Min livssituasjon...

[Deechon]

Hei!

 

Jeg trenger litt råd og veiledning om min livssituasjon. Jeg ønsker å flytte hjemmefra neste år pga at jeg ikke lenger føler meg lykkelig med å bo hjemme. Jeg føler at det er til hinder for min personlige utvikling i tillegg til at det å flytte hjemmefra er en naturlig del av å bli voksen. Men jeg er samtidig veldig usikker på hva jeg burde gjøre. Jeg ser for meg at jeg har to forskjellige muligheter, enten flytte hjemmefra ved å kjøpe meg min egen eiendom eller ved å leie. Jeg har desverre ikke god inntekt. Jeg tjener ca 350 000 i året (har ikke regnet ut nøyaktig beløp) som it konsulent som drar ut og fikser ting onsite ute og kunder samt at jeg administrerer servere, hjelper kunder på telefon og oppdaterer programvare…

 

Denne lave inntekten kommer av at jeg slet mye med arbeidsledighet for noen år tilbake. Klarte til slutt å kapre meg jobb, men måtte ta til takke med minstelønn i bedriften pga at jeg stilte veldig svakt og ikke kunne diskutere meg opp i lønn. Dette medfører da at jeg mest sannsynligvis ikke får så mye i lån. Alikevel har jeg mens jeg har bodd hjemme og jobbet klart å opparbeide meg en formue på litt under millionen. Det har vært mulig fordi at jeg alltid har vært veldig sparsommelig med inntekten min. Jeg fyller bensin når det er billig, kjøper spill når de er på salg, og generelt handler ting så billig som mulig. Jeg har også hatt god avkastning på både enkeltaksjer og fond som har hjulpet veldig. Jeg har brukt litt over et halvt tiår på å spare opp denne formuen og tenker at det beste hadde vært om jeg kunne kjøpt bolig for de pengene.

 

Men det er også her problemet ligger…

 

Hvis jeg klarer å få lån og kjøper meg eiendom, så vil jeg kun ha råd til hus/leiligheter utenfor by/tettsted. Dette medfører da at det å være sosial og unngå ensomhet blir veldig vankelig. Jeg må nok da også pendle langt til jobb som er et minus, selv om jeg jobber med hybridkontorløsning enn så lenge. 

 

Hvis jeg velger å leie derimot, så vil jeg ha mulighet til å bo sentralt og ha bedre muligheter til å lykkes sosialt. Men da vil jeg ikke kunne eie noe, og vil da være prisgitt utleier, som da gjør at jeg får da en mer usikker framtid. Jeg må mest sannsynligvis også selge bilen min da det å få råd til parkering/parkeringsplass ikke vil være mulig. Jeg er veldig glad i å kjøre så det å gi opp bil vil være en stor nedtur for meg hvis jeg flytter sentralt.

 

Jeg jobber også med å se etter muligheter for å få en bedre jobb med mer normal lønnsnivå. Drømmen er å bli programmerer og jeg jobber med programmeringsprosjekter som jeg kan legge inn på en fremtidig cv.

 

Jeg har ingen venner eller kjæreste jeg kan spørre om råd, og mine foreldre er nok ikke til stor hjelp her… Derfor ønsker jeg råd fra dere på dette forumet.

 

Hva burde jeg gjøre?

[Duncan]

Hvor i landet bor du ?

[Loko]

Bytt jobb. IT konsulent med 5+ års erfaring så får du raskt ny jobb med høyere lønn

[Salvesen.]

Som nevnt over, du bør gjøre noe med jobb situasjonen. Søk rundt, evt ta oppgjør med din nærmeste leder. Du er sterkt underbetalt. 

[Gavekort]

Din lave lønn vil ikke vare evig, om de fortsatt ikke tror på din kompetanse etter du har jobbet der i et år så utnytter de deg.

[Deechon]

Takk for råd. Jeg bor i oslo. Her er alt dyrt uansett om man kjøper eller leier. Jeg vil ikke og kan ikke fortsette å bo i denne byen. Jeg vurderer å satse på å flytte vestover retning drammen.

[Dubious]

Finn ett hus som trenger oppussing og håp du får det til prisantydning.
Eneste måten jeg noen gang kommer til å få råd til egen bolig.

[Bjerknez]

350k er vel det en nybegynner i kassa på Kiwi tjener?

Jeg mener du er kraftig underbetalt og at du blir utnyttet, så jeg er enig med Gavekort her. 

Før du vikler deg inn i boligmarkedet, så ville jeg nok ordnet opp i jobbsituasjonen først. Du maler deg fort opp i hjørnet hvis du tror lykken kommer ved å flytte ut (så lenge du har mulighet til å bo hjemme litt til) og begrave deg i gjeld uten en stabilisert jobbsituasjon. 

 

[Påkrevdnavn]

jeg ville først å fremst startet en dialog med leder, (evnt hørt hva andre i samme stilling som deg tjener) å undersøkt mulighetene til høyere lønn (dersom du trives grådig godt that is, du jobber for en bedrift som har samvittighet til å la folk jobbe for veldig lite lønn) 

Dersom det ikke er mulighet så begynner du å søke på nye jobber. Vær obs på at jobbmarkedet er røfft, så belag deg på å sende litt søknader her å der før du får napp. 

Om du får ny jobb så bare sier du opp jobben du har. Du trenger ikke føle noe lojalitet til en bedrift som avskjærer deg med minstelønn fordi du "stiller så svakt". det var en forhandlingsteknikk av de for å kjøpe dine tjenester billigst mulig, og det er ikke realiteten nå lengere og definerer ikke deg som person i dag. 

og så, vil jeg anbefale deg å leie en liten stund dersom du skal flytte til ny plass for det kan faktisk hende du ikke trives. Det kan være greit å teste vannet litt før man kjøper eiendom i en helt ukjent by. det ville jeg gjort i alle fall. 

[Gjest Baardsen]

Du har jo mer enn nok egenkapital til å kjøpe deg noe. Ikke lei bolig, det er penger rett ut av vinduet. Er du økonomisk bevisst kjøper du deg en bolig som du eier. Ja kom deg ut av Oslo, de levekostnadene i den byen er galskap og du går personlig konkurs, hahaha. Hvor mye/lite du har i inntekt spiller mindre rolle, du har en forutsigbar økonomi og får garantert boliglån. Jeg har selv bodd i by hele livet men har bestemt meg for å flytte "på landet" eller til distriktsnorge for der kan jeg være konge på min egen haug. Det er så fryktelig usosialt å måtte være millionær for å klare å etablere seg i storbyer som Oslo etc. etc. og det provoserer meg noe så ***lig. Du skal selvfølgelig ikke bo i et hus helt alene, du skal få deg en dame og mange unger så ensomhet blir ikke lenger en utfordring 😉 Jeg mener de smarteste forlater storbyene og finner sin egen nisje i utkanten et eller annet sted. Lykke på reisen !