Gå til innhold

Macron vil satse på atomkraft


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Bra. Det er viktig at tysk idioti stoppes og at Tyskland nå mister sin dominerende rolle når det gjelder utforming av energipolitikk i EU. Kanskje vi nå får en mer fornuftig energipolitikk i EU. Kanskje presset på Norge for å øke strømprisen også blir redusert? Hvis feks EU ønsker at Europa skal ha aluminiums produksjon på eget kontinent så er det veldig dumt å drive norske smelteverk ut i konkurs ved å øke strømprisen.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
elysium74 skrev (2 timer siden):

Takk Frankrike, et rasjonelt lyspunkt i en verden som flommer over av bullshit.

Hva er rasjonelt ved å bygge ut kraft som koster ca tre ganger så mye som sol og vind? Som må gå for fullt ca 95% av tiden (for å ikke være enda verre rent økonomisk) og som krever masse bakcup ofte i form av gass og kullkraft for å ta last ut over grunnlast og overta om reaktorer faller ut. Som kjent kan ikke sol og vind være backup for atomkraft, så sol og vind og atomkraft er en dårlig kombinasjon!

Sol og vind kan bygges ut til å levere ca åtte ganger mer enn de gjør i EU i dag og gasskraftverk og varmkraftverk som går på hydrogen kan fungere som backup når sol og vind ikke strekker til. Som vi vet vil det bli en stor produksjon av hydrogen etter hvert og mye av den må lagres. Bare en mindre del av den vil være nødvendig til strømproduksjon.

En kunne tenke seg sol og vind som dominerende energikilder og atomkraft som SMR som backup. Men SMR vil være en unødvendig dyr backup!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen skrev (14 minutter siden):

Sol og vind kan bygges ut til å levere ca åtte ganger mer enn de gjør i EU i dag og gasskraftverk og varmkraftverk som går på hydrogen kan fungere som backup når sol og vind ikke strekker til. Som vi vet vil det bli en stor produksjon av hydrogen etter hvert og mye av den må lagres. Bare en mindre del av den vil være nødvendig til strømproduksjon.

Det er jo ikke akkurat gratis å bygge gasskraft-verk som "bare" skal være aktive når sola ikke skinner og det er vindstille?
Hvordan vet vi at det blir en stor produksjon av hydrogen? Det betinger vel en stor overkapasitet i sol og vindkraft?
Dette høres kjempedyrt ut for meg.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Prisen per kWh for sol/vind blir hele tiden dratt frem uten å samtidig fortelle hva de kilowatt-timene er verdt. Regulerbar kraft har høyest verdi, så er det stabil kraft og til slutt er det kraft som man tilfeldigvis får generert. Atomkraft kan produsere og selge strøm når etterspørselen og markedsprisen er høy. For vind blir det ofte som å selge sand i Sahara.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
sk0yern skrev (42 minutter siden):

Det er jo ikke akkurat gratis å bygge gasskraft-verk som "bare" skal være aktive når sola ikke skinner og det er vindstille?
Hvordan vet vi at det blir en stor produksjon av hydrogen? Det betinger vel en stor overkapasitet i sol og vindkraft?
Dette høres kjempedyrt ut for meg.

Du kan jo begynne å følge med i det som foregår i verden, i Norge og EU. Om du ikke har fått med deg at vi står foran en stor produksjon av hydrogen og en "overproduksjon" av sol og vindkraft, så vil jeg foreslå at du begynner å orientere deg om det som skjer i den virkelige verden!

I Tyskland utnyttes gasskraftverkene ca 30% og kullkraft ca 45%. De fungerer altså som backup for atomkraft og sol og vind (utfyller disse tre kilders mangler).

For kjernekraft koster det ca kr 50.000 for hver kW (investeringskostnader LCOE), mens gasskraft koster ca 5.000 kr per kW (data fra NVE). Gasskraftverk er også mye mindre krevende med hensyn til bemanning. Kort fortalt: et atomkraftverk har man ikke råd til at det står uten å produsere. For gasskraftverk er det en helt annen situasjon.

 

Endret av Ketill Jacobsen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen skrev (13 minutter siden):

Du kan jo begynne å følge med i det som foregår i verden, i Norge og EU. Om du ikke har fått med deg at vi står foran en stor produksjon av hydrogen og en "overproduksjon" av sol og vindkraft, så vil jeg foreslå at du begynner å orientere deg om det som skjer i den virkelige verden!

Det hadde vært interessant med gode svar på hvor dyrt det vil bli med hydrogen som balanseproduksjon i kraftmarkedet. Samt hvor stor utbygging av vind og sol det vil kreve for å produsere alt det hydrogenet som trengs for å skaffe denne balansekraften. Det er ikke sikkert at det er mer hensiktsmessig, billigere og/eller mer miljøvennlig enn å beholde atomkraft som grunnlast/balansekraft.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
OlavEH skrev (1 time siden):

Det hadde vært interessant med gode svar på hvor dyrt det vil bli med hydrogen som balanseproduksjon i kraftmarkedet. Samt hvor stor utbygging av vind og sol det vil kreve for å produsere alt det hydrogenet som trengs for å skaffe denne balansekraften. Det er ikke sikkert at det er mer hensiktsmessig, billigere og/eller mer miljøvennlig enn å beholde atomkraft som grunnlast/balansekraft.

Atomkraft har aldri noe sted fungert som balansekraft (i beste fall har en redusert produksjon eller stoppet verk for at en har produsert for mye, eller må betale for hver kWh ut på nettet (Tyskland og Canada)).

Om sol og vind skal stå for mesteparten av det totale energibehov (olje, gass og kull faset ut), så vil det gjerne være overproduksjon ca 50% av tiden og mye av denne "overproduksjonen" vil konverteres til hydrogen. Det vil være behov for enorme mengder hydrogen til å lage ammoniakk/gjødsel, til stål og jernverk, til oppvarmingsdelen av sementfabrikker, til transport (langtransport som skip, fly og tog) og mye annet. Bare en mindre del vil bli brukt for å lage strøm som trenges for å supplere sol og vind.

Du (OlavEH) må gjerne komme med grove anslag som indikerer at atomkraft er den billigste løsningen på å bli kvitt alle CO2-utslipp fra fossile brensler! Jeg har allerede påvist at investeringskostnadene per kW for gasskraft er en tiendedel av atomkraft (kraft som NVE antar koster 69 øre per kWh, mens kraft fra Hinkley Point C ligger an til å koste det dobbelte).

Endret av Ketill Jacobsen
Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen skrev (3 timer siden):

Du kan jo begynne å følge med i det som foregår i verden, i Norge og EU. Om du ikke har fått med deg at vi står foran en stor produksjon av hydrogen og en "overproduksjon" av sol og vindkraft, så vil jeg foreslå at du begynner å orientere deg om det som skjer i den virkelige verden!

Hei Ketill, da har jeg orientert meg litt i den virkelige verden!
Jeg velger å dele med deg hva jeg fant:

image.png.bd94cf62c522c1a11799c4925ae0681a.png

Her ser vi at nå i dag, ca midt på dagen har vi følgende tall for Tyskland:
8 GW Nuclear
27 GW Coal
3 GW Wind
7 GW Solar
11 GW Natural Gas.

Så sitter jeg og regner litt på det, at skal man erstatte kull og atomkraft, så må Tyskland bygge ut 11 ganger så mye vindkraft som de har i dag.
I tillegg så går sola snart ned...

Har du noen referanser til hvor Tyskland planlegger å bygge alt det her?
Hvordan er det med anleggene som skal lage hydrogen, hvor er de planlagt, og når er de planlagt ferdigstilt?
Og til slutt, kraftverkene som skal drives av hydrogen, hvor og når?


 

 

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Det kan være at kapasitetsfaktoren for reaktordrevne varmekraftverk er så høy at man slipper unna med en lavere samlet effekt. De kan levere full effekt i snitt 92% av tiden mot 55% for gass, 27% for sol og 37% for vind. Dette er snittall fra USA.

Reaktorkraften kan gjøres fleksibel også, om man kombinerer kraftleveranse til nettet med en betydelig stedlig installasjon for hydrogenproduksjon. Dette er et konsept franskmennene nå bygger for å teste ut. Skal hydrogen overta som et essenst drivstoff til skip, tungtransport, jernbane og etterhvert småbiler og fly, så er jo også kjernekraft et alternativ fra virkeligheten!

Drar man det et hakk videre så er også en desentralisert drivstoffproduksjon og lagring en løsning som gir langt større forsyningssikkerhet ved utfall, og prishopp som de stramme LNG-markedet nå bidrar til.

Endret av NERVI
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...