Barth Eide: – Klimatoppmøtet får betydning for norsk oljeproduksjon

[Wall Dorf]

Windfarmer skrev (12 timer siden):

 

Hvis du ønsker å diskutere på et annet nivå, så prøv å formuler deg litt bedre. 😀

[Windfarmer]

Wall Dorf skrev (56 minutter siden):

Hvis du ønsker å diskutere på et annet nivå, så prøv å formuler deg litt bedre. 😀

Jeg har ikke noe behov for å diskutere med deg, men jeg ser et visst behov for å tilbakevise den "tvilen" du forsøker å etablere bl.a. angående temperaturmålinger osv. Det virkelig komiske er at du benytter Helge Drange og folk fra Bjerknesinstituttet som sannhetsvitner for at vitenskapen ikke holder mål. Spør du en disse vil du få høre noe i retning av:

"Det er mange enkeltspørsmål og sammenhenger vi ikke forstår helt i klimasammenheng, men vi forstår hovedtrekkene og det har vi gjort i mange tiår, og det er bl.a. at mer klimagasser i atmosfæren  vil øke global temperatur, og vi forstår stadig bedre hvor stor denne effekten vil bli."

Les deg opp, her er en svært informativ og populærvitenskapelig kilde med henvisninger til vitenskapelige artikler etc.;

The Discovery of Global Warming [Excerpt] - Scientific American

The Discovery of Global Warming - A History (aip.org)

 

[NERVI]

Proton1 skrev (På 13.11.2021 den 16.04):

Uansett hva politikerne og miljøaktivistene blir enige om i Glasgow, så vil ikke olje fases ut før en stor del av verdens bilpark på 1,2 mrd "fossilbiler" er byttet ut med elbiler, før elektrisk strøm er tilgjengelig til å lade alle disse bilene, og før en mobil energibærer er tilgjengelig for å drive verdens tunge transportsystemer, omlag 25 mill fat/dag. Dessuten brukes en tredjedel av verdens oljen til annet enn forbrenning, så olje vil vi ha behov for i veldig mange år. Gass kan først fases ut når store mengder energi (Titalls TWh) kan lagres og brukes etter behov når vinden ikke blåser og solen ikke skinner. Vi er ikke i nærheten av det i dag, så der er ingen grunn for vår offshore næring å bli deprimert. Får bare håpe at den allmektige forsamlingen i Glasgow, som tydeligvis ikke kjenner naturlovene, ikke bestemmer seg for å oppheve tyngdekraften - da er vi alle ute å kjøre.

Det er ikke uoverkommelig å bytte ut fossilt brennsel for transåortformål med elektrisitet eller hydrogen. Det handler om å fatte beslutninger. Så er det spørsmålet om lagring av energi. Dette er vel noe som utredes, og "titalls TWh" er ikke mye å snakke om. Potensialet for hydrogenlagring av tusentalls TWh er identifisert bare i Tyskland https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0360319919347299

Så er det ikke slik at miljøaktivister og politikere er i Glasgow for å snakke om utopier. Det er høyst konkrete problemstillinger, og det var en stor delegasjon av økonomiske interessenter tilstede også. Saken som var tema er like "eksistensiell" for disse særinteressene som de er for "aktivister" og oss andre. Konklusjonene går på at leting etter mer olje og gass har blitt risikosport, og det kloke valget for bransjen blir å maksimere profitt. Under vingene til OPEC+ har vi det trygt nå, men de kan jo åpne kranene ved neste korsvei.

For Norges del er det problematisk at vi har "Kuwaitisert" oss, og prioritert olje/gass-økonomien til de grader at vi slter med etterslep på de fleste andre områder. Inntektene har ikke skaffet oss moderne jernbane og annen infrastruktur, ei heller et tilstrekkelig dimensjonert helsevesen eller økt matproduksjon og selvbergingsevne. Vi mangler bygningsarbeidere, verftsarbeidere, helsepersonnel og bemanning til grunnlegende drift av viktige funksjoner som transport og høsting av matvekster. Hvis man skal tro nyhetene?

Det kan hende vi har blitt litt "hjernedøde" av å lese om veksten i oljefondet, som vel fungerer som kassakreditt på grunn av svinnende konkuransekraft. Det er satt på spissen, men heller ikke direkte feil, og det må finnes en forklaring på at vi ikke er "better off" enn våre naboland på viktige samfunnsområder. Og hva skal man forvente når man daglig leser om hvor rike vi er? Likevel så må vi betale for veier med bompenger, må ostehøvle offentlige budsjetter og sliter med å få øye på rikdommen.

Personlig mener jeg at en passe andel av avkastningen fra oljefonder bør deles mellom befolkningen og politikerne. Originalen til vårt oljefond, Alaskas fond fra 1976 gir i det minste årlig utbytte til borgerne. Formelen er enkel, ressursene og inntektene tilhører fellesskapet, også i praksis. Til gjengjeld betaler de selvfølgelig skatt av utbyttet, men alle innbyggere får i alle fall ta del i rikdommen i stedet for bare å lese om den! 

 

Endret 19. november 2021 av NERVI

[Wall Dorf]

Windfarmer skrev (3 timer siden):

Det virkelig komiske er at du benytter Helge Drange og folk fra Bjerknesinstituttet som sannhetsvitner for at vitenskapen ikke holder mål. Spør du en disse vil du få høre noe i retning av:

"Det er mange enkeltspørsmål og sammenhenger vi ikke forstår helt i klimasammenheng, men vi forstår hovedtrekkene og det har vi gjort i mange tiår, og det er bl.a. at mer klimagasser i atmosfæren  vil øke global temperatur, og vi forstår stadig bedre hvor stor denne effekten vil bli."

Jeg er ikke noe imot å diskutere klimasammenhenger på en ordentlig måte, uten at det skal gå på bekostning av person i stedet for sak. Jeg er helt enig i hva de på Bjerknessenteret skriver ved Helge Drange som tar forbehold om klimasammenhenger. Jeg har dermed ikke sagt at de har  tar med seg alt som berører en klimasammenheng. 

Jeg er også glad for Bjerknessenteret tar med seg alt som har ført til tidligere klimaendringer også, noe som kanskje vil kaste nytt lys over de mer langsiktige klimaendringene som f.x skjer og har skjedd i Sahara, og at ørkenen kan ha blitt til ved at havnivået endret seg ved at den afrikanske tektoniske platen beveget seg nordover i forhold til den eurasiske platen som forandret værmønsteret.

Sahara-ørkenen eldre enn antatt | Geofysisk institutt | UiB

Hvis havnivået endret seg vil det kanskje si det samme som ved en kaldere klimaperiode som så sørget for mindre tilstrømming av ferskvann som ble bundet fast i isbreer. Det motsatte av hva som nå skjer nå Sahara blir raskere frodig – NRK Viten – Nyheter innen vitenskap og forskning - så jeg er fortsatt optimistisk på at jorden fortsatt vi stå han av! Jeg tilhører altså ikke det ellers så store hylekoret og bistår med å plukke fra hverandre påstander som ikke holder i toppen mer enn 10 år.

Viser til denne linken, ikke for at jeg er helt enig i den, men for at har man tatt feil en gang er faren for at feilen vil gjenta seg. Dette beviser bare at det hele henger som en teori i løse lufta.*

* Dropper NASA, kritiserer klimakamp – NRK Viten – Nyheter innen vitenskap og forskning

Endret 19. november 2021 av Wall Dorf

[Windfarmer]

Wall Dorf skrev (24 minutter siden):

Jeg er ikke noe imot å diskutere klimasammenhenger på en ordentlig måte, uten at det skal gå på bekostning av person i stedet for sak. Jeg er helt enig i hva de på Bjerknessenteret skriver ved Helge Drange som tar forbehold om klimasammenhenger. Jeg har dermed ikke sagt at de har  tar med seg alt som berører en klimasammenheng. 

Jeg er også glad for Bjerknessenteret tar med seg alt som har ført til tidligere klimaendringer også, noe som kanskje vil kaste nytt lys over de mer langsiktige klimaendringene som f.x skjer og har skjedd i Sahara, og at ørkenen kan ha blitt til ved at havnivået endret seg ved at den afrikanske tektoniske platen beveget seg nordover i forhold til den eurasiske platen som forandret værmønsteret.

Sahara-ørkenen eldre enn antatt | Geofysisk institutt | UiB

Hvis havnivået endret seg vil det kanskje si det samme som ved en kaldere klimaperiode som så sørget for mindre tilstrømming av ferskvann som ble bundet fast i isbreer. Det motsatte av hva som nå skjer nå Sahara blir raskere frodig – NRK Viten – Nyheter innen vitenskap og forskning - så jeg er fortsatt optimistisk på at jorden fortsatt vi stå han av!

Beklager, men du er åpenbart i en nybegynnerfase, du har bl.a. skrevet dette;

"Problemet er jo at en normaltemperatur egentlig ikke finnes, men beskriver bare en type vær og trender innenfor den perioden de målt i. Dessuten er det alt for få målepunkter til å få en god nok analyse i og med at temperaturer kan variere ganske mye innenfor lokale steder. Det kan være avgjørende for riktige måleresultater og en mer saklig debatt."

Det er ikke mulig å ha en "debatt" med et slikt utgangspunkt. Det blir omtrent like fruktbart som å debattere solsystemet og dets hemmeligheter med en som er overbevist om at solen går rundt jorden og ikke omvendt.

 

[Wall Dorf]

Windfarmer skrev (2 timer siden):

"Problemet er jo at en normaltemperatur egentlig ikke finnes, men beskriver bare en type vær og trender innenfor den perioden de målt i. Dessuten er det alt for få målepunkter til å få en god nok analyse i og med at temperaturer kan variere ganske mye innenfor lokale steder. Det kan være avgjørende for riktige måleresultater og en mer saklig debatt."

Det er ikke mulig å ha en "debatt" med et slikt utgangspunkt. Det blir omtrent like fruktbart som å debattere solsystemet og dets hemmeligheter med en som er overbevist om at solen går rundt jorden og ikke omvendt.

Altså er en normalperiode et begrep som er valgt om en målt periode som skal støtte et globalt stykke tidsenhet for å bekrefte en «liten fase» (30 år) innenfor en fase av jordens lange, men fastlagte syklusperioder for å fastslå en krise eller ikke.

Sitatet ditt er faktisk noe du også finner omtalt fra «linken» i din egen oppstartsfase til meg om meningsytring om forskjellige valg av normalperioder; Sitat er hentet:

«Årsaken til at det benyttes ulike normalperioder for klimastudier er, for det første, at det ikke er definert én fast normalperiode.» (normalt sett finnes det ingen normalperioder – bare forskjellige perioder - se Milakovic)

Altså er en normalperiode et begrep som er valgt om en målt periode som skal støtte et globalt stykke tidsenhet for å bekrefte en «liten fase» (30 år) innenfor en fase av jordens lange, men fastlagte syklusperioder for å fastslå en krise eller ikke.

Milanković-sykluser – Store norske leksikon (snl.no)

Klimaet endrer seg som for 1,4 milliarder år siden (forskning.no)

Endret 19. november 2021 av Wall Dorf

[Windfarmer]

Wall Dorf skrev (16 timer siden):

 

Altså er en normalperiode et begrep som er valgt om en målt periode som skal støtte et globalt stykke tidsenhet for å bekrefte en «liten fase» (30 år) innenfor en fase av jordens lange, men fastlagte syklusperioder for å fastslå en krise eller ikke.

 

Her snakker vi om fysikk eller noen slikt på Nobelprisnivå.

 

 

 

[Wall Dorf]

Windfarmer skrev (9 timer siden):

Her snakker vi om fysikk eller noen slikt på Nobelprisnivå.

 

 

 

Man behøver jo ikke gå over bekken for å hente vann? 

Ja, det er mye forskning på klima, den siste Nobelprisen gikk til oppfinnelse av anlyseverktøy for å forutse global oppvarming, - så da får vi se da hvordan dette funker. Sannsynligvis vil det påvise akkurat det samme som jeg viser til nå? Bare med den forskjell at det er menneskeskapt? Det jeg prøver å vise til er allerede i drift og fungerer.

Som regel blir ordet «klimatopp» brukt til en benevnelse på forskere ol. som studerer klima til en forveksling av en maksimumstopp i et søylediagram for temperaturmålinger over tid. Det er ikke lett å google dette ordet, det beskriver visst mennesker mer enn klima. - Men det beskrives heller under temperaturmaksimum... og disse beskrives under analyse fra en iskjerne fra borehull på Grønland:

Små variasjoner i vår planets bane om Sola gjør at vi for tiden opplever rytmiske skift mellom lange (100.000 år) istider, og korte (10-15.000 år) mellomistider. Vår nåværende mellomistid hadde et temperaturmaksimum for 6-7.000 år siden, og siden har en gradvis global avkjøling dominert.

Heldigvis har ikke avkjølingen vært konstant men har vært avbrutt av varmeperioder med omkring 1100 års mellomrom. De siste av disse kjenner vi fra vår historie: Den varme middelalderperiode år 900-1100, romerrikets tid kort innen vår tidsrekning begynnelse, og den minoiske blomstringsperiode på Kreta cirka 1100 år tidligere.

Spørsmålet er derfor om den moderne varmeperiode som vi nå opplever er et resultat av denne klimasvingningen med periode omkring 1100 år.

Stabile svingninger i fortid og framtid

Vi mener at dette er en sannsynlig forklaring, blant annet basert på en analyse av temperaturvariasjonene i en iskjerne fra borrehull på Grønland.

Vårt enkle budskap er dette: Kan vi vise at det er stabile svingninger i fortidens klima, vil disse påvirke fremtidens klima også, da slike svingninger jo ikke stopper brått. Vi kan i så fall beregne en prognose for kommende varmetopper.

I temperaturserier fra borehull på Grønland finner vi igjen de 3 historiske klimatoppene: Middelalder, romertid og minoisk tid. Borehullsdata stopper omkring år 1855. Analyse av disse dataene viser stabile svingninger med periode på vel 1100 år, som varsler en ny temperaturtopp mellom år 2000 og 2100.

Etter vår oppfatning er temperaturstigningen etter år 1850 et forventet resultat av denne naturlige svingningen.

Kronikk: Klima: naturlige variasjoner eller CO2? (forskning.no)

Endret 20. november 2021 av Wall Dorf

[Windfarmer]

Wall Dorf skrev (1 time siden):

Man behøver jo ikke gå over bekken for å hente vann? 

Ja, det er mye forskning på klima, den siste Nobelprisen gikk til oppfinnelse av anlyseverktøy for å forutse global oppvarming, - så da får vi se da hvordan dette funker. Sannsynligvis vil det påvise akkurat det samme som jeg viser til nå? Bare med den forskjell at det er menneskeskapt? Det jeg prøver å vise til er allerede i drift og fungerer.

Driver du og kødder, eller er du den komplette idiot du fremstår som?

Du behøver ikke å vente;

...så da får vi se da hvordan dette funker...

Det du omtaler som "analyseverktøy" er de første klimamodellene som ble utviklet for over 50 år siden av bl.a. Manabe og Hasselmann, det var det de fikk nobelprisen for, og vi har fasiten med hensyn til om de "funker:"

 

"Fra begynnelsen på 60-tallet med modeller som simulerer nøkkeldeler av atmosfæredynamikken og hvordan menneskeskapte drivere endrer klimatilstanden har dette nå utviklet seg til komplekse jordsystemmodeller der havet, vegetasjon, karbonsykluser, aerosoler og andre biogeokjemiske sykluser er en del av regnskapet – som den norske jordsystemmodellen NorESM, som utvikles fra Bergen.

I 1970 gjorde Manabe dei første konkrete projiseringane av framtidig oppvarming, og konkluderte med at dei globale temperaturane ville auke med 0,57 grader mellom 1970 og 2000. I 2000 viste observasjonar at jorda var blitt varma med 0,54 grader."

Gratulerer med nobelpris i fysikk til Manabe, Hasselmann og Parisi! (uib.no)

Og nå skal du sikkert forklare meg hvordan dette egentlig henger sammen, gjerne med noen meningsløse linker til Milankowitch og smørprisene på Røros. 

Du har for øvrig hevdet at du ikke er Klimarealist eller tilhengere av de, hvorfor limer du da inn en artikkel på Forskning.no skrevet av kålhodene og Klimarealistene Solheim, Stordahl og Humlum, samme tre som skrev artikkelen om Svalbardtemperaturene som jeg linket inn over. En av de mest latterliggjorte klimaartikler noen sinne.

Prøver du virkelig å matche kålhodene Solheim, Stordahl og Humlum mot Nobelprisvinnerne Manabe og Hasselmann. Er du fullstendig sprø?

 

Endret 20. november 2021 av Windfarmer

[Wall Dorf]

Windfarmer skrev (1 time siden):

Og nå skal du sikkert forklare meg hvordan dette egentlig henger sammen, gjerne med noen meningsløse linker

Nobelpris for klima og planeter – Siste nytt – NRK 

Nei, det er ikke nødvendig.  Linken viser til at verktøyet brukes til å forutse global oppvarming. Nå trengs ikke dette lengre for nå har man jo deg til å fortelle det. Det gjør is prøvene fra Grønland også, de forutser ikke bare, men viser også når Grønladsisen faktisk begynte og smelte. Oppvarmingen av Grønland begynte for 19 000 år siden (forskning.no) Mener analyseringen foregikk i Danmark. 

Endret 20. november 2021 av Wall Dorf

[Wall Dorf]

Når man da er inne på det med å forutse prognoser for klimaet, kan man jo like gjerne nevne «profetier» om slike ting som bygger på samme prinsipp, nemlig dette med å forutse. Det er utgitt en bok som heter «Tider skal komme»

Tider skal komme : varsler om fremtiden fra Bibelen og Nostradamus til våre dagers mystikere, sannsigere og fremtidsforskere - Nasjonalbiblioteket (nb.no)

På side 8 er det en oversikt over innhold og profeter hvor to stykker utmerker seg. Nr.5: Historien om mannen som måtte sove for å kunne forutsi og varsle om fremtidige geologiske og religiøse omveltninger... i kapittel 3 den sagnomsuste Nostradamus. Men Edgar Cayse er den som varsler mest om hva som er i vente angående jordens geologi og begynner med et sitat av Hugh MacDiarmid:

«Det som skjer med oss er uten betydning for jordens geologi. Men det som skjer med jordens geologi er ikke uten betydning for oss»

Begge profetene er samstemte og tar i realiteten utgangspunkt fra bibelen på en mer forståelig måte og begge tar utgangspunkt i et årstall hvor bare de to siste siffer er nevnt. Cayse nevner en bestemt oppfinnelse det året. Han brukte ofte bare de to siste siffer i årstall, og ofte var de uklare, derfor advarer jeg om feiltolkninger av årstall, de som noterte ned hans «readings» - konkluderte i samme åndedrag som de skrev. Det følger også med et kart over geologiske forandringer. Om kartet stemmer overens med opplysningene vet jeg heller ikke. Han nevner geologiske forstyrrelser som etter hvert vil føre til at jordaksen vil tippe over. (her må det vel menes at de magnetiske polene bytter plass?) Det vil føre til et klimaskifte.

Dette er på høyde med de verste, eller beste? klimaforskerne konkluderer med.

Tolking av jorden endre avlesninger vår planet i bevegelse: " Fødselssmerter" av en ny epoke av John Van Auken Edgar Cayce A.R.E. | Edgar Cayces A.R.E.

Legger med en link til som viser forandringene i avsnitt 20...

Edgar Cayce Profetier: Fortid, nåtid og fremtid - Nær-døden opplevelser og livet etter døden (near-death.com)

God fornøyelse!

Endret 21. november 2021 av Wall Dorf