Slik sparer du strøm!

[Simen1]

tigerdyr skrev (3 minutter siden):

Samme her.  Det har lite for seg å kutte forbruket i de timer strømmen er billigst for så å ta igjen når strømmen er dyrest... 

Det er i hvert fall det enkleste. For de som gidder å fintune så kan det være penger å spare på å sette pumpa på 15 grader kl 23, opp til 16 kl 03, 17 kl 04, 18 kl 05, 19 kl 06 og 20 kl 07, så ned igjen til 15 når man forlater huset og samme prosedyre fram til man kommer hjem. Selektiv lukking og åpning av dører kan bidra ytterligere. Mye man kan gjøre i teorien - men dette er for spesielt interesserte.

[vidor]

Slår som regel av ett av elementene på varmeovn. Det klarer som regel å holde såpass temperatur sånn at en slipper å stå opp til en "dypfryser". Fordelen med dette er at en slipper å justere termostat.

[Wall Dorf]

Mephisto- skrev (1 time siden):

Men ettersom strømprisene daler på natta bør man vel snu på dette, og heller varme opp på natta og dagen når strømprisen er lave. Hvor effektivt dette blir i realiteten er jeg usikker på. Hvis du skrur av varmepumpa og all annen varme så blir det fort kaldt, selv om det er25 grader 

I stedet for å gjenta, se mine kommentarer side 7 : Slik sparer du strøm! - Side 7 - Privatøkonomi - Diskusjon.no

[Theo343]

Kanskje ikke akkurat "hvordan spare strøm". Men interessant vinkling på hvordan man kan lagre energi fra solcelle uten å bruke mye penger på batterier.
 

Kanskje alt avløpsvann som ikke er kloakk burde lagres i tanker i huset og ha vannkraftturbin i røret der det forlater huset for å kunne kjøre vannenergi om natten? 

Endret 14. desember 2021 av Theo343

[arne22]

Her er det jo litt spekualsjoner over hvor godt de forskjellige sparetiltakene virker. Det kan se ut som at disse antakelsene eller overslagene faktisk kan erstattes med en ganske konkret og sikker viten.

Her i Stavanger så er det lyse som er strømleverandør (lyse.no) og Lyse Nett (l-nett.no) sem leverer tilkoblingen til elnettet.

Når jeg logger meg inn på lyse.no, da får jeg bare en oversikt over forbruket måned for måned. (Tror jeg det er.) Altså faktura for faktura.

Når jeg der i mot logger meg inn på nettleverandøren (l-nett.no) da får jeg opp forbruket time for time, for hver time i døgnet.

Hvis man lurer på ha man sparer mest på, så kan man bare koble opp varmekildene på en måte det ene døgnet og på en annen måte det annet døgnet og så kan man få en eksakt informasjon om hva de to forbruksmønstrene blir time for time og på døgnbasis.

Selvfølgelig kan man bruke lengre testintervaller, hvis man vil la varmepumper og slikt gå seg til.

Hvis man tester ut, måler og ser hva det faktiske resultatet blir, så oppdager i alle fall jeg at det er forholdvis enkelt å spare 50% eller mer. 

 

Endret 14. desember 2021 av arne22

[Simen1]

Theo343 skrev (13 timer siden):

Kanskje ikke akkurat "hvordan spare strøm". Men interessant vinkling på hvordan man kan lagre energi fra solcelle uten å bruke mye penger på batterier.
 

Kanskje alt avløpsvann som ikke er kloakk burde lagres i tanker i huset og ha vannkraftturbin i røret der det forlater huset for å kunne kjøre vannenergi om natten? 

Tja, det er en fin idé som er i bruk i industriell skala, men akkurat dette oppsettet er som han nevner i slutten av videoen, hovedsaklig en fysikkdemonstrasjon til underholdning og inspirasjon, ikke noe man har noe særlig praktisk nytte av.

Et tonn vann, laget i 10m høyde, representerer 0,027 kWh energi.

Det samme tonnet, brukt som varmelager med et temperaturløft på 50 °C representerer til sammenligning 58,1 kWh energi. Altså litt over 2000 ganger høyere energitetthet. (Pluss at man greier seg med én tank i stedet for to).

[Theo343]

Helt klart mest en fysikkdemonstrasjon ja. Men likevel interessant å tenke over hvor mye man sløser med energi i dag. Vi heller varmt spillvann rett i sluket osv.

Endret 14. desember 2021 av Theo343

[arne22]

4 hours ago, Theo343 said:

Vi heller varmt spillvann rett i sluket osv.

 

Det går nok en del tapt i form av varme i varmt spillvann.

Mye av dette kunne det rent teknisk være mulig å gjennvinne på forskjellig måte. 

For eksempel i en dusj, så går jo det varme vannet rett i sluket. 

Ved hjelp av noen få enkle komponentert så kan man faktisk bygge en dusj med varmegjennvinning.

Man behøver jo i utgangspunktet bare en varmeveksler og et varmebatteri.

Hvis man klarer å gjennvinne for eksempel halvparten av varmeenergien i vannet før det renner ut, så har man i utgangspunktet redusert energiforbruket til det halve. Ser at de gjennomstrøminingsvarmerne som selges her i Norge er på 3.5 Kw og oppover. Mener at jeg har sett dem på 2.000 W for "varme land". Mulig at man kunne klart seg med 2.000 W her også, ved å kombinere med en varmeveksler.

For vaskemaskiner så blir det jo litt komplisert å bygge inn en varmeveksler på samme måte, men det som vil være forholdvis enkelt (for produsenten), det er jo å bygge inn "kildesortering" slik at det kalde vannet fra eventuell kald skylling kan gå ut gjennom ett uttak og rett i sluket, mens det varme vannet fra vasking kan gå ut gjennom et annet uttak for "varmt gråvann" som så kan brukes til oppvarming eller noe nyttig, før det går i sluket. 

Får man ikke produsenten av vaskemaskiner med på denne ideen, så er det også mulig å sette inn en temperaturstyrt ventil i avløpet som "sorterer" kaldt gråvann, rett ut og varmt gråvann for varmegjennvinning.

En annen stor synder for tap av energi er nok ventilasjonsanlegget. Større bygg bruker jo oftest varmevekslere, men kanskje ikke alltid de små. Mange boligblokker mangler vel også varmevekslere for varmegjennvinning ifbm ventilasjon.

Endret 14. desember 2021 av arne22

[N|troXx]

Altså, jeg regnet litt på dette her og hvor toskete hele nettleie diskusjonen med effektdelen faktisk er:

 

La oss si at du bor i en enebolig og bruker 1800KWh med strøm på en måned.

Differansen hos mitt nettleieselskap er 45kr per trinn.. opp til 5kW (300Kr), og 5-10 (345Kr) osv.

Pris per kw av de 1800 som er brukt, der mefører hvert trinn ca 2,5 Øre per kw.

Fra 1/4 (på dagtid) så er forbruksavgiften på 19,26 øre per kw.. Energifondet skal ha 1,25 øre. Og energiledd er 21,1. sum 41,61 Øre.. Per kw.. 

bare i avgifter til staten betaler vi 10 ganger mer enn trappetrinnene utgjør. DET er hårreisende det.

I tillegg kommer strømprisen

[arne22]

4 hours ago, N|troXx said:

Fra 1/4 (på dagtid) så er forbruksavgiften på 19,26 øre per kw.. Energifondet skal ha 1,25 øre. Og energiledd er 21,1. sum 41,61 Øre.. Per kw.. 

bare i avgifter til staten betaler vi 10 ganger mer enn trappetrinnene utgjør. DET er hårreisende det.

Det stemmer vel ikke helt, for vi betaler jo også skatt, dvs moms, på 25%, både på avgiften og på strømprisen? Det ser i alle fall slik ut på min strømregning.

Når strømprisen 10 dobles så 10 dobles også statens inntekter fra moms på strømprisen.

Når strømprisen 10 dobles, så er det jo ikke slik at det skyldes at det koster 10 ganger mer å produsere strømmen. Utgiftene til produksjon er vel stort sett de samme, det er bare inntektene og overskuddet som er 10 doblet.

Og hvem er det i Norge som eier produksjonabedriftene for elektrisk energi i Norge, og som sitter igjen med overskuddet? Det er vel statsbedrifter det, er det ikke det?

https://www.nve.no/energi/energisystem/kraftproduksjon/

Dvs først så tjener staten på økt salgspris for elektrisk energi til egene borgere. Så mangedobeler de inntektene fra moms når prisen stiger.

Så tilbyr Staten å redusere sine inntekter med halvparten av den kilowattprisen som oversiger 70 øre pr kilowatt time.

Alt i alt så kan det se ut som at Staten gjennom sine produksjonsbedrifter for energi og gjennom skatt og avgifter oppnår å mangedoble sine inntekter fra salg av nødvendig elektriske energi til sine borgere.

Samtidig så forsøker man politisk å presentere dette som at man bistår sine borgere med halvparten av den kilowattproisen som overstiger 70 øre pr kilowattime og at dette er en slags "hjelp". 

Tar jeg feil på noe av dette? Er det ikke slik at det er statsbedrifter som produserer og selger strømmen og som sitter med det meste av inntekten,e samtidig som at en mangedobling av stømprisene også medfører en mangedobling av det kronebeløpet som Staten tar inn i moms?

Hva skal dette overskuddet i de statsbedriftene som produserer elektrisk energi og den økte momstilgangen brukes til?

Edit: 

Jeg har tenkt på om dette politiske aspektet er "off-topic", men det er det jo kanskje ikke helt.

Hvordan sparer man strøm på nasjonal basis? Det kan jo se ut som at dette kjer som en politisk styrt prosess der staten øker sine inntekter gjennom kraftig økte priser, samtidig som forbruket går ned.

Man har redusert produksjonen av elektrisk energi med 6 prosent i forhold til 3 kvartal i fjor. Samtidig har man også gjennomført en netto eksport av elektrisk energi på ca 5.1 TWh. Forbruket går ned og eksporten går opp, når prisene økes. Prisene går allikevel såpass mye opp at produsenten av elektrisk energi (Staten) tjener mye mer på salg nasjonalt i Norge og ved eksport til utlandet.

https://www.ssb.no/energi-og-industri/energi/statistikk/elektrisitet/artikler/lavere-kraftproduksjon

Når den som produserer elektrisk energi og den som legger avgift på elektrisk energi, som vel i begge tilfeller er Staten (?!), oppnår høyere priser,  så blir det vel straks mer lønnsomt å bygge ut alternative energikilder, som vindkraft, solkraft, osv. 

Er det slik man kan gjennomføre "det grønne skiftet" eller er det heller slik at en slik gjennomføring vi virke mot sin hensikt? 

  

     

Endret 15. desember 2021 av arne22

[N|troXx]

arne22 skrev (4 timer siden):

Det stemmer vel ikke helt, for vi betaler jo også skatt, dvs moms, på 25%, både på avgiften og på strømprisen? Det ser i alle fall slik ut på min strømregning.

Når strømprisen 10 dobles så 10 dobles også statens inntekter fra moms på strømprisen.

Når strømprisen 10 dobles, så er det jo ikke slik at det skyldes at det koster 10 ganger mer å produsere strømmen. Utgiftene til produksjon er vel stort sett de samme, det er bare inntektene og overskuddet som er 10 doblet.

Og hvem er det i Norge som eier produksjonabedriftene for elektrisk energi i Norge, og som sitter igjen med overskuddet? Det er vel statsbedrifter det, er det ikke det?

https://www.nve.no/energi/energisystem/kraftproduksjon/

Dvs først så tjener staten på økt salgspris for elektrisk energi til egene borgere. Så mangedobeler de inntektene fra moms når prisen stiger.

Så tilbyr Staten å redusere sine inntekter med halvparten av den kilowattprisen som oversiger 70 øre pr kilowatt time.

Alt i alt så kan det se ut som at Staten gjennom sine produksjonsbedrifter for energi og gjennom skatt og avgifter oppnår å mangedoble sine inntekter fra salg av nødvendig elektriske energi til sine borgere.

Samtidig så forsøker man politisk å presentere dette som at man bistår sine borgere med halvparten av den kilowattproisen som overstiger 70 øre pr kilowattime og at dette er en slags "hjelp". 

Tar jeg feil på noe av dette? Er det ikke slik at det er statsbedrifter som produserer og selger strømmen og som sitter med det meste av inntekten,e samtidig som at en mangedobling av stømprisene også medfører en mangedobling av det kronebeløpet som Staten tar inn i moms?

Hva skal dette overskuddet i de statsbedriftene som produserer elektrisk energi og den økte momstilgangen brukes til?

Edit: 

Jeg har tenkt på om dette politiske aspektet er "off-topic", men det er det jo kanskje ikke helt.

Hvordan sparer man strøm på nasjonal basis? Det kan jo se ut som at dette kjer som en politisk styrt prosess der staten øker sine inntekter gjennom kraftig økte priser, samtidig som forbruket går ned.

Man har redusert produksjonen av elektrisk energi med 6 prosent i forhold til 3 kvartal i fjor. Samtidig har man også gjennomført en netto eksport av elektrisk energi på ca 5.1 TWh. Forbruket går ned og eksporten går opp, når prisene økes. Prisene går allikevel såpass mye opp at produsenten av elektrisk energi (Staten) tjener mye mer på salg nasjonalt i Norge og ved eksport til utlandet.

https://www.ssb.no/energi-og-industri/energi/statistikk/elektrisitet/artikler/lavere-kraftproduksjon

Når den som produserer elektrisk energi og den som legger avgift på elektrisk energi, som vel i begge tilfeller er Staten (?!), oppnår høyere priser,  så blir det vel straks mer lønnsomt å bygge ut alternative energikilder, som vindkraft, solkraft, osv. 

Er det slik man kan gjennomføre "det grønne skiftet" eller er det heller slik at en slik gjennomføring vi virke mot sin hensikt? 

  

     

Den 10 gangen min var bare forskjellen på trappetrinnsøkningen som alle skriker om, og hvor mye avgifter nettleien faktisk består av. Alle priser jeg har oppgitt er inkl mva.

Oppå prisen her, så kommer strøm og mva på den. Så ja det blir svindyrt med totalen framover

[arne22]

1 hour ago, N|troXx said:

Den 10 gangen min var bare forskjellen på trappetrinnsøkningen som alle skriker om, og hvor mye avgifter nettleien faktisk består av. Alle priser jeg har oppgitt er inkl mva.

Ja du har rett mht de 41,6 øre. Her er moms inklusive.

Når jeg sa at strømprisen hadde blitt 10 ganger større, så var jo det litt på øyemål.

Når jeg sjekker strømregningen fra desember 2020 så var prisen 11,6 øre pr kwh og i desember 2021 så er den 138 øre, eller 1,38 kr, inklusive moms.

Det betyr at i løpet av dette ene året så har strømprisen (spotpris) økt ikke 10 men 11.9 ganger. (Her i Stavanger.)

Den som både produserer, selger og legger avgift på strømsalget, det er så vidt vites Staten enten direkte via statseide bedrifter. (Og så har vi noen private aktører som står for salg mot sluttbruker og som tjener noen prosenter av salget.)  

Når Staten velger å tjene seg rik ved å gjøre innbyggere og bedrifter fattige, gjennom en 10 doblet strømpris, så skaper staten en lang rekke problemer for kommuner, bedrifter og enkeltpersoner, så skaper Staten en lang rekke problemer ute i samfunnet som etter hvert vil slå tilbake på Staten selv.

Kombinasonen av belastningen ved en lang rekke "koronatiltak" og en 10 dobling av den strømpris som vi skal betale til den samme Staten er i alle enkelhet neppe bærekraftig i det lange løp.

Det går fint å spare strøm og halvere strømregningen ut i fra de prinsipper som jeg har beskrevet over. Det er bare å senke temperaturen til 5 grader i huset og så varme opp ett rom de timene som det er nødvendig, så har man jo spart, men tatt i betraktning av at det hverken dreier seg om krig eller naturkatastrofe, men bare valgte politikere, så er det beklagelig at dette er nødvendig.    

Hadde Arbeiderpartiet nøyd seg med å sette max pris for den strømmen som Staten selger til forbruker (via private firmaer) til for eskempel 70 øre, så hadde dette jo gitt en mer "smidig" overgang til "det grønne skiftet". 

Endret 15. desember 2021 av arne22

[sedsberg]

1 minute ago, arne22 said:

Når Staten velger å tjene seg rik ved å gjøre innbyggere og bedrifter fattige, gjennom en 10 doblet strømpris, så skaper staten en lang rekke problemer for kommuner, bedrifter og enkeltpersoner, så skaper Staten en lang rekke problemer ute i samfunnet som etter hvert vil slå tilbake på Staten selv.

Det er jo akkurat det som er så genialt! Da kan staten sørge for maksimal inntekt. De trenger bare å gi tilbake akkurat nok til at de klarer seg. Og kun til de som ikke klarer de høye prisene. Resten blir flådd så mye som mulig. Vinn-vinn!

[arne22]

Her bekrefter man det som i utgangspunktet var min antakelse, at det er Staten selv (via Statkraft) som produserer det meste av den elektriske energien og som så blir sittende med det aller meste av inntektene fra de økte strømprisene.

Det hevdes på den annen side at inntektene fra momsen er uavhengig av prisene, men det kan vel umulig stemme. Når det beløpet som man beregner moms av øker med en faktor 10 så vil også det pengebeløpet man får inn i kroner 10 dobles.

https://e24.no/olje-og-energi/i/8Q7Jbx/vedum-anslaar-at-staten-tjener-28-mrd-paa-stroem-i-aar-det-vi-har-mistenkt

Når Staten i stor grad lar være å betale tilbake til borgerne de økte inntektene som den høye strømprisene gir (kun halvparten av det som er over 70 øre pr kwt), så fungerer dette i realiteten som en økt skattelegging, der det man betaler skatt av er "energiskatt" eller "skatt på energiforbruk". Man kan bortforklare med "markedskreftene" men når den aktøren som styrer markedskreftene er Staten, så dreier det seg jo i virkeligheten om "kamuflert skattelegging".

Når man gjennomfører "energiskatt" på denne måten, så vil man endre rammefaktorene slik at det vil være mer lønnsomt å investere i energisparende tiltak som varmepumper og bedre isolasjon, og i nye energikilder som vindenergi og solenergi. Gjennom en "energiskatt" som 10-dobler strømprisene så vil man nok kunne få ned det nasjonale forbruket, men i en periode med nye nedstengninger som følge av "ny korona" så er det vel ikke særlig gunstig.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=87022

Quote

Kraftprodusentene vil tjene mer enn det husholdninger og bedrifter må betale i økte strømutgifter. Økte overskudd hos kraftprodusentene gir økte inntekter til fellesskapet gjennom økt skatt. Staten og kommuner eier sammen om lag 90 pst. av produksjonskapasiteten i vannkraft. Økte utbytter fra kraftselskapene vil derfor også i stor grad gi økte inntekter til staten og kommunene.

Når det gjelder den økte skatteinngangen i from av moms på strøm, så argumenterer man at når vi tar pengene fra folk ved økte strømpriser så vil de kjøpe mindre av andre produkter, slik at økt moms på elektrisk energi vil medføre mindre moms på andre varer og tjenester.

Quote

Merverdiavgiften er en generell avgift på forbruk. Departementet antar at den samlede omsetningen av varer og tjenester, og dermed også de samlede merverdiavgiftsinntektene, i liten grad påvirkes av endringer i strømprisen.

Edit:

Men det kan se ut som SV klarer å forsinke reduksjonen i pris over 70 øre, slik at vi alle må betale "statsbedriftens markedspris" uansett hvor høyt Statens inntekter er:

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/lVlwzk/stroemkrise-mellom-sv-og-regjeringen

Endret 16. desember 2021 av arne22

[arne22]

22 hours ago, sedsberg said:

Det er jo akkurat det som er så genialt! Da kan staten sørge for maksimal inntekt. De trenger bare å gi tilbake akkurat nok til at de klarer seg. Og kun til de som ikke klarer de høye prisene. Resten blir flådd så mye som mulig. Vinn-vinn!

Se linken like over. Det er nok enkelte partier som ikke helt fornekter seg sitt sanne jeg. 

Quote

SV mener at den sosiale profilen ikke er god nok, og nekter å godta regjeringens forslag til strøm-hjelp helt uten videre.

 

Endret 16. desember 2021 av arne22

[plankeby]

Simen1 skrev (På 5.11.2021 den 10.07):

En gammel E27 60W pære bruker 60 Watt og varer ca 2500 timer = 150 kWh. La oss anta at man har de liggende så man ikke har noen (ny) innkjøpskostnad ved å ta de i bruk. Med 1 kr/kWh så koster den 150 kr i bruk over levetida.

En "dårlig" E27 LED med samme lysstyrke koster 15 kr, bruker 10W og varer 25 000 timer. De første 2500 timene har den altså kostet 1,5 kr i avskrivning og 25 kr i strøm = 26,5 kr totalt.

Det lønner seg altså ikke å bruke opp de gamle glødetrådspærene man har liggende på lager. Man sparer penger på å kaste de.... 

Varigheten på LED pærer varierer sterkt i praksis. Selv på merkevare. Oppgitt levetid er meget veiledende.

Selve led filamentet skal nok vare, lenge, men så er det den øvrige elektronikken i sokkelen...

For min del har jeg brent meg på å kjøpe litt pærer når det har vært tilbud på Osram o.l. Når noen pærer da ryker etter uker, så får man ikke reklamert, fordi man har hatt dem i flere måneder i esken først. 

Endret 21. desember 2021 av plankeby

[BadCat]

Alle minne Philips-LED fra 2010 virker fremdeles.

[Mag ne]

Simen1 skrev (På 5.11.2021 den 10.07):

 

En "dårlig" E27 LED med samme lysstyrke koster 15 kr, bruker 10W og varer 25 000 timer. De første 2500 timene har den altså kostet 1,5 kr i avskrivning og 25 kr i strøm = 26,5 kr totalt.

 

De lyspærene til Jula er ikke "dårlige" i anførselstegn, de er så ekstremt DÅRLIGE at det ikke er verdt bryderiet og forsøplingen med å kjøpe de. Ekstremt kort levetid og dermed ikke økonomiske.

[plankeby]

Mag ne skrev (19 minutter siden):

De lyspærene til Jula er ikke "dårlige" i anførselstegn, de er så ekstremt DÅRLIGE at det ikke er verdt bryderiet og forsøplingen med å kjøpe de. Ekstremt kort levetid og dermed ikke økonomiske.

 Vanskelig å generalisere. Har mest dårlig erfaring med Osram her. Jula sine pærer har vært varierende. Noen pærer fra Samsung har holdt (og holder ennå) etter flere års bruk. 

[Simen1]

plankeby skrev (2 timer siden):

Varigheten på LED pærer varierer sterkt i praksis. Selv på merkevare. Oppgitt levetid er meget veiledende.

Selve led filamentet skal nok vare, lenge, men så er det den øvrige elektronikken i sokkelen...

For min del har jeg brent meg på å kjøpe litt pærer når det har vært tilbud på Osram o.l. Når noen pærer da ryker etter uker, så får man ikke reklamert, fordi man har hatt dem i flere måneder i esken først. 

Det er fullt mulig å reklamere selv om de har ligget i esken lenge. Det er standard 2 års reklamasjonsfrist på disse så du kan fortsatt reklamere om de har ligget et år i eska og deretter ryker etter 11 måneders bruk. Jeg har gjort det til vane å skrive monteringsdatoen på sokkelen med tusj. Når jeg skifter så kan jeg dermed enkelt sjekke hvor lenge de holdt. Hittil har mine jula-pærer holdt det de lover, men jeg hadde nylig ei Biltema-pære som røk langt før tida. Den hadde 15 000 timer levetid og stått i sokkelen 12 000 timer, derav ca 4000 timer på. Fullt mulig å reklamere på noe sånt før det har gått  år.

NB. Ikke forveksle reklamasjon med garanti eller angrerett.

Edit: Nå som mange har smarthusløsninger med lysstyring kan man også bruke datoen på pæresokkelen til å finne nøyaktig antall driftstimer og antall av/på-slag.

Mag ne skrev (1 time siden):

De lyspærene til Jula er ikke "dårlige" i anførselstegn, de er så ekstremt DÅRLIGE at det ikke er verdt bryderiet og forsøplingen med å kjøpe de. Ekstremt kort levetid og dermed ikke økonomiske.

Så dårlig er de ikke. Helt grei kvalitet etter mine "målinger".

Endret 21. desember 2021 av Simen1