Konfliktsky ledelse erfaringer og løsninger

[Gjest e9b0d...b10]

Hvilke grep har du tatt for å løse eller komme bort fra en kollega, der du opplever kollegaen som meget uegnet og ufin mot deg?

Hei. Jeg starter dessverre innlegget med å være anonym, da jeg beskriver en situasjon som ikke bør kobles til sted eller person.

En artikkel som er grei å lese er denne, så slipper jeg å skrive så lang intro her: Når lederen er konfliktsky – slik blir du tøffere - ledernytt.no

Det å trives greit i arbeidet er ganske viktig. Nå er det mange faktorer som påvirker trivsel, arbeidsoppgavene i seg selv er en ting, men dårlige kollegaer er kanskje mest demotiverende?

Saken:

Jeg skiftet arbeidssted og merket raskt at en kollega skilte seg ut, personen var alltid opptatt av å fortelle om sin fortreffelighet og viste lite støtte til andre, når andre kollegaer slet med noe. Slet med noe betyr at man ikke kom i egnet posisjon eller løsning opp mot bruker/"kunde" man deler på å følge opp. Jeg lærte meg raskt å stadig skryte av kollegaen for den minste ting og stadig gjør meg selv litt mindreverdig under vedkommende, det bidro til at personen ble mer ok å være med. Personen skrøt mye av seg selv og ting måtte gjøres på hans måte, ellers ble det veldig feil for ham. Han virket glad over å kritisere andre og smisket mye med leder. Personen bidro med materielle ting inn i bedriften via sine kontakter eller sin egen varebeholdning. Det bidra til at leder gjorde seg noe avhengig av vedkommende. Dermed ble det at vedkommende fikk være med på en del "kundepleie"/representasjon utad med brukere.

Kollegaen, baksnakket mye, men sa en ting i arbeidsmiljøet og noe helt annet i møter med ledelse. Personen valgte noen ganger å ikke gå hjem ved arbeidstidens slutt. Da det var mer behagelig å benytte seg av fasiliteter på arbeidsplassen. Personen benyttet arbeidsplassen som sitt eget andre hjem. Kjøpte inn ting til seg selv, i stedet for til brukere. Fokuserte mer på private samtaler på telefon enn brukere. Mye seksualisert språk til kvinnelige kollegaer. 'Av og til skjefting og hevet stemme til kollegaer og brukere.

Gjenerelt var vedkommende opptatt av at alle andre skulle gjøre ting riktig, personen selv ga blanke f.... Personen droppet arbeidsoppgaver, la seg til å sove i arbeidstiden og dyttet oppgaver over til andre.

En dag kom personen på jobb lenge før hans jobbvakt, da hadde ikke jeg klargjort alt ennå, da det fortsatt var en stund igjen av min vakt og mine oppgaver. Personen begynte da å gape og fortelle om hvor udugelig jeg var. Han hadde vært lei lenge.

Jeg ble satt ut. Tok opp dette med leder, leder svarte at man ikke kan forvente at kollegaer klarer å kommunisere. Leder tok en alvorsprat med meg om det vedkommende hadde av kritikk til meg. Jeg beklaget og tok selvsagt til meg det jeg kunne gjøre annerledes. Kollega fikk fortsette akkurat som før. Pratet med kollega på neste vakt vi skulle ha sammen, jeg beklaget at jeg har trigget ham over tid, at jeg ikke gjorde det bevisst og sa at vi kan løse dette sammen. Svaret ble kun "det er ikke mitt problem, men ditt".

Jeg ønsker å være en god kollegas og fokusere på å være en god rollemodell, jeg er nok en veldig ydmyk type som legger meg mer enn flat så fort jeg har gjort noe som kan være mangelfullt eller ikke gjort godt nok. Har inntrykk av at øvrige kollegaer trives i jobbrelasjon med meg.

Saken nå er at kollega har vørt ute fra mitt arbeidssted en periode, grunnet andre oppdrag han ønsket. Straks er han tilbake.

Ledelsen viser ingen initiativ til å ville gjøre noe med dette. Jeg er usikker på om det er verdt å ta noen "kamp" eller jobbe. Vet fra tidligere, så har flere valgt å slutte i konsernet her da arbeidsmiljø ikke jobbes med i praksis, kun på papiret. Dessuten kan det jo være greit å ikke ha en kollegakonflikt på sin referanseliste.

Anonymous poster hash: e9b0d...b10

[Theo343]

Jeg har vært i en lignende situasjon omtrentlig 2 ganger gjennom 25 år. Når personen det gjelder er favorisert av din leder/sjef er min erfaring at selv om du gjør alt riktig og "by the book", oppfører deg eksemplarisk og profesjonelt i alt så vil det likevel bare tømme deg for energi. Man kan fort havne i en spiral hvor alt du gjør, uansett hvordan du går frem blir kritisert og i verste konsekvens miste seg selv i en kamp man kan være dømt til å tape. Selv når man har andre "på sitt lag" så er det maktstrukturer i bedriften (hvem som er på godfot med hvem) som oftest avgjør utfallet.

Man kan gå mange veier som via verneombud, lokal klubb for fagorganisasjon osv. men det er ikke alltid det fører frem og kan gjøre at du får en verre hverdag på jobb når konflikten tilspisses.

Dette er kanskje et dårlig råd, men med et par slik erfaringer under beltet så er det beste man kan gjøre for seg selv å finne en annen jobb. En jobb hvor folk oppfører seg som folk og kollegaer respekterer hverandre. Noen vil se på det som å "gi seg", men vil du egentlig trives på en slik plass selv om du til syvende og sist skulle "vinne"? Du skaper gjerne flere fiender i en slik prosess. Trivsel på jobb er det jeg har kommet frem til at er den viktigste verdien jeg kan gi meg selv - foran lønn og titler.

Etter et par læreprosesser er jeg der at en arbeidsplass aldri er verdt at man mistrives i så stor grad at det går utover livskvalitet. Har man da mulighet bør man vurdere om det er bedre å se seg om etter noe annet før man blir for sliten til det.

For ordens skyld plikter alle arbeidsgivere å sørge for at arbeidstakmiljøet ikke er til skade for den ansatte men i virkeligheten er det ikke alltid slik det foregår. (Selv i instanser man aldri hadde trodd noe annet).

Endret 7. november 2021 av Theo343

[Gjest e9b0d...b10]

Jeg (trådstarter) har resonert meg fram til det Theo skriver over. Har fulgt med på andre jobber en tid nå. Samtidig har jeg ikke den utdanning/kompetanse og ung energisk alder som er så mye etterspurt i markedet. Jeg har allerede ødelagt min CV noe, da en dramatisk hendelse tidligere gjorde at jeg reduserte mine ansvarsområder og bruk av kompetanse mye. Altså gikk over til arbeidsoppgaver på et langt lavere nivå. 

"Å velge sine kamper" er et viktig og godt ordtak man skal tenker over.

Takker for innspill og erfaringer.

Anonymous poster hash: e9b0d...b10

[Theo343]

Stå på! 

Man har som regel lett for å undervurdere hvor attraktiv man er ovenfor andre arbeidsgivere. Ut i fra hvordan du ordlegger deg tror jeg det er mange som vil foretrekke deg som kandidat foran de som har "papirene mer i orden".

Endret 7. november 2021 av Theo343

[plankeby]

Jeg har vært verneombud i mange år. Desverre kan det være tryggest å finne annen jobb og bare smile mest mulig til nåværende arbeidsgiver. Man trenger referanser fra der man er nå, å stille spørsmål til ledelse om håndtering av hms og arbeidsmiljø, kan fort slå negativt ut.

Særlig kommuner kommer dårlig ut på arbeidsforhold og hms. 

https://www.arbeidslivet.no/Arbeid1/Varsling/Varsling-i-kommunesektoren/

Endret 7. november 2021 av plankeby

[ilpostino]

Jeg sier som andre i denne tråden; Run, Forest, run. Finn deg et annet sted å jobbe og gå stille i døren enn så lenge.

[Gjest e9b0d...b10]

(Trådstarter igjen her.. )

Det er utrolig hvordan noe kan utarte seg, har i mine 25 år i arbeidslivet ikke erfart noe i nærheten, heldigvis.

Selv parkering av bil på bedriftens område mener personen å bestemme over.

Er sååå fristet til å ta litt kampen her, men ser at risikoen er for stor. En fare nå er at jeg selv begynner å bli fristet til å bli en slik egotype, siden ledelsen liker det hos ham (ikke tar det opp med personen).

Håper å slippe å bli syk eller utmattet av dette. Grei trivsel på jobb er sannelig viktig. 

Anonymous poster hash: e9b0d...b10

[Theo343]

Er dette offentlig eller privat sektor?

[Gjest e9b0d...b10]

Offentlig. Kommunalt nivå. Det er desverre lite reelt fokus på HMS i kommuner. På papiret et sted ja, i praksis desverre nei. 

Anonymous poster hash: e9b0d...b10

[Theo343]

At HMS ofte fungerer bedre på papiret fremfor i praksis har jeg sett både i privat og offentlig sektor. Både i Stat og kommune. Det er nok ikke unikt for kommunenivå.

Delvis pga. utstrakt misbruk av HMS systemene som gjør at de viktige sakene drukner i støy av ubetydelige tullesaker.

Endret 16. november 2021 av Theo343

[Gjest e9b0d...b10]

Hvilken etat eller avdeling det er i kommunen er uviktig.

Saken er at en ansatt får holde på med en herske og dytte oppgaver på andre praksis. Der vedkommende ikke selv gjør det han forventer andre skal gjøre. Ingen forsøk på å være god rollemodell. 

Ledelse virker å være betatt av å ha "løs kanon" gående blant kollegaer på gulvet. Noen mestrer det å ha en sterk personlighet og uredd for å lage egne regler for sitt arbeid. 

Det jeg lurte på er å høre erfaringer fra andre som er opplevd lignende og enten tok kampen med "gevinst" eller konsekvenser som resultat. - Eller det jeg tror er mest vanlig: Søke seg bort i ro og fred.

Kommuner har også noe som heter omstilling. Når ansatte har særskilte grunner til å måtte jobbe med noe annet.

Anonymous poster hash: e9b0d...b10

[Theo343]

*Slettet -  ikke relevant som svar*

Endret 16. november 2021 av Theo343

[Gjest e9b0d...b10]

(Trådstarter) Mitt tema er om det er heldig å foreta seg noe som leder (og referanseperson) kan oppfatte som kritikk. En del ledere klarer ikke å ta til seg at sin favoritt under seg har dårlige sider.

 

Anonymous poster hash: e9b0d...b10

[Theo343]

Quote

(Trådstarter) Mitt tema er om det er heldig å foreta seg noe som leder (og referanseperson) kan oppfatte som kritikk. En del ledere klarer ikke å ta til seg at sin favoritt under seg har dårlige sider.

Det finnes sjelden en fasit på slike spørsmål. Hvorvidt det er heldig vil avhenge i stor grad av lederen, kulturen og den helhetlige situasjonen på den spesifike arbeidsplassen og enheten. Det finnes inget godt svar som gjelder alle arbeidsplasser og situasjoner.

Et annet relevant spørsmål i sammenhengen er om denne "favoritten" i praksis med velsignelse fra lederen også opererer som en team-leader, lead eller hovedansvarlig. Det trenger ikke være en avklart rolle ovenfor teamet men at det i praksis foregår slik med lederens velsignelse.

En favoritt er ofte en person som gjør  enkelte aspekter i hverdagen til lederen enklere/bedre og kanskje også får en leder til å se bedre ut ovenfor sin sjef. Tanken på at noen andre teamet i verste fall kan endre det slår ikke alltid godt ut. 

En god leder vil uansett lytte og forsøke å gjøre noe med problemet som skaper gnissninger blant de som ledes. 
Men en leder vil også alltid veie ting for og i mot og hva de legger i vektskålen kan variere i stor grad. 

Det er heller ikke uvanlig at ansatte bruker klager på andre ansatte som et middel i maktkamp og posisjonering så en god leder vil ikke nødvendigvis ukritisk ta til seg all kritikk men vil lytte og kan bli enig om måter å identifisere det på.

Dette er en risikovurdering du alene må ta opp mot hvordan du selv oppfatter din egen sjef. Du kan alltids først høre med en kollega du vet du kan stole på ift. "hvordan er han å snakke med om ting som dette?". 

Endret 16. november 2021 av Theo343

[Gjest e9b0d...b10]

(Trådstarter) jeg vil først ta en samtale med ledelse om forventninger til meg og om de innfris, da det er litt manglende struktur og veldig fleksibelt på fremgangsmåte å gjøre jobben. Vil samtidig si at det er meget uvant for meg at noen kan svare mellomledere frekt, miste besinnelsen på jobb osv uten noen form for reaksjon. 

Får god støtte av noen kollegaer som selv har gitt opp å endre på kulturen. Kollegaer har klart å finne andre jobber. Hyggelig å få kollegastøtte. Jeg ønsker endring, men brenner meg nok ut på å forsøke å endre en kultur.

Når ledernivåer er opptatt av å renvaske seg og jeg heller ikke har samme fritidsinteresser og kontakter (som kollegaer som er venn med sjef), resignerer jeg noe inntil videre.

Anonymous poster hash: e9b0d...b10

[Theo343]

Synd dette ikke er en som snart skal pensjonere seg, da har man jo lys i tunellen.