Barth Eide: – Klimatoppmøtet får betydning for norsk oljeproduksjon

[NERVI]

Wall Dorf skrev (42 minutter siden):

 

Vel, nå har jeg i alle fall lagt frem presise data for at jeg ikke har tatt feil i det jeg skrev, jeg pleier å ta høyde for at påstandene mine ikke er bla... bla... bla. Det er forskning som har funnet frem til dette. Svein Østerhus i første linken "dønn stabilt i 40 år" (Tv 2.no) er en veldig beskjeden kar, han sier ikke at andre forskere tar feil om klimaet, men håper at de gjør det, og er selv ikke 100% sikker på at det ikke fort kan snu. Det er jo som et føre var prinsipp. Jeg er helt enig i at man skal redusere våre utslipp så godt en kan og etter beste evne, og her har jeg også vært helt klar hele tiden på at løsningene kommer i form av nyvinninger innen vitenskapen. Dette gjøres ikke med avtaler i et tidsaspekt, så her vil det naturligvis avhenge ene og alene på når man finner ut nye og holdbare løsninger. Skal man redusere en type utslipp (ex: co2) kan man ikke la denne typen produsere det som skal redusere seg selv. Kjøp av kvoter er også en forunderlig form for å omgå restriksjoner og man mister oversikten med hvem som gjør hva.  

Det som gjøres med elektrisiteten vår er et godt eksempel på hva dette kan føre til ved at man sammenligner forbruk av elektrisitet mellom nordmenn og EU. Vi bor i en annen klimasone som ikke kan  nøye seg med et forbruk på 3000 kwh som mange gjør i sydligere strøk. De bruker en stor del gass hvor blandingen består av butan/ propan, en blanding som for øvrig er ubrukelig ved temperaturer under 0 grader. Her på bjerget må man nesten bruke strøm for det meste til alt, selv fossilbiler lønner det seg (?) å fyre opp med en liten motorvarmer for å redusere utslipp. Men med dagens priser etter at alle kabler forsyner EU med strøm er det meste ulønnsomt i våre  trakter. Da gjør man selvfølgelig det som er best for lommeboken, og da fyrer man med ved, siden det ble forbud for olje. Ved er verre en kull leser jeg fra en forsker som sikkert vet bedre. Så da er man altså like langt. Det ene tiltaket spiser opp et annet, vi er en oljenasjon som selger olje, gass og strøm til Eu på en slik måte at innbyggerne må ty til verre ting enn Indias protest mot å slutte med kull. Til gjengjeld skal man kjøpe elbil som knapt har strøm til å lade med. For at det skal være lønnsomt å lade en elbil bør det gjøres hjemme. Det er det veldig mange som ikke har muligheter til, og slike installasjoner om de skal være effektive er ganske dyre. I tillegg må man kjøpe tilbake sin egen strøm fra Eu til over dobbel pris, er ikke dette profittjakt i stedet for miljøtiltak så vet ikke jeg.

Så foreløpig er det svært lite som fungerer for å få til det klimaet man ønsker seg.

Jeg nevnte at en av kjepphestene mine er å holde orden på tidsaksen, men jeg glemte en annen. Det er å skille mellom globale trender og lokale variasjoner. Jeg har ingen grunn til å tvile på Østhus' arbeider, men jeg tviler på din bruk av 40-årsobservasjoner av "klimaet" i Antarktis som om det gjelder globalt klima. Jeg må også legge til at publikasjoner er ferskvare, studier pågår og publikasjoner med supplerende funn kommer fortløpende. Derfor har jeg mer tillit til tilbakeskrivinger basert på ny kunnskap enn på fremskrivinger uten mulighet for korrigerende feedback. Å forstå hva som faktisk skjer er punkt en.

Så, å skille mellom årsvariasjoner i værfenomener og global klimaforandring er det ene. Det andre er å skille mellom lokale og globale trender. Jeg ser ikke at du gjør det.

Endret 15. november 2021 av NERVI

[Wall Dorf]

NERVI skrev (1 time siden):

Jeg nevnte at en av kjepphestene mine er å holde orden på tidsaksen, men jeg glemte en annen. Det er å skille mellom globale trender og lokale variasjoner. Jeg har ingen grunn til å tvile på Østhus' arbeider, men jeg tviler på din bruk av 40-årsobservasjoner av "klimaet" i Antarktis som om det gjelder globalt klima. Jeg må også legge til at publikasjoner er ferskvare, studier pågår og publikasjoner med supplerende funn kommer fortløpende. Derfor har jeg mer tillit til tilbakeskrivinger basert på ny kunnskap enn på fremskrivinger uten mulighet for korrigerende feedback. Å forstå hva som faktisk skjer er punkt en.

Så, å skille mellom årsvariasjoner i værfenomener og global klimaforandring er det ene. Det andre er å skille mellom lokale og globale trender. Jeg ser ikke at du gjør det.

Vel, hvis man vil følge med på globale klimaendringer, er både Arktis og Antarktis noen av de heteste områder i debattsammenhenger både når det gjelder havtemperaturer, tilførsel av varmere/ kaldere havvann, issmelting, havstigning, temperaturer, samt vulkansk aktivitet i Antarktis og i dets nære farvann. Så her har du falt av ganske drastisk må jeg kunne si. Gjelder ikke målinger fra disse områdene i den globale sammenhengen likevel?

Endret 15. november 2021 av Wall Dorf

[NERVI]

Wall Dorf skrev (17 minutter siden):

Vel, hvis man vil følge med på globale klimaendringer, er både Arktis og Antarktis noen av de heteste områder i debattsammenhenger både når det gjelder havtemperaturer, tilførsel av varmere/ kaldere havvann, issmelting, havstigning, temperaturer, samt vulkansk aktivitet i Antarktis og i dets nære farvann. Så her har du falt av ganske drastisk må jeg kunne si. Gjelder ikke målinger fra disse områdene i den globale sammenhengen likevel?

Med global klimaforandring og rend så mener jeg globalt gjennomsnitt. Så gir den globale temperaturøkningen forskjellige utslag lokalt, som i Antarktis i en 40-årsperiode, osv. Eller i Europa. Ganske uforutsigbart fra år til år, og innenfor korte tidsrom. Men det er lokale vær og årsvariasjoner. Dette er ikke systematisk, men utslag av den jevne trenden som er global oppvarming. Jeg tror du ser den.

Endret 15. november 2021 av NERVI

[Wall Dorf]

Nei, når jeg skrev tilførsel av havvann, mente jeg selvfølgelig havstrømmer (begge veier). Denne 40 års perioden varer helt frem til i dag, og den har en global sammenheng tenker jeg. Tenker du også ser denne:

Den største hindringen for Sørishavsstrømmen er Drakestredet, som skiller Sør-Amerika og Antarktis. Gjennom Drakestredet transporteres det mer enn tre ganger så mye vann per tidsenhet som i Golfstrømmen utenfor USAs østkyst.

Sørishavsstrømmen er den eneste globale havstrømmen, og fungerer som en forbindelse mellom Atlanterhavet, Stillehavet og Det indiske hav.

Sørishavsstrømmen – Store norske leksikon (snl.no)

[NERVI]

Wall Dorf skrev (1 time siden):

Nei, når jeg skrev tilførsel av havvann, mente jeg selvfølgelig havstrømmer (begge veier). Denne 40 års perioden varer helt frem til i dag, og den har en global sammenheng tenker jeg. Tenker du også ser denne:

Den største hindringen for Sørishavsstrømmen er Drakestredet, som skiller Sør-Amerika og Antarktis. Gjennom Drakestredet transporteres det mer enn tre ganger så mye vann per tidsenhet som i Golfstrømmen utenfor USAs østkyst.

Sørishavsstrømmen er den eneste globale havstrømmen, og fungerer som en forbindelse mellom Atlanterhavet, Stillehavet og Det indiske hav.

Sørishavsstrømmen – Store norske leksikon (snl.no)

Vi kan nok fortsette i det uendelige om du stadig skal plukke ut elementer i det hele for så å hevde at disse elementene forteller forskjellige historier om den globale klimaforandringen. Den globale klimaforandringen er en temperaturstigning. Hvordan dette påvirker de forskjellige systemene er og blir effekter av oppvarmingen. Jeg er ikke i stand til å forklare min oppfatning bedre enn dette, og da gir jeg meg med det.

(Så mener jeg å ha lest at smeltevarmen sørger for å holde vanntemperaturen ganske stabil mens isen smelter, og at vi til og med gjorde et slikt eksperiment i fysikkfaget på folkeskolen. Kanskje er det slik det fungerer i Antarktis og, siden isen smelter nedenfra?)

Endret 15. november 2021 av NERVI

[Wall Dorf]

NERVI skrev (57 minutter siden):

Vi kan nok fortsette i det uendelige om du stadig skal plukke ut elementer i det hele for så å hevde at disse elementene forteller forskjellige historier om den globale klimaforandringen. Den globale klimaforandringen er en temperaturstigning. Hvordan dette påvirker de forskjellige systemene er og blir effekter av oppvarmingen. Jeg er ikke i stand til å forklare min oppfatning bedre enn dette, og da gir jeg meg med det.

(Så mener jeg å ha lest at smeltevarmen sørger for å holde vanntemperaturen ganske stabil mens isen smelter, og at vi til og med gjorde et slikt eksperiment i fysikkfaget på folkeskolen. Kanskje er det slik det fungerer i Antarktis og, siden isen smelter nedenfra?)

Temperaturstigninger er da forskjellige over hele verden, så jeg skjønner ikke helt poenget ditt. For å få tak i et gjennomsnitt legger man sammen de forskjellige temperaturer man har observert (lokale om du vil) og så deler summen av disse på antall observasjoner. Da får man et gjennomsnitt (globalt om du vil). At isen smelter nedenfra kan skyldes den vulkanske aktiviteten der. Det er observert over 90 vulkaner under breisen i Antarktis, flere av dem er aktive.

Vulkan oppdaget under den raskest smeltende isbreen i Antarktis. - Tviler - Sannhet - blogg - klima - usikker - science - covid-19 - forsker dubietas - senter - 2021 (skypat.no)

Aktiv Vulkan Oppdaget Under Antarktis Isark - 2021 | Planeten jorden (wordssidekick.com)

Effektene som ville ha hvis vulkanene i Antarktis brøt ut Network Meteorology (meteorologiaenred.com)

Endret 15. november 2021 av Wall Dorf

[ChrisQ]

Windfarmer skrev (På 14.11.2021 den 11.45):

Validiteten av de siste ti års klimamodeller er et tema for fortløpende etterprøving, her er en av IPCC versjonene;

WG1AR5_Chapter09_FINAL.pdf (ipcc.ch)

Og her har du en mer populærvitenskapelig fremstilling:

Analysis: How well have climate models projected global warming? - Carbon Brief

De fleste som har lest seg opp på klima vet at der er en rekke ulike faktorer som påvirker klimaet, men den dominerende forskjellen de siste 100 år i motsetning av de foregående to - tre tusen år, er endringer i atmosfærens komposisjon.

For min del må gjerne både du og Klimarealistene fortsette å tyte om modellene og hvor ubrukbare disse er. Det er imidlertid ingen som har bommet oftere og grovere enn Klimarealistene og deres kålhoder med professortittel. 

Kålhode må en ikke være for å inneha en smule sunn skepsis til validiteten av komplekse modeller som er bygd på skjøre, ikke-observerte tilstander. 

Det som slår meg, og som inngir tillit og respekt, er at enkelte forskere som jobber tettest på modeller, nettopp kan uttrykke litt ydmykhet overfor kompleksiteten og usikkerhetene i materialet de arbeider med,. Dette til forskjell fra politikere, aktivister og andre som skråsikkert går ut med påståtte fakta om fremtidig klimautvikling.

Nedenfor er markert noen sekvenser som kan være verdt å merke seg fra https://www.youtube.com/watch?v=SCe3dWzX72g .

* [20:00]

"Et værvarsel er typisk et startverdiproblem, der en må kjenne startverdien godt og så håpe på at der er et minne i systemet som gjør det mulig å lage en prediksjon.

Når man gjør klimafremskrivninger, går man mer mot et såkalt randverdiproblem, dvs. at det som vi beskriver, dvs. som ikke modellen selv løser, slik som eksterne pådriv, er det som styrer løsningen. ...... Der overtar det vi beskriver på rendene. Dvs., typisk solinnstrålingen beskriver vi, eller eeh, foreskriver [dvs. bestemmer] vi, drivhusgassutslipp, aerosolutslipp og arealbruk, disse foreskriver vi i stor grad".

Dvs. mye av godheten i resultatene beror på forskernes egne forutsetninger, forventninger eller antagelser om slike randparametere, og ikke i empiri om de faktiske fenomener og deres sammenhenger.

 * [24:55]

"For å lage klimafremskrivinger, er en avhengig av å spenne ut mulige scenarier på en god måte. For oss som jobber med selve modellen, er disse scenariene gjerne litt frakoblet [modellen]. ... Scenariene blir utviklet ved bruk av sosioøkonomiske modeller, med kobling til svært forenklede klimamodeller. Etter hvert kan det blir større grad av kobling mellom slike sosioøkonomiske modeller og mer komplekse jordsystemmodeller, men det blir nå gjort i liten grad."

* [26:00]

Om usikkerheter og utfallsrom i klimafremskrivninger, der sprikene er betydelige noen år frem i tid, der ulike modeller gir vidt forskjellige svar, jf. det om å bomme med stor margin.

[28:40]  "Det er også usikkerhet knyttet til startbetingelsene der fremskrivningene starter, og der er tema som vippepunkter i klimasystemet viktig. I paleoarkivet ser vi hurtige svingninger i klimasystemet som antageligvis må forklares med at klimasystemet skifter mellom ulike kvasistabile tilstander. ... Er man i nærheten av et slikt vippepunkt, vil små endringer i startbetingelsene [for simuleringen] kunne gi stort utslag i fremskrivningene".

 Mye av godheten i resultatene beror på forskernes egne forutsetninger og antagelser om parametre og proxier, og ikke i empiri som dokumenterer og beskriver de faktiske fenomener og sammenhenger. Dvs. utfallet av simuleringer og modellkjøringer, beror bl.a. på når og hvordan en velger å sette startbetingelsene. Og se ikke bort fra at slike startbetingelser innimellom kan velges ganske bevisst og kynisk for å oppnå bestilte eller ønskede resultater. 

 

Det kan også virke som forskeren stiller seg en smule uforstående til politikeres krumspring og vektleggingen av sosioøkonomisk baserte scenarier som proklamerer klimakrise, og synes å holde en armlengdes avstand til slike forfektninger. Det signaliseres ihvertfall em smule oppgitthet over bestillingen som kom fra politikerne:

* [36:00]

"Hva er nytten av at politikerne kommer med et tall eller et mål som fremskrivningene skal vise ... 2 vs. 1,5 grads oppvarming, et tall som dukket opp litt tilfeldig ..."

- - - - - - - - - - - -

 

 

Bare for å slå det fast, undertegnede støtter fullt opp om søken etter og utnyttelse av nye energikilder (slik mennesker til enhver tid har gjort). Og er definitivt for tiltak som kan redusere energibruk og få bukt med sløsing av ressurser. Miljøet skal og må vi fokusere på for å gjøre minst mulig skade på hav, flora og fauna. 

Men:

* All tilgjengelig empiri viser at klodens historie preges av skiftende geologiske og geofysiske og dertil hørende klimatiske forhold, som igjen har medført zoologiske og demografiske endringer.  

* Er det noe som tilsier at klodens klima skulle være absolutt perfekt i inneveærende, ev. foregående, 100-årsperiode? Og at menneskeheten endelig er blitt så politisk og teknologisk overlegen at vi skal kunne tvinge/manipulere mønstre for temperatur, vinder og nedbør til å forbli slik det passer til hvordan livet i enhver urbane og rurale avkrok på Tellus er innrettet, akkurat i vår korte tidsepoke, fra nå av til evig tid?

* Kan det være at våre makroomgivelser er styrt av tunge, lange, trege, komplekse, overliggende prosesser og av tilfeldige hendelser og mekanismer som vi ikke forstår alt om, og som vi i langt mindre grad kan påvirke, for ikke å si overstyre? 
 

[Windfarmer]

ChrisQ skrev (47 minutter siden):

Kålhode må en ikke være for å inneha en smule sunn skepsis til validiteten av komplekse modeller som er bygd på skjøre, ikke-observerte tilstander. 

Det som slår meg, og som inngir tillit og respekt, er at enkelte forskere som jobber tettest på modeller, nettopp kan uttrykke litt ydmykhet overfor kompleksiteten og usikkerhetene i materialet de arbeider med,. Dette til forskjell fra politikere, aktivister og andre som skråsikkert går ut med påståtte fakta om fremtidig klimautvikling.

Nedenfor er markert noen sekvenser som kan være verdt å merke seg fra https://www.youtube.com/watch?v=SCe3dWzX72g .

* [20:00]

"Et værvarsel er typisk et startverdiproblem, der en må kjenne startverdien godt og så håpe på at der er et minne i systemet som gjør det mulig å lage en prediksjon.

Når man gjør klimafremskrivninger, går man mer mot et såkalt randverdiproblem, dvs. at det som vi beskriver, dvs. som ikke modellen selv løser, slik som eksterne pådriv, er det som styrer løsningen. ...... Der overtar det vi beskriver på rendene. Dvs., typisk solinnstrålingen beskriver vi, eller eeh, foreskriver [dvs. bestemmer] vi, drivhusgassutslipp, aerosolutslipp og arealbruk, disse foreskriver vi i stor grad".

Dvs. mye av godheten i resultatene beror på forskernes egne forutsetninger, forventninger eller antagelser om slike randparametere, og ikke i empiri om de faktiske fenomener og deres sammenhenger.

 * [24:55]

"For å lage klimafremskrivinger, er en avhengig av å spenne ut mulige scenarier på en god måte. For oss som jobber med selve modellen, er disse scenariene gjerne litt frakoblet [modellen]. ... Scenariene blir utviklet ved bruk av sosioøkonomiske modeller, med kobling til svært forenklede klimamodeller. Etter hvert kan det blir større grad av kobling mellom slike sosioøkonomiske modeller og mer komplekse jordsystemmodeller, men det blir nå gjort i liten grad."

* [26:00]

Om usikkerheter og utfallsrom i klimafremskrivninger, der sprikene er betydelige noen år frem i tid, der ulike modeller gir vidt forskjellige svar, jf. det om å bomme med stor margin.

[28:40]  "Det er også usikkerhet knyttet til startbetingelsene der fremskrivningene starter, og der er tema som vippepunkter i klimasystemet viktig. I paleoarkivet ser vi hurtige svingninger i klimasystemet som antageligvis må forklares med at klimasystemet skifter mellom ulike kvasistabile tilstander. ... Er man i nærheten av et slikt vippepunkt, vil små endringer i startbetingelsene [for simuleringen] kunne gi stort utslag i fremskrivningene".

 Mye av godheten i resultatene beror på forskernes egne forutsetninger og antagelser om parametre og proxier, og ikke i empiri som dokumenterer og beskriver de faktiske fenomener og sammenhenger. Dvs. utfallet av simuleringer og modellkjøringer, beror bl.a. på når og hvordan en velger å sette startbetingelsene. Og se ikke bort fra at slike startbetingelser innimellom kan velges ganske bevisst og kynisk for å oppnå bestilte eller ønskede resultater. 

 

Det kan også virke som forskeren stiller seg en smule uforstående til politikeres krumspring og vektleggingen av sosioøkonomisk baserte scenarier som proklamerer klimakrise, og synes å holde en armlengdes avstand til slike forfektninger. Det signaliseres ihvertfall em smule oppgitthet over bestillingen som kom fra politikerne:

* [36:00]

"Hva er nytten av at politikerne kommer med et tall eller et mål som fremskrivningene skal vise ... 2 vs. 1,5 grads oppvarming, et tall som dukket opp litt tilfeldig ..."

- - - - - - - - - - - -

 

 

Bare for å slå det fast, undertegnede støtter fullt opp om søken etter og utnyttelse av nye energikilder (slik mennesker til enhver tid har gjort). Og er definitivt for tiltak som kan redusere energibruk og få bukt med sløsing av ressurser. Miljøet skal og må vi fokusere på for å gjøre minst mulig skade på hav, flora og fauna. 

Men:

* All tilgjengelig empiri viser at klodens historie preges av skiftende geologiske og geofysiske og dertil hørende klimatiske forhold, som igjen har medført zoologiske og demografiske endringer.  

* Er det noe som tilsier at klodens klima skulle være absolutt perfekt i inneveærende, ev. foregående, 100-årsperiode? Og at menneskeheten endelig er blitt så politisk og teknologisk overlegen at vi skal kunne tvinge/manipulere mønstre for temperatur, vinder og nedbør til å forbli slik det passer til hvordan livet i enhver urbane og rurale avkrok på Tellus er innrettet, akkurat i vår korte tidsepoke, fra nå av til evig tid?

* Kan det være at våre makroomgivelser er styrt av tunge, lange, trege, komplekse, overliggende prosesser og av tilfeldige hendelser og mekanismer som vi ikke forstår alt om, og som vi i langt mindre grad kan påvirke, for ikke å si overstyre? 
 

Et par saker her.

Kålhodene i Klimarealistene - som du synes å omfavne - benytter også modeller. Jeg tviler på om du forstår hva en "modell" er. Det er grunnleggende bare en teori som er egnet til å predikere hva som skjer hvis x, y eller z inntrer. Når NASA skulle beregne de ulike Apollo banene benyttet de en "modell," og den traff rimelig bra.

Klima er langt mer sammensatt, dette i tillegg til at vi mangler vitenskapen til å forstå klima på langt nær så godt som når de beregnet de ulike Apollo banene. Men vi forsøker så godt vi kan.

Når det gjelder Klimarealistene og modeller så er de ansvarlige for en av de mest latterliggjorte modeller som er utgitt under dekke av å være vitenskap; 

Solar Activity and Svalbard Temperatures (hindawi.com)

Her skulle klimarealistene Solheim, Stordahl og Humlum predikere temperaturutviklingen fra ca. 2011 til 2020 på Svalbard. Og dette basert på en solteori disse tre har pønsket ut.

"Solsyklus/temperaturforholdet (vår modell PSCL) kan, når en solflekksyklus er ferdig, brukes til å forutsi temperaturen i neste solsyklus. For Svalbard betyr det en estimert nedkjøling på ≈3°C for årsmiddeltemperaturen fra SC23 til nåværende SC24, som vil vare minst til 2020. Vinteravkjølingen vil være ≈6°C. Disse spådommene kan teste en mulig solklimaforbindelse."

SC betyr solsyklus og SC24 er den solsyklusen vi nå er ferdige med, vi er nå inne i SC25.

På disse ca. ni årene, fra ca. 2011 til 2020 skulle det bli 3 - tre - grader C kaldere på Svalbard om sommeren og 6 - seks - grader kaldere om vinteren.

Hva som skjedde kan du sjekke selv i lett tilgjengelige offentlige kilder.

Mener du i fullt alvor at disse tre kålhodene er i posisjon til å kritisere "klimamodellene?"

[ChrisQ]

Windfarmer skrev (1 time siden):

Et par saker her.

Kålhodene i Klimarealistene - som du synes å omfavne - benytter også modeller. Jeg tviler på om du forstår hva en "modell" er. Det er grunnleggende bare en teori som er egnet til å predikere hva som skjer hvis x, y eller z inntrer. Når NASA skulle beregne de ulike Apollo banene benyttet de en "modell," og den traff rimelig bra.

Klima er langt mer sammensatt, dette i tillegg til at vi mangler vitenskapen til å forstå klima på langt nær så godt som når de beregnet de ulike Apollo banene. Men vi forsøker så godt vi kan.

Når det gjelder Klimarealistene og modeller så er de ansvarlige for en av de mest latterliggjorte modeller som er utgitt under dekke av å være vitenskap; 

Solar Activity and Svalbard Temperatures (hindawi.com)

Her skulle klimarealistene Solheim, Stordahl og Humlum predikere temperaturutviklingen fra ca. 2011 til 2020 på Svalbard. Og dette basert på en solteori disse tre har pønsket ut.

"Solsyklus/temperaturforholdet (vår modell PSCL) kan, når en solflekksyklus er ferdig, brukes til å forutsi temperaturen i neste solsyklus. For Svalbard betyr det en estimert nedkjøling på ≈3°C for årsmiddeltemperaturen fra SC23 til nåværende SC24, som vil vare minst til 2020. Vinteravkjølingen vil være ≈6°C. Disse spådommene kan teste en mulig solklimaforbindelse."

SC betyr solsyklus og SC24 er den solsyklusen vi nå er ferdige med, vi er nå inne i SC25.

På disse ca. ni årene, fra ca. 2011 til 2020 skulle det bli 3 - tre - grader C kaldere på Svalbard om sommeren og 6 - seks - grader kaldere om vinteren.

Hva som skjedde kan du sjekke selv i lett tilgjengelige offentlige kilder.

Mener du i fullt alvor at disse tre kålhodene er i posisjon til å kritisere "klimamodellene?"

Her driver du med all respekt å melde noe som fremstår som en febrilsk avsporing. Mine inntrykk og betraktninger etter å ha sett https://www.youtube.com/watch?v=SCe3dWzX72g  hadde da absolutt ingen kobling til d'herrer du trekker frem og deres bravader. 

 

Klimarealist er heller ikke et stempel jeg føler meg truffet av. 

Realist i forhold til hva som står i menneskets makt med tanke på å termostatregulere kloden innenfor et temperaturspenn på pluss/minus en grad eller to samt å garantere et statisk stabilt/repeterbart/forutsigbart klima og ideelle levekår for all fremtid ethvert sted på jordenes overflate slik det tilfeldigvis er nå, ja.

[Windfarmer]

ChrisQ skrev (1 time siden):

Her driver du med all respekt å melde noe som fremstår som en febrilsk avsporing. Mine inntrykk og betraktninger etter å ha sett https://www.youtube.com/watch?v=SCe3dWzX72g  hadde da absolutt ingen kobling til d'herrer du trekker frem og deres bravader. 

 

Klimarealist er heller ikke et stempel jeg føler meg truffet av. 

Realist i forhold til hva som står i menneskets makt med tanke på å termostatregulere kloden innenfor et temperaturspenn på pluss/minus en grad eller to samt å garantere et statisk stabilt/repeterbart/forutsigbart klima og ideelle levekår for all fremtid ethvert sted på jordenes overflate slik det tilfeldigvis er nå, ja.

Hvilket budskap er det du egentlig forsøker å formidle? At klimamodellene ikke gir et sikkert bilde av den fremtidige klimautviklingen under ulike utslippsscenarier?

I så fall velkommen etter. Den You Tube videoen du har linket inn til er et foredrag i regi av Bjerknes senteret, og deltagerne i debatten er sannsynligvis delaktige i arbeidet med den norske klimamodellen NorECM. Norge har en av de ni computere i verden, den eneste i Scandinavia, som kan utføre slike beregninger, og den står i Bergen.

Jeg har ingenting mot skepsis, tvert i mot, men der er noen store lysende varsellamper i innleggene dine, de skal jeg ta nedenfor, men først klimamodellene.

Der er en god grunn til at CMIP6 har et spenn i ECS fra 1,8C til 5,6C. Det er nettopp fordi der er stor usikkerhet. Men AR6 innsnevret usikkerheten i forhold til AR5 betydelig, og det antas fortsatt at ECS ligger rundt 3C, der en et stykke på vei kan se bort fra de laveste og høyeste estimatene:

CMIP6: the next generation of climate models explained - Carbon Brief

Så var det varsellampene:

"All tilgjengelig empiri viser at klodens historie preges av skiftende geologiske og geofysiske og dertil hørende klimatiske forhold, som igjen har medført zoologiske og demografiske endringer."  

Dette synes tatt rett ut fra et "talking point" kurs i regi av Heartland Institute og som har vært gjentatt 1000 ganger på Fox News: "..klimaet har alltid vært under endring og hva betyr vel en grad fra eller til..."

Jeg tror du kan føle deg ganske trygg på at både Bjerknessenteret og resten av verdens klimaforskere har hørt om Milankowich syklene og andre naturfenomener som regulerer global temperatur over lange tidsrom. Vi vet også - basert på de beste proxydata vi har - at global temperatur de siste to tusen år har variert i størrelsesorden pluss/minus 0,3 C, og der er heller ingen kjente geologiske eller astronomiske grunner til at variasjonen skulle være noe større. Og når global temperatur har steget ca. 1,3C på ca. 100 år, og dette skjer samtidig som menneskeheten begynte å øke mengden klimagasser i atmosfæren, er resten detaljer og flisespikkeri som jeg overlater til spesialistene å ta seg av.

Neste varsellampe:

"Er det noe som tilsier at klodens klima skulle være absolutt perfekt i inneveærende, ev. foregående, 100-årsperiode? Og at menneskeheten endelig er blitt så politisk og teknologisk overlegen at vi skal kunne tvinge/manipulere mønstre for temperatur, vinder og nedbør til å forbli slik det passer til hvordan livet i enhver urbane og rurale avkrok på Tellus er innrettet, akkurat i vår korte tidsepoke, fra nå av til evig tid?"

Der er ingen "riktig (eller perfekt)" global temperatur, der er ikke noe "riktig" havnivå eller noe "riktig" CO2 nivå i atmosfæren. Menneskeheten og naturen for øvrig har tilpasset seg de naturgitte forhodene vi har blitt servert i tusenvis av år. Dette har både menneskeheten og naturen tilpasset seg. Vi har funnet vårt levebrød og livsbetingelser med de relativt stabile forhodene vi har hatt. Hadde global temperatur vært 3C høyere for 5000 år siden og var det fortsatt, hadde vi helt sikkert hatt det minst like bra. Havnivået hadde vært adskillig høyere, men på den annen side kunne en sannsynligvis dyrke bananer i Nord Tyskland, og Troms og Finnmark kunne være brukbare jordbruksfylker.

Det er for lengst slutt på den tiden da mennesket kunne ta med seg sin kvinne og flytte til høyere land, noe som skjedde da havnivået steg svært hurtig for en 12 - 15.000 år siden. Vi kan heller ikke okkupere Australia og de amerikanske kontinenter. Det er opptatt stort sett over alt.

A forstå klimaspørsmålet er ikke et spørsmål om temperatur x eler y er den perfekte, men at naturen og menneskeheten har tilvendt seg det vi har hatt blitt presentert i mange tusen år, og at store endringer over kort tid kan skape problemer av naturmessig og sosial art vi knapt ser konturene av.

Endret 15. november 2021 av Windfarmer

[NERVI]

ChrisQ skrev (2 timer siden):

Her driver du med all respekt å melde noe som fremstår som en febrilsk avsporing. Mine inntrykk og betraktninger etter å ha sett https://www.youtube.com/watch?v=SCe3dWzX72g  hadde da absolutt ingen kobling til d'herrer du trekker frem og deres bravader. 

 

Klimarealist er heller ikke et stempel jeg føler meg truffet av. 

Realist i forhold til hva som står i menneskets makt med tanke på å termostatregulere kloden innenfor et temperaturspenn på pluss/minus en grad eller to samt å garantere et statisk stabilt/repeterbart/forutsigbart klima og ideelle levekår for all fremtid ethvert sted på jordenes overflate slik det tilfeldigvis er nå, ja.

Det premisset du legger inn til sist, det er vel noe du bare har tatt ut av lause lufta vel?

Ambisjonene er vel å "do no(more) harm", etter å ha oppdaget at det er det vi er i ferd med å gjøre. 

Og vi vet samtidig at skaden som er gjort ikke er reversibel i løpet av de kommende hundre år. Det handler kun om ikke å gi gass i unnabakke. Påstanden om at man mener å skal kunne styre innenfor en range har du vel også tatt i fra lause lufta? Det jeg leser er kun å forsøke å begrense utslipp i håp om å begrense oppvarmingen til 1,5 grad.

Er du fatalist kan du lese dette:.https://www.theguardian.com/commentisfree/2021/nov/02/beware-gaia-theory-climate-crisis-earth

Endret 15. november 2021 av NERVI

[Wall Dorf]

Wall Dorf skrev (På 15.11.2021 den 18.26):

 

 

Endret 17. november 2021 av Wall Dorf

[Wall Dorf]

NERVI skrev (På 15.11.2021 den 17.55):

Vi kan nok fortsette i det uendelige om du stadig skal plukke ut elementer i det hele for så å hevde at disse elementene forteller forskjellige historier om den globale klimaforandringen. Den globale klimaforandringen er en temperaturstigning. Hvordan dette påvirker de forskjellige systemene er og blir effekter av oppvarmingen. Jeg er ikke i stand til å forklare min oppfatning bedre enn dette, og da gir jeg meg med det.

(Så mener jeg å ha lest at smeltevarmen sørger for å holde vanntemperaturen ganske stabil mens isen smelter, og at vi til og med gjorde et slikt eksperiment i fysikkfaget på folkeskolen. Kanskje er det slik det fungerer i Antarktis og, siden isen smelter nedenfra?)

Det er helt greit at du ikke vil diskutere saken mer, men jeg vil anbefale deg i å sette deg inn i det man så fint kaller for globale temperaturmålinger og hva som egentlig er betingelser eller ikke betingelser for slike målinger. Se link:

Global oppvarming: Slik beregnes temperaturøkningen

Global oppvarming: Slik beregnes temperaturøkningen | Det er de langsiktige trendene som teller i analyser av klimaet. Det får konsekvenser for hvordan vi beregner økningen i global temperatur siden førindustriell tid. (energiogklima.no)

Endret 17. november 2021 av Wall Dorf

[NERVI]

Wall Dorf skrev (3 timer siden):

Det er helt greit at du ikke vil diskutere saken mer, men jeg vil anbefale deg i å sette deg inn i det man så fint kaller for globale temperaturmålinger og hva som egentlig er betingelser eller ikke betingelser for slike målinger. Se link:

Global oppvarming: Slik beregnes temperaturøkningen

Global oppvarming: Slik beregnes temperaturøkningen | Det er de langsiktige trendene som teller i analyser av klimaet. Det får konsekvenser for hvordan vi beregner økningen i global temperatur siden førindustriell tid. (energiogklima.no)

No er jeg ikke kompetent til å diskutere beregningsmetoder, men observasjonene er lett tilgjengelige, https://www.ncdc.noaa.gov/sotc/global/202107https://climate.copernicus.eu/surface-air-temperature-september-2021 

Så finnes det en mer holistisk tilnærming https://www.theguardian.com/commentisfree/2021/nov/02/beware-gaia-theory-climate-crisis-earth

Endret 17. november 2021 av NERVI

[Wall Dorf]

NERVI skrev (1 time siden):

No er jeg ikke kompetent til å diskutere beregningsmetoder, men observasjonene er lett

Ja, nettopp. Hvis du har lest innholdet i beregningsmetodene, er de høyest uklare og gir simpelthen liten mening.

NASA GISS benytter normalperioden 1951–1980

NOAA benytter normalperioden 1901–2000 for «…conceptual simplicity»,

mens Hadley-senteret benytter normalperioden 1961–1990

Paris-avtale definerer imidlertid ikke hva som skal menes med global temperatur eller førindustrielt nivå, heller ikke hvordan temperaturdifferansen skal beregnes.

Det finnes egentlig ingen normal periode, men det er den tidsperioden man velger seg ut etter at gyldige temperaturavlesninger tok til. 

 

[Windfarmer]

Wall Dorf skrev (16 timer siden):

Ja, nettopp. Hvis du har lest innholdet i beregningsmetodene, er de høyest uklare og gir simpelthen liten mening.

NASA GISS benytter normalperioden 1951–1980

NOAA benytter normalperioden 1901–2000 for «…conceptual simplicity»,

mens Hadley-senteret benytter normalperioden 1961–1990

Paris-avtale definerer imidlertid ikke hva som skal menes med global temperatur eller førindustrielt nivå, heller ikke hvordan temperaturdifferansen skal beregnes.

Det finnes egentlig ingen normal periode, men det er den tidsperioden man velger seg ut etter at gyldige temperaturavlesninger tok til. 

 

Hvilken "mening" er det du etterlyser?

Det spiler ingen rolle hvilken normalperiode en benytter, det blir verken kaldere eller varmere av det. Normalperioden er bare et referansepunkt for mye kaldere eller varmere det har blitt i forhold til en satt tredveårsperiode. Og at ulike forskningsinstitusjoner benytter ulike normalperioder skyldes at de ikke har tatt seg arbeidet med å skifte de.

For øvrig finnes det en allment anerkjent normalperiode, den ble fastsatt av WMO - verdens meteorologi organisasjon - i 1935. Frem til i år var normalperioden 1961 - 1990, fra 1. januar 2021 er den nye normalperioden 1991 - 2000.

Du lager problemer der der ikke er noen problemer. Det er kjent at målingene blir mer og mer unøyaktige til lengre en går bakover i tid, men at temperaturene har steget ca. 1C siden førindustriell tid er allment akseptert.

[Wall Dorf]

Windfarmer skrev (2 timer siden):

Hvilken "mening" er det du etterlyser?

Det spiler ingen rolle hvilken normalperiode en benytter, det blir verken kaldere eller varmere av det. Normalperioden er bare et referansepunkt for mye kaldere eller varmere det har blitt i forhold til en satt tredveårsperiode. Og at ulike forskningsinstitusjoner benytter ulike normalperioder skyldes at de ikke har tatt seg arbeidet med å skifte de.

For øvrig finnes det en allment anerkjent normalperiode, den ble fastsatt av WMO - verdens meteorologi organisasjon - i 1935. Frem til i år var normalperioden 1961 - 1990, fra 1. januar 2021 er den nye normalperioden 1991 - 2000.

Du lager problemer der der ikke er noen problemer. Det er kjent at målingene blir mer og mer unøyaktige til lengre en går bakover i tid, men at temperaturene har steget ca. 1C siden førindustriell tid er allment akseptert.

Problemet oppstår i denne artikkelen: Global oppvarming: Slik beregnes temperaturøkningen | Det er de langsiktige trendene som teller i analyser av klimaet. Det får konsekvenser for hvordan vi beregner økningen i global temperatur siden førindustriell tid. (energiogklima.no)

Endret 18. november 2021 av Wall Dorf

[Windfarmer]

Wall Dorf skrev (4 timer siden):

Problemet oppstår i denne artikkelen: Global oppvarming: Slik beregnes temperaturøkningen | Det er de langsiktige trendene som teller i analyser av klimaet. Det får konsekvenser for hvordan vi beregner økningen i global temperatur siden førindustriell tid. (energiogklima.no)

Så fortell meg hvilke "problemer" du opplever. Det Drange snakker om er rent flisespikkeri. Noe som bare interesserer forskere siden en ønsker å utelukke flest mulige usikkerhetsmomenter og vil ha uniformerte begreper innenfor sitt fagfelt.

Jeg ser overhodet ingen problemer i at det er usikkert om temperaturene fra førindustriell tid har steget med 0,94 C, 1,07 C eller 1,21  C.

[Wall Dorf]

Windfarmer skrev (2 timer siden):

Jeg ser overhodet ingen problemer i at det er usikkert om temperaturene fra førindustriell tid har steget med 0,94 C, 1,07 C eller 1,21  C.

Ok, hvorfor skal jeg ta opp noe som ikke er noe problem for din forståelse av saken? Problemet er jo at en normaltemperatur egentlig ikke finnes, men beskriver bare en type vær og trender innenfor den perioden de målt i. Dessuten er det alt for få målepunkter til å få en god nok analyse i og med at temperaturer kan variere ganske mye innenfor lokale steder. Det kan være avgjørende for riktige måleresultater og en mer saklig debatt.

Førindustriell debatt, sitat:

Førindustriell tid er ofte definert som perioden før industrialiseringen skjøt fart på slutten av 1700- og starten av 1800-tallet. Men denne perioden, for eksempel det 18. århundre, kan ikke benyttes til å bestemme førindustriell, global temperatur siden (moderne) termometermålinger av temperatur, med en viss geografisk utbredelse på jorden, først fant sted på andre halvdel av 1800-tallet.

Byer har f.x. den egenskapen å bygge seg opp sin egen lille boble av varme p.g.a. mye asfalt og betong som skaper høyere temperaturer i motsetning til landskap utenfor bystrøk. (Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø) Det er de som bor i byer som klager mest på klimaet.

Bruker en i tillegg enda lengre intervaller på målingene for å bevise en klimaendring, e.x. 3 ganger lengre (= 90 år) ville man fått en flatere kurve og antakelig forstått at dette ikke handler om noen verst tenkelige senario.

Endret 18. november 2021 av Wall Dorf

[Windfarmer]

Wall Dorf skrev (3 timer siden):

Ok, hvorfor skal jeg ta opp noe som ikke er noe problem for din forståelse av saken? Problemet er jo at en normaltemperatur egentlig ikke finnes, men beskriver bare en type vær og trender innenfor den perioden de målt i. Dessuten er det alt for få målepunkter til å få en god nok analyse i og med at temperaturer kan variere ganske mye innenfor lokale steder. Det kan være avgjørende for riktige måleresultater og en mer saklig debatt.

Førindustriell debatt, sitat:

Førindustriell tid er ofte definert som perioden før industrialiseringen skjøt fart på slutten av 1700- og starten av 1800-tallet. Men denne perioden, for eksempel det 18. århundre, kan ikke benyttes til å bestemme førindustriell, global temperatur siden (moderne) termometermålinger av temperatur, med en viss geografisk utbredelse på jorden, først fant sted på andre halvdel av 1800-tallet.

Byer har f.x. den egenskapen å bygge seg opp sin egen lille boble av varme p.g.a. mye asfalt og betong som skaper høyere temperaturer i motsetning til landskap utenfor bystrøk. (Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø) Det er de som bor i byer som klager mest på klimaet.

Bruker en i tillegg enda lengre intervaller på målingene for å bevise en klimaendring, e.x. 3 ganger lengre (= 90 år) ville man fått en flatere kurve og antakelig forstått at dette ikke handler om noen verst tenkelige senario.

Du avslører deg som en total novise i klimasammenheng ved at du sender inn innlegg etter innlegg der du tilsynelatende fremstiller deg som en sunn skeptiker, mens det du skriver er noe usammenhengende vrøvl.

Les deg opp.

Du kan begynne med å lese deg opp på hvordan global temperatur beregnes, du kan jo begynne med NASA;

Global Temperature | Vital Signs – Climate Change: Vital Signs of the Planet (nasa.gov)

eller her;

Temperature data (HadCRUT, CRUTEM,, HadCRUT5, CRUTEM5) Climatic Research Unit global temperature (uea.ac.uk)

Men du forstår vel mer enn det både NASA og CRU forstår til sammen?

Deretter kan du lese deg opp på UHI, 

Urban heat island - Wikipedia

Wikipedia synes å være en god begynnelse, du finner ca. 120 linker til en rekke gode kilder for fordypning. Så kan du stille deg spørsmålet; 

"er der en mulighet for at noen andre, eksempelvis klimaforskere som har studert disse fenomenene i årtier, forstår dette bedre enn meg som ikke vet mer om temperaturmålinger enn det som får god plass på baksiden på et frimerke?"

Hvis du lurer på globale temperaturer de to tusen siste årene, kan du lese deg opp her;

 2k Network | PAGES (pastglobalchanges.org)

Men tar jeg ikke feil, greier du vel å tilbakevise resultatene til dette internasjonale nettverket av høykompetente naturvitere, og det tar deg ikke mer enn fem minutter heller.

Du er en bullshittgenerator av de sjeldne, du må være "Klimarealist," men er bare ikke klar over det selv.