Slik sparer du strøm!

[Mag ne]

Tidligere gikk det mye på panelovner her, og nattesenkning ga redusert forbruk uten noen ulemper. Nå har vi varmepumpe og lar den stå på det samme alltid, fungerer bra. Varmekabler i fire rom ligger i betong med stor treghet, og hvis jeg hadde tidsstyring på de ville jeg hatt de på bare om natten, eventuelt legge inn nattesenking om dagen. Men jeg har ingen sånn styring så de bare er på så lite som mulig.

[RJohannesen]

BIGG skrev (4 timer siden):

HW1 skrev (8 timer siden):

Strøm er som regel billigere på natta. Med dagens strømstøtteordning så risikerer du å tape penger på å bruke mindre strøm når prisen er lav. 

Mulig jeg er litt treig, men jeg skjønner ikke helt hvordan man kan tape penger på å spare på strømmen? 

Hvis du bruker mer strøm på morgen og kveld når prisene er høyest for å "hente inn" igjen temperaturen så kan du ende opp med å betale mer for samme mengde strøm.

 

Jeg gjør motsatt på de varmekablene jeg har styring på, skrur av på de dyreste periodene, på betonggulv er det ofte nok magasin til at man ikke merker det noe særlig. Og så har jeg justert de ned slik at det akkurat ikke er kaldt å gå på flisene, og så lar jeg varmepumpa stå for hovedoppvarmingen.

 

Skal du spare penger er det varmepumpe du bør få installert med en gang. Det er denne vinteren du kan spare mye, kanskje dekke inn halve eller hele varmepumpa.

[Simen1]

Bordplate skrev (11 timer siden):

Lenge siden denne tråden var aktiv, men problemstillingen er høyst aktuelt ennå.

Vi har overtatt et nytt hus bygget etter dagens energikrav. Hovedoppvarming vil være varmekabler, varmefolie, panelovner etter hvert og en Jøtul vedovn på 6-7 kW. Jeg sitter og lurer på om dag- og nattsenkinnstillinger på varmekabler og panelovner er verdt forsøket og om noen har erfaring med dette.

Jeg tenker at et slikt program kutter tempen mellom 4-10 grader i tidsrommet 22-04 og fra 08-14. Håper at huset er såpass tett at dette vil være besparende kontra å "holde" på varmen gjennom dag og natt. Er det noen som har gitt dette et forsøk?

Det bør fungere helt topp siden du har et hus som ikke lekker så mye varme som eldre hus. Dvs. energibehovet blir nok ganske uendret, men du flytter effektivt strømforbruket fra dyre timer til billige timer, uten at huset rekker å bli nevneverdig kaldere. Så komforten er nok ganske lik som uten tiltaket.

Du snakker om et program for å senke sett-temperaturen. Har varmesystemet ditt denne muligheten allerede eller er det noe du må ringe elektriker for å fikse? I så fall blir det straks vanskelig å regne inn besparelsen i et energieffektivt hus. Det er også mulig å se på løsninger som unngår elektrikeren. Hos meg så har jeg av/på-bryter på alle varmekildene og tar meg en runde for å slå av og på, de gangene jeg er hjemme og det er store prisendringer på vei.

[Simen1]

tigerdyr skrev (9 timer siden):

Varmekabler er en dyr måte å varme opp et rom på og det tar veldig lang tid å varme opp et kaldt rom på den måten siden det må varme opp ~10 cm med sement først (i al fall i mitt tilfelle), så tror tidsstyring på gulvvarme vil fungere dårlig; det passer bedre for panelovne.  Vil uansett anbefale varmepumpe istedet; betydelig billigere og det er kjapt å varme opp et rom på den måten.  Hvis det er etter TEK17 standard, vil dere sikkert få problemer med for mye varme på sommeren og da er varmepumpen igjen en livredder.  Det er i al fall min erfaring. 

Kjøling på sommeren er et must for komforten ja. Men husk at de mest energigjerrige husene er de det tar lengst tid å betale ned en varmepumpe i. Har man årlig strømforbruk under ca 5 000 kWh så er det ikke sikkert det svarer seg økonomisk noen sinne.

I eldre hus kan varmepumpe(r) være mye mer kostnadseffektivt enn etterisolering, nye vinduer og dører.

[Simen1]

Bordplate skrev (9 timer siden):

I mitt hodet kan det jo være et sparepotensiale ved at kablene holder en lavere temperatur på natt og dagtid.

I trekkfulle og lekke hus er det sparepotensiale i å la innetemperaturen falle, slik at mindre varme tapes via trekk og ut fra ytterveggene, taket og ned i grunnen. Effektbehovet er omtrent proporsjonalt med dT, temperaturdifferansen mellom inne og ute. I et TEK17-hus vil neppe innetemperaturen synke nevneverdig i løpet av bare en natt, så varmetapet ut av huset forblir omtrent det samme.

Varmetap fra gulvet til rommet er ikke et tap, det er bare forflytning av varmen.

Det er flytting av strømforbruk fra dyre til billige timer som virkelig gir sparepotensialet. F.eks 1 kWh brukt på en time som koster 3 kr, i stedet for 5 kr, sparer deg for 2 kr, eller 40%, selv om du bruker like mye energi. Er temperaturen ute 0°C og inne 20 °C så sparer du 5% energi for hver °C du setter ned temperaturen. Du må helt ned i 12°C for å oppnå 40% besparelse. Poenget er: bruk heller trikset om å flytte forbruket til billige timer. Det merkes kanskje ikke på komforten en gang. Men å senke innetemperaturen til 12°C er jo ganske ekstremt ukomfortabelt.

[arne22]

11 hours ago, Simen1 said:

Varmetap fra gulvet til rommet er ikke et tap, det er bare forflytning av varmen.

Varmetap ned til kjeller eller bakke kan være "tap". Deler av tapet vil jo være proporsjonalt med overflatetemperaturen til vegger, tak og gulv. Når man øker overflatetemperaturen til gulvet, så vi man vel sannsynligvis øke tapet.

En annen faktor det er jo det varmetapet som oppstår som følge av ventilasjon, med aktiv eller passiv varmeveksler eller eventuelt ingen varmeveksler.

Men det er jo helt sant at hvis man har et godt isolert hus, da vil tapet være mindre, slik at temperaturen vil holde seg mer konstant. Hvis prisen er beydelig lavere om natten, så vil det jo lønne seg å "fyre" da, selv om et varmetap "nedover fra gulvet" kanskje øker litt,

Hvis huset er godt nok isolert, og det ikke er andre varmetap, så kan man i teorien kjøpe varmeenergien for en billig pris på natten og ha den så tigjengelig om dagen.

Nå for tiden så får man jo veldig god "statistikk" fra strømleverandørene, slik at man kan prøve ut hva som lønner seg.

Endret 21. september 2022 av arne22

[arne22]

11 hours ago, Simen1 said:

Det merkes kanskje ikke på komforten en gang. Men å senke innetemperaturen til 12°C er jo ganske ekstremt ukomfortabelt.

Ikke hvis man i prinsipp bor i et stort hus og man nøyer seg med å varme opp bare de rommene som man bruker, når man er der, og resten av bygningen mer eller mindre følger utetemperaturen, så sparer man svært mye. Det kommer jo an på hvor man bor og hva slags hus man bor i. Hvis utetemperaturen er for eksempel 4-12 grader og man sporadisk varmer opp luften i noen mindre rom til 20 grader, så er det jo veldig mye å spare.

Tid for oppvarming kan for eksempel være noen timer på ettermiddagen og når man er hjemme i helgen. Soving kan vel egentlig gjennomføres vel så bra i "nedkjølt bygning".

For at dette skal fungere så kan man ikke basere seg på å varme opp "bygningen", men heller "luften i deler av bygningen, ved behov", altså ved bruk av en form for vifteoven.  

Varmtvannsbereder er også en forbruker som kan kuttes ut, slik at man varmer vann "ved behov" og på annen måte enn ved bruk av varmtvannsbereder.

Ved en slik "kraftig reduksjon i forbruk" (80-90%), så vil man vel kunne tjene mest på å redusere forbruket. Det behøver vel ikke å være direkte ubehagelig, man kan jo ha 20 grader når man behøver det, men løsningen er vel kanskje "litt irriterende", tungvint og ganske lite egnet for barnefamilier.

For gamle og dårlig isolerte trehus, så er vel denne løsningen en mulighet som kan fungere. Fyringsutgiftene for å varme opp hele huset gjennom hele året kan bli "astronomiske", og muligheten til å kjøpe "billig strøm på natten" og bruke varmeenergien på dagtid, den er jo ikke til stede, ved at varmelekasjen er for stor til at dette kan fungere.

Endret 21. september 2022 av arne22

[Subara]

arne22 skrev (2 timer siden):

Fyringsutgiftene for å varme opp hele huset gjennom hele året kan bli "astronomiske", og muligheten til å kjøpe "billig strøm på natten" og bruke varmeenergien på dagtid, den er jo ikke til stede, ved at varmelekasjen er for stor til at dette kan fungere.

Ved gamle eller fuktige hus blir man oppfordret til ikke å gå under 14 grader i rom (uttalelse fra takstmann og byggmester) for å ta vare på huset. Ofte er dreneringen gått ut på dato.

Jeg hadde energirådgiving fra kommunen for 3 år siden. Vedkommende brydde seg ikke om husets tåleevne, bare hvor flink jeg var til å spare strøm. (Ei heller om jeg fryser på føttene om vinteren 🙂)

Måloppnåelse: senke energiforbruket i kommunen/landet/verden.  https://www.energiportalen.no/

[arne22]

9 minutes ago, Subara said:

Ved gamle eller fuktige hus blir man oppfordret til ikke å gå under 14 grader i rom (uttalelse fra takstmann og byggmester) for å ta vare på huset. Ofte er dreneringen gått ut på dato.

Det stemmer absolutt at man må ta vare på problemstillingen rundt kondens. Det er vel på den annen side ikke slik at lav temperatur alltid medfører kondensproblemer.

[Subara]

arne22 skrev (7 minutter siden):

Det stemmer absolutt at man må ta vare på problemstillingen rundt kondens. Det er vel på den annen side ikke slik at lav temperatur alltid medfører kondensproblemer.

Det har du rett i. Da jeg ikke er inni dette, fikk jeg meg en overraskelse ved kjøp av avfukter. At varm luft inneholder mer fuktighet enn kald luft.

[arne22]

2 hours ago, Subara said:

Det har du rett i. Da jeg ikke er inni dette, fikk jeg meg en overraskelse ved kjøp av avfukter. At varm luft inneholder mer fuktighet enn kald luft.

Har fått ned strømforbruket såpass mye at strømregningen er mindre nå enn før prisstigningen. Hadde i starten problemer med kondens og kjøpte inn en avfukter. Bruker den fortsatt ved behov. Det blir så ekstremt dyrt å holde varme i et gammelt trekkfullt og dårlig isolert trehus, at jeg egentlig ikke synes at jeg hadde noe valg. Å bruke store deler av lønna til strøm, det er liksom ikke et akseptabelt alternativ. Ulempen er jo at da lever man et slags "eskimo-liv", der oppvarming er et gode man kan unne seg en gang i blant. Har bodd ute i telt i 20-30 kuldegrader tidligere, i telt og i snøhule, så det er liksom ikke noe problem å klare det i trehus også, men det er jo litt "rart" at det skal være nødvendig. 

[arne22]

Eksempel på utregning av besparelse: Hvis man for eksempel har 10 grader ute og man velger å la 80% av boligen følge utetemperaturen, og man har et lite rom man bruker til oppholds/arbeidsrom da har man spart ca 80% og forbruket er redusert til 20% 

Hvis man så sier at jeg bruker jo bare dette rommer i 4-5 timer og begrenser oppvarmingen til de timene, da har man spart ytterligere 80% og forbruket er redusert nok en gang til 20%. Da gir reduksjon i areal og reduksjon i oppvarmingstid til sammen en besparelse på ca 95% (Forbruk = Opprinnelig_forbruk*0.2*0.2) Delta t kan være som før, hvis man reduserer vha arealfaktor og tidsfaktor.

En vanlig varmvannstank er på ca 200 liter og til en vanlig dusj så går det med ca 160 liter varmt (lunkent) vann. Varmtvannstanken kjører også døgnet rundt og lekker også en del varme til omgivelsene. Man kan også bli like rein ved å bruke en vannkoker på 2 liter som man kjører noen få minutter. Ny besparelse størrelsesorden 90%.

Størstedelen av strømregningen går til oppvarming og varmtvann. Kan man gjøre noe effektivt med disse to postene, så har man spart ganske mye. Belysning, TV, PC, kjøleskap osv behøver man ikke å tenke så mye på. De trekker lite. (Kjøleskap og fryser trekker noe, men forbrukt effekt leveres ut som oppvarming.) 

Hvis man bare varmer opp et lite rom noen timer nå og da, så har man i liten grad problemer med kondens. For at det skal bli noen større problemer med kondens, så kreves det at litt større arealer blir varmet opp over tid. 

Egentlig ganske enkelt, men det er jo beklagelig at det skal være nødvendig med slike tiltak. 

[Subara]

arne22 skrev (52 minutter siden):

Har fått ned strømforbruket såpass mye at strømregningen er mindre nå enn før prisstigningen. Hadde i starten problemer med kondens og kjøpte inn en avfukter. Bruker den fortsatt ved behov. Det blir så ekstremt dyrt å holde varme i et gammelt trekkfullt og dårlig isolert trehus, at jeg egentlig ikke synes at jeg hadde noe valg. Å bruke store deler av lønna til strøm, det er liksom ikke et akseptabelt alternativ. Ulempen er jo at da lever man et slags "eskimo-liv", der oppvarming er et gode man kan unne seg en gang i blant. Har bodd ute i telt i 20-30 kuldegrader tidligere, i telt og i snøhule, så det er liksom ikke noe problem å klare det i trehus også, men det er jo litt "rart" at det skal være nødvendig. 

Her i huset har det vært for lav temperatur innendørs på vinteren siden vi byttet ut parafinbrenneren med en luft til luft varmepumpe. Pumpen er innstillt på 21 grader, men med en gang det blir kuldegrader ute, går temperaturen ned. Den skulle kunne varme opp 200 m2 og holde temperaturen helt ned til 30 minus, men det får den ikke til, så den ble nok prøvet ut i et nyere hus.

Å rehabilitere eldre hus til å bli varme igjen etter at forbudet mot oljefyring trådte i kraft, er en dyr investering for vanlige folk. Det koster mye mer enn å kjøpe inn en enkel varmepumpe.

[arne22]

3 hours ago, Subara said:

Pumpen er innstillt på 21 grader, men med en gang det blir kuldegrader ute, går temperaturen ned.

Det vil jo uansett være en begrensning i hvor mye effekt varmepumpen kan levere. Ved temperaturer ned mot 30 minus, så kan nok virkningsgraden være vesentlig mindre. Også ved bruk av varmepumper så gjelder jo prinsippet at temperaturen i rommet avhenger av tilført varmeeffekt fra varmepumpen og hvor mye tap man har ut gjennom tak/vegger/gulv. Her gjelder jo også prinsippet at hvis man stenger av det rommet som varmepumpen står i, slik at oppvarmet areal/volum blir mindre, så vil temperaturen holde bedre.

I det huset der jeg bor så er det teknologi og teknologiløsninger fra slutten av 1800 tallet som gjelder. Her er det plassert en svær pipe midt i huset og så er alle rommene i huset bygd rundt denne pipen. Når man får varme i denne pipen så holder den faktisk alle rom varme, og den har en utrolig stor varmekapasitet, slik at den fortsetter å gi fra seg varme lenge etter at flammene har gått ut.

Har man tilgang til gratis ved, så fungerer faktisk denne løsningen anno 1890 utrolig bra, men det krever jo nesten at man jobber på heltid som fyrbøter for å holde dette i gang. Brukte dette siste vinter, men selv om det ble mye sparing av strøm, så var det nok ikke helt gratis å hive på med ved og pellets.

Endret 21. september 2022 av arne22

[Subara]

arne22 skrev (4 minutter siden):

Her gjelder jo også prinsippet at hvis man stenger av det rommet som varmepumpen står i, slik at oppvarmet areal/volum blir mindre, så vil temperaturen holde bedre.

Pumpen er i trappen mellom 1. etasje og underetasjen med åpen løsning inn til stue/spisestue.

Jeg har to dører i huset inn til ny avdeling/areal som sikkert burde holdes lukket, men der har jeg ingen varmepumpe til å varme opp, bare panelovner. Huset er som et rektangel. Jeg burde egentlig hatt 3 varmepumper antagelig 🙂

Det høres interessant ut å bo i et hus fra 1890, med datidens teknologiløsninger.

[Simen1]

arne22 skrev (12 timer siden):

Varmtvannsbereder er også en forbruker som kan kuttes ut, slik at man varmer vann "ved behov" og på annen måte enn ved bruk av varmtvannsbereder.

Veldig bra innlegg generelt, men jeg trekker fram dette sitatet med litt nyansering. Direktevarmere finnes, men kan være noe upraktisk. Årsaken til det er at effekt og vannvolum går hånd i hånd. Jo mer varmt vann man skal ha ut direkte, jo høyere må effekten være. For en normal dusj trenger man en direktevarmer på 15-20 kW. Det er litt vel heftig for de fleste og kan bidra til å øke effekttrinnet på nettleia.

arne22 skrev (5 timer siden):

En vanlig varmvannstank er på ca 200 liter og til en vanlig dusj så går det med ca 160 liter varmt (lunkent) vann.

16 liter per minutt er et svært generøst dusjhode på maks styrke, også kalt gammeldags sløsedusj. 10 minutter er kanskje også i meste laget selv for langhårede nå som strømmen er dyr i deler av landet. Sett heller inn 5 minutter a 6 liter per minutt så går det bare med 30 liter dusjvann, i stedet for de 160.

[arne22]

22 hours ago, Simen1 said:

Jo mer varmt vann man skal ha ut direkte, jo høyere må effekten være.

Tja .. Kjøpte en vannvarmer på 1.7 liter og 2.000W nå i dag. Den trekker 2.000W. likt med den store tanken på 200 liter, men strømforbruker skjer bare i noen få minutter. Blander man 1.7 liter kokende vann i en bøtte og blander med kaldtvann så har man "litt til overs". Kampanjepris kr 100,- for vannkokeren. Man kan bruke varmtvannet gjennom så mange minutter som man måtte ønske. Å blande i kaffepulver er også en mulighet.

På automatikerspråket: - Liten batch er bedre lang kontinuerlig prosess.

Edit: Menneskeheten har jo overlevd i flere år uten dusj, og det er faktisk ganske mange nå i dag som praktiserer andre metoder. Her er en beskrivelse av dusjens historie. Legg merke til dusjkabinettet nede på siden. Det lar seg sannsynligvis kombinere godt med Jula sin kaffemaskin.

https://badebloggen.no/2019/09/06/dusjens-historie-fra-kalde-fossefall-til-led-belyst-troperegn/

Endret 22. september 2022 av arne22

[Jarmo]

arne22 skrev (På 22.9.2022 den 17.49):

Tja .. Kjøpte en vannvarmer på 1.7 liter og 2.000W nå i dag. Den trekker 2.000W. likt med den store tanken på 200 liter, men strømforbruker skjer bare i noen få minutter. Blander man 1.7 liter kokende vann i en bøtte og blander med kaldtvann så har man "litt til overs". Kampanjepris kr 100,- for vannkokeren. Man kan bruke varmtvannet gjennom så mange minutter som man måtte ønske. Å blande i kaffepulver er også en mulighet.

På automatikerspråket: - Liten batch er bedre lang kontinuerlig prosess.

Edit: Menneskeheten har jo overlevd i flere år uten dusj, og det er faktisk ganske mange nå i dag som praktiserer andre metoder. Her er en beskrivelse av dusjens historie. Legg merke til dusjkabinettet nede på siden. Det lar seg sannsynligvis kombinere godt med Jula sin kaffemaskin.

https://badebloggen.no/2019/09/06/dusjens-historie-fra-kalde-fossefall-til-led-belyst-troperegn/

Varmeapparat også

[arne22]

Ser at man har konvertert liten batch tilbake til kontinuerligprosess. Det vil si at man klarer å få den lille kaffekanna på 1.7 liter til å bruke mer elekrisk energi enn en stor varmvannsbereder på 200 liter. Å optimalisere strømforbruket vil jo ikke si å få kanna til å bruke mest mulig elektrisk energi, men tvert i mot minst mulig. Hadde man utviklet en løsing basert på å pakke den inn i glava, så kunne det sikkert ha sett festlig, pluss at man kanskje hadde spart opp til flere milliwatt.

For de som har bodd en sommer eller to i en seilbåt, eller på fjellet, så vet man jo at det ikke er noe problem i det hele tatt så sette en kjele enten på gassovnen eller på bålet, og så skaffe seg et par liter varmt vann som man så bruker til å ta seg en dusj. En slik dusj påbakdekket i en selbåt eller på fjellet, eller hvor man er, blir ikke dårligere, men mye bedre enn en tilsvarende dusj inne i en leilighet, der man bruker 10-50 ganger så mye vann. For å få til en tilsvarende metode i en leilighet, så behøver man nok et dusjkabinett, ellers så blir det mye søl.

Man kan selvfølgelig varme dusjvannet på toppen av en vedovn og da blir besparelsen i forhold til elektrisk energi lik 100%

Problemet med å spare mye strøm, ikke bare litt, det er vel det man kaller for "urbanisering", dvs at man har bodd inne i hus eller bolig bygget etter moderne europeisk standard, slik at man ikke har en ide om hvordan man klarer seg uten de fasikitetene som vanligvis finnes i en "moderne bolig". Reiser man litt rundt i verden, så oppdager man at "seilbåtmetoden" er ganske vanlig også blant dem som ikke har noen seilbåt.

Foreløpig så er det ingen som har spurt: "Ja, man hvordan tar man en dusj på bakdekket av en seibåt?". Ved å flytte metoden inn i hus så kanman altså spare 90% eller 100%, i forhold til strømforbruk til dusjing. Og like rein blir man. Hver dag. 

Ved å vite litt om hvordan man lever uten strøm, så kan man spare 90% eller 100% For seilbåten, så er det nå slik at det er litt over 2 år siden jeg brukte landstrøm. Sitter der faktisk akkurat nå og poster innlegg på diskusjon.no. Og er det problemer med kondens? Faktisk ikke i det hele tatt, selv om det faktisk er en del vann i nærheten.

Bor i hus/leilighet, men ser at ved å flytte inn litt arbeidsmetoder og løsninger fra seilbåten, så blir det nesten ingen ting igjen av strømregningen. Og kondens blir det heller ikke, hverken i båt eller i bolig. Naturlovene er vel stort sett de samme.

Endret 25. september 2022 av arne22

[Simen1]

Det er jo ikke antall liter beholder som bruker strøm, men vannmengden som brukes pluss litt tap. Det varmetapet en varmtvannsbereder har er ofte ikke et tap, men nytte i form av oppvarming av badet, vaskerommet etc. Man bruker ofte varme på badet hele året for å få det til å tørke raskere opp.

Men tilbake brukt vannmengde. Blander man vannet fra en kjele/vannkoker ut i en bøtte og bruker det til å dusje så bruker man jo lite vann. Det samme er mulig med et svært sparsommelig sparedusjhode. Skru av dusjhodet, press silikon inn i f.eks 80% av hullene og sett på plass.

Personlig mener jeg vannmengde handler om komfort "behov". Jeg er bevisst på strømprisen og bruker mindre når det er dyrt. Min 200L beholder med 75°C holder til at 5 personer dusjer på rad, 1,7 liter kokende vann blandet ut i 5,1 liter 10°C kaldt vann gir 6,8 liter 40°C vann. Det er etter min smak for lite for 1 person. Det går på campingtur, men ikke til hverdags.

Ellers så synes jeg ikke folk skal ha dårlig samvittighet for å dusje normalt / moderat, da det bare utgjør ~1/5 av en husholdnings strømforbruk og at husholdningene står for ~1/5 av Norges totale strømforbruk. Dusj utgjør altså bare rundt 4% av Norges strømforbruk, eller 6 TWh/år.

Endret 25. september 2022 av Simen1