Gå til innhold

Macron vil satse på atomkraft


Anbefalte innlegg

sedsberg skrev (4 timer siden):

Og i motsetning til atomkraft kan sol og vind gi strøm om natten og når det er vindstille. De har også fast kapasitet uavhengig av vindhastighet og skydekke og kan veldig enkelt reguleres ved å bestemme mengden vind og sol.

 

 

Wait..... what??

Macrons atomkraftverk produserer heller ikke om natten for da er det ikke behov for så mye strøm. Frankrike har allerede for mye atomkraft i miksen sin, selv om de bruker nabolandene som batteri og srlger billig til dem om natten og importerer til høyere kost om dagen så monner det ikke nok, ca 25% av all atomkraftkapasitetrn deres går til spille pga dette. Det vil si det samme som at all atomkraft Frankrike produserer fra kl 00:00 til 06:00  går til spille. Og gjett hva, atomkraftverket er så og si like dyrt å drifte om det leverer 1kW eller 1000kW.

 

Solceller derimot leverer all sin energi på dagen når behovet er størst. Og de store solcelleanleggene i ørkenområder har nok like høy eller høyere pålitelighet som atomkraft. Spesielt når man tar med veldig varme somre som den for noen år siden da mange atomkraftverk i Europa måtte stenge ned eller kjøre på lavgir pga for høye kjølevannstemperaturer. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

2 hours ago, sedsberg said:

Synd man ikke kan bruke overskuddsenergi fra atomkraftverk til hydrogenproduksjon.

Kan forestille meg en triple-cycle sak: den høye temperaturen brukes til splitting av vann og 'avfallsvarmen' brukes til strømgenerering og deretter fjernvarme e.l.. Men kan for lite om førstnevnte.

12 minutes ago, NERVI said:

Skal hydrogen overta som et essenst drivstoff til tungtransport, jernbane og etterhvert småbiler så er jo kjernekraft et algernativ fra virkeligheten!

🤣

Lenke til kommentar
trikola skrev (11 minutter siden):

 

Kan forestille meg en triple-cycle sak: den høye temperaturen brukes til splitting av vann og 'avfallsvarmen' brukes til strømgenerering og deretter fjernvarme e.l.. Men kan for lite om førstnevnte.

🤣

Jeg tror utnyttelse av varmen inngår i hydrogenproduksjonen, ja. Det var nok nevnt i kilden, men har dessverre ikke tatt vare på linken. Mener et smerikansk selskap er partner på "hydrogensiden" 

Lenke til kommentar
2 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Atomkraft har aldri noe sted fungert som balansekraft (i beste fall har en redusert produksjon eller stoppet verk for at en har produsert for mye, eller må betale for hver kWh ut på nettet (Tyskland og Canada)).

Du har helt rett i at kjernekraft aldri har fungert som balansekraft. Det har ganske sikkert heller aldri vært bygd en reaktor som balansekraft bl.a. fordi er reaktor er dyr å bygge, men billig å drive. Dessuten "trives" dagens reaktorer best når de går på full og stabil last, og påliteligheten overgår det meste av den vi finner i moderne industrianlegg. Kanskje den viktigste grunnen til dagens høye pris for kjernekraft er at de aller fleste reaktorer er bygd som one-of-a-kind, de er store, de er plassbygde og i liten grad standardisert. Det gjør også sertifisering til en tidkrevende prosess. Men dette er i ferd med å endre seg. En rekke land og selskaper arbeider nå med mindre, modulære reaktorkonsepter som kan bygges på fabrikk, kan transporteres på vei, og som kan typegodkjennes. Det vil bringe prisen kraftig ned. Om de drives av thorium,, og uten å inneholde U238, dannes det ikke plutonium og lagringstiden for avfall reduseres fra mange tusen år (Pu239 som er et aktiveringsprodukt av U238 har en stygg alfa-partikkel og har en halveringstid på 24,000 år) til kanskje 400 år. Et stor kjernekraftverk bygges opp av flere slike reaktor moduler, ganske så likt dagens gasskraftverk. Men kjernekraft vil alltid ha en ulempe med radioaktivt avfall og utstyr. Jeg vet for jeg har arbeidet med reaktor brensel i mange år i noen av verdens største reaktorer. Derfor er jeg enig med deg at energi fra sol og vind er å foretrekke, men det krever løsning for lagring av store energimengder, og det trengs mye plass - så det kan godt være at vi at-the-end-of-the- day ikke kommer utenom kjernekraft.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
sk0yern skrev (2 timer siden):

Hei Ketill, da har jeg orientert meg litt i den virkelige verden!
Jeg velger å dele med deg hva jeg fant:

image.png.bd94cf62c522c1a11799c4925ae0681a.png

Her ser vi at nå i dag, ca midt på dagen har vi følgende tall for Tyskland:
8 GW Nuclear
27 GW Coal
3 GW Wind
7 GW Solar
11 GW Natural Gas.

Så sitter jeg og regner litt på det, at skal man erstatte kull og atomkraft, så må Tyskland bygge ut 11 ganger så mye vindkraft som de har i dag.
I tillegg så går sola snart ned...

Har du noen referanser til hvor Tyskland planlegger å bygge alt det her?
Hvordan er det med anleggene som skal lage hydrogen, hvor er de planlagt, og når er de planlagt ferdigstilt?
Og til slutt, kraftverkene som skal drives av hydrogen, hvor og når?


 

 

Ad hydrogenproduksjon, så er det besluttet å investere ca. NOK 800 mrd., anslått økende til ca. NOK 4500 mrd i 2025, og kanskje så mye som 15-20.000 mrd i 2030. Japanerne had alt bygd et tankskip for flytende hydrogen.

Det er vel hydrogen-drivstoff i form av amoniakk som er en av de betydelige vekstområdene på sikt?

https://hydrogencouncil.com/en/hydrogen-insights-2021/

Lenke til kommentar
NERVI skrev (57 minutter siden):

Ad hydrogenproduksjon, så er det besluttet å investere ca. NOK 800 mrd., anslått økende til ca. NOK 4500 mrd i 2025, og kanskje så mye som 15-20.000 mrd i 2030. Japanerne had alt bygd et tankskip for flytende hydrogen.

Det er vel hydrogen-drivstoff i form av amoniakk som er en av de betydelige vekstområdene på sikt?

https://hydrogencouncil.com/en/hydrogen-insights-2021/

Det er svære beløp, men så skal det jo også mye til om det skal ha betydning på verdensbasis. Foreløpig er ikke så mye implementert. Fant oppmuntring i følgende:

"Projections show that by 2030 the costs of renewable hydrogen production could be in the range of $2.3 per kilogram and $1.4 per kilogram (the range results from differences between optimal and average regions)".

Lenke til kommentar
NERVI skrev (2 timer siden):

Ser ut til at raktorforeningen øyner å konkurere på pris med hydrogen fra metanreformering uten CCS https://www.world-nuclear.org/information-library/energy-and-the-environment/hydrogen-production-and-uses.aspx

Hydrogenproduksjon fra SMR (small modular reactors) kan være svært interessant. Gjerne MSR (saltsmeltereaktorer) som teknologi! Det er da snakk om høytemperatur omvandling av vann til hydrogen og oksygen og en bør ha temperatur over 700 grader og helst mye over for å ha god virkningsgrad. Foreløpig er det et problem med materialer som tåler så høye temperaturer.

En fordel er ikke minst at en får utnyttet all energien fra reaktoren i stedet for ca 40% ved strømproduksjon. En kunne tenke seg en reaktor som produserte hydrogen til ulike formål og et gasskraftverk like ved som kun var en backup for sol og vind. I et slikt system ville reaktorer og vind og sol virkelig utfylle hverandre.

Endret av Ketill Jacobsen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen skrev (23 minutter siden):

Hydrogenproduksjon fra SMR (small modular reactors) kan være svært interessant. Gjerne MSR (saltsmeltereaktorer) som teknologi! Det er da snakk om høytemperatur omvandling av vann til hydrogen og oksygen og en bør ha temperatur over 700 grader og helst mye over for å ha god virkningsgrad. Foreløpig er det et problem med materialer som tåler så høye temperaturer.

En fordel er ikke minst at en får utnyttet all energien fra reaktoren i stedet for ca 40% ved strømproduksjon. En kunne tenke seg en reaktor som produserte hydrogen til ulike formål og et gasskraftverk like ved som kun var en backup for sol og vind. I et slikt system ville reaktorer og vind og sol virkelig utfylle hverandre.

Skjønner godt at asiatene jobber med saken også. Forsøkene i US inkluderte 1.25 MW NEL elektrolysere, og reverserte FuelCelEnergy (Korea?) brenselceller samt en materialteknologi-leverandør Ceramatec. 

Lenke til kommentar

"Macrons atomkraftverk produserer heller ikke om natten for da er det ikke behov for så mye strøm. Frankrike har allerede for mye atomkraft i miksen sin, selv om de bruker nabolandene som batteri og srlger billig til dem om natten og importerer til høyere kost om dagen så monner det ikke nok, ca 25% av all atomkraftkapasitetrn deres går til spille pga dette. "

Svar til RJohannesen: Det følger vel at kabel til Tyskland heller burde gått til Frankrike? Ellers tror jeg at bedre forbindelser mellom EU-land burde prioriteres for å utnytte allerede eksisterende kraftverk siden forbruks- og produksjonsmønster er ulike i landene.

Vi snakker da om UHVDC forbindelser, kan gjerne følge gassledninger, graves ned!

Lenke til kommentar
Proton1 skrev (4 timer siden):

Du har helt rett i at kjernekraft aldri har fungert som balansekraft. Det har ganske sikkert heller aldri vært bygd en reaktor som balansekraft bl.a. fordi er reaktor er dyr å bygge, men billig å drive. Dessuten "trives" dagens reaktorer best når de går på full og stabil last, og påliteligheten overgår det meste av den vi finner i moderne industrianlegg. Kanskje den viktigste grunnen til dagens høye pris for kjernekraft er at de aller fleste reaktorer er bygd som one-of-a-kind, de er store, de er plassbygde og i liten grad standardisert. Det gjør også sertifisering til en tidkrevende prosess. Men dette er i ferd med å endre seg. En rekke land og selskaper arbeider nå med mindre, modulære reaktorkonsepter som kan bygges på fabrikk, kan transporteres på vei, og som kan typegodkjennes. Det vil bringe prisen kraftig ned. Om de drives av thorium,, og uten å inneholde U238, dannes det ikke plutonium og lagringstiden for avfall reduseres fra mange tusen år (Pu239 som er et aktiveringsprodukt av U238 har en stygg alfa-partikkel og har en halveringstid på 24,000 år) til kanskje 400 år. Et stor kjernekraftverk bygges opp av flere slike reaktor moduler, ganske så likt dagens gasskraftverk. Men kjernekraft vil alltid ha en ulempe med radioaktivt avfall og utstyr. Jeg vet for jeg har arbeidet med reaktor brensel i mange år i noen av verdens største reaktorer. Derfor er jeg enig med deg at energi fra sol og vind er å foretrekke, men det krever løsning for lagring av store energimengder, og det trengs mye plass - så det kan godt være at vi at-the-end-of-the- day ikke kommer utenom kjernekraft.

Dette var et meget godt innlegg som jeg for det meste er enig i (se også mitt svar til NERVI ovenfor). Får håpe at utviklingen av atomkraft er rask med både SMR og MSR og så får en se hvordan økonomi, sikkerhet etc blir! Inn til videre må en ha en rask utvikling av sol og vind sammen med elektrifisering innen de fleste sektorer. Vi har spennende tider foran oss og økonomien i endringene vil bli stadig bedre!

Endret av Ketill Jacobsen
Lenke til kommentar

Når du ser på kartet for å finne høyhastighetstog, vil du finne ut at de fleste landene med høyhastighetstog også har atomkraft (i Italia fram til ) - og dette er ikke tilfeldig. Høy energibehov betyr høy og sikker energiproduksjon. Dette var ideen bak bygging av atomkraftverkene i eldre tid da det var et levende industrimarked omkring atomkraft, men så kom Tsjernobyl i 1988 som satt alle planer om byggeprosjekter meget sterkt tilbake, man tok ikke skrittet fra førstegenerasjonen med ikke-standardiserte kjernekraftverk mot standardisering av kjernekraftverk. Massive strømbrudd for omtrent tjue år siden fulgt til fornyet interesse for atomkraft, og alt virker som at en renessanse var ved å starte med minst ett hundre nye reaktorer. Så kom Fukushimakatastrofen med et freak jordskjelv, dårlig bedriftskultur og gamle reaktorsystem i 2011. Etter dette ble atomkraftmarkedet nesten helt utslettet, da det kom massekansellering, nye reguleringer og investorene flyktet bort. Og hva var brukt for å erstatte miljøvennlig atomkraft? Kull og gass. I dag er det nå en voksende erkjenning at antipatien mot atomkraft i verste fall er en trussel mot Jorden. Når noen sier "vi må spare på strøm", blir man ikke lite sjokkert over slike tanker, fordi vårt samfunn elektriseres - vi bruker mer strøm i dag enn for tjue år siden. Og vi vil bruke mye mer strøm om tjue år. Sol og vind kan ikke dekke dette behovet, og vi kan ikke fortsette med å bruke olje, gass og kull. Nå kan man håpe på at politikerne vil vende det døve året til de religiøse tilhengere av "nei til atom".

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...