Redaksjonen. Skrevet 15. november 2021 Del Skrevet 15. november 2021 136 meter langt turbinblad falt i bakken i turområde – kan ikke si hvor utbredt vindmølletypen er i Norge Lenke til kommentar
KjeRogJør Skrevet 15. november 2021 Del Skrevet 15. november 2021 Ømtålige greier som koster både skjorta, og resten av klærne. Burde nesten ikke stått ute... 1 Lenke til kommentar
Svein M Skrevet 15. november 2021 Del Skrevet 15. november 2021 (endret) Om diameter på vindturbinen er 136 meter så er bladet i underkant av halvparten så langt. Endret 15. november 2021 av Svein M 2 Lenke til kommentar
kabs Skrevet 15. november 2021 Del Skrevet 15. november 2021 Hadde vært interessant å forstå journalistens kobling mellom feil på et turbinblad og at et turbinhus gikk til bunns under et kranuhell. - bare for noen uker siden. 2 Lenke til kommentar
RJohannesen Skrevet 15. november 2021 Del Skrevet 15. november 2021 (endret) Svein M skrev (2 timer siden): Diameter på vindturbinen er 136 meter så bladet er i underkant av halvparten så langt. Ja, artig hvordan en hendelse kan endres til noe mye verre når den skal presenteres i media... Ser først for meg et 136 metet langt blad som faller i bakken. Så er overskriften rettet, et 76 m blad som deiser i bakken, fremdeles et skikkelig stjernesmell. Men så viser det seg at det meste av bladet henger fremdeles fast i navet og at det bare er deler av det som har falt ned, men noen av de er sikkert flere meter store, men blir liksom ikke det samme som 136m... Endret 15. november 2021 av RJohannesen 2 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 15. november 2021 Del Skrevet 15. november 2021 Det er noe matte her jeg ikke forstår. 76,2 meter lange blader montert på en HUB som er ca 3,8m i diameter (kilde) vil jo nødvendigvis gi en sirkel med diameter 2*76,2 + 3,8m = 156,2 m men likevel oppgis diameteren til "bare" 136m. Hva er det jeg har gått glipp av her? Tupp til tupp heter jo ikke diameter. Swetp area på 14527 m2 stemmer jo godt over ens med en sirkel med 136m diameter. Skryter de opp vingelengden fra 68m (inkl HUB) til 76,2m (eks HUB)? Samme triks de drar på damene..? Lenke til kommentar
Giggely Skrevet 16. november 2021 Del Skrevet 16. november 2021 Det er oppgitt feil lengde på rotorblader noe som skulle ha vært 66.7m og ikke 76 meter. Det gir en HUB på rundt 3m og swept diameter på 136m. Lenke til kommentar
Giggely Skrevet 16. november 2021 Del Skrevet 16. november 2021 Så nå at jeg så på 3.6MW versjonen av V136 vindturbinen. Så ser ut som diameteren til 3.6MW er blandet med 4.2MW versjonen sin rotorblad lengde. Lenke til kommentar
Iselin G Skrevet 16. november 2021 Del Skrevet 16. november 2021 Lynnedslag øydela eit turbinblad på Hennøya, september 2020 (Hennøy vindkraftanlegg). Det er skremande å sjå bildet de deler av restar av turbinbladet. Guleslettene vindkraftanlegg er bygd svært nær einaste drikkevasskjelde til Florø. Mattilsynet ville ikkje ha turbinar så nær vatnet, men utbyggar tok ikkje hensyn til mattilsynet sine innspel. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 16. november 2021 Del Skrevet 16. november 2021 En av de sterkt kritiserte sidene ved vindkraft er materialvalget i turbinbladene. Så, hvorfor gjøres det ikke tekniske tiltak for å snu den kritikken? Er det virkelig så ille å bygge blader av flyvinge-aluminium eller til og med stålplater? (SpaceX Starship har jo vist at store platebaserte stålkonstruksjoner kan bygges med en vekt som konkurrerer mot aluminium) 1 Lenke til kommentar
Egil Hjelmeland Skrevet 16. november 2021 Del Skrevet 16. november 2021 Simen1 skrev (3 timer siden): En av de sterkt kritiserte sidene ved vindkraft er materialvalget i turbinbladene. Så, hvorfor gjøres det ikke tekniske tiltak for å snu den kritikken? Er det virkelig så ille å bygge blader av flyvinge-aluminium eller til og med stålplater? (SpaceX Starship har jo vist at store platebaserte stålkonstruksjoner kan bygges med en vekt som konkurrerer mot aluminium) Veldig langt fra mitt kompetanse område; men Starship er ment å tåle å treffe atmosfæren med omlag 6km/s. Så min forståelse er at ved å bygge i stål så kan de gå ned på varmeskjold. Der hvor høy temperatur ikke er tema, så har vel andre materialer enn stål bedre styrke/vektforhold. 1 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 16. november 2021 Del Skrevet 16. november 2021 Egil Hjelmeland skrev (2 timer siden): Der hvor høy temperatur ikke er tema, så har vel andre materialer enn stål bedre styrke/vektforhold. Joda, både titan og fly-aluminium har svært godt styrke til vekt-forhold. Men så var det pris og ressurstilgang og sånt (flyaluminium bruker en hel del kobolt som det som kjent er noe dårlig tilgang på). Titan er dyrt og vanskelig å produsere. Stål er skitbillig i forhold til begge. Og styrke/vekt-forholdet er faktisk ikke så galt der heller. Billig-stål har omtrent like bra styrke/vekt-forhold som konstruksjonsaluminium (i strekk, men litt dårligere på bøy pga tynnere godstykkelse for samme styrke). Dyrere stål-legeringer matcher også sånn røffly vekt/styrke-forholdet til dyrere aluminium-legeringer. Platetykkelser og støttestrukturer må dimmensjoneres litt ulikt, uten at det nødvendigvis koster mer. Så alt i alt konkurrerer stål godt mot aluminium. En fordel med metaller generelt er at det ikke knuser og flises opp som glassfiber og karbonfiber når det først skades. Metaller begrenser ofte skadeomfanget til bulker. En turbin med metallblader kan bremses og stoppes mye mer kontrollert enn det vi ser med glassfiber og med begrenset skadeomfang er det også lettere å berge resten av konstruksjonen. Lenke til kommentar
Kahuna Skrevet 16. november 2021 Del Skrevet 16. november 2021 Simen1 skrev (7 timer siden): En av de sterkt kritiserte sidene ved vindkraft er materialvalget i turbinbladene. Så, hvorfor gjøres det ikke tekniske tiltak for å snu den kritikken? Er det virkelig så ille å bygge blader av flyvinge-aluminium eller til og med stålplater? (SpaceX Starship har jo vist at store platebaserte stålkonstruksjoner kan bygges med en vekt som konkurrerer mot aluminium) Vil ikke en så stor stålbit lettere tiltrekke seg lyn? Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 16. november 2021 Del Skrevet 16. november 2021 Kahuna skrev (55 minutter siden): Vil ikke en så stor stålbit lettere tiltrekke seg lyn? Det aner jeg ikke. Regnvåte trær, flaggstenger, mobilmaster, hustak og glassfiberkonstruksjoner leder jo også strøm godt og kan gi jordpotensial i punkter høyt over bakken. Men hvis lynet først slår ned så kan jeg se for meg at en glassfiberkonstruksjon fort går i tusen knas og river med seg flere blader og potensielt treffer tårnet og river det også over ende. Fly som treffes av lynet går det som regel helt fint med. Skallet har stort tverrsnitt som leder bort lynet uten å skade innholdet. Det er som regel bare svimerker ved innslags- og utslags-punktene. Lenke til kommentar
Esod Mef Skrevet 17. november 2021 Del Skrevet 17. november 2021 Om ein først er i gang med å tenkje alternativt i materialbruk i turbinvenger, så burde vel ideen omtala her, vurderast: https://electrek.co/2021/10/27/enel-green-power-partners-with-a-startup-that-makes-wind-turbine-blades-with-fabric/ 1 Lenke til kommentar
sedsberg Skrevet 17. november 2021 Del Skrevet 17. november 2021 Turbinblader i metall ville vel vært lekende lett og ønskelig å resirkulere også? Blir de ikke bare gravd ned i dag? Lenke til kommentar
Egil Hjelmeland Skrevet 17. november 2021 Del Skrevet 17. november 2021 (endret) Vi leste i sommer om noen som tenker på blader i aluminium, med det er som del av et helt uprøvd konsept: https://www.tu.no/artikler/117-vindturbiner-i-en-ramme-kan-hoste-fem-ganger-mer-energi-enn-vanlig-havvind/510887 Endret 17. november 2021 av Egil Hjelmeland Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå