Bør vi ha nynorsk/sidemål i skolene?

[Therealdark]

Hvorfor? Hvorfor ikke?

[Dilemma]

Hva syns du selv?

[Pizza3333]

Unødvendig tull da de fleste skriver bokmål. Greit det er innenfor kapittel men karaktersetting/eget fag burde det ikke være. Engelsk opplæring eller tredje-språk er langt viktigere. Det får man i alle fall bruk for. Personlig ville jeg gjerne hatt mer Tysk enn de få timene som var satt opp til det.
Både Samisk & Dansk er like viktig for Norsk historie. Finnene lærer jo Svensk feks.

Jeg tror 3 timer med diktanalyse, etterfulgt av 2 timer med nynorsk bøying kun var/er for å bryte oss fullending ned. Til og med CIA har ikke så 'jævlige' metoder.

Edit: Skriver ikke snakker.

Endret 31. oktober 2021 av Pizza3333

[shockorshot]

Ser mye større grunn til å ha Samisk på skolen enn nynorsk. Det er jo tross alt to språk i dette landet, men folk flest lærer bare en av dem på skolen.

Endret 29. oktober 2021 av shockorshot

[Svein M]

Det blir benyttet både nynorsk og bokmål i Norge derfor så bør også skolene ha det. F.eks så er der mange kommuner som har nynorsk som språk.

[Only Me]

Jeg er sterkt fristet til å si at TS’ automatske sidestilling av sidemål og nynorsk er den aller beste grunnen for at vi bør ha. Norge har faktisk rundt 100000 - ETT HUNDRE TUSEN - grunnskoleelever hvis sidemål er bokmål og hvis hovedmål er nynorsk. Det er en tanke som later til å være TS totalt fremmed, i så fall vitner om betydning av språklig forståelse så vidt lengre enn egen nesetipp og hvor alt derfor tilsier behov for utvidelse av såvel kunnskap som forståelse. 

Ellers står grunnene i kø for å ha obligatorisk sidemålsopplæring i Norge, for å ta fire av dem: 

1. Norsk er ETT språk, men har to likestilte former skriftlig, nemlig bokmål og nynorsk. Det er ikke mine ord, det er slått fast av Stortinget 12.5.1855. Etter mer enn 166 år og mange forslag har sStoringet aldri avgjort noe annet og resultat: Den som ikke behersker begge formene norsk skrifltig kan ikke norsk skriftlig - de kan halvparten. Absolutt intet land over bananrepublikknivå har godtatt at deres innbyggere etter ti år skolegang behersker bare halvparten av slitt langds (hoved)språk, så hvorfor skulle Norge være først i race to the bottom her? 
2. En person ansatt i det offentlige har lovbestemt plikt til å besvare enhver henvendelse mottatt skriftlig og på norsk på samme målform som den mottas, altså er en person som ansettes i det offentlige pr definisjon ikke kvalifisert for din stilling om vedkommende pga den kan motta noe skriftlig vedkommende også skal besvare skriftlig. Hva er da merst fornuftig gitt det faktum at annenhvr nordemm arbeider nettopp i/for det offentlige: La beherskelsen av HELE området nnorsk skriftlig være en del av aboligatorisk utdannelse eller fcorlange tre måneder ekstra kurs for å utvide norskkunnskapen til å omfatte norsk i sin helhet før man i det hele tatt er kvaifisert for en slik stilling i det offentlige. 
3. Skal en person være kvalifisert for høyrere studier i Norge må han/hun som minimum kunne både lese og forstå norsk i sin fulle bredde, ganske enkelt fordi det er skrevet mye viktig på begge skriftlige former. Litteraturen gir seg selv, å hevde at nynorsk ikke er viktig vil da være det samme som å hevde at hva Ivar Aasen, Aasmund O Vinje, Arne Garborg, Per Sivle, Olav Aukrust, Haldis M Vesaas, Terje Vesaas, Svein Moren, Tore Ørjaseter,Arthur Klæbo, Rasmus Løland, Kjartan Fløgstad, Halvor Floden, Johannes Heggland, Einar Økland, Olav H Hauge, Edvard Hoem osv osv skrev overhodet ikke er viktig å ha innsikt i for en person som skal studere norsk på høyere nivå, f eks som lærer. Også en hel del viktig faglitteraur og faglge kilder man kan trenge som student på høyere nivå er imidlertid skrevet på nynorsk og her er man like utenfor om norske forhold skal studeres og man ikke behersker norsk i sin fulle bredde, bare den halvparten som kalles bokmål. Tilsvarende vil selvfølgelig også gjelde bokmålfor de årlige 100000 grunnskoleelevene som har nynorsk som hovedmål, men jeg har aldri hørt om at noen av den grunn mener de kan bli fortreffelige studenter f eks som norsklærere uten å kunne sitt sidemål bokmål... 
4. Et av norsk skolens uttrykte mål er å fremme toleranse, og til dette er opplæring - god opplærng - i sidemål fremragende egnet. Aller beste eksemplet her sørger en del personer hvis hovedmål er bokmål for selv gjennom et nynorskhat så dypt det i dag faktisk er brudd på norsk lov å gi uttrykk for det! (Forbauset? Å behandle en person indirekte diskriminerende pga vedkommendes språk - herunder bruk av nynorsk - vil rammes av likestillings-og diskrimineringslovens § 6, 1. ledd,2. punktum, jfr§4,og “indirekte diskrimeninerende vil si “ enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre, på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd.” - f eks rett til å bruke sin naturlige del av det norske språket i skriftlig form som norsk innbygger.) Bare selve bruken av begrep som “norsk og nynorsk” (eller for den del “norsk og bokmål”) i det offentlige rom vil her rammes av loven helt på linje med begreper som “nigger” og “pakkis”, og vise at man ikke er et tolerant menneske. (Hvorvidt dagens opplæring i sidemål - særlig der sidemålet er nynorsk - er egnet til å fremme toleranse eller det motsatte er et annet tema,  det faller  utenfor TS’ spørsmål og jeg går derfor ikke i dybden. Min  korte vurdering er at opplæringen i en del bokmålsmiljøer med lang nedarvet intoleranse til motsatt del av norsk feiler fullstendig fordi den langt fra er omfattende nok, har altfor lave krav til bestått og utføres av lærere med svak kunnskap både i og om nynorsk, men tilsvarende høy intoleranse mot denne delen av norsk selv. Motsatt kan selvsagt også forekomme der bokmålsintoleransen er på tilsvarende nivå, men jeg har inntrykk av at det er lengre enn langt mellom slike steder i dag. Kur mot dårlig nynorskopplæring kommer jeg for øvrig til i slutten.) 

Og for nå å sette meg på den høye hest et øyeblikk:Dersom melder seg i debatten, men ikke kan 

• plukke argumentene ovenfor i stykker og stumper, og/eller 
• levere noen argumenter for hvorfor vi ikke bør ha sidemål i skolen som er tygre enn disse 

har vedkommende selv gjennom å ta til orde i debatten levert et forsvar for hvorfor vi faktisk bør ha sidemål! 

Pizza3333 skrev (På 29.10.2021 den 10.29):

Unødvendig tull da de fleste snakker bokmål.

Hvilke målbare og etterprøvbare fakta belegger du uthevet påstand med? Meg bekjent snakker presis ingen nordmenn verken bokmål eller nynorsk, de snakker dialekt av ulik type. Naturlig nok da både både bokmål og nynorsk er at slags minstefelles multiplum av dialekter for å lette skriftlig forståelse, ikke  noen dialekt i egen kraft. At den ikke er dette beviser feks Oslos innbyggere straks de serverer en glose som ikke er bokmål, men Oslo-dialekt og derfor avslører de geografiske omgivelser hvor de lærte norsk muntlig. 

Pizza3333 skrev (På 29.10.2021 den 10.29):

 Greit det er innenfor kapittel men karaktersetting/eget fag burde det ikke være.

Ditt svar impliserer at du oppfatter  “det” som eget fag. Hvilke målbare og etterprøvbare fakta belegger du den påstanden med? 

 

shockorshot skrev (På 29.10.2021 den 10.31):

Ser mye større grunn til å ha Samisk på skolen enn nynorsk. Det er jo tross alt to språk i dette landet, men folk flest lærer bare en av dem på skolen.

Dine fakta presentert i  siste setning er feil og derfor blir din konklusjon tilsvarende. Det er mange språk i Norge og ikke mindre enn seks av dem er gitt vern og beskyttelse  i norsk lov hva gjelder rett til å eksistere. To av dem - norsk og samisk -er offisielle språk, men disse to språkene er ikke av den grunn likestilt: Norsk er administrasjonsspråk for alle landets statlige etater, fylker og kommuner fra Lindesnes til Nordkapp og fra Utsira til Grense Jakobselv, samisk er likestilt i de kommuner som har gjort vedtak om dette. Norsk i begge sine skriftlige forme er derimot likestilt og har vært det 166 år. Hvorfor er det på bakgrunn av dette da større grunn til ha samisk enn nynorsk på skolen, eller - sett på landsbasis - lik grunn for den del? 

 

Der jeg selv mener det svikter i Norge er som nevnt altså nettopp mht opplæring i sidemålet og helt særlig gjelder dette i de deler der man lar seg forbause over at det faktisk finnes en verden utenfor egen andedam hvor bokmål ikke er det opplagte valg og nynorsk det like opplagte hat-objekt. Jeg kunne derfor tenke meg følgende endring for å sette press på vgs-skoler på dette området: (Vgs valgt grunnet følgende: Dette er frivillige skoler som forbereder for en ny skoletype, de høyeste - hvor altså begge former er en nødvendighet å kunne lese/forestå, jfr hva jeg har skrevet ovenfor. Skoler over dette nivået - som altså ikke forbereder til et nytt nivå - ser jeg ikke samme grunn til å sette regelverk for. Skoler under er obligatorisk undervisning hvor foreldreretten har vesentlig sterkere rett enn etter fullført obligatorisk skole). Ved enhver vgs der elevene ikke helt naturlig og frivillig valgte slik at minst 20 % erklærte som sitt hovedmål motsatt av skolens og så bestilte dette til eksamen ble i hvert fall norskeksamen avviklet slik: Skolen hadde instruks om å sørge for at fordelingen ble slik - minst 20 % av kandidatene hovedmåleksamen i motsatt valg av skolens - og skulle gjennomføre dette ved at hver femte elev som ikke selv og frivillig hadde valgt motsatt fikk sin hovedmålseksamen på motsatt form av skolens offisielle (altså nynorsk på skoler som har bokmål som sitt offisielle språk og motsatt), utvalg plukket etter etternavn og med start på bokstavkombinasjonen XYZ. Altså, resultat: Så godt som hver femte avgangselev ved f eks Ullern vgs, Oslo Katedralskole, Amalie Skram vgs eller Bergen Katedralskole fikk sin eksamen i norsk hovedmål (bedre kalt norsk 1) på nynorsk, så godt som hver femte ved f eks Ivar Aasen vgs, Stryn vgs, Firda vgs eller Voss Gymnas fikk sin eksamen i norsk hovedmål på bokmål - og hvilke “femte” visste elevene først den dagen de satt på eksamenspult og oppgave på bokmål/nynorsk falt ned på pulten, rektor kvelden før. 

Fordelene ved en slik løsning står i kø: Den ville tvinge skolene til en langt bedre opplæring i sidemål enn i dag om de ikke skulle rutsje ned over prestisjeskalaen og bli saksøkt for opplæring som ikke holdt mål. Den ville tvinge elever - helt særlig i disktriker med nynorskallergi og oppfatning norsk/nynorsk, men også noen elever i områder der bokmål konsekvent omtales som dansk - både til mer toleranse og bedre innsikt i hele faget norsk. Den ville effektivt fjerne lærere uten kunnskap i hele norskfaget selv samt gjerne med intolerante holdninger som som “norsk og nynorsk” eller “norsk og dansk-norsk” Hvilke andre grunner enn økonomien for skoleeierene (stort sett fylkene) tilsier da at man ikke  burde hatt en slik endring i norskfagets eksamen i vgs, og hvorfor har de grunnene evt validitet i saken? Noen påstand om at man ikke burde ha en slik endring fordi nynorsk er vanskeligere enn bokmål kjøper jeg ikke før et etterprøvbart bevis uten påviselig bias ligger på bordet, inntil da er mitt motargument: En slik påstand gjelder  - i begge retninger - utelukkende for de dovne slasker med høy navlebeskuelsesfaktor,  lav forståelse for at det er en verden utenfor egen andedam å sette seg inn i også og høy språklig intoleranse pga dette. Nynorsk er ikke en millimeter vanskeligere enn bokmål (eller motsatt) og ingen har klart å motvise dette uten å være lastet med bias selv så det holder, slik at påstandene deres er ikke-etterrettelige og konklusjonen  utelukkende et spørsmål om egne holdninger mht dovenskap og/eller intoleranse. Er en 18-åring så oppegående han/hun har noe fornuftig å gjøre ved et universitet/en høyskole, kan han/hun kan veksle minst like lett nynorsk/bokmål som sitt norsk hovedmål/engelsk og med bare ett unntak: Dersom  dovenskapen, intoleransen eller begge deler i kombinasjon tar overhånd hos 18-åringen. 

[.berZerk]

Nei

[w1I3bmv7PRFfKNkpTOlmGVrzkvXvbA5lcIelI/X9]

Ja. Det er fortsatt mye nynorsk i bruk, både offisielt språk og dokumenter avhengig av landsdel/kommune.

En ting er sikkert, det burde ikke være et helt separat fag med egen eksamen på skolen.

[Only Me]

.berZerk skrev (19 minutter siden):

Nei

Hjertelig takk  for levering av et godt argument for betydningen av - og viktigheten av - sidemål, presis slik jeg påpekte over: Betydning av å gjøre noe med språklig forståelse så vidt lengre enn egen nesetipp  og litt lengre enn egen andedam hvor alt derfor tilsier behov for utvidelse av såvel kunnskap som forståelse innen fagfeltet norsk. 

 

_Vegard skrev (15 minutter siden):

En ting er sikkert, det burde ikke være et helt separat fag med egen eksamen på skolen.

Ditt svar impliserer at du oppfatter  sidemål/nynorsk  som eget fag. Hvilke målbare og etterprøvbare fakta belegger du den påstanden med? 

[w1I3bmv7PRFfKNkpTOlmGVrzkvXvbA5lcIelI/X9]

Only Me skrev (1 minutt siden):

Hjertelig takk  for levering av et godt argument for betydningen av - og viktigheten av - sidemål, presis slik jeg påpekte over: Betydning av å gjøre noe med språklig forståelse så vidt lengre enn egen nesetipp  og litt lengre enn egen andedam hvor alt derfor tilsier behov for utvidelse av såvel kunnskap som forståelse innen fagfeltet norsk. 

 

Ditt svar impliserer at du oppfatter  sidemål/nynorsk  som eget fag. Hvilke målbare og etterprøvbare fakta belegger du den påstanden med? 

Fordi jeg hadde det på ungdomsskolen med tentamener og karakterer på vitnemål. Hvis det ikke er sånn lenger så er det bare bra.

[Only Me]

_Vegard skrev (5 minutter siden):

Fordi jeg hadde det på ungdomsskolen med tentamener og karakterer på vitnemål. Hvis det ikke er sånn lenger så er det bare bra.

En karakter betyr ikke nødvendigvis eget fag. Jeg hadde ikke mindre enn fem karakterer i faget norsk på ungdomsskolen da jeg fikk mitt vitnemål: Norsk hovedmål skriftlig, norsk sidemål skriftlig og norsk muntlig som standpunktkarakterer, de to første også som både eksamenskarakterer. Jeg hadde bare faget norsk likevel og faget utgjorde ETT fag med tilsvarende vekt da jeg søkte vgs og gjennomsnittskarakter skulle regnes. 

[The Avatar]

Litt off topic, men eg er einig i at norskfaget burde våre delt opp då det er veldig stort og omfattande. I det minste burde litteraturhistorien blitt flytta tilbake til historiefaget der det høyrer heime eller splitta ut som eit eige fag. Tilsvarande med tekstanalyse som heller ikkje er direkte relatert til det å kunne lese og skrive. 

[Mr.Duklain]

Pizza3333 skrev (På 29.10.2021 den 10.29):

Unødvendig tull da de fleste snakker bokmål.

Det er ingen som snakker bokmål. Bokmål er en av to skriftnormer av norsk, den andre er ny-norsk. Jeg er ikke imot sidemål, da jeg mener mestring av begge skriftnormer gjør at man forstår norsk språk generelt bedre. Jeg har selv et talemål som mange vil si er nærmere ny-norsk enn bokmål, og det er merkbart for meg især når jeg møter østlendinger om de behersker ny-norsk utfra deres forståelse av min dialekt. 

[Serpentbane]

Only Me skrev (49 minutter siden):

Jeg er sterkt fristet til å si at TS’ automatske sidestilling av sidemål og nynorsk er den aller beste grunnen for at vi bør ha. Norge har faktisk rundt 100000 - ETT HUNDRE TUSEN - grunnskoleelever hvis sidemål er bokmål og hvis hovedmål er nynorsk. Det er en tanke som later til å være TS totalt fremmed, i så fall vitner om betydning av språklig forståelse så vidt lengre enn egen nesetipp og hvor alt derfor tilsier behov for utvidelse av såvel kunnskap som forståelse. 

Ellers står grunnene i kø for å ha obligatorisk sidemålsopplæring i Norge, for å ta fire av dem: 

1. Norsk er ETT språk, men har to likestilte former skriftlig, nemlig bokmål og nynorsk. Det er ikke mine ord, det er slått fast av Stortinget 12.5.1855. Etter mer enn 166 år og mange forslag har sStoringet aldri avgjort noe annet og resultat: Den som ikke behersker begge formene norsk skrifltig kan ikke norsk skriftlig - de kan halvparten. Absolutt intet land over bananrepublikknivå har godtatt at deres innbyggere etter ti år skolegang behersker bare halvparten av slitt langds (hoved)språk, så hvorfor skulle Norge være først i race to the bottom her? 
2. En person ansatt i det offentlige har lovbestemt plikt til å besvare enhver henvendelse mottatt skriftlig og på norsk på samme målform som den mottas, altså er en person som ansettes i det offentlige pr definisjon ikke kvalifisert for din stilling om vedkommende pga den kan motta noe skriftlig vedkommende også skal besvare skriftlig. Hva er da merst fornuftig gitt det faktum at annenhvr nordemm arbeider nettopp i/for det offentlige: La beherskelsen av HELE området nnorsk skriftlig være en del av aboligatorisk utdannelse eller fcorlange tre måneder ekstra kurs for å utvide norskkunnskapen til å omfatte norsk i sin helhet før man i det hele tatt er kvaifisert for en slik stilling i det offentlige. 
3. Skal en person være kvalifisert for høyrere studier i Norge må han/hun som minimum kunne både lese og forstå norsk i sin fulle bredde, ganske enkelt fordi det er skrevet mye viktig på begge skriftlige former. Litteraturen gir seg selv, å hevde at nynorsk ikke er viktig vil da være det samme som å hevde at hva Ivar Aasen, Aasmund O Vinje, Arne Garborg, Per Sivle, Olav Aukrust, Haldis M Vesaas, Terje Vesaas, Svein Moren, Tore Ørjaseter,Arthur Klæbo, Rasmus Løland, Kjartan Fløgstad, Halvor Floden, Johannes Heggland, Einar Økland, Olav H Hauge, Edvard Hoem osv osv skrev overhodet ikke er viktig å ha innsikt i for en person som skal studere norsk på høyere nivå, f eks som lærer. Også en hel del viktig faglitteraur og faglge kilder man kan trenge som student på høyere nivå er imidlertid skrevet på nynorsk og her er man like utenfor om norske forhold skal studeres og man ikke behersker norsk i sin fulle bredde, bare den halvparten som kalles bokmål. Tilsvarende vil selvfølgelig også gjelde bokmålfor de årlige 100000 grunnskoleelevene som har nynorsk som hovedmål, men jeg har aldri hørt om at noen av den grunn mener de kan bli fortreffelige studenter f eks som norsklærere uten å kunne sitt sidemål bokmål... 
4. Et av norsk skolens uttrykte mål er å fremme toleranse, og til dette er opplæring - god opplærng - i sidemål fremragende egnet. Aller beste eksemplet her sørger en del personer hvis hovedmål er bokmål for selv gjennom et nynorskhat så dypt det i dag faktisk er brudd på norsk lov å gi uttrykk for det! (Forbauset? Å behandle en person indirekte diskriminerende pga vedkommendes språk - herunder bruk av nynorsk - vil rammes av likestillings-og diskrimineringslovens § 6, 1. ledd,2. punktum, jfr§4,og “indirekte diskrimeninerende vil si “ enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre, på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd.” - f eks rett til å bruke sin naturlige del av det norske språket i skriftlig form som norsk innbygger.) Bare selve bruken av begrep som “norsk og nynorsk” (eller for den del “norsk og bokmål”) i det offentlige rom vil her rammes av loven helt på linje med begreper som “nigger” og “pakkis”, og vise at man ikke er et tolerant menneske. (Hvorvidt dagens opplæring i sidemål - særlig der sidemålet er nynorsk - er egnet til å fremme toleranse eller det motsatte er et annet tema,  det faller  utenfor TS’ spørsmål og jeg går derfor ikke i dybden. Min  korte vurdering er at opplæringen i en del bokmålsmiljøer med lang nedarvet intoleranse til motsatt del av norsk feiler fullstendig fordi den langt fra er omfattende nok, har altfor lave krav til bestått og utføres av lærere med svak kunnskap både i og om nynorsk, men tilsvarende høy intoleranse mot denne delen av norsk selv. Motsatt kan selvsagt også forekomme der bokmålsintoleransen er på tilsvarende nivå, men jeg har inntrykk av at det er lengre enn langt mellom slike steder i dag. Kur mot dårlig nynorskopplæring kommer jeg for øvrig til i slutten.) 

Og for nå å sette meg på den høye hest et øyeblikk:Dersom melder seg i debatten, men ikke kan 

• plukke argumentene ovenfor i stykker og stumper, og/eller 
• levere noen argumenter for hvorfor vi ikke bør ha sidemål i skolen som er tygre enn disse 

har vedkommende selv gjennom å ta til orde i debatten levert et forsvar for hvorfor vi faktisk bør ha sidemål! 

Hvilke målbare og etterprøvbare fakta belegger du uthevet påstand med? Meg bekjent snakker presis ingen nordmenn verken bokmål eller nynorsk, de snakker dialekt av ulik type. Naturlig nok da både både bokmål og nynorsk er at slags minstefelles multiplum av dialekter for å lette skriftlig forståelse, ikke  noen dialekt i egen kraft. At den ikke er dette beviser feks Oslos innbyggere straks de serverer en glose som ikke er bokmål, men Oslo-dialekt og derfor avslører de geografiske omgivelser hvor de lærte norsk muntlig. 

Ditt svar impliserer at du oppfatter  “det” som eget fag. Hvilke målbare og etterprøvbare fakta belegger du den påstanden med? 

 

Dine fakta presentert i  siste setning er feil og derfor blir din konklusjon tilsvarende. Det er mange språk i Norge og ikke mindre enn seks av dem er gitt vern og beskyttelse  i norsk lov hva gjelder rett til å eksistere. To av dem - norsk og samisk -er offisielle språk, men disse to språkene er ikke av den grunn likestilt: Norsk er administrasjonsspråk for alle landets statlige etater, fylker og kommuner fra Lindesnes til Nordkapp og fra Utsira til Grense Jakobselv, samisk er likestilt i de kommuner som har gjort vedtak om dette. Norsk i begge sine skriftlige forme er derimot likestilt og har vært det 166 år. Hvorfor er det på bakgrunn av dette da større grunn til ha samisk enn nynorsk på skolen, eller - sett på landsbasis - lik grunn for den del? 

 

Der jeg selv mener det svikter i Norge er som nevnt altså nettopp mht opplæring i sidemålet og helt særlig gjelder dette i de deler der man lar seg forbause over at det faktisk finnes en verden utenfor egen andedam hvor bokmål ikke er det opplagte valg og nynorsk det like opplagte hat-objekt. Jeg kunne derfor tenke meg følgende endring for å sette press på vgs-skoler på dette området: (Vgs valgt grunnet følgende: Dette er frivillige skoler som forbereder for en ny skoletype, de høyeste - hvor altså begge former er en nødvendighet å kunne lese/forestå, jfr hva jeg har skrevet ovenfor. Skoler over dette nivået - som altså ikke forbereder til et nytt nivå - ser jeg ikke samme grunn til å sette regelverk for. Skoler under er obligatorisk undervisning hvor foreldreretten har vesentlig sterkere rett enn etter fullført obligatorisk skole). Ved enhver vgs der elevene ikke helt naturlig og frivillig valgte slik at minst 20 % erklærte som sitt hovedmål motsatt av skolens og så bestilte dette til eksamen ble i hvert fall norskeksamen avviklet slik: Skolen hadde instruks om å sørge for at fordelingen ble slik - minst 20 % av kandidatene hovedmåleksamen i motsatt valg av skolens - og skulle gjennomføre dette ved at hver femte elev som ikke selv og frivillig hadde valgt motsatt fikk sin hovedmålseksamen på motsatt form av skolens offisielle (altså nynorsk på skoler som har bokmål som sitt offisielle språk og motsatt), utvalg plukket etter etternavn og med start på bokstavkombinasjonen XYZ. Altså, resultat: Så godt som hver femte avgangselev ved f eks Ullern vgs, Oslo Katedralskole, Amalie Skram vgs eller Bergen Katedralskole fikk sin eksamen i norsk hovedmål (bedre kalt norsk 1) på nynorsk, så godt som hver femte ved f eks Ivar Aasen vgs, Stryn vgs, Firda vgs eller Voss Gymnas fikk sin eksamen i norsk hovedmål på bokmål - og hvilke “femte” visste elevene først den dagen de satt på eksamenspult og oppgave på bokmål/nynorsk falt ned på pulten, rektor kvelden før. 

Fordelene ved en slik løsning står i kø: Den ville tvinge skolene til en langt bedre opplæring i sidemål enn i dag om de ikke skulle rutsje ned over prestisjeskalaen og bli saksøkt for opplæring som ikke holdt mål. Den ville tvinge elever - helt særlig i disktriker med nynorskallergi og oppfatning norsk/nynorsk, men også noen elever i områder der bokmål konsekvent omtales som dansk - både til mer toleranse og bedre innsikt i hele faget norsk. Den ville effektivt fjerne lærere uten kunnskap i hele norskfaget selv samt gjerne med intolerante holdninger som som “norsk og nynorsk” eller “norsk og dansk-norsk” Hvilke andre grunner enn økonomien for skoleeierene (stort sett fylkene) tilsier da at man ikke  burde hatt en slik endring i norskfagets eksamen i vgs, og hvorfor har de grunnene evt validitet i saken? Noen påstand om at man ikke burde ha en slik endring fordi nynorsk er vanskeligere enn bokmål kjøper jeg ikke før et etterprøvbart bevis uten påviselig bias ligger på bordet, inntil da er mitt motargument: En slik påstand gjelder  - i begge retninger - utelukkende for de dovne slasker med høy navlebeskuelsesfaktor,  lav forståelse for at det er en verden utenfor egen andedam å sette seg inn i også og høy språklig intoleranse pga dette. Nynorsk er ikke en millimeter vanskeligere enn bokmål (eller motsatt) og ingen har klart å motvise dette uten å være lastet med bias selv så det holder, slik at påstandene deres er ikke-etterrettelige og konklusjonen  utelukkende et spørsmål om egne holdninger mht dovenskap og/eller intoleranse. Er en 18-åring så oppegående han/hun har noe fornuftig å gjøre ved et universitet/en høyskole, kan han/hun kan veksle minst like lett nynorsk/bokmål som sitt norsk hovedmål/engelsk og med bare ett unntak: Dersom  dovenskapen, intoleransen eller begge deler i kombinasjon tar overhånd hos 18-åringen. 

Dette er da ikke ukjent stoff, spørsmålet er om man skal endre det eller ikke. 

Det behøver vel ikke være værre enn at man velger innenfor geografiske områder. Bokmål og Nynorsk er likt nok til at man kan lese og forstå uten å kaste bort masse tid på å lære begge.

For de aller fleste er det uansett noe man aldri bruker etter skolen og glemmer like fort. 

[Sjørøver]

Pizza3333 skrev (På 29.10.2021 den 10.29):

Unødvendig tull da de fleste snakker bokmål

Hva? 

 

 

Personlig så synes jeg både bokmål og nynorsk trenger en overhaling. Jeg, og sikkert utrolig mange andre, finner det veldig langt fra talemåten. Ser også stadig oftere at østlendinger tar inn dialektord i skrivemåten, gjerne journalister også. 

[N-4K0]

Jeg for min del har ikke noe imot det vi har, men for å være ærlig kan jeg ikke fordra nynorsk og dialekter som ligger nært opptil det.

Stavemåten finner jeg verre enn bokmål og jeg regelrett hater lyden av de dialektene jeg har hørt som er nærmest nynorsk. Dialekter fra områder som Voss f.eks., typ Linda Eide, finner jeg nærmest som tortur å høre på.

Jeg ser verdien av å lære begge, i hvertfall nok til å kunne lese og høre den man ikke selv bruker og forstå det (ord som er forskjellige nok til at man kan slite med det), men personlig syns jeg nynorsk/"sidemål" kunne blitt valgfritt i skolen i de delene av landet hvor bokmål er hovedform.

[Lene Stohl PhD]

Det er en grunn til at svenskene, tyskerne, britene, amerikanerne og alle andre verdens land henger etter Norge på HDI-skalaen. Det er fordi svenskene ikke lærer skånsk ved siden av vanlig svensk, tyskerne ikke lærer østerriksk sammen med hoch-deutch, britene lærer ikke skotsk sammen med queen’s english, og amerikanerne ikke lærer Alabama-engelsk sammen med vanlig engelsk. Tenk deg for et romfartsprogram amerikanerne kunne hatt om de brukte masse tid på å lære opp hele befolkningen i en variant av engelsk som skiller seg bittelitt fra vanlig engelsk? Vi ville kolonisert Neptun for lenge siden. 

[Sjørøver]

N-4K0 skrev (7 minutter siden):

Dialekter fra områder som Voss f.eks., typ Linda Eide, finner jeg nærmest som tortur å høre på.

Blir vell neppe værre en Østfold, innlandet eller oslobu som snakker 50/50 norsk og engelsk. 

[N-4K0]

Jeg syns østfolding er morsomt å høre på, langt foretrukket over nynorsk for min del  

[Pizza3333]

1 hour ago, Only Me said:

Hvilke målbare og etterprøvbare fakta belegger du uthevet påstand med? Meg bekjent snakker presis ingen nordmenn verken bokmål eller nynorsk, de snakker dialekt av ulik type. Naturlig nok da både både bokmål og nynorsk er at slags minstefelles multiplum av dialekter for å lette skriftlig forståelse, ikke  noen dialekt i egen kraft. At den ikke er dette beviser feks Oslos innbyggere straks de serverer en glose som ikke er bokmål, men Oslo-dialekt og derfor avslører de geografiske omgivelser hvor de lærte norsk muntlig. 

On 10/29/2021 at 10:29 AM, Pizza3333 said:

 Greit det er innenfor kapittel men karaktersetting/eget fag burde det ikke være.

Ditt svar impliserer at du oppfatter  “det” som eget fag. Hvilke målbare og etterprøvbare fakta belegger du den påstanden med? 

Det skal selvfølgelig være "skriver".

Skjønner ikke at man på død & liv skal forsvare en skriftform som kun 12% av Norges befolkning bruker. Om man ikke forstår alle ord & uttrykk så er det både forstålig & leselig. Opp mot 80% er imot sidemålet.

Når man i tillegg ser at feks. at Norges svømmeopplæring er på et bunnivå. At vi gjør det dårligere i lesning. At vi ligger etter i naturfag på ungdomsnivå. At vi begynner mye senere med fremmedspråk sammenlignet mot andre land.

Det er viktigere at Norske barn ikke drukner enn nynorsk bøying. Det kan hende det er ment godt, det å "løfte nynorsken" men det er kun meningsløs byråkrati som ikke har noe for seg. Det er heller ingen tall som tilsier at det å presse nynorsk på skoleelever styrker nynorsken, det koster penger for skattebetalerne & tar bort tiden fra viktigere ting. 

Lar man det være valgfritt, valgfag el. da løser man mye av problemet.