal. Om jeg er same, homofil, lever med to koner eller leker med my little pony burde være knekkende likegyldig for samfunnet, skatten jeg betaler og godene jeg mottar.

-k

Det er synd at samfunnet blir mer splittet og polarisert, men det virker liksom uunngåelig (tenker også på innlegget ditt ovenfor om sekterisme). Det skjer jo ikke bare i Norge, men også i andre vestlige land. Arbeidsdelingen og spesialiseringen i samfunnet øker, men den integrasjonen som burde følge en slik utvikling synes å mangle; vi har tilsynelatende ikke nok felles forestillinger til å holde alt samlet i en sterk og motiverende enhet. Alle tror på demokrati og menneskerettigheter, på kapitalisme og velferdsstat, men det er ikke nok, tydeligvis, folk driver likevel fra hverandre enten det er snakk om Norge eller USA eller Vesten som helhet. Samfunnet blir splittet fra toppen av pyramiden og like ned til middagsbordene; det er jo til å ta og føle på etterhvert; foreldre og barn, søsken, naboer... mange vil ikke snakke med hverandre. Selv er jeg heldig og har gode relasjoner til familien min, men dette kan ikke vare, tenker jeg, når jeg ser all kranglingen omkring meg ellers i samfunnet. 

En religion kunne kanskje holde samfunnet samlet i større grad, men sekulariseringen fortsetter og kristendomen kommer ikke til å vokse i vår del av verden. Folk er etterlatt til seg selv når det gjelder å finne en mening med det hele. Hvis noen tror at dagens politiske venstre -eller høyreside har svarene som kan samle folk, gjøre dem lykkelige og inspirere dem, så tar de nok grundig feil, er jeg redd. Hverken venstre eller høyresiden har stort å kjempe for lenger, nå som både velferdsstat og kapitalisme har blitt en del av den felles politiske plattformen som alle partier støtter opp om. Diskusjonene mellom de to stammene har liksom noe goldt og lite fruktbart over seg, synes jeg, det er mest tidstyver, i USA renner det ofte ut i meningsløse ordkløverier om identitetspolitikk, det gjør det vel forresten også i Norge alt for ofte, -problemet er bare at identitetspolitikk ikke har det som skal til for å skape integrasjon og et sterkere fellesskap. Interessen for konservativ tenkning på høyresiden er interessant, det minner litt om religioner fra Sørøst-Asia, som daoisme, og har kanskje også blitt påvirket derfra i nyere tid, men det favner ikke bredt nok til å nå massene og hverken media eller utdanningsinstitusjonene viser interesse for denne bevegelsen som vokser pga Internett, og som kunne ha virket samlende, men som ikke kommer til å føre frem, fordi det bare når en smal gruppe (som jeg selv er en del av) i USA og Storbritannia.  

Av alle bevegelser i vår tid tror jeg klima er den saken som har størst potensial til å virke samlende, men foreløpig splitter det mer enn det samler, virker det som, så det ser ikke særlig lovende ut. Bevegelsen gjør konservative som meg nervøse fordi vi ikke liker dommdagsforestillinger som ikke er institusjonalisert og under kontroll, slik som i kirken. Å slippe løs nye apokalypsefortellinger i samfunnet er som å leke med ilden, noe som kan føre til brå, drastiske endringer med utilsiktede konsekvenser. Men folk trenger noe å tro på, noe som oppfyller trangen til religionsutøvelse og som kan skape mening og motivasjon utover personlig vinning og snevre egeninteresser, og da kan kanskje en kamp mot klimaendringer være svaret. 

Endret 1. desember 2021 av Vaniman