Slik blir den nye nettleia: Én uheldig time kan gi deg smell på over 200 kroner

[Gazer75]

32 minutes ago, Kahuna said:

Så du synes det er greit at det nå innføres egen avgift på å lade elbil hjemme?

Det har no eg meint lenge. Vi betalar avgift på bensin og diesel osv, så kvifor ikkje for elbil som dreg mykje effekt.
Og som eg har sagt før så vil uansett totalkostnad for elbilen bli lågare.

[Wisd0m]

33 minutes ago, Kahuna said:

Så du synes det er greit at det nå innføres egen avgift på å lade elbil hjemme? 

Det er ingen avgift. Det er brukerbetaling på forbrukt mengde. Hva du bruker til er opptil deg. Er det greit at jeg med min 11 kW lading før overførte all kostnaden til de andre nettkundene?

[Kahuna]

Wisd0m skrev (19 minutter siden):

Det er ingen avgift. Det er brukerbetaling på forbrukt mengde. Hva du bruker til er opptil deg. Er det greit at jeg med min 11 kW lading før overførte all kostnaden til de andre nettkundene?

Måten den er utformet på gjør at det blir en avgift som er veldig spesifikk for lading av elbil. 

Trenger du virkelig minnes på at vi allerede betaler nettleie i dag? Det er ikke sånn at 11kW-ladere har vært gratis frem til nå og at jeg er sur fordi den ikke er gratis lenger. 

[Kahuna]

Gazer75 skrev (22 minutter siden):

Det har no eg meint lenge. Vi betalar avgift på bensin og diesel osv, så kvifor ikkje for elbil som dreg mykje effekt.
Og som eg har sagt før så vil uansett totalkostnad for elbilen bli lågare.

Du er selvfølgelig klar over at vi allerede betaler avgift på strøm til lading av elbil?

[Jarmo]

https://www.nettavisen.no/okonomi/prisene-er-klare-sa-dyr-blir-nettleien-for-nesten-n-million-nordmenn/s/12-95-3424213734

[Theo343]

 

Just now, Theo343 said:

Nå venter jeg bare på at norge skal legge vannrør til enkelte land slik at Staten kan begynne å selge springvannet vårt til utlandet. Hvor så alle nordmenn må begynne å kjøpe flaskevann fra USA.

 

[J-Å]

2 minutes ago, Theo343 said:

Nå venter jeg bare på at norge skal legge vannrør til enkelte land slik at Staten kan begynne å selge springvannet vårt til utlandet. Hvor så alle nordmenn må begynne å kjøpe flaskevann fra USA.

Vel, vi må jo få solgt brevannet, før det går ut på dato. Jeg har en flaske med brevann her,  det har holdbarhet til 2023

[Simen1]

tommyb skrev (5 timer siden):

Det var ganske bra, da. Kunne tenkt meg å bytte til en nyere tank selv, hadde det ikke vært for at den også er tilknyttet gulvvarmen og jeg ser for meg det blir komplisert og dyrt. 

Det er fordeler ved å ha to tanker. En til gulvvarme og en til varmtvann. Jeg kunne tenkt meg en lavtemperert til gulvvarme som legionellasikres ca annenhver uke og som forvarmer vann som skal inn i varmtvannstanken. Varmvannstanken til forbruksvann trenger bare en normal varmekolbe. Den lavtempererte til gulvvarme vil jeg helst fyre med monoblock varmepumpe eller integrert varmepumpe. Men de er ganske dyre fortsatt så det kan godt hende jeg bare går for en standard varmekolbe i starten og bygger ut med varmepumpe senere.

[Simen1]

Gazer75 skrev (2 timer siden):

Det har no eg meint lenge. Vi betalar avgift på bensin og diesel osv, så kvifor ikkje for elbil som dreg mykje effekt.
Og som eg har sagt før så vil uansett totalkostnad for elbilen bli lågare.

Vi betaler både el-avgift og enova-avgift, samt mva på både kraftprisen, nettleia og til og med på avgiftene.

Effekt-avgiften kommer bare som ennå en avgift på toppen av kaka. "Måneds-rushtidsavgifta" på forbruk som skjer utenfor "rushtid" gir ingen mening. Den er kun vedtatt for å plage oss som har 7-11 kW ladere hjemme. Begge de nevnte trinnene er satt sånn at man akkurat skal bryte grensene på hhv 5 og 10 kWt/t. Derfor kan man kalle det en månedslang rushtidsavgift som er helt uavhengig av faktisk rushtid.

Endret 2. desember 2021 av Simen1

[tommyb]

9 hours ago, Simen1 said:

Det er fordeler ved å ha to tanker. En til gulvvarme og en til varmtvann. Jeg kunne tenkt meg en lavtemperert til gulvvarme som legionellasikres ca annenhver uke og som forvarmer vann som skal inn i varmtvannstanken. Varmvannstanken til forbruksvann trenger bare en normal varmekolbe. Den lavtempererte til gulvvarme vil jeg helst fyre med monoblock varmepumpe eller integrert varmepumpe. Men de er ganske dyre fortsatt så det kan godt hende jeg bare går for en standard varmekolbe i starten og bygger ut med varmepumpe senere.

Sånn jeg forstår det har jeg en kombi som har en lavtemperert del og en vanlig del. Men det skjønte du kanskje, jeg vet ikke om det er innlysende. Vannet i gulvet er i en lukket løkke og krever litt manuelt påfyll innimellom. Neppe anbefalt for legio-nærkontakt.

Hadde det vært to separate tanker, ville jeg ansett det for å være lettere og billigere å bytte. Jeg har en forståelse av at det skal være mer energieffektivt å ha vannbåren varme, men jeg har ingen forståelse av hvordan man programmerer Siemens Logo!-enheten som styrer varmen, så det er for varmt i huset oftere enn for kaldt. Jeg kan skru ned temperaturen og en time senere så overskriver automatikken det. Anbefaler egentlig ingen å kjøpe et smarthus før systemene enten har større og mer standardisert kontaktflate for forbrukere, eller mindre laget for å holde elektrikere med jobb. Det er litt som å være stuck med en mobiltelefon fra 2009  som konstant trenger bytte av komponenter - bortsett fra at komponentene i et hus er dyre å bytte ut. ^^; 

Den største og eneste seieren er at jeg har fått koblet Alexa til KNX via en Homey Pro. Men det kan vi vel snakke om en annen plass. Jeg føler uansett at huset har større kontroll over meg enn jeg har over det. Men så står da også strømregninga på autotrekk. Et lite tiltak for fred i sjelen.  

 

Endret 2. desember 2021 av tommyb

[tommyb]

10 hours ago, Kahuna said:

Trenger du virkelig minnes på at vi allerede betaler nettleie i dag? Det er ikke sånn at 11kW-ladere har vært gratis frem til nå og at jeg er sur fordi den ikke er gratis lenger. 

Hmm. Føler du at du og forbrukerne har fått igjen de forventede oppgraderingene og den nødvendige oppskaleringen av nettet, all den tid du har betalt for at de holder deg med nett? At det er en ny problemstilling som må tas tak i, at man bruker strøm på gitte tider, og at dette nå trenger en ny betalingsstruktur for å holde nede effekttoppene, en ny problemstilling som de ikke har fått inn nok nettleie til å preventivt skalere nettet opp for? Føler du at det er 11kW-laderen som er problemet, ikke at netteier sitter med flaskehalser som de ikke vil bruke penger de fikk for å løse opp i?

For uansett hvor mye jeg vrir og vender på det, føler ikke jeg at du og jeg har fått den leveransen vi konstant betaler på, dersom nettet ikke kan dekke vanlige daglige aktiviteter for folk uten å ta seg ekstra betalt. Og ikke bare ekstra betalt den ene timen man har høyt forbruk, men for hele måneden. 

Nå har jeg bare gjettet på hva du føler om dette, men det kan hende vi kan bli enige. Det er nesten criminal neglect at de har latt det bli sånne flaskehalser at strømmen ryker for mange på Julaften. De har fått nettleie - da får de også holde oss med nett. 

[Kahuna]

tommyb skrev (7 timer siden):

Anbefaler egentlig ingen å kjøpe et smarthus før systemene enten har større og mer standardisert kontaktflate for forbrukere, eller mindre laget for å holde elektrikere med jobb.

Smarthusteknologien er ikke helt moden ennå.  

Fikk tips av en kamerat om at Datek har laget smarthusteknologi som skal være mer brukervennlig. Sammenlikningsgrunnlaget mitt er begrenset til å installere et smarthus-OS på en raspberry-pi men i følge selvskrytet ser det jo lovende ut.
https://www.datek.no/en/home/eva-smart-home

tommyb skrev (7 timer siden):

Nå har jeg bare gjettet på hva du føler om dette, men det kan hende vi kan bli enige. Det er nesten criminal neglect at de har latt det bli sånne flaskehalser at strømmen ryker for mange på Julaften. De har fått nettleie - da får de også holde oss med nett. 

Er vel i grunn enig i det. Men det var jo noe som var feil *før* de kom med ny nettleie. Da er det jo ekstra ille når de kommer med en unødvendig komplisert nettleie som sannsynligvis ikke har annen målbar effekt enn å gjøre forbrukerne enda mer forvirret.

[MegaMann2]

Noen som har funnet ut hvordan effektleddet påvirker kunder med solcelleanlegg som går i pluss?

La oss si en varm julidag så produserer anlegget totalt 11.5kWh i løpet av en time, hvorav husholdningen bruker 1 kWh til ymse basislast.
Vil man da havne i klassen for 10 - 15 kW for eksporten tro?

[Dovreekspressen]

Og må man da betale nettleie for eksporten, eller få betalt? Mesteparten av nettet spares jo for "slitasje", om strømmen tar korteste vei til naboen.

[MegaMann2]

6 minutes ago, Dovreekspressen said:

Og må man da betale nettleie for eksporten, eller få betalt? Mesteparten av nettet spares jo for "slitasje", om strømmen tar korteste vei til naboen.

I dag betales det vanlig nettleie på eksport. Tviler på man kommer til å få betalt, men ja det hadde jo ikke vært så dumt!

[unik42]

1 hour ago, MegaMann2 said:

I dag betales det vanlig nettleie på eksport. Tviler på man kommer til å få betalt, men ja det hadde jo ikke vært så dumt!

Betaler du nettleie for strømmen du produserer og kjøperen betaler nettleie en gang til for strømmen han kjøper?

[tommyb]

2 hours ago, Dovreekspressen said:

Og må man da betale nettleie for eksporten, eller få betalt? Mesteparten av nettet spares jo for "slitasje", om strømmen tar korteste vei til naboen.

Utfallet der blir avhengig av hvem som er sterkest på lobbyvirksomhet: elbransjen eller naboen? 

Det beste eksemplet er fra Spania. I 2013 ble det lovpålagt å koble solcelleanlegg til elnettet slik at forbruk kunne måles og skattelegges. I perioden fra 2015 ble det deretter utarbeidet  en lov som sa at du som produsent da skulle være ansvarlig for kostnaden av strømnettet på lik linje med andre produsenter av strøm.

Privat solkraft skulle ikke bare reguleres, det skulle knuses. Her er en graf som viser øverste mulige bøtelegging for egenproduksjon av strøm uten at du hadde avtale om vedlikehold av strømnettet, sammenlignet med øverste mulige nivå for bøtelegging dersom et kjernekraftverk med vilje og viten etterlot radioaktive materialer i omgivelsene: 

Jepp. 

El-lobbyen i Spania forklarte dette med at hvis du produserer strøm selv, belaster overskuddsstrøm strømnettet som de snille strømselskapene betaler for og drifter, uten at du har tatt din like bør av å drifte anlegget. Altså er du en kriminell parasitt som tar deg til rette på viktig, sårbar infrastruktur, med fare for whatnot osv. I stedet for at du "sparte" nettet, het det at du belastet det, og det gjorde at nettleverandøren naturligvis ikke kunne ta ansvar over nettverkets tilstand lengre, siden det var utenfor deres kontroll. Du kunne unngå  å bli elite-klasse kriminell ved å betale en avgift - som var høy nok til at egenprodusert strøm ble dyrere enn kjøpt strøm. Altså måtte du betale strømselskapene for å få forsyne deg selv og dem med strøm.  

Loven ble vedtatt. Sånn ser det ut når lobbyisme virker og lobbyen er den eneste som får fortelle sin side av saken. 

Heldigvis fantes det andre interessegrupper, og loven ble trukket i 2018. Men når jeg nå slår opp dette, ser jeg månedsferske artikler fra flere land der det lobbyes med de samme ideene og argumentene - at solproduksjon må kobles til nettet slik at det kan måles og takseres, at det må innføres faste og variable avgifter for å få lov å produsere strøm inn på nettet, osv. Flinke folk leser hva andre flinke folk har fått til, og tilpasser det slik at informasjonen er spesialtilpasset sitt lokale lands myndigheter. 

Jeg tror vi har såpass stor åpenhet rundt slike prosesser her i Norge at det ikke hadde gått gjennom, at myndighetene vil fortsette å se på egenproduksjon av solenergi som en del av løsningen og ikke som en trussel. Eller, ikke før resten av Europa gjorde det, og vi ikke kunne være annerledesland. 

Edit: vi vet fra den nye modellen for nettleie at el-lobbyen i Norge også er dyktige på å få diktere sine rammer. Kanskje jeg burde være mer bekymret. 

Endret 3. desember 2021 av tommyb

[Simen1]

Tja, egentlig er det kjøper som betaler nettleien hele veien fra produsenten. Pluss kraftprisen da.

(Det er visstnok et lite unntak for småskala solcellekraft, der produsenten betaler nettleie på utgående strøm, fordi strømmen ikke produseres på bestilling fra noen, men bare dumpes i kraftnettet som et slags overskudd sånn at de andre kraftprodusentene må tilpasse seg det.)

[unik42]

1 hour ago, Simen1 said:

Tja, egentlig er det kjøper som betaler nettleien hele veien fra produsenten. Pluss kraftprisen da.

(Det er visstnok et lite unntak for småskala solcellekraft, der produsenten betaler nettleie på utgående strøm, fordi strømmen ikke produseres på bestilling fra noen, men bare dumpes i kraftnettet som et slags overskudd sånn at de andre kraftprodusentene må tilpasse seg det.)

Takk for svar 🙂

[unik42]

Info fra Haugaland Kraft/Nett. Ble ikke så gale som jeg hadde fryktet. I realiteten skal jeg kunne holde meg rett under 5kW i de varmeste månedene og således spare en hundrings.

 

Quote

redelt nettleie
Nettleien vil fra nyttår bestå av et kapasitetsledd, energiledd og offentlige avgifter.

Kapasitetsleddet
Det som tidligere var fastledd heter nå kapasitetsledd. Kapasitetsleddet prises etter den timen i måneden du bruker mest strøm og starter på 290 kroner i måneden. Oversikt over alle kapasitetstrinnene og fullstendig prisoversikt finner du her: Dette er de ny nettleieprisene - Haugaland Nett (haugaland-nett.no)


Kapasitetstrappen viser prisen for de laveste intervallene til kapasitetsleddet:
0-5 kW = kr 290, 5-10 kW = kr 390, 10-15 kW = kr 490, 15-20 kW = kr 590.

1 kWh er den energien som forbrukes med en effekt på 1 kW over én time.
For eksempel hvis forbruket ditt, i den timen du bruker mest strøm, er 4 kWh vil du havne i det første trinnet 0-5 kW.

Energileddet
Energileddet, som er en pris du betaler for hver kilowattime strøm du forbruker, videreføres. Ny redusert pris på energileddet blir 26 øre/kWh. Mellom kl. 22 og kl. 06 i helgen (fredag kl. 22 til mandag kl. 06) og på bevegelige helligdager, blir energileddet redusert til 16 øre /kWh.

Offentlige avgifter
Flere offentlige avgifter kreves inn via nettleien. Omtrent halvparten av det du betaler i nettleie er offentlige avgifter.
Avgift til Energifondet - Avgiften går til et statlig fond som har som formål å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Fondets midler forvaltes av Enova.
Forbruksavgift (elavgift) - En offentlig avgift som kreves inn på vegne av skattedirektoratet. Denne er foreslått redusert fra 1.1.2022 fra regjeringen.
Mva - Det beregnes 25 % mva på nettleie, forbruksavgift og avgift til energifondet.