Energiministeren drar til Fosen fredag: Statkraft-sjefen tror vindmøllene kan få stå [Ekstra]

[Windfarmer]

Samms skrev (9 minutter siden):

Og viss nokon andre har fått byggeløyve og dei har fått medhald i all rettsinstanser fram til høgsteret så kan bygget stå sjølv om høgsterett finn at byggeløyvet er gjeve på feil lovmessig grunnlag?

Samer, reindrift eller ikkje, denne saka handlar og om formaljuss og framtidig presedens. Til slutt er det som kan bli avgjerande for at vindmøllene må rivast. Blir dei ståande kan det skape presedens for at politiske vedtak står over lova. Skal Norge vere eit rettsamfunn så må politikarane først endre lova, ikkje endre den i ettertid for å passe politske vedtak.

 

Hvis noen har fått  byggeløyve av de organer som skal gi slikt løyve har vedkommende opptrådt helt lovlig. Det er ikke domstolene som gir tillatelser i Norge, det er det forvaltningen som gjør.

Og Fosen utbygningen er ikke et "politisk vedtak," men gitt av et forvaltningsorgan. Og der er ingen "presedens" som sier at et forvaltningsvedtak som er så mangelfullt at det blir ugyldig skal lede til at alt skal reverseres. Og den "presedensen" håper jeg heller aldri vil bli etablert. I mange tilfeller nærmere det seg det umulige. Selv om dommen mot Viggo Kristiansen skulle vise seg å være feil - eller om du vil - ugyldig, hvordan vil du reversere det? Rive fengselet han satt i? Basert på HR's dom i Fosen saken er det mye som kan tyde på at Alta utbyggingen for 30 - 40 år siden også var ugyldig. Skal vi sprenge Altadammen i luften? 

Du kan trygt overlate dette til Høyesterett, les dommen så vil du se at der ikke er noen føringer i dommen om at vindkraftverkene skal rives, noe som for øvrig ville være den rene galskap:

hr-2021-1975-s.pdf (domstol.no)

[Samms]

3 hours ago, Windfarmer said:

Hvis noen har fått  byggeløyve av de organer som skal gi slikt løyve har vedkommende opptrådt helt lovlig. Det er ikke domstolene som gir tillatelser i Norge, det er det forvaltningen som gjør.

Og Fosen utbygningen er ikke et "politisk vedtak," men gitt av et forvaltningsorgan. Og der er ingen "presedens" som sier at et forvaltningsvedtak som er så mangelfullt at det blir ugyldig skal lede til at alt skal reverseres. Og den "presedensen" håper jeg heller aldri vil bli etablert. I mange tilfeller nærmere det seg det umulige. Selv om dommen mot Viggo Kristiansen skulle vise seg å være feil - eller om du vil - ugyldig, hvordan vil du reversere det? Rive fengselet han satt i? Basert på HR's dom i Fosen saken er det mye som kan tyde på at Alta utbyggingen for 30 - 40 år siden også var ugyldig. Skal vi sprenge Altadammen i luften? 

Du kan trygt overlate dette til Høyesterett, les dommen så vil du se at der ikke er noen føringer i dommen om at vindkraftverkene skal rives, noe som for øvrig ville være den rene galskap:

hr-2021-1975-s.pdf (domstol.no)

Forvaltninga gjev løyve eller avslag, domstolane kontrollerer at riktig lov er brukt på riktig måte. Om feil lov er brukt eller lov er brukt på feil måte er vedtaket ikkje gyldig. Då er saksgangen i beste fall tilbake til start før det vart søkt. Utbyggar kan søk på nytt, men det er heilt opent om dei får løyve. Får dei ikkje løyve så må dei rive. Dei blir i tilfelle ikkje dei første.

Departementet er del av forvaltninga, men kan i stor grad seiast å vere politisk nivå. Ministeren er politikar og kan påverke resultatet der innanfor rammene til lovverket. Retten har igjen siste ordet om riktig lov er brukt riktig. Igjen, har departemenet gjort feil må dei handsame saka på ny.

Du blandar også grovt, bygging av fengsel høyrer til plan og byggningslov, straffing av dømte for kriminelle handlingar til straffelova. Byggeløyvet til fengselet har ingenting med dom dei insatte har fått. I tilfelle ikkje reversible tiltak etter straffelova blir det gjerne kompansert med erstattning. Bygging av hus, vindmøller og liknande etter plan og byggningslov er med få unntak reversibelt. Får ikkje tiltakshavar løyve til å bygge må dei rive om dei allt har gjort det.

 

 

 

[Eivind Helle]

Samms skrev (32 minutter siden):

Forvaltninga gjev løyve eller avslag, domstolane kontrollerer at riktig lov er brukt på riktig måte. Om feil lov er brukt eller lov er brukt på feil måte er vedtaket ikkje gyldig. Då er saksgangen i beste fall tilbake til start før det vart søkt. Utbyggar kan søk på nytt, men det er heilt opent om dei får løyve. Får dei ikkje løyve så må dei rive. Dei blir i tilfelle ikkje dei første.

Departementet er del av forvaltninga, men kan i stor grad seiast å vere politisk nivå. Ministeren er politikar og kan påverke resultatet der innanfor rammene til lovverket. Retten har igjen siste ordet om riktig lov er brukt riktig. Igjen, har departemenet gjort feil må dei handsame saka på ny.

Du blandar også grovt, bygging av fengsel høyrer til plan og byggningslov, straffing av dømte for kriminelle handlingar til straffelova. Byggeløyvet til fengselet har ingenting med dom dei insatte har fått. I tilfelle ikkje reversible tiltak etter straffelova blir det gjerne kompansert med erstattning. Bygging av hus, vindmøller og liknande etter plan og byggningslov er med få unntak reversibelt. Får ikkje tiltakshavar løyve til å bygge må dei rive om dei allt har gjort det.

 

 

 

Jeg er uenig i grunnlaget høyesterett har brukt her. Når man vurderer reindrift som både næringsvirksomhet og en utøvelse av kultur, kan man ikke nødvendigvis si at man rammer utøvelse av kultur fordi næringsvirksomheten får andre vilkår. Og kan man egentlig kalle det for kultur når næringen har utviklet seg så langt fra hvordan man tradisjonelt sett har drevet med reindrift. Opprinnelig drev man med rein for å dekke eget behov for mat. Nå får du kjøpt kjøttet i alle matvarebutikker og reinen må slaktes på anlegg som tilfredsstiller kravene mattilsynet har. Skulle tro at disse kravene også er et sterkt inngrep i den opprinnelig kulturen.

Endret 14. november 2021 av Eivind Helle

[Samms]

1 hour ago, Eivind Helle said:

Jeg er uenig i grunnlaget høyesterett har brukt her. Når man vurderer reindrift som både næringsvirksomhet og en utøvelse av kultur, kan man ikke nødvendigvis si at man rammer utøvelse av kultur fordi næringsvirksomheten får andre vilkår. Og kan man egentlig kalle det for kultur når næringen har utviklet seg så langt fra hvordan man tradisjonelt sett har drevet med reindrift. Opprinnelig drev man med rein for å dekke eget behov for mat. Nå får du kjøpt kjøttet i alle matvarebutikker og reinen må slaktes på anlegg som tilfredsstiller kravene mattilsynet har. Skulle tro at disse kravene også er et sterkt inngrep i den opprinnelig kulturen.

Det er difor eg trur spørsmålet om riving eller ikkje har meir med formaljuss å gjere enn urfolk sine rettar eller ikkje. Spørsmålet er kva som står i lova og juridisk tolking av lova av retten. Intensjon med lova betyr berre noko i forma den er skriven og blir tolka av retten. Det er også difor eg trur det kan bli riving av anlegget, kva som blir gjort her kan påverke andre byggsaker. Til dømes diverse fritidseigedomar på Nøtterøy.

[Windfarmer]

Samms skrev (1 time siden):

Forvaltninga gjev løyve eller avslag, domstolane kontrollerer at riktig lov er brukt på riktig måte. Om feil lov er brukt eller lov er brukt på feil måte er vedtaket ikkje gyldig. Då er saksgangen i beste fall tilbake til start før det vart søkt. Utbyggar kan søk på nytt, men det er heilt opent om dei får løyve. Får dei ikkje løyve så må dei rive. Dei blir i tilfelle ikkje dei første.

Departementet er del av forvaltninga, men kan i stor grad seiast å vere politisk nivå. Ministeren er politikar og kan påverke resultatet der innanfor rammene til lovverket. Retten har igjen siste ordet om riktig lov er brukt riktig. Igjen, har departemenet gjort feil må dei handsame saka på ny.

Du blandar også grovt, bygging av fengsel høyrer til plan og byggningslov, straffing av dømte for kriminelle handlingar til straffelova. Byggeløyvet til fengselet har ingenting med dom dei insatte har fått. I tilfelle ikkje reversible tiltak etter straffelova blir det gjerne kompansert med erstattning. Bygging av hus, vindmøller og liknande etter plan og byggningslov er med få unntak reversibelt. Får ikkje tiltakshavar løyve til å bygge må dei rive om dei allt har gjort det.

 

 

 

Du synes ikke særlig orientert om forvaltningsprosessene slik de fungerer i Norge.

Konsesjonen i denne saken ble opprinnelig gitt av Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE.) NVE er et direktorat der det overordnede organet, Olje og Energidepartementet (OED,) er klageorgan. At det er et direktorat innebærer bl.a. at det overordnede organet ikke har instruksjonsmyndighet over NVE, d.v.s. at den politiske ledelse i OED skal holde seg langt unna. Og dette er forvaltningen svært bevisst på. OED driver kun etterfølgende kontroll og klagebehandling. Denne konsesjonen ble påklaget og OED opprettholdt konsesjonsvedtaket med noen endringer. Også i OED behandles klagesaken av embetsverket, dette er regelstyrte prosesser der den politiske ledelsen ikke blander seg inn, og heller normalt ikke gjøre det. Der finnes dog unntak, slik da Ole Borthen Moe holdt møter med sine partikamerater og fikk flyttet en kraftledning fra en Senterpartist over til naboen. Men slik politisk innblanding i enkeltsaker har en tendens til å ende i elendighet;

Borten Moe og Statnett tapte strid om kraftlinje - Tu.no 

Det med fengsel og riving var et forsøk på å være morsom, men Alta utbyggingen er faktisk relevant. Hva burde etter ditt syn konsekvensene bli hvis Høyesterett, etter at dammen og kraftverket var bygget og magasinene var fylt opp, konkluderte med at  utbyggingen baserte seg på et ugyldig vedtak? Riving der også?

Les Høyesterettsdommen, fra pkt. 146 til og med pkt. 154 gir Høyesterett den "oppskrift" forvaltningen må følge for ikke å krenke samenes rettigheter som urfolk. Høyesterett sier ikke at vindkraftverket uansett ikke kunne ha blitt bygget, de sier at det i denne saken ikke var tilstrekkelig med avbøtende tiltak, og at samenes rettigheter dermed ble krenket slik at vedtaket blir ugyldig.

Hvilke avbøtende tiltak som er tilstrekkelige sier Høyesterett ingen ting om, noe de heller ikke kan gjøre, og dette av to grunner. For det første var saken ikke tilstrekkelig opplyst for Høyesterett, den var kun tilstrekkelig opplyst til å fastslå at de avbøtende tiltak i denne konkrete saken ikke var tilstrekkelige. Den andre grunnen er at Høyesterett muligens må vurdere denne saken enda en gang, og de avsier ikke "forhåndsdom" i en sak de muligens skal behandle om fem år.

Det er nettopp slike ytterligere avbøtende tiltak som nå skal drøftes mellom reineierne og staten, de finner nok en løsning, men det kommer til å bli kostbart.      

 

 

[Windfarmer]

Eivind Helle skrev (2 timer siden):

Jeg er uenig i grunnlaget høyesterett har brukt her. Når man vurderer reindrift som både næringsvirksomhet og en utøvelse av kultur, kan man ikke nødvendigvis si at man rammer utøvelse av kultur fordi næringsvirksomheten får andre vilkår. Og kan man egentlig kalle det for kultur når næringen har utviklet seg så langt fra hvordan man tradisjonelt sett har drevet med reindrift. Opprinnelig drev man med rein for å dekke eget behov for mat. Nå får du kjøpt kjøttet i alle matvarebutikker og reinen må slaktes på anlegg som tilfredsstiller kravene mattilsynet har. Skulle tro at disse kravene også er et sterkt inngrep i den opprinnelig kulturen.

Der er en lang og tung historie i dette komplekset. Alta saken, som ble behandlet av Høyesterett i 1982, anses i dag av de fleste jurister som en grov feil. Inngrepene mot den samiske kultur og reindriften i Alta/Kautokeino utbyggingen var langt større enn på Fosen. Opprinnelig skulle de endog demme ned et helt lite samisk tettsted, Masi med 200 innbyggere, men det ble stoppet. Men kanskje pendelen nå har svinget til det andre ytterpunkt?

[bojangles]

2 hours ago, Eivind Helle said:

Jeg er uenig i grunnlaget høyesterett har brukt her. Når man vurderer reindrift som både næringsvirksomhet og en utøvelse av kultur, kan man ikke nødvendigvis si at man rammer utøvelse av kultur fordi næringsvirksomheten får andre vilkår. Og kan man egentlig kalle det for kultur når næringen har utviklet seg så langt fra hvordan man tradisjonelt sett har drevet med reindrift. Opprinnelig drev man med rein for å dekke eget behov for mat. Nå får du kjøpt kjøttet i alle matvarebutikker og reinen må slaktes på anlegg som tilfredsstiller kravene mattilsynet har. Skulle tro at disse kravene også er et sterkt inngrep i den opprinnelig kulturen.

Så argumentet ditt er egentlig at siden Norge har lange tradisjoner i å krenke og fornedre urbefolkningen så er det helt ok å fortsette i samme spor? Hvor hadde vi stått om majoriteten tenkte som deg? Stemmerett for kvinner? De har jo ikke stemt før, så hvorfor skal de få stemme nå? Småkårsfolk som i praksis nesten var slavene til storbonden? Hvorfor gjøre noe nytt, de er jo vant til å stå i dritten? Jeg tror det er bra at samfunn kan akseptere at det er begått feil også kan samfunnet forsøke å unngå å gjøre nye overtramp fremover. Urbefolkningen de har vel fått dritt nok føler jeg, det er på tide å anerkjenne deres lovfestede rettigheter. Norges politikere er jo veldig raskt ute og kommenterer hvordan andre land skal behandle sin urbefolkning. Og det er også betalt store summer i støtte til slikt. Nå får vi feie litt for vår egen dør og rydde i eget hus. 

 

[Gazer75]

Har sagt det før, kutt statsstøtte til reindrifta så får dei stå på eigne bein. At vi skal betale for slik "kulturutøving" er berre tull. Om folk vil ha reinsdyrkjøt så får dei betale prisen det faktisk kostar. Utan støtte så er vist ikkje drifta liv laga og problemet er løyst.
Om det stemmer som noko skreiv tidlegare at reindrifta på fosen totalt tener 500.000kr per år så er det heilt vilt at det skal koste det norske folk fleire milliardar. For blir det riving så vil selskapa krevje erstatning frå staten for tapte inntekter.
Til slutt er det skattebetalarane som sit at med rekninga i form av skatt og dyrare straum.

Vi kan risikere at fleire vindkraftverk på land må rivast om det blir resultatet her. Lykke til med straumprisane framover seier no eg.

Midt-Norge(NO3) har hatt eit stor kraftunderskot lenge, det blir ikkje betre om 5-600MW vindkraft forsvinn.
Forventa produksjon frå Storheia og Roan er på omlag 1850GWh. Til samanlikning så produserer dei tre største vannkraftverka i fylket, Tunsjødal, Nea og Bratsberg til saman omlag 2100GWh.
Kan bli dyrt å vere trønder når dei får prisar som vi har hatt i Sør-Norge siste tida.

Eit anna aspekt er at om vi ikkje får ned utsleppa så forsvinn vel kanskje også grunnlaget for reindrift i området pga klimaendringar?

Endret 15. november 2021 av Gazer75

[bruker-540634]

Gazer75 skrev (1 time siden):

Eit anna aspekt er at om vi ikkje får ned utsleppa så forsvinn vel kanskje også grunnlaget for reindrift i området pga klimaendringar?

Blir du ikke lei av å spre slike løgner? Hva med isbjørnene? De skulle jo ha vært utryddet for lengst...

[Powertrainer]

Vi har ikke behov for vindkraft i Norge men det er et pengespill og ikke noe nytt at Norge føler de må frelse hele verden. Tyskerne skulle heller fått satt opp møllene på eget land, spesiellt når de er så tåpne at de legger ned kjernekraftverk som jo er en del av løsningen på verdens fremtidige kraftkrise.

[Ketill Jacobsen]

Powertrainer skrev (7 timer siden):

Vi har ikke behov for vindkraft i Norge

Hvordan kan du du si at vi ikke har behov for mer vindkraft i Norge når vi foran vinteren ikke har nok vann i bassengene og må i stor grad basere oss på import av strøm frem til våren?

Et annet forhold som er mye viktigere er at verden trenger masse mer fornybar strøm for å kunne fase ut fossile brensler. Dette er vedtatt og enten vi vil eller ei må Norge og EU ha en kraftig utbygging av fornybar energi frem til 2030 (da skal bruk av fossile brensler være redusert med ca 50%). I Norge bør vi ha en kraftig utbygging av vind på land og til havs slik at vi kan bruke all vår bassengkapasitet til kraftutveksling og eksport. Altså vi tapper bare fra bassengene når vind ikke leverer nok i Norge og utveksler strøm med utlandet (liten grad av netto eksport).

[Dubious]

Ketill Jacobsen skrev (1 minutt siden):

Hvordan kan du du si at vi ikke har behov for mer vindkraft i Norge når vi foran vinteren ikke har nok vann i bassengene og må i stor grad basere oss på import av strøm frem til våren?

Bassengene er tomme fordi strømmen blir eksportert. 

[Gazer75]

11 hours ago, bruker-540634 said:

Blir du ikke lei av å spre slike løgner? Hva med isbjørnene? De skulle jo ha vært utryddet for lengst...

Veit ikkje heilt om du er eit troll eller ein klimafornektar, men la gå...

Har ikkje lest at isbjørn skulle vore utrydda alt.

Uansett så har det vorte varmare og det gir utfordringar sidan dei ikkje kan bruke snøskuter så tidlig som dei vil. Bakken frys ikkje tidleg nok. Det gjer og at floraen endrar seg og det kan resultere i mindre mat for reinen.

[Samms]

18 hours ago, Windfarmer said:

Les Høyesterettsdommen, fra pkt. 146 til og med pkt. 154 gir Høyesterett den "oppskrift" forvaltningen må følge for ikke å krenke samenes rettigheter som urfolk. Høyesterett sier ikke at vindkraftverket uansett ikke kunne ha blitt bygget, de sier at det i denne saken ikke var tilstrekkelig med avbøtende tiltak, og at samenes rettigheter dermed ble krenket slik at vedtaket blir ugyldig.

...

Det er nettopp slike ytterligere avbøtende tiltak som nå skal drøftes mellom reineierne og staten, de finner nok en løsning, men det kommer til å bli kostbart.    

 

 

Du oppsummerer det sjølv, det var ikkje tilstrekkeleg med avbøtande tiltak, og dermed var vedtaket ugyldig.

Det står ikkje at dei avbøtande tiltaka ikkje var tilstrekkelege, då kunne det blitt nye drøftingar. 

Og utan eit gyldig vedtak må saka handsamst på ny. Og om ny sakshandsaming ikkje gjev løyve så må anlegget demonterast. Som du seier det blir ei løysing og den blir kostbar. Det var risikoen utbyggar tok når dei sette igang før høgsterett var ferdige.

[Powertrainer]

Ketill Jacobsen skrev (2 timer siden):

Hvordan kan du du si at vi ikke har behov for mer vindkraft i Norge når vi foran vinteren ikke har nok vann i bassengene og må i stor grad basere oss på import av strøm frem til våren?

Et annet forhold som er mye viktigere er at verden trenger masse mer fornybar strøm for å kunne fase ut fossile brensler. Dette er vedtatt og enten vi vil eller ei må Norge og EU ha en kraftig utbygging av fornybar energi frem til 2030 (da skal bruk av fossile brensler være redusert med ca 50%). I Norge bør vi ha en kraftig utbygging av vind på land og til havs slik at vi kan bruke all vår bassengkapasitet til kraftutveksling og eksport. Altså vi tapper bare fra bassengene når vind ikke leverer nok i Norge og utveksler strøm med utlandet (liten grad av netto eksport).

Det kan jeg si fordi strømmen ble eksportert for å tjene mest mulig penger, og så sitter den norske befolkningen å må svi økonomisk pga lave magasiner og import av dyr kullkraft. Norge er selvforsynt med strøm og burde heller fokusere på å oppgradere interne forsyningslinjer og vannkraftverk

[Ketill Jacobsen]

Powertrainer skrev (1 time siden):

Det kan jeg si fordi strømmen ble eksportert for å tjene mest mulig penger, og så sitter den norske befolkningen å må svi økonomisk pga lave magasiner og import av dyr kullkraft. Norge er selvforsynt med strøm og burde heller fokusere på å oppgradere interne forsyningslinjer og vannkraftverk

Hvis du ser på realitetene (og kutter ut propagandaen og kjepphester) så hadde vi en situasjon med høyere fyllingsgrad frem til juli enn normalt. Strømeksporten frem til nå har ligget på et normalt nivå. Det er en tørr sommer og høst som har gjort at fyllingsgraden nå er rekordlav. Om du mener at vi skulle ha sluttet å eksportere strøm fra august og bare importert strøm til eget forbruk fra samme måned, så er vi enige. Da ville vi kanskje ha hatt nok strøm til eget bruk over vinteren.

[EremittPåTur]

3 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Hvis du ser på realitetene (og kutter ut propagandaen og kjepphester) så hadde vi en situasjon med høyere fyllingsgrad frem til juli enn normalt. Strømeksporten frem til nå har ligget på et normalt nivå. Det er en tørr sommer og høst som har gjort at fyllingsgraden nå er rekordlav. Om du mener at vi skulle ha sluttet å eksportere strøm fra august og bare importert strøm til eget forbruk fra samme måned, så er vi enige. Da ville vi kanskje ha hatt nok strøm til eget bruk over vinteren.

Saken er den at selv om fyllingsgraden er lav så er den ikke 0. Akkurat nå er den 72,2% på landsbasis og gode 63,7% i NO2 hvor det er lavest. Ikke akkurat noe å få dårlige drømmer av. Galskapen vi ser er forb..... løgn og diktning og politisk mumbo jumbo. Om det er parti politikk eller om det er lobby virksomhet fra tvilsomme bedrifter skal jeg ikke si, muligens en salig salat. At dagens situasjon er basert på løgn ser man imidlertid når vi serveres løgner som om at det tar tre år å fylle magasinene oppatteatte. Det er matematikk som ikke henger på greip.

Nedbørsmengden vil og bare øke fremover. Muligens toppene vil forskyve seg kontra det vi er vande til, men på årsbasis vil det som sakt øke. Dette skriver bl.a. NVE selv om nedbør. 

Nedbøren i Norge har økt med ca. 18 % siden 1900 og det har flere steder vært en økning i  episoder med kortvarig intens nedbør. Statistikk for kraftig nedbør finnes på IVF-sidene til klimaservicesenter.no.

I framtiden 

Fremskrivningene viser en økt årsnedbør i Norge på ca. 8% med middels utslipp og ca. 18% med høye utslipp frem til 2071–2100.

Det er derfor radspikka tøv det som no skjer med strømprisene, og tollingan skulle vert servert en god dose buksevann for å fare med slik falsk tale. 

Selv om toppene for når vannet kommer skulle flytte seg er det med andre ord nok nedbør i vente til å fylle magasinene opp igjen selv om det ikke skjer på samme dato hvert år.

Den kloke ville med andre ord gjort magasinene mer effektive eller større der det lar seg gjøre. 

Men den grådige bygger det de får mest subsidier.

 

 

 

 

[Ketill Jacobsen]

EremittPåTur skrev (1 time siden):

Den kloke ville med andre ord gjort magasinene mer effektive eller større der det lar seg gjøre. 

EremittPåTur demonstrerer jo klokskapen sin her. Han tror at et større basseng gir mer strøm. Det er vanntilsiget som bestemmer hvor mye strøm en får ut av et basseng!

Om jeg husker riktig er bassengkapasiteten i Norge ca 80 TWh og produksjonen ca 145 TWh. Bassengene fylles altså altså opp mot to ganger i året (eller en del mindre når en tar hensyn til elvekraftverkene). Blåsjø, et stort kunstig basseng fylles opp over tre år.

[EremittPåTur]

1 hour ago, Ketill Jacobsen said:

EremittPåTur demonstrerer jo klokskapen sin her. Han tror at et større basseng gir mer strøm. Det er vanntilsiget som bestemmer hvor mye strøm en får ut av et basseng!

Om jeg husker riktig er bassengkapasiteten i Norge ca 80 TWh og produksjonen ca 145 TWh. Bassengene fylles altså altså opp mot to ganger i året (eller en del mindre når en tar hensyn til elvekraftverkene). Blåsjø, et stort kunstig basseng fylles opp over tre år.

Ett større basseng med samme produksjon varer lenger. Det trodde jeg til og med du forstod, og det var hva jeg poengterte, Du skjønner, for å ta det med teskje, om du trekker 1A fra ett 10Ah batteri så går det greit i 10 timer. Men om du øker kapasiteten til 20Ah så kan du sulle i vei i 20 timer. Men du trekker fortsatt bare 1A. Det er nemmlig ikke slik som du foreslår, og virker til å tro, at strømmen også øker helt automagisk når du øker kapasiteten til batteriet. Eller at produksjonen i ett vannkraftverk nødvendigvis øker fordi du øker magasin kapasiteten. 

..Sukk..

 

[Powertrainer]

Ketill Jacobsen skrev (11 timer siden):

Hvis du ser på realitetene (og kutter ut propagandaen og kjepphester) så hadde vi en situasjon med høyere fyllingsgrad frem til juli enn normalt. Strømeksporten frem til nå har ligget på et normalt nivå. Det er en tørr sommer og høst som har gjort at fyllingsgraden nå er rekordlav. Om du mener at vi skulle ha sluttet å eksportere strøm fra august og bare importert strøm til eget forbruk fra samme måned, så er vi enige. Da ville vi kanskje ha hatt nok strøm til eget bruk over vinteren.

Vi er nok først og fremst fundamentalt uenige hva som er normal eksport, de bruker utrykket "en tørr sommer" for det det er verdt og du går rett på limpinnen. Ved gode interne forsyningslinjer vil det aldri bli noen problemstilling i utgangspunktet. Fakta er at de ble grådige og uansvarlige og solgte for mye strøm vel vitende at det kunne bli en tørr sommer.

Endret 16. november 2021 av Powertrainer