Nesten 10 prosent av norsk energiforbruk går tapt. Møt forskerne som vil løse problemet

[Odd R. Valmot]

Nesten 10 prosent av norsk energiforbruk går tapt. Møt forskerne som vil løse problemet

[Selvstendigsaas]

Hvor mye energi taper vi på å ikke oppgradere nettet ute hos husholdningene til et mer moderne nett? (400v tn)

[geir__hk]

8 minutes ago, Selvstendigsaas said:

Hvor mye energi taper vi på å ikke oppgradere nettet ute hos husholdningene til et mer moderne nett? (400v tn)

Neglisjerbart. Trolig negativt om man tar i betraktning at nye trafoer må fabrikkeres uten at man får nyttegjort seg av de gamle, samt at mesteparten av kabelnettet må graves ned på nytt.

[trikola]

1 hour ago, geir__hk said:

Neglisjerbart. Trolig negativt om man tar i betraktning at nye trafoer må fabrikkeres uten at man får nyttegjort seg av de gamle, samt at mesteparten av kabelnettet må graves ned på nytt.

Transformatorene kan vel bare laskes om. Verre er det at PEN-lederen må trekkes fra trafoene til alle konsumenter - 4 istedenfor 3 ledere. Men effekten øker til gjengjeld med faktor 1.72 (om jeg ikke har snublet noe her).

[geir__hk]

50 minutes ago, trikola said:

Men effekten øker til gjengjeld med faktor 1.72 (om jeg ikke har snublet noe her).

Du tar feil. Det er likevel effektbegrensning i primærspole og jernkjerne som gjør at du ikke kan trylle mer effekt gjennom trafo.

Dessuten er det slettes ikke alle trafoer som kan laskes om sånn helt uten videre.

[Simen1]

Selvstendigsaas skrev (14 timer siden):

Hvor mye energi taper vi på å ikke oppgradere nettet ute hos husholdningene til et mer moderne nett? (400v tn)

Det er laget en rapport om det her. og en fin nettside her.

Kort: 5,4% tap i distribusjonsnettet (vs 1,8 i regionalnettet og 2,9 i sentralnettet). I total kabellengde utgjør de hhv 91%, 6% og 3% av lengden. NB. Distribusjonsnettet innbefatter alt fra 230V opp til 22 kV. Det blir eksponentsielt dyrere å fjerne hver prosent med tap, så det er spørs om vi ikke allerede har et godt kompromiss.

 

Endret 5. november 2021 av Simen1

[0QE8JCM8]

Det er fint at det finnes et ønske om å spare energi, men mesteparten av disse ti prosentene er umulig eller uforholdsmessig dyre å få tak på.  Se heller på hva som skjer ved bruk av hydrogenbaserte drivstoff hvor tapene er > 80%.  Se på CO2-lagring og tapene der.  Se på alle de nye prosessene for å produsere og lagre energi som det forskes på nå, som nesten uten unntak er beheftet med lave virkningsgrader dvs. svært høye tap samt endel CO2-produksjon på veien fra olje/gass eller andre basis energibærere fram til det som presenteres som "decarbonized" når det selges.  

Endret 5. november 2021 av 0QE8JCM8

[NERVI]

Hvis spillvarme utgjør et tap på 10% så er spørsmålet umiddelbart om det er fordi det ikke betaler seg å utnytte den. Det er ikke sikkert denne "gratisvarmen" annonseres heller, så her bør det absolutt være muligheter for lokale grundere! Tipper det er investeringene som må til som er terskelen, og da er det vel her man må være kreativ. Om ikke avokadodyrking krever et bestemt vekstmedium eller jordkvalitet, så er jo denne matvaren et bærekraftig og ernæringsmessig alternativ til den etterhvert nær vegetariske oppdrettslaksen også! Den konkurerer jo med mennesker om føden og gir et betydelig miljøavtrykk. Man får dessuten igjen kun 1 kg mat for 3 kg for. Eller 300 gram tørrlaks per kilo tørrfor.

Endret 5. november 2021 av NERVI

[NERVI]

Simen1 skrev (13 timer siden):

Det er laget en rapport om det her. og en fin nettside her.

Kort: 5,4% tap i distribusjonsnettet (vs 1,8 i regionalnettet og 2,9 i sentralnettet). I total kabellengde utgjør de hhv 91%, 6% og 3% av lengden. NB. Distribusjonsnettet innbefatter alt fra 230V opp til 22 kV. Det blir eksponentsielt dyrere å fjerne hver prosent med tap, så det er spørs om vi ikke allerede har et godt kompromiss.

 

Hva med akkumulert tap over levetiden på investeringen, hva er dyrt? Kabellengde er ett parameter, så er det transportert energimengde multiplisert med km kabel. Ikke lett å ta dette regnestykket i en fei, egentlig!

Endret 5. november 2021 av NERVI

[Simen1]

Godt poeng. Det er forsåvidt god kultur for å overdimmensjonere når man først bygger noe. Når man bygger f.eks 22 kV høyspentlinje, trafo og 240-kabler til et eller annet bygg så er det ikke uvanlig at reelt topp-forbruk om vinteren er i størrelseorden 10-20% av tålegrensen for kabler og trafo. Jeg har selv vært borti en del sånne prosjekter og målt reelt toppforbruk til ~10% av det dimmensjonerte. Det er mange årsaker til det. Både nettselskapet og byggeiere, utstyrselverandører, prosjekterende osv runder godt oppover både når de gjetter på nødvendig installert effekt, samtidighet, marginer for framtidige utvidelser, runder oppover til nærmeste tilgjengelige kabeldimmensjon osv. 10-12 ledd som overdimmensjonerer 10-30% blir fort en del til sammen. Alle kan klappe seg selv på skulderen og si at de har ryggen fri.

En annen ting er at tap ikke er det eneste designkriteriet. Tap kommer faktisk ganske langt ned på lista. Byggekostnad, tilgjengelighet, praktisk gjennomførbarhet osv kommer milevis høyere på lista.

[NERVI]

Godt håndverk, vil jeg si! Man må dimensjonere for 40 år vekst, og ikke for stagnasjon. Nettet skal vel også være en reserveløsning for seg selv, ved å ha kapasitet til "omveier" i tilfelle linjebrudd eller havari, kanskje.

Endret 5. november 2021 av NERVI

[Simen1]

Nå har vi vandret ganske langt fra artikkelens tema: Det å ta i bruk 20 TWh lavtemperert spillvarme fra industrien.

Det som krever minst infrastruktur og frakt av denne varmen er å ha et like stort punkt-forbruk av denne varmen. Taretørkeri og avokadodyrking er nevnt. Kanskje også Norges mest tradisjonsrike eksportprodukt: tørrfisken. Har varmeprodusenten en nærliggende by så bør man koble det på fjernvarmenettet der. Bare synd dagens fjernvarme er et korrupt system. Får bare håpe det kan fikses og bli både rettferdig og lønnsomt for brukerne.

I bygder der det ikke er økonomisk lønnsomt å legge fjernvarmerør kan en tenke litt annerledes: Frakte varmen med traktor eller lastebil, omtrent som når søppelbilen tar runden sin. Bare at det distribueres ut beholdere med varme i stedet for. Beholderen plasseres i en egen isolert "garasje" som bruker varmeveksler for å sirkulere varme inn i huset. En mulighet er å bruke vann som medium. En annen er å bruke paraffinvoks. De kan ha omtrent samme varmeinnhold, men paraffinvoksen kan holde opp mot 300°C og dermed brukes til flere ting enn vannet. F.eks kan man steke pizza i en fjernvarme-varmet ovn.