Slik sparer du strøm!

[arne22]

Leste gjennom tråden over for å se om det var noen smarte tips. 

Tror ikke jeg så tidsur for å koble inn og ut laster på "riktige tider" ble nevnt. (Men mulig jeg ikke har lest godt nok.)

Kjører nå varmtvannstanken bare om natten. Tidsuret skal tåle ca det dobbelte av den effekten som trekkes, slik at det skal være sikert nok.

Der er jo "delta T" eller forskjellen mellom innetamperatur og utetemperatur, samt areal av vegger og gulv/tak og isolasjonsmateriale som bestemmer varmeflyten ut.

Hvis man har 5 grader inne og 3 grader ute, så blir delta T 2 grader. Har man 0 grader ute og 20 grader inne så blir delta T og strømforbruket 10 ganger større.

Ser at det står nevnt over at det å tørke tøy inne, vil kreve ekstra energi. Hvis man også bruker en luftavfukter så vil jo den forbruke noe energi som går til oppvarming, pluss at man vel da også må få tilbake den energien som ble brukt til å tørke tøyet. Med andre ord: En luftavfukter som trekker for eksempel 250 Watt vil levere ut mer energi enn den forbruker, pluss at man forebygge fuktskader, pluss at inneklima blir mer behagelig.

Tester akkurat nå ut en gassovn på hytta, men ser at det skal være ganske høye el-priser før det lønner seg. Tror det blir ca 2 kr pr kilowatt time for fyring med propangass på 11 kg flaske. (1 Kg gass skal visst nok gi 13 KWt og levert på 11 kg flaske så koster den vel ca 25 kr pr kg.) Har bare regnet i hodet og tar forbehold for kommafeil.)

(Hvis det er 25 kr pr kg som gir 13 KWt, så skulle vel det bli sånn ca 2 kr pr KW/t.)

Endret 12. desember 2021 av arne22

[Simen1]

@arne22 Takk for mange gode tips. Det med tidsur er en smart måte å flytte energibruk på og det et enormt mye man kan gjøre på det området, men jeg føler det blir litt utenfor tema. Vi bør ha en egen tråd for flytting av effekt nå i forbindelse med ny nettleie.

Utetemperatur er det lite å gjøre med, samme med isolasjon (på kort sikt) og areal av vegger, gulv og tak. Det er egentlig kun innetemperaturen i den ligninga man kan gjøre noe med, uten store kostbare inngrep. Lavere innetemp er nevnt i punkt 1.

Det stemmer. Luftavfukter er et energisparetips hvis man vil ha det tørrere. Det er ikke alltid tilfelle, men kan være verdt å ta med. Det er delte meninger om hva som er riktig. Noen anbefaler ned i 20-40%, andre opp i 40-60%. Det å justere luftfuktighet er ikke bare enkelt når det må balanseres mot temperaturen. Tørking av luft avgir som du nevner varme. Fukting av luft fjerner varme. Så disse tingene henger sammen. Jeg tenker sånn at man har en luftfuktighetsmåler og eventuelt gjør noen tiltak dersom det ofte er for tørt eller for fuktig, også får man bare fyre på med mer varme hvis det blir en nødvendig. Jeg legger det til som punkt 19.

Propangass er også en grei ide for å spare strøm, men ikke nødvendigvis penger. På hytta er det genialt, men det skal som du sier ganske høye strømpriser til før det lønner seg. Samt at du har fått veldig god pris på fylling av propan. Jeg tror jeg kom fram til 3 kr/kWh en gang jeg regnet med priser fra Plantasjen. Propan avgir forsåvidt også veldig mye vanndamp som en av de to eksosgassene. Den andre er CO2. Jeg har selv opplevd mye dugging på vinduene på ei hytte der vi brukte propan som varmekilde. Vi måtte åpne dører og lufte hurtig og effektivt for å få bukt med fukten. Propan er nevnt i punkt 18 "Fyr med andre energikilder enn strøm".

Endret 12. desember 2021 av Simen1

[arne22]

Når det gjelder den delta T'en så er det rent praktisk slik at man kan holde så liten delta T (temperaturforskjell mellom ute og innetemperatur) i så stor del av døgnet som mulig. Ved å bruke tidsur på vamekilder så flytter man ikke bare på forbruk, man sparer penger hvis man for eksempel kan akseptere at romtemperaturen ligger lavt hele dagen mens man er på jobb eller studier og når man sover.

Hvis man har det litt varmt om ettermiddagen og kaldt mens man er på jobb/studerer og mens man sover, da kan man spare så mye at det merkes godt på forbruk og regning. Det vil være stor forskjell i forbruk på en varm periode på 4 timmer og en på 24 timer.

Hvis det er rom som ikke er i bruk, så kan de ligge lavt i temperatur hele tiden mens de ikke er i bruk. Jo mindre delta T jo mer sparer man. Man kan ikke styre været, man man kan styre hvor mange rom og hvor mange timer man varmer opp hvert enkelt rom. Da har man styring både på delta T og antall kvadratmeter som gir varmetap, ved at man lukker dørene og varmer opp færrest mulig rom.

(Men man må passe på at det ikke er noen deler av huset eller leiligheten som går under null, slik at man får frostskader.)

Hvis man skal få til dette med "å styre temperatur ut i fra tilstedeværelse", med mininimum delta T som resultat, så må man bruke en ovntype som gir en kort tidskonstant for varmeprosessen, dvs en vifteoven.

Endret 12. desember 2021 av arne22

[Theo343]

Det å ha det veldig kaldt inne er ikke lurt, spesielt om man har bolig hvor vannrør kan fryse.

[sedsberg]

Selv før det fryser kan man risikere fukt og råte pga. kondens.

[Simen1]

arne22 skrev (4 timer siden):

Når det gjelder den delta T'en så er det rent praktisk slik at man kan holde så liten delta T (temperaturforskjell mellom ute og innetemperatur) i så stor del av døgnet som mulig. Ved å bruke tidsur på vamekilder så flytter man ikke bare på forbruk, man sparer penger hvis man for eksempel kan akseptere at romtemperaturen ligger lavt hele dagen mens man er på jobb eller studier og når man sover.

Hvis man har det litt varmt om ettermiddagen og kaldt mens man er på jobb/studerer og mens man sover, da kan man spare så mye at det merkes godt på forbruk og regning. Det vil være stor forskjell i forbruk på en varm periode på 4 timmer og en på 24 timer.

Hvis det er rom som ikke er i bruk, så kan de ligge lavt i temperatur hele tiden mens de ikke er i bruk. Jo mindre delta T jo mer sparer man. Man kan ikke styre været, man man kan styre hvor mange rom og hvor mange timer man varmer opp hvert enkelt rom. Da har man styring både på delta T og antall kvadratmeter som gir varmetap, ved at man lukker dørene og varmer opp færrest mulig rom.

(Men man må passe på at det ikke er noen deler av huset eller leiligheten som går under null, slik at man får frostskader.)

Hvis man skal få til dette med "å styre temperatur ut i fra tilstedeværelse", med mininimum delta T som resultat, så må man bruke en ovntype som gir en kort tidskonstant for varmeprosessen, dvs en vifteoven.

Beklager at jeg misforsto i første runde. Jeg tenkte tidsur på varmtvannsberederen for å flytte effektbruk til om natta pga nettleie og kraftpris. Helt enig angående reduksjon av delta T når man kan, men det bør som nevnt over her begrenses så man ikke får fuktskader. Det burde gå greit å senke tempen til rundt 15 grader når man ikke er hjemme, men da bør uret skru på varmen tidlig nok til at det blir ok når man kommer hjem. Jobber man f.eks 8-16 så kan det bety svært høyt effektbehov rundt kl 15-17 når strømmen vanligvis er dyrest. Man sparer nok strøm på det (som tråden handler om), men ikke nødvendigvis penger. Fyrer man med varmepumpe så kan man også risikere dårligere virkningsgrad (COP) med slik jojostyring. Tidligere analyser har vist at vinninga går ca opp i spinninga, men jeg mistenker at de gjorde feilen å justere temperaturen voldsomt i ett trinn. Justerer de varmepumpa f.eks 1°C/time så bør COP holde seg høy og fin.

[arne22]

2 hours ago, Theo343 said:

Det å ha det veldig kaldt inne er ikke lurt, spesielt om man har bolig hvor vannrør kan fryse.

Nei, man skal passe på at man holder de 3-4 plussgradene, spesielt i kjelleren. Fukt behøver ikke å være nos stort problem hvis man bruker luftavfukter. 

PÅ den annen side. Hvis man varmer opp akkurat det man må, og så mye man må, på det tidspunktet som er nødvendig, så sparer man ikke bare litt, man kan faktisk redusere strømregningen til bokstavelig talt en brøkdel av det den ellers kunne ha vært.

Det kommer selvfølgelig an på hvor mye man er hjemme og mange andre faktorer. Ett rom med 20 grader i 4 timer eller et helt hus med 22 grader i 24 timer, det kan for eksempel gi en forskjell på 1.000 eller 7.000 kr i strømregning, ut i fra gamle priser.

Endret 12. desember 2021 av arne22

[arne22]

23 minutes ago, Simen1 said:

Beklager at jeg misforsto i første runde. Jeg tenkte tidsur på varmtvannsberederen for å flytte effektbruk til om natta pga nettleie og kraftpris.

Det var nok det jeg tenkte på da. Men bruker alle disse triksene, pluss litt vedfyring, og det kan da også bli til en strømregning som bare er en brøkdel av det den kunne være. Hvis man for eksempel reduserer det elektriske energiforbruket med 75%, da reduserer man også utgiftene til elektrisk kraft noenlunde tilsvarende.  

Man må kjøpe inn og forbruke så lite elektrisk energi som mulig, og så må man kjøpe inn på det tidspunkt at prisene er lavest mulig.

Det hadde også vært mulig å bygge et hus med en litt større isolert vanntank (Gjerne flere kubikk meter), for lagring av varmeenergi, og så kunne man kombinere flere energikilder, som støm på billige tidspunkt, solfangere, vedfyring, osv.)

Endret 12. desember 2021 av arne22

[Simen1]

arne22 skrev (16 minutter siden):

Det hadde også vært mulig å bygge et hus med en litt større isolert vanntank (Gjerne flere kubikk meter), for lagring av varmeenergi, og så kunne man kombinere flere energikilder, som støm på billige tidspunkt, solfangere, vedfyring, osv.)

Javisst. Den er jeg absolutt med på. Har en drøm om å bygge noe sånt her hos meg etter hvert. En energitank som kan lades opp av mange ulike kilder og som kan avgi varme på de tidspunktene jeg ønsker det.

[Rudde]

Her var det mange tips. Hadde vært gøy å se noe matematikk på hvor effektivt noen av disse rådene faktisk var i rene kilowatttimer. 

[arne22]

13 hours ago, Rudde said:

Her var det mange tips. Hadde vært gøy å se noe matematikk på hvor effektivt noen av disse rådene faktisk var i rene kilowatttimer. 

Det som er ennå bedre enn matematikk, det er å prøve ut tingene og så lese tallene på strømregningen. For min del så har jeg fokus på kronebeløpet. I utgangspunktet så var det jo på vis mer en hobby enn et behov, men akkurat nå, så er det nok også økonomisk sett bra å ha gode rutiner for å spare strøm. Det tar jo ikke mer enn en måned og en strømregning til å se hvor mye tallene forandrer seg, hvis man endrer fra "normalt forbruk" til "redusert forbruk".  Hvis man for eksempel klarer en halvering, i forhold til utgangspunktet, så er det jo gode penger å spare. For å snu litt på problemstillingen: Jeg nok ikke ha noe problem med å fordoble strømregningen, ved å skru på varme i hele huset, men akkurat nå og med de prisene som er, så ønsker jeg ikke å teste det ut.

13 hours ago, Simen1 said:

Javisst. Den er jeg absolutt med på. Har en drøm om å bygge noe sånt her hos meg etter hvert. En energitank som kan lades opp av mange ulike kilder og som kan avgi varme på de tidspunktene jeg ønsker det.

Ja, dette kunne jeg også ha tenkt å gjennomføre i virkeligheten. Har tenkt på dette prosjektet mange ganger. Her skulle det ha vært interessant å utarbeide noen regnestykker for lagrede energimengder og slikt. Tenker at en slik tank kanskje bør være på flere kubikkmeter, kanskje noe a la "innebygd svømmebassleng". (Stort eller lite.)

Lurer også på om man kan få en problemstilling med oppblomstring av legionella og slikt, men med et lukket anlegg, så er det kanskje ikke så kritisk?

Har også tenkt på om det kunne være en ide å kombinere at slikt "varmereservoar" med en veske til veske eller veske til luft varmepumpe. Hvis man for eksempel ikke har mer enn for eksempel 30 grader i reservoaret, så gir dette en forholdvis liten varmeeffekt, "brukt direkte", men kombinerer man med en varmepumpe som løfter temperaturen 10-20 grader, så bør dette fungere bra. (Når varmepumpen jobber med et så lite temperaturløft, så bør dette gi en høy virkningsgrad.) 

 

Endret 13. desember 2021 av arne22

[arne22]

13 hours ago, Rudde said:

Her var det mange tips. Hadde vært gøy å se noe matematikk på hvor effektivt noen av disse rådene faktisk var i rene kilowatttimer. 

Apropos matematikk. Her er det jo til dels snakk om enkle førstegradsfunksjoner.

Når man reduserer delta T, forskjellen mellom inne og utetemperatur til det halve, så har man også redusert forbruket av energi til oppvarming til det halve.

Energiforbruket vil også være proporsjonalt med arealet for gjennomstrømning av varme. Reduserer man det boarealet som man har i bruk og varmer opp, da har man også redusert forbruket til det halve.

Gjennomfører man begge tiltakene samtidig, man reduserer det boarealet som er i bruk til det halve, samtidig som man også reduserer gjennomsnittsverdien for delta T til det halve, da har man 0,5 x 0,5 = 0,25. Med andre ord man sitter igjen med 25% av det opprinnelige energiforbruket til oppvarming.

Da er det jo bare å prøve det ut og se om disse enkle førstegradsligningene fungerer, slik at man for eksempel kan spare det halve på strømregningen eller mer. Bankontoen vil jo etter hvert fortelle om det fungerte eller ikke.  

[Wall Dorf]

Jeg tror ikke det er så mye energi å spare på å sjonglere mellom dag og natt temperatur i oppholdsrom. Grunnen til det er nedkjøling ikke bare av luften, men vegger gulv og tak som også er med i en del av temperaturfølelsen. Ved væromslag går kulden inn gjennom yttervegger, og det rimer på utsiden. Det går sikkert like mye energi til å heve opp temperaturen igjen, som det en har spart ved å senke den. Man har samme forhold til dette som med sentralfyring, stopper fyren mister vannet temperatur, for å varme opp må vannet først varmes opp, deretter rommene. Uten å ha regnet på dette tror jeg at det lønner seg å ha jevn temperatur. 

[Dubious]

Jeg åpner døren til kaldere rom om natten, uten å justere ned varmepumpen.
Som regel billigere strøm om natten.

[Wall Dorf]

Dubious skrev (7 minutter siden):

Jeg åpner døren til kaldere rom om natten, uten å justere ned varmepumpen.
Som regel billigere strøm om natten.

Det samme gjør jeg også. Har enda på en liten lunk i kjelleren også fordi den varmen må opp igjen og kjelleren er like tørr som 1. etasjen. Bruker to varmepumper.

Så fant jeg denne: vær, strøm | Skrur du ned varmen på natta? Det kan snart bli det dummeste du gjør

[Simen1]

Wall Dorf skrev (29 minutter siden):

Jeg tror ikke det er så mye energi å spare på å sjonglere mellom dag og natt temperatur i oppholdsrom. Grunnen til det er nedkjøling ikke bare av luften, men vegger gulv og tak som også er med i en del av temperaturfølelsen. Ved væromslag går kulden inn gjennom yttervegger, og det rimer på utsiden. Det går sikkert like mye energi til å heve opp temperaturen igjen, som det en har spart ved å senke den. Man har samme forhold til dette som med sentralfyring, stopper fyren mister vannet temperatur, for å varme opp må vannet først varmes opp, deretter rommene. Uten å ha regnet på dette tror jeg at det lønner seg å ha jevn temperatur. 

Du må skille mellom å spare energi og å spare penger. Nattsenking sparer helt klart energi, men som artikkelen du linker sparer man ikke nødvendigvis penger på det (kommer an på prisdifferansen).

Men tilbake til regnestykket om oppvarming. Det kreves akkurat like mye energi å varme opp vegger og inventar som den varmen som lekker ut fra disse tingene om natta. Energiregnskapet på akkurat den biten går i netto null. Men du mangler en bit: Energitapet som følge av delta T. Det synker selvsagt når delta T synker utover natta. Det gir en netto besparelse, selv om det andre leddet går i netto null.

Så var det tilbake til pengene igjen. Dersom man flytter energibruk fra når energien er billig til når den er dyr, så kan vinninga gå opp i spinninga.

Ellers så må man selvsagt passe på å slå på varmen X minutter eller timer før man trenger varmen slik at varmekildene får nok tid på seg til å heve temperaturen.

"Kulden slår inn ved væromslag" er en sannhet med modifikasjoner. Det er kun ved væromslag mot kaldere vær (ikke motsatt) at kulda slår inn. Stikk motsatt fra den gamle myten. At det blir kaldere ved væromslag mot varmere vær er bare en myte.

Rim på utsiden er forresten et godt tegn på at veggen isolerer godt. Samme med moderne vinduer.

[Wall Dorf]

Simen1 skrev (2 minutter siden):

Du må skille mellom å spare energi og å spare penger. Nattsenking sparer helt klart energi, men som artikkelen du linker sparer man ikke nødvendigvis penger på det (kommer an på prisdifferansen).

Skrur du varmen opp og ned? – NRK Livsstil – Tips, råd og innsikt

Motsatt med varmepumpe

Har du varmepumpe? Da gjelder følgende råd:

– Ikke skru varmepumpa av og på. Det beste for varmepumpa er jevn drift. Da sparer du mest strøm, sier Einar Gulbrandsen i Norsk Varmepumpeforening.

Endret 13. desember 2021 av Wall Dorf

[Simen1]

Wall Dorf skrev (7 minutter siden):

Skrur du varmen opp og ned? – NRK Livsstil – Tips, råd og innsikt

Motsatt med varmepumpe

Har du varmepumpe? Da gjelder følgende råd:

– Ikke skru varmepumpa av og på. Det beste for varmepumpa er jevn drift. Da sparer du mest strøm, sier Einar Gulbrandsen i Norsk Varmepumpeforening.

Jeg er fullt klar over det. For å nyansere litt:

- Med panelovner, varmekabler etc så har man samme COP-faktor på 1 hele tiden. Der stemmer at man sparer energi på nattsenking, selv om det krever mye energi å varme opp boligen igjen. Alternativet er å bruke ennå mer energi på å holde det varmt gjennom hele natta.

- Med varmepumper vil man spare varmetap fra boligen på samme måte som over, men virkningssgraden til varmepumpa, COP, vil bli lavere når pumpa jobber hardt med å få opp tempen på mårran igjen. Da taper man noe av energien man sparte, i verste fall sparer man ingen energi. Nøyaktig resultat avhenger av mange faktorer.

- Med varmepumper kan man derimot velge en annen strategi, som ikke er nevnt ennå. Det er ikke av-på-strategien som det advares mot i artikkelen, men en gradvis økning som gjør at varmepumpa kan jobbe forholdsvis lett over en lengre periode når det skal varmes opp igjen. Da beholder man høy COP og får likevel redusert varmetapet om natta. Jeg er altså uenig med Einar Gulbrandsen i Norsk Varmepumpeforening, fordi han legger til grunn en dum og dårlig av-på strategi. Det er bedre med jevn temperatur enn med den dumme strategien, men det er ikke jevn temperatur som sparer mest energi, slik han påstår. Den mest energisparende strategien er sakte oppvarming med høy COP.

___________________________

- Merk at alle de tre ovenstående handler om energi, ikke penger. Skal man spare penger må man også ta hensyn til hvordan energiprisen varierer.

[arne22]

41 minutes ago, Wall Dorf said:

– Ikke skru varmepumpa av og på. Det beste for varmepumpa er jevn drift.

Nå har vel de fleste varmepumper i den rimelige priklassene en innebygd termostat som skal gjøre akkurat det - Skru dem av og på?!

De varmepumpene som har en enkel termostatstyring slås vel bare av og på, ganske automatisk.

21 minutes ago, Simen1 said:

.. men en gradvis økning som gjør at varmepumpa kan jobbe forholdsvis lett over en lengre periode når det skal varmes opp igjen.

Da må man vel ha en varmepumpe med inverterstyring som gir et variabelt turtall til motor og komplessor? 

Edit:

Kanskje tar jeg feil og at det etter hvert har blitt vanlig med inverterstyring? Forsøkte å finne et eksempel på en rimelig varmepumpe uten inverterstyring. Googlet litt og fant det motsatte, en rimelig varmepumpe med en form for inverterstyring:

https://www.jula.no/catalog/bygg-og-maling/oppvarming-og-ventilasjon/oppvarming/varmepumper-luft-luft/luftvarmepumpe-008299/

 

Endret 13. desember 2021 av arne22

[Dubious]

arne22 skrev (5 minutter siden):

Nå har vel de fleste varmepumper i den rimelige priklassene en innebygd termostat som skal gjøre akkurat det - Skru dem av og på?!

De varmepumpene som har en enkel termostatstyring slås vel bare av og på, ganske automatisk.

Da må man vel ha en varmepumpe med inverterstyring som gir et variabelt turtall til motor og komplessor? 

Min varmepumpe slåes aldri helt av.
Viften bare går på veldig lavt turtall.