Aker-konsernet investerer i batteriproduksjon i Narvik

[NTB - digi]

Aker-konsernet investerer i batteriproduksjon i Narvik

[joffeloff]

Mange Narvik-gutter som kommer til å sette kaffen i halsen når de ser artikkelen illustrert med et bilde av Ankenes, atpåtil med bildeteksen "Narvik." under..

[Roger Dyrøy]

En klassisk NTB

[NERVI]

Hittil er det altså investert 200 mill i tomter og 90 mill i batteriproduksjon. Spørsmålet er hva som blir den mest lønnsomme investeringen av disse to. 

Endret 26. oktober 2021 av NERVI

[sk0yern]

Røkke har gode tider med ny regjering, det er sikkert og visst. 
Tilkarring som spesialitet.

[Simen1]

Hvorfor tar ingen tak i elefanten i rommet? Narvik er utskipingshavn for jernmalm. Narvik burde vært et glimrende sted å bygge et jernverk. I gamle dager hadde nok kullbaserte masovner vært løsningen, men i moderne tid burde de bygget et jernverk med naturgass fra Melkøya som reduksjonsmiddel og nå framover kan man også vurdere hydrogen. Jernverk kan ikke drives kun på strøm. Det trengs bestemte grunnstoffer for å få spalte oksygenet fra jernet. Kjemisk sett er karbon og hydrogen egnede grunnstoffer, men karbon skal vi jo bort fra så da står vi igjen med hydrogen som det ene aktuelle valget.

Angående Røkke sin batterifabrikk så er det for tiden lave strømpriser i nord (NO4) og sånn vil det nok fortsette pga overføringskapasitet sørover. Et av Nord-Norges største vannkraftverk ligger i "bakgården" til disse to tomtene. Det burde dermed være et glimrende sted å bygge batterifabrikk.

[joffeloff]

30 minutes ago, Simen1 said:

Hvorfor tar ingen tak i elefanten i rommet? Narvik er utskipingshavn for jernmalm. Narvik burde vært et glimrende sted å bygge et jernverk. I gamle dager hadde nok kullbaserte masovner vært løsningen, men i moderne tid burde de bygget et jernverk med naturgass fra Melkøya som reduksjonsmiddel og nå framover kan man også vurdere hydrogen. Jernverk kan ikke drives kun på strøm. Det trengs bestemte grunnstoffer for å få spalte oksygenet fra jernet. Kjemisk sett er karbon og hydrogen egnede grunnstoffer, men karbon skal vi jo bort fra så da står vi igjen med hydrogen som det ene aktuelle valget.

Angående Røkke sin batterifabrikk så er det for tiden lave strømpriser i nord (NO4) og sånn vil det nok fortsette pga overføringskapasitet sørover. Et av Nord-Norges største vannkraftverk ligger i "bakgården" til disse to tomtene. Det burde dermed være et glimrende sted å bygge batterifabrikk.

 

Quote

Rådmann Lars Skjønnås forklarte hvilke etableringer som er planlagt – hvor:

• Framneslia: Hydrogenfabrikk, DRI/HBI*, grønt stålverk og annen relatert industrivirksomhet.
• Ballangsleira:Hydrogenfabrikk, DRI/HBI*, grønt stålverk og annen relatert industrivirksomhet.

 

* Dette er DRI/HBI

Det finnes flere prosessløp for å fremstille stål fra jernmalm. Den eldste og mest kjente og utbredte er masovnsprosessen der forbrenningsgasser fra koks benyttes for å ta ut oksygenet fra malmen. Stykkemalmen eller pellets kan deretter benyttes i den videre stålfremstillingen. En annen prosess er DRI (direktereduksjonsmetode). Jernmalmen bearbeides som direkte reduksjonspellets (DR-pellets). Ved å varme opp naturgass og la denne strømme forbi pelletsen, vil vi sitte igjen med helt rent jern, samt noen andre stoffer i pelletsen. Denne kan tilføres rett i en elektrisk ovn, gjerne sammen med litt skrot. Da får man flytende stål med en gang – og til langt lavere utslipp av CO2. Vi har to fordeler når det kommer til utslipp. Det ene er at stål laget av jernpellets har vesentlig lavere utslipp enn stål laget fra sinter. Faktisk er det bare en femtedel av alt utslippet. I tillegg benytter slike verk naturgass i stedet for kull.

Fram til nå har det vært håpløst å bruke annet enn kull i stålproduksjonen i Europa, fordi kull er så mye billigere enn naturgass. Når CO2-kostnadene øker, vil naturgassen bli tilsvarende billigere å fyre med enn kull, ettersom det resulterer i lavere CO2-utslipp. Dette er en av faktorene som kan gjøre et DRI verk lønnsomt.

https://www.fremover.no/nyheter-fra-pressekonferansen-investerer-i-eiendom-for-en-halv-milliard-kroner/s/5-17-912607

[Simen1]

Direktereduksjon er egentlig ganske fleksibelt. Det kan drives av naturgass eller hydrogen. Svenskene har jobber med å utvikle DRI basert på hydrogen og har vist kommet ganske langt. HYBRIT. Ikke bare papir og prototyper, men nå også småskalaproduksjon. Norge har jo forekomster av naturgass i nord som skipes ut. (i motsetning til føring i rør). Narvik har diger havn. Naturgassen kan enten kjøres inn i direktereduksjonsovnene direkte eller gå via et hydrogenanlegg. Fortrinnsvis basert på kværnerprosessen så vi unngår CO2-produksjon og håntering av det. Kullet har både industrielle og agrikulturelle bruksområder og kan brukes i Norge eller eksporteres.

Prosessanlegget som konverterer naturgass til hydrogen bør stå nærest mulig direktereduksjonsverket fordi det er mye enklere å skipe naturgass enn hydrogen.

Narvik har allerede pelletsanlegg for jernmalm så det er egentlig bare å bygge et jernverk i forbindelse med det anlegget. Det står til og med en enorm ledig tomt rett ved siden av dette, på Framnes, der det tidligere ble drevet kortbaneflyplass.

Vinn-vinn-vinn. Her henger milliard-fruktene så lavt at det er veldig rart at ingen investorer har kastet seg over denne enorme muligheten ennå.

[Lynxman]

Spennende.

[Snowleopard]

Simen1 skrev (20 timer siden):

Direktereduksjon er egentlig ganske fleksibelt. Det kan drives av naturgass eller hydrogen. Svenskene har jobber med å utvikle DRI basert på hydrogen og har vist kommet ganske langt. HYBRIT. Ikke bare papir og prototyper, men nå også småskalaproduksjon. Norge har jo forekomster av naturgass i nord som skipes ut. (i motsetning til føring i rør). Narvik har diger havn. Naturgassen kan enten kjøres inn i direktereduksjonsovnene direkte eller gå via et hydrogenanlegg. Fortrinnsvis basert på kværnerprosessen så vi unngår CO2-produksjon og håntering av det. Kullet har både industrielle og agrikulturelle bruksområder og kan brukes i Norge eller eksporteres.

Prosessanlegget som konverterer naturgass til hydrogen bør stå nærest mulig direktereduksjonsverket fordi det er mye enklere å skipe naturgass enn hydrogen.

Narvik har allerede pelletsanlegg for jernmalm så det er egentlig bare å bygge et jernverk i forbindelse med det anlegget. Det står til og med en enorm ledig tomt rett ved siden av dette, på Framnes, der det tidligere ble drevet kortbaneflyplass.

Vinn-vinn-vinn. Her henger milliard-fruktene så lavt at det er veldig rart at ingen investorer har kastet seg over denne enorme muligheten ennå.

Trenger vi flere jernverk? Vi har allerede hatt  et jernverk i nord, som i realiteten er nedlagt. Er vel noe "bivirksomhet" der man fortsatt produserer, men da basert på skrapjern bl.a. (se lenke  under om Norsk Jernverk).

Nå er det ifølge Wikipedia 2 igjen i Norge, Tinfos og Bremanger. Jeg sliter derved ved å se businesscasen som tilsier at dette vil være lønnsomt nok over tid.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jernverk

https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Jernverk