dguzs Skrevet 5. november 2021 Del Skrevet 5. november 2021 3 hours ago, Poor Old Gil said: Nå blir strømmen ennå dyrere neste år. https://www.nettavisen.no/okonomi/na-er-det-klart-nettleien-din-blir-mye-dyrere-neste-ar/s/12-95-3424200443 Norges største nettselskap varsler opp mot 15 prosent økning i nettleien neste år. Kommunikasjonssjef Morten Schau i Norges største nettselskap Elvia er klar på hva dette vil bety: - Dette betyr jevnt over høyere nettpriser for alle nettselskapene, sier han til Nettavisen. Dermed er det klart at nettselskapene vil kunne skru opp nettleien betydelig, samtidig som de innfører den nye «effekttariffen» fra nyttår. Eller så betyr det bare at man går tilbake til 2013-nivå. For så å gå ned igjen som følge av mer eller mindre normale kraftpriser 2022. Så det her er hverken noe nytt eller overraskende. Tørrår = dyrt, våte år = billig. 1 Lenke til kommentar
knutinh Skrevet 5. november 2021 Del Skrevet 5. november 2021 Er høye strømpriser omfordelende? Hvis de som bruker mye strøm tenderer til å ha store boliger og mye penger så er det en slags «skattlegging av de rike». Hvis mesteparten av overskuddet pløyes «flatt» inn i samfunnet til fordel for fattig og rik så virker det nærliggende å spekulere i en slik effekt. Hvis private mellommenn spiser opp mye av inntektene så er det ikke sikkert at det ser like pent ut. -k 2 Lenke til kommentar
qualbeen Skrevet 5. november 2021 Del Skrevet 5. november 2021 mathiash98 skrev (3 timer siden): https://mobile.twitter.com/solves/status/1456242327140413442 Fordeler man prisen utover på strøm, nettleie avgifter og moms så ser man at det er moms og avgifter som har økt, ikke prisen på strøm De fleste av oss er nødt til å betale moms og avgifter. Så selv om det er mulig å brekke opp kostnadsbildet, og finne en komponent som er stabil, så hjelper jo ikke det meg særlig mye. Som de sier i reklamen: «er sluttsummen på kassalappen som teller». Jeg foretrekker at staten får inntekten over skatteseddelen. Langt mer solidarisk mtp inntektsnivå. Høyere strømregning er i praksis bare en ny ekstra skatt, siden overskudd og utbytte som kjent går til kommune-norge. Denne «skatten» er sikkert nødvendig for å få statens regnestykke til å gå opp. Men den rammer skjevt - ingen hensyn til betalingsevne, kun hvor villig du er på å fryse eller ei hjemme. Så minstepensjonisten må kanskje senke stue-temperaturen til 15 grader i vinter, mens jeg med grei inntekt, ikke legger om forbruket mitt nevneverdig.. Gi meg heller denne utgifter over skattededdelen, slik at minstepensjonister o.a. med redusert betalingemne slipper ekstra økonomiske ulemper! 1 1 1 Lenke til kommentar
qualbeen Skrevet 5. november 2021 Del Skrevet 5. november 2021 (endret) sverreb skrev (19 timer siden): Visst selges bussbileten på auksjon. Drift av busser settes ut på anbud. Hva kunden til sist betaler er bare en liten del av totalen. Misforståelsen her er at du tror det er passasjerene som er kunden. Det er kommunen som er kunden for transportjenester, passasjeren er en del av produktet. Produktet her er da alle sekundæreffektene ved effektiv transport som næringsvirksomhet mindre køer mindre kostnad til veier etc. Det er nok du som misforstår mitt innlegg. Jeg er fullstendig klar over anbudsprosesser, og har aldri sagt jeg vil det til livs. Hvertfall ikke i denne tråden. 😝 Men prisen hver og en reisende skal betale er fixed. Kostnad for en enkeltbillett bestemmes en til to ganger pr år. Det er ingen auksjon i bildet her. Når jeg kjøper bussbillett, så kjøper jeg den av fylkeskommunen. Ikke det selskapet som vant anbudet. Tenk om billettprisen ble bestemt i det du gikk inn på bussen? Eller at du kanskje måtte overby sidemann om å få lov til å gå ombord? Strømpriser bestemmes jo et døgn i forkant. Og med store variasjoner fra time til time. Tenk om det var slik på buss også, da? Eller, for å gå tilbake til skolene du siterte meg på: ja visst finnes det privatskoler, men plassen selges ikke til høystbydende på auksjon! Der ligger jo hele forskjellen. Skolen klarer å drive med overskudd, til tross for at oss foreldre ikke kniver og sloss om samme plassen. Har forresten en sønn på privat skole, så kjenner godt til prosessene. Hadde nok ikke fått plassen dersom denne ble solgt på auksjon. Såpass fet er ikke lommeboken 😉 Det virker nesten som du tror at jeg ønsker kommunistisk drift og fravær av effektivitet. Men det er jo selvfølgelig bare tull. Selskapene må få lov til å tjene penger, og om det ble reell konkurranse dem i mellom om å levere billigst strøm, så hadde det vært helt topp! Men de fleste andre bedrifter og produsenter klarer å oppnå gode overskudd uten ville prisjusteringer time fra time. Egentlig vil jeg bare tilbake til forholdene vi hadde for få år siden. Hvor vi ikke rapporterte inn forbruk hver time, og dermed også ikke hadde så syke prisjusteringer. For det er jo bare slitsomt å følge med og/eller ta hensyn til endringene. Skal vi løpe rundt å slå av og på alle strømlaster i takt med prisen? Ja ja, selv kan jeg adaptere, oppgradere til zwave-kompatible varmekabler og varmtvannsbereder. Fra før er allerede varmepumpen og elbil-laderen min koblet opp mot nettet. Men, ærlig talt - at jeg kan lykkes med dette, er ikke argument for at vi har et godt system. Kommer min mor, tante, eller tidligere nevnte minstepensjonister til å investere og å forstå seg på slike systemer? Jeg tror ikke det. Strømmen var enklere og mer forutsigbar for få få år siden. Enkelhet er bra. Det er forståelig for folk flest. PS: over nyttår blir det enda dyrere for folk flest. Siste hilsen fra forrige regjering, er et fordyrende effekt-ledd som endrer nettleien. Dette helt uavhengig av om du er en generell storforbrukere, eller ei. Har du spisslast straffes du, selv om totalt forbruk måtte være lavt. Igjen: hvordan skal den generelle befolkningen hindre at varmtvannsbereder, panelovner, varmepumpe og elbil er på samtidig som induksjonsplatene på kjøkkenet? For selv om du kun koker opp vann i få minutter, så er det altså denne spisslasten som bestemmer avgift. Helt høl i hodet! 🤯 Med forbehold om at jeg har misforstått noe. Håper virkelig jeg har misforstått noe rundt den nye nettleie-modellen! Endret 5. november 2021 av qualbeen 1 2 Lenke til kommentar
Roger Moore Skrevet 5. november 2021 Del Skrevet 5. november 2021 Gavekort skrev (21 timer siden): Akkurat som oljen ville gitt oss konkurransefordeler om vi nasjonaliserte den? Jeg synes du snakker forbi ditt eget argument om at salg av kraft til utlandet ikke er lønnsomt, når det er det, tap inkludert. Vi henter masse penger fra den strømmen vil selger til bla. Storbritannia gjennom den nye kraftkabelen. Vi har i store trekk nasjonalisert hydrokarbonene gjennom offshore-skatt på 78%. Nå har f.eks. landbruket med drivhus begynt å stenge ned produksjonen fordi det er for dyrt med strømprisen. Det betyr at vi vil importere enda mer frukt og grønt langt vekke fra. Skikkelig naturvennlig, klimavennlig og nra for norske arbeidsplasser og skatteintekter 1 Lenke til kommentar
Arve Skrevet 5. november 2021 Del Skrevet 5. november 2021 (endret) mathiash98 skrev (8 timer siden): https://mobile.twitter.com/solves/status/1456242327140413442 Fordeler man prisen utover på strøm, nettleie avgifter og moms så ser man at det er moms og avgifter som har økt, ikke prisen på strøm Dette gjelder vel kun dersom man har en strømavtale med fast-pris på strøm. På en nettside hos min strømleverandør, så har jeg kunnet følge min leverandør sin innkjøps-pris på strøm, og jeg har gjennom 2021 sett at denne prisen på strøm har økt. Selv har jeg en strøm-avtale med strøm til innkjøpspris, med en maksimalgrense for strømpris som kan endres av leverandøren ca. èn gang i måneden (Fjordkraft "Garantistrøm"). Jeg har gjennom 2021 derfor jevnlig fått varsler fra min strømleverandør om at spotprisen (markedsprisen / innkjøpsprisen) på strøm har økt, og dermed så har også "taket" (den fastsatte maks-grensen for strømpris i min strøm-avtale) flere ganger økt for meg som forbruker / kunde. Med andrer ord: Det du påstår er feil, i et generelt perspektiv. Endret 5. november 2021 av Arve unngå misforståelse Lenke til kommentar
sverreb Skrevet 6. november 2021 Del Skrevet 6. november 2021 (endret) 15 hours ago, qualbeen said: Strømpriser bestemmes jo et døgn i forkant. Og med store variasjoner fra time til time. Tenk om det var slik på buss også, da? Det hadde sannsynligvis vært en fordel. Det kunne utjevnet belastningen og gitt mindre rush. 15 hours ago, qualbeen said: Det er ingen auksjon i bildet her. Når jeg kjøper bussbillett, så kjøper jeg den av fylkeskommunen. Ikke det selskapet som vant anbudet. Men kommunen/fylket som er den egentlige kunden her kjøpte busstjenestene på anbud. 15 hours ago, qualbeen said: Eller, for å gå tilbake til skolene du siterte meg på: ja visst finnes det privatskoler, men plassen selges ikke til høystbydende på auksjon! Selv om det ikke er umiddelbart tydelig vil markedsprising bety en implisitt auksjon. Når etterspørselen blir stor så øker prisene og vise versa slik at etterspørsel og tilbud er i balanse. 15 hours ago, qualbeen said: Men de fleste andre bedrifter og produsenter klarer å oppnå gode overskudd uten ville prisjusteringer time fra time. Grunnen til at strømproduksjon har raske svingninger er at det er få gode lagringsmulighet for kraft. Når andelen magasinert kraft går ned som total andel av produksjonen, og andelen variabel kraft går opp øker volatiliteten i tilbudet, det betyr at prisen også blir mer volatil. 15 hours ago, qualbeen said: Egentlig vil jeg bare tilbake til forholdene vi hadde for få år siden. Hvor vi ikke rapporterte inn forbruk hver time, og dermed også ikke hadde så syke prisjusteringer. For det er jo bare slitsomt å følge med og/eller ta hensyn til endringene. Det står du jo fritt til å gjøre. Det er et fritt marked og noen selgere tilbyr fastprisavtaler. Om du ikke ønsker å forholde deg til volatile priser kan du jo bare kjøpe dette. Det blir naturlig nok ikke billigere på sikt, men det ville det ikke blitt om dette var den eneste prisingen tilgjengelig heller. 15 hours ago, qualbeen said: Skal vi løpe rundt å slå av og på alle strømlaster i takt med prisen? Ja ja, selv kan jeg adaptere, oppgradere til zwave-kompatible varmekabler og varmtvannsbereder. Fra før er allerede varmepumpen og elbil-laderen min koblet opp mot nettet. Men, ærlig talt - at jeg kan lykkes med dette, er ikke argument for at vi har et godt system. Kommer min mor, tante, eller tidligere nevnte minstepensjonister til å investere og å forstå seg på slike systemer? Heldigvis finnes det spesialister (i.e. elektrikere) som kan installere slikt, så man trenger bare kjøpe dette som en teknisk installasjon, du må ikke forstå hvordan det virker selv. Tilbudet er lite nå, men det kommer mer ettersom de økonomiske incentivene blir bedre. Jo flere som installerer utstyr som lar lasten følge tilbudet jo mer blir prisene utjevnet, og jo mindre ineffektivitet i kraftproduksjonen får man, og til sist gir dette utslag i mindre bruk av gasskraft for å dekke inn produksjonsvariasjon. At flere blir incentivert til å installere lastregulering er altså et miljøtiltak. 15 hours ago, qualbeen said: PS: over nyttår blir det enda dyrere for folk flest. Siste hilsen fra forrige regjering, er et fordyrende effekt-ledd som endrer nettleien. Dette helt uavhengig av om du er en generell storforbrukere, eller ei. Har du spisslast straffes du, selv om totalt forbruk måtte være lavt. Igjen: hvordan skal den generelle befolkningen hindre at varmtvannsbereder, panelovner, varmepumpe og elbil er på samtidig som induksjonsplatene på kjøkkenet? For selv om du kun koker opp vann i få minutter, så er det altså denne spisslasten som bestemmer avgift. Helt høl i hodet! 🤯 Med forbehold om at jeg har misforstått noe. Igjen, dette incentiverer til at forbrukssiden optimeres slik at vi ikke må håndtere så store lastvariasjoner. Dette er både viktig og riktig i lys av at vi må få ned verdens co2 utslipp, som i stor grad kommer fra kraftproduksjon. Når incentivene blir merkbare så vil tekniske løsninger for å automatisere komme og forbrukerne vil installere de. Uten incentiver vil ikke noe skje. Endret 6. november 2021 av sverreb 1 Lenke til kommentar
NERVI Skrevet 6. november 2021 Del Skrevet 6. november 2021 Markedet er kanskje "fritt" for de som kan inngå en langsiktig avtale med en leverandør, men det gjelder jo bare de profesjonelle aktørene. Nå er det børshandel med en vare som det er stadig mindre forutsigbar tilgang på. Tilgangen på varen er tilfeldig, og man gjetter på både etterspørsel og tilgang for så å sette en pris. Prisingen er altså spekulasjonsbasert, og uforutsigbare over døgnet. Et fritt marked betinger jo det motsatte, nemlig at produksjonen kan økes når etterspørselen øker. Da er det kunden som bestemmer tålegrensen, og kan påvirke prisen på samme måte som produsenten. Det er et gjensidighetsprinsipp, hvor begge parter har et valg. Å kalle handelen med kraft slik det foregår nå er så langt man kan komme bort fra et fritt marked. Det er gjennomregulert. Det heter vel svartebørs man prisene bestemmes av at man ikke kan øke tilgangen på varen. Det er ikke lenge siden smittevernsutstyr var mangelvare, og det var heller ikke et fritt "marked". Lenke til kommentar
sverreb Skrevet 6. november 2021 Del Skrevet 6. november 2021 4 hours ago, NERVI said: Markedet er kanskje "fritt" for de som kan inngå en langsiktig avtale med en leverandør, men det gjelder jo bare de profesjonelle aktørene. Hæ. Jeg kan inngå en 3 eller 5 års fastprisavtale på flekken om jeg skulle ønske det. 4 hours ago, NERVI said: Et fritt marked betinger jo det motsatte, nemlig at produksjonen kan økes når etterspørselen øker. Hvor har du den ideen fra. Dette er overhode ikke hva et fritt marked betyr. Et fritt marked betyr at det ikke er regulatoriske sperrer for selgere å gå inn i markedet. At det finnes produksjonsbegrensinger er normalen i de fleste markeder, og i et fritt marked betyr det at prissettingen går opp når etterspørselen øker opp mot kapasitetsgrensene. 4 hours ago, NERVI said: Da er det kunden som bestemmer tålegrensen, og kan påvirke prisen på samme måte som produsenten. Det er et gjensidighetsprinsipp, hvor begge parter har et valg. Du har da et valg. Du kan fritt velge hvem du vil kjøpe fra. Men ikke regn med at prisvariasjonen i samme marked er veldig stor på noe gitt tidspunkt mellom leverandører. Elektrisitet er en så generisk vare du kan tenke deg. Du er også fri til selv å styre hvor mye du vil kjøpe. Det er naturlig nok urealistisk for de fleste å komme til null, akkurat som at det er urealistisk å ikke kjøpe mat for de fleste. Men vi kan i stor grad styre både hvor mye og når du vil forbruke strøm. Prisvolatiliteten gir deg en ekstra dimensjon til å være markedspåvirker: Flytt forbruket ditt til de billigste tidene på dagen, så er du med på å både jevne ut lasten og prisen. 5 hours ago, NERVI said: Å kalle handelen med kraft slik det foregår nå er så langt man kan komme bort fra et fritt marked. Det er gjennomregulert. Det heter vel svartebørs man prisene bestemmes av at man ikke kan øke tilgangen på varen. Det er ikke lenge siden smittevernsutstyr var mangelvare, og det var heller ikke et fritt "marked". Du blander sammen produksjonskapasitet og graden av frihet i markedet. Svartebørser er egentlig veldig frie markeder hvor reguleringer er godt som fraværende. Det er riktig at det er en glidende overgang mellom et helt ufritt marked og et helt fritt marked. I mellom er det grader av regulering. Ytterpunktene er gjerne lite attraktive. Strømmarkedet har ganske ufri deler som nettprising som derfor er strengere regulert, og ganske frie deler som elnergikjøp. Målet med å bygge ut mer overføringskapasitet er b.t.w. å gjøre energimarkedet friere ved å senke terskelen for å gå inn i markedet og gjøre avhengigheten av geografisk posisjon mindre viktig. 3 Lenke til kommentar
NERVI Skrevet 6. november 2021 Del Skrevet 6. november 2021 (endret) sverreb skrev (4 timer siden): Hæ. Jeg kan inngå en 3 eller 5 års fastprisavtale på flekken om jeg skulle ønske det. Hvor har du den ideen fra. Dette er overhode ikke hva et fritt marked betyr. Et fritt marked betyr at det ikke er regulatoriske sperrer for selgere å gå inn i markedet. At det finnes produksjonsbegrensinger er normalen i de fleste markeder, og i et fritt marked betyr det at prissettingen går opp når etterspørselen øker opp mot kapasitetsgrensene. Du har da et valg. Du kan fritt velge hvem du vil kjøpe fra. Men ikke regn med at prisvariasjonen i samme marked er veldig stor på noe gitt tidspunkt mellom leverandører. Elektrisitet er en så generisk vare du kan tenke deg. Du er også fri til selv å styre hvor mye du vil kjøpe. Det er naturlig nok urealistisk for de fleste å komme til null, akkurat som at det er urealistisk å ikke kjøpe mat for de fleste. Men vi kan i stor grad styre både hvor mye og når du vil forbruke strøm. Prisvolatiliteten gir deg en ekstra dimensjon til å være markedspåvirker: Flytt forbruket ditt til de billigste tidene på dagen, så er du med på å både jevne ut lasten og prisen. Du blander sammen produksjonskapasitet og graden av frihet i markedet. Svartebørser er egentlig veldig frie markeder hvor reguleringer er godt som fraværende. Det er riktig at det er en glidende overgang mellom et helt ufritt marked og et helt fritt marked. I mellom er det grader av regulering. Ytterpunktene er gjerne lite attraktive. Strømmarkedet har ganske ufri deler som nettprising som derfor er strengere regulert, og ganske frie deler som elnergikjøp. Målet med å bygge ut mer overføringskapasitet er b.t.w. å gjøre energimarkedet friere ved å senke terskelen for å gå inn i markedet og gjøre avhengigheten av geografisk posisjon mindre viktig. Jeg finner ingen annen forklaring på at dette markedet ikke fungerer enn det faktum at forutsetningene ikke er til stede. En for stor andel av kraften er tilfeldig, og vi har ikke et nett med uendelig kapasitet. Jeg skjønner at dette har vært "meningen", men det er ikke tilfellet. Det er kaotisk, og i tillegg har gassprishoppet slått en rekke kraftprodusenter konkurs. De hadde som du sier, gitt langsiktige kontrakter. Gass selges vel også i et "fritt marked"? Meg bekjent er gass en forekomst få land har, og markedsmakten er detmed ikke gjensidig fordelt mellom kunde og tilbyder. Man hørte at magasinering av vann og lagre av gass ikke bra fordi det "ødelegger markedet". Våre mydigheter har forsikret markedet om at eksport ikke skal begrenses, og at magasinert vann dermed ikke skal spares. Så er det en gang slik at menneskene i dette strømmarkede følger samme døgnrytme. Man har behov for varme når den samme vinteren er kald osv. og det er da ikke så lett å nyttiggjøre seg energien når den er billig. Det er jo disse realitetene som nettop er snakkisen i disse tider. Det er også en realitet at landene som inngår i dette markedet nå innser at dette ikke fungerer. Da må som vanlig myndighetene rette opp skaden og ta regningen. Til og med strømprodusenter ser at det er et absurd "marked" https://e24.no/naeringsliv/i/AL08gz/agder-energi-sjefen-etter-knallresultat-politiske-myndigheter-maa-ta-grep Endret 6. november 2021 av NERVI 1 1 Lenke til kommentar
sverreb Skrevet 6. november 2021 Del Skrevet 6. november 2021 2 hours ago, NERVI said: Jeg finner ingen annen forklaring på at dette markedet ikke fungerer enn det faktum at forutsetningene ikke er til stede. Fungerer ikke markedet? På hvilken måte? Og hvilken forutsetning snakker du om? 2 hours ago, NERVI said: En for stor andel av kraften er tilfeldig, og vi har ikke et nett med uendelig kapasitet. Jeg skjønner at dette har vært "meningen", men det er ikke tilfellet. Det er kaotisk, og i tillegg har gassprishoppet slått en rekke kraftprodusenter konkurs. De hadde som du sier, gitt langsiktige kontrakter. Det er ikke noe tegn på at markedet har feilet. Konkurser skjer, det er helt normalt i et fungerende marked. 2 hours ago, NERVI said: Man hørte at magasinering av vann og lagre av gass ikke bra fordi det "ødelegger markedet". Hvem har du hørt det av? Det høres mest av alt ut som oppspinn. 2 hours ago, NERVI said: Så er det en gang slik at menneskene i dette strømmarkede følger samme døgnrytme. Man har behov for varme når den samme vinteren er kald osv. og det er da ikke så lett å nyttiggjøre seg energien når den er billig. Jeg kjøper ikke at man ikke kan incentivere til å jevne ut forbrukstopper. Selv om ikke alle kan flytte sitt forbruk så kan nok mange nok gjøre det til å utjevne prisene, men da kommer vi ikke unna at vi må faktisk ha incentivene på plass. Om man saboterer de med politiske tiltak skjer heller ikke omstillingen. 1 Lenke til kommentar
qualbeen Skrevet 7. november 2021 Del Skrevet 7. november 2021 sverreb skrev (2 timer siden): Fungerer ikke markedet? På hvilken måte? Og hvilken forutsetning snakker du om? Kundene kan ikke velge bort strøm. Vi kan ikke la være å lage mat. Vi kan ikke la være å varme opp boligen. Vi er låst til faste døgnrytmer pga skole og jobb. Forbrukermakten er ikke reell. Derfor får prosentene selvsagt solgt varen sin -- uansett hvilken pris de setter. Om du ikke tror meg; når tror du forbruket er størst: om sommeren når prisen er lav, eller om vinteren, når prisen er høy? Eventuelt, hvordan tror du forbruket er gjennom døgnet? Handler vi masse energi på natten for å spare? Statistikken peker på at det vitterlig ikke er tilfelle! Dersom strøm var en vare jeg kunne mellomlagret hjemme, så kunne jeg kjøpt det på salg. Men i alle år har vi klart oss uten store 'Tesla Wall' eller andre magasiner i hvert hus og hjem.. Hadde vært fint om vi kunne fortsatt i den tralten (forbrukervennlighet). 1 Lenke til kommentar
sverreb Skrevet 7. november 2021 Del Skrevet 7. november 2021 7 minutes ago, qualbeen said: Kundene kan ikke velge bort strøm. Vi kan ikke la være å lage mat. Vi kan ikke la være å varme opp boligen. Vi er låst til faste døgnrytmer pga skole og jobb. Forbrukermakten er ikke reell. Nei, du kan neppe velge det helt bort, men det er ikke det samme som at det ikke er reell forbrukermakt. Alle varer og produkter har en elastisitet ved seg. Mat og strøm er ikke perfekt elastiske (få varer er det), men de er ikke fullstendig uelastiske heller. Og selv om du ikke kan velge varene bort kan du velge hvem du kjøper de fra (I et fritt marked), men igjen for kommoditeter vil ikke prisforskjellene bli enorme. 11 minutes ago, qualbeen said: Derfor får prosentene selvsagt solgt varen sin -- uansett hvilken pris de setter. Nå er det ikke slik at produsentene 'setter' en pris. Prisen blir etablert ved auksjon av de som kjøper av produsentene (på dine vegne). I denne auksjonen vil enkelte produsenter selge mer og andre selge mindre alt ettersom hvilke priser de aksepterer. I.e. en gitt produsent tilbyr f.eks ikke å selge før pristilbudet fra selger kommer høyt nok. Dermed kan de som er i stand til å selge billigere i stand til å selge før de som er dyrere. 14 minutes ago, qualbeen said: Om du ikke tror meg; når tror du forbruket er størst: om sommeren når prisen er lav, eller om vinteren, når prisen er høy? Jeg vet ikke hvor du vil med dette? Du later til å henge deg opp i en slags sort/hvit tankegang hvor om man ikke er perfekt fleksible så er man 100% ufleksibel. Det er grader av alt også graden av fleksibilitet man har på å kjøpe ting som strøm og mat. 16 minutes ago, qualbeen said: Eventuelt, hvordan tror du forbruket er gjennom døgnet? Handler vi masse energi på natten for å spare? Statistikken peker på at det vitterlig ikke er tilfelle! Ikke enda, ihvertfall ikke i husholdninger, siden prisforskjellen er så liten at det ikke egentlig lønner seg å gjøre tiltak (også en funksjon av kostnadene til tiltakene, noe som raskt kan synke). Med mer volatilitet så regn med å se løsninger som styrte varmtvannstanker eller vannbåren varme med termoslagre. Igjen så må incentivene være der før de tekniske løsningene kommer. Statistikken forteller forøvrig ikke at det ikke gjøres slike tiltak. Selv om ikke absolutt alle gjør tiltak vil de som ser økonomi i det gå i gang tidligere noe som vil flate ut kurven. 19 minutes ago, qualbeen said: Dersom strøm var en vare jeg kunne mellomlagret hjemme, så kunne jeg kjøpt det på salg. Men i alle år har vi klart oss uten store 'Tesla Wall' eller andre magasiner i hvert hus og hjem.. Hadde vært fint om vi kunne fortsatt i den tralten (forbrukervennlighet). Nå har sannsynligvis du og andre alt energilagre hjemme i form av varmtvannstank og varme i rom. Men det er nå engang slik at vi fundamentalt sett må få på plass store energilagre om vind og solkraft skal fungere som dominant energikilde. Disse trenger ikke være fysisk i husholdninger, men også industrielle storskalaløsninger må ha incentivene på plass før de kan bygges, så de samme mekanismene som gir volatilitet på prisingen skaper muligheter for arbitrasje for de som kan finne løsninger på å lagre energi. Å velge at 'staten' skal gå inn og elliminere incentivene til å forflytte energibruk er i praksis å velge å ikke løse problemene man har med sol og vindkraft, som igjen betyr at man velger å fortsette med varmekraftverk som nok i stor grad betyr gass og kull. Dette er ikke lengre et akseptabelt valg, så 'å fortsette i den tralten' er ikke lengre et valg som er gyldig å ta. 2 1 Lenke til kommentar
Kahuna Skrevet 7. november 2021 Del Skrevet 7. november 2021 qualbeen skrev (På 5.11.2021 den 19.37): PS: over nyttår blir det enda dyrere for folk flest. Siste hilsen fra forrige regjering, er et fordyrende effekt-ledd som endrer nettleien. Dette helt uavhengig av om du er en generell storforbrukere, eller ei. Har du spisslast straffes du, selv om totalt forbruk måtte være lavt. Igjen: hvordan skal den generelle befolkningen hindre at varmtvannsbereder, panelovner, varmepumpe og elbil er på samtidig som induksjonsplatene på kjøkkenet? For selv om du kun koker opp vann i få minutter, så er det altså denne spisslasten som bestemmer avgift. Helt høl i hodet! 🤯 Med forbehold om at jeg har misforstått noe. Håper virkelig jeg har misforstått noe rundt den nye nettleie-modellen! Jeg har akkurat fått varslel om ny nettleiemodell og dessverre ser det ut til at NVE har fått viljen sin. Vi skal nå straffes for høy spisslast, uavhengig av når på døgnet den kommer. Det vil si, siden nettleverandøren min ikke har kommet med konkrete tall er det ikke greit å si hva vi egentlig skal betale. 2 Lenke til kommentar
Theo343 Skrevet 7. november 2021 Del Skrevet 7. november 2021 (endret) On 11/4/2021 at 5:20 PM, PWDQNAV4 said: Så lenge folk fremdeles kjøper og installerer elektriske varmeovner, er strømmen i Norge _for_billig_. Det er nesten kriminelt at en så høyverdig energikilde som elektrisitet brukes til noe så simpelt som direkte romoppvarming. (For ikke å snakke om _utendørs_ oppvarming...) Varmepumper gir 3-5 ganger så mye varme ut for samme effektforbruk og er den eneste vettuge måten å bruke strøm til oppvarming. (Så får en også muligheten til å bruke noe av besparelsen til kjøling på sommerstid.) On 11/4/2021 at 11:47 PM, Jarnar said: Det var et veldig nivå på regningen hos deg - har du hørt om varmepumper? Vi har et hus på 160 m2 og brukte på det meste 1496 KWT på en måned. Årlig blir det 12000 kwt, og en kostnad i år på 18 000 kr er vårt budsjett for 2021 Naboen bruker 48000 kr på røyk, sier hun. En 20-pakning per dag. Nå er det ikke slik at alle boliger kan benytte varmepumpe. Selv i rekkehus kan ute-enheten være bannlyst av sameiet. Jeg forstår hvorfor når jeg går tur sent om kvelden og hører utslitte viftelagre i slike uteenheter i eneboliger. Endret 7. november 2021 av Theo343 Lenke til kommentar
Theo343 Skrevet 7. november 2021 Del Skrevet 7. november 2021 (endret) On 11/4/2021 at 10:06 PM, Roger Moore said: Tap ved overføring kombinert med å frarøve egen nasjon betydelige konkurransefordeler. Det er neppe lønnsomt om vi ser på potensialet for å foredle vannkraften i Norge. Helt enig. Det er ikke alltid det er fornuftig å selge råvaren men heller benytte den til å utvikle varer og tjenester lenger opp i næringskjeden som vil gi vesentlig bedre inntekter over tid. Kortsiktig gevinst virker å være et kvelende mantra i Norge. "Raske penger gutta!". Endret 7. november 2021 av Theo343 1 1 Lenke til kommentar
Theo343 Skrevet 7. november 2021 Del Skrevet 7. november 2021 (endret) On 11/5/2021 at 12:26 PM, Poor Old Gil said: Nå blir strømmen ennå dyrere neste år. https://www.nettavisen.no/okonomi/na-er-det-klart-nettleien-din-blir-mye-dyrere-neste-ar/s/12-95-3424200443 Norges største nettselskap varsler opp mot 15 prosent økning i nettleien neste år. Kommunikasjonssjef Morten Schau i Norges største nettselskap Elvia er klar på hva dette vil bety: - Dette betyr jevnt over høyere nettpriser for alle nettselskapene, sier han til Nettavisen. Dermed er det klart at nettselskapene vil kunne skru opp nettleien betydelig, samtidig som de innfører den nye «effekttariffen» fra nyttår. Jeg evner ikke å forstå dette. Hvordan rettferdigjør de at den blir såpass mye dyrere? Neste bolig blir basert på alternativer. Quote Nøyaktig hvordan systemet vil bli er fortsatt uklart, men poenget med det nye systemet er at nettleien din skal beregnes ut ifra den ene timen i måneden du bruker aller mest strøm. Dette er jo helt på trynet. Dette systemet kan umulig ha livets rett. Endret 7. november 2021 av Theo343 3 Lenke til kommentar
Kahuna Skrevet 7. november 2021 Del Skrevet 7. november 2021 Theo343 skrev (33 minutter siden): Dette er jo helt på trynet. Dette systemet kan umulig ha livets rett. Hva kan du, eller noen andre gjøre? Fint lite. Nettleverandør er monopolist og kan gjøre som de vil. Lenke til kommentar
Theo343 Skrevet 7. november 2021 Del Skrevet 7. november 2021 6 minutes ago, Kahuna said: Hva kan du, eller noen andre gjøre? Fint lite. Nettleverandør er monopolist og kan gjøre som de vil. Med den innstillingen hadde vi aldri fått endret lover eller systemer. Lenke til kommentar
Kahuna Skrevet 7. november 2021 Del Skrevet 7. november 2021 Theo343 skrev (3 minutter siden): Med den innstillingen hadde vi aldri fått endret lover eller systemer. Ny modell for nettleie har vært ute på høring og blant annent fått kritikk for makseffekt. Så valgte de det allikevel. Blir litt oppgitt over sånt. 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå