Deprimert

[Gjest f9e47...1ec]

Jeg er deprimert. Hva gjør jeg med det? Antidepressiva?

Anonymous poster hash: f9e47...1ec

[nacario]

Kanskje, samtidig som du stiller et veldig åpent spm. uten at man kjenner til konteksten. Du kjenner deg selv best. Kanskje du vet selv noenlunde årsak? Møter deg med et åpent svar, ledigang og mangel på takknemlighet kan være roten til det onde.

[Zava]

Hvordan vet du at du er deprimert? 

[fjs]

Gjest f9e47...1ec skrev (1 time siden):

Jeg er deprimert. Hva gjør jeg med det? Antidepressiva?

Anonymous poster hash: f9e47...1ec

Start med å dra til fastlegen, så vil du få henvisning til psykolog. Er det hast må du dra til psykolog privat, koster penger.

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Gjest f9e47...1ec skrev (2 timer siden):

Jeg er deprimert. Hva gjør jeg med det? Antidepressiva?

Anonymous poster hash: f9e47...1ec

Ta en prat med legen din. Du kan muligens få hjelp hos DPS dersom det er nødvendig. 

[anon_83104]

Depresjon er en veldig spesifikk lidelse, og bør ikke forvirres med andre følelser. Det skal bl.a. ha vart i tre måneder med varig nedstemthet. 
 

Det første du skal gjøre er å oppsøke fastlegen, og be om henvendelse til psykisk behandling. Samarbeid om metoder, vær oppriktig om metodene ikke fungerer og prøv noe annet, godta gruppebehandling, og kanskje gjør forsøk på antidepressiva. Men antidepressiva fungerer kun på de med alvorlig depresjon.
 

I første omgang så får du nor-adrenalin -baserte typer. Om de gjør deg aggressive eller oppstemt så sier du i fra, for de er da feil for deg. Da får du gjerne nor-seretonin -baserte antidepressiva i stedet.
 

Husk du også må gjøre enorm egeninnsats i en periode. Trening, rydding hjemme, spis skikkelige måltider, det er ting du bør få på plass. Men ta dag for dag, ikke tenk for mye fremover iht. forbedring; slik unngår du overveldelse. 

Endret 22. oktober 2021 av anon_83104

[Gjest f9e47...1ec]

Vet ikke om jeg er deprimert, i psykiatrisk forstand.

Psykologer og psykiatri generelt vil jeg ikke ha noe å gjøre med.

Anonymous poster hash: f9e47...1ec

[Zava]

Gjest f9e47...1ec skrev (3 minutter siden):

Vet ikke om jeg er deprimert, i psykiatrisk forstand.

Psykologer og psykiatri generelt vil jeg ikke ha noe å gjøre med.

Anonymous poster hash: f9e47...1ec

Ha rutiner i livet, spis variert og sunt, vær regelmessig i fysisk aktivitet (eksempelvis styrketrening, fjellturer, boksing, dans, løping), mediter, øv deg på å være til stede i nuet uten at tankene vandrer, dyrk hobbyer og interesser selv om det kjennes meningsløst, puss tennene daglig. Ha sex og dyrk relasjoner om mulig. 

Hver dag finner du tre ting du er takknemlig for og verdsetter det. Hver dag du står opp setter du deg tre mål for dagen. Det kan være alt ifra å vaske deg bak ørene til å lage middag fra bunnen av. Legg lista lavt og nå dem. Sett ett langsiktig mål innenfor realistiske rammer som du skal nå på noen måneder. Jobb mot dette daglig, aldri slipp synet av premien, som da er gleden av å nå målet. 

Verdsett de små tingene og de små gledene. Gjør ting som er bra for deg og som gjør deg glad. Selv om du kanskje ikke får de gode følelsene der og da, så gjør du det likevel. Livet er hardt uansett, og det blir enda hardere om du dyrker depresjonen. 

En psykolog og psykiatrisk hjelp vil være et fint supplement til å bearbeide psykisk sykdom. Det er mulig å kjempe slike kamper alene, men det kan bli tungt, og det er stor fare for at man går seg vill. En objektiv person som kan reflektere med deg og finne løsninger sammen med deg, er uunnværlig. Personlig har jeg ikke erfart at medisiner hjelper på depresjonen. Alt ligger i hvordan jeg tenker og handler, og hvordan jeg legger opp livet mitt selv. Basert på min personlige erfaring, vil jeg ikke råde noen til å bevege seg inn i den medikamentelle behandlingen av depresjon. Men en psykiater og en person med god erfaring med det, vil selvsagt si noe annet. Jeg tror grovarbeidet må man gjøre selv. 

Ofte vil man avfeie simple råd som "tren fire ganger i uka" og "spis frokost, middag og kvelds", fordi det høres lettvint ut og som en liten løsning på et stort problem. Slik er det ikke ment. Trening og kosthold er ikke en magisk kur som kurerer deg for dine problemer, men det er noe som kan hjelpe deg på veien. Du blir ikke friskere av å syns synd i deg selv. Du blir ikke friskere av å se på deg selv som et offer. I utgangspunktet er du et offer for dine egne tanker, følelser og handlinger. Men du er et menneske med fornuft og rasjonell sans, og du kan hjelpe deg selv. Man blir ikke frisk fra depresjon uten å jobbe hardt, samt smøre seg med ekstremt god tålmodighet. 

Jeg har slitt med depresjon i mange år. Nærmere bestemt moderat tilbakevendende depresjon, som i perioder har vært vedvarende og ikke slik at den kommer og går. Det tok flere år før jeg klarte å innføre gode rutiner i livet mitt, som jeg daglig jobber hardt for å holde på. Det tok også lang tid før jeg så noen som helst effekt av det å ha rutiner. Før kunne jeg gå en uke uten å pusse tennene, like lenge uten å dusje. Nå er det sjeldent jeg hopper over tannpuss, og egenomsorg er en viktig del av hverdagen min. Jeg har blitt hekta på å bry meg om meg selv. Og depresjonen forvitrer, sakte men sikkert. Dårlige dager har jeg enda, men hvem har ikke dårlige dager? 

Les litt bøker og lær om deg selv og dine tanker. Kunnskap er makt, også når du skal redde deg selv. Jeg anbefaler disse, de er lettlest også for de som ikke liker bøker:
Det er ikke mer synd på deg enn andre
Lykketyvene

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Gjest f9e47...1ec skrev (3 timer siden):

Vet ikke om jeg er deprimert, i psykiatrisk forstand.

Psykologer og psykiatri generelt vil jeg ikke ha noe å gjøre med.

Anonymous poster hash: f9e47...1ec

Er det en grunn for dette om jeg kan spørre? 

Det er mye negative påstander ute å går om både psykologer og psykratrien men de er jo der først og fremst for å hjelpe deg. Det å snakke med noen om det du føler og går igjennom er viktig og en psykolog kan hjelpe deg med å få ut tanker og følelser så du ikke går rundt med de alene. En psykolog har også taushetsplikt og det du sier til vedkommende forblir mellom dere. 

Jeg vil anbefale det dersom dette er noe du sliter mye med. 

Det er ingenting galt med å være deprimert. Personlig har jeg vært det siden jeg var barn. Det er noe man lærer å leve med og jobber mot. Å søke hjelp så tidlig som mulig vil hjelpe deg. 

Endret 22. oktober 2021 av Slettet-x7D6du0Hjb

[Gaea]

Trådstarter, har du sjekket ut Norsk forening for kognitiv terapi eller selvhjelpssidene for depresjon til NHI? 

[Gjest b5195...502]

Gjest f9e47...1ec skrev (På 22.10.2021 den 14.13):

Jeg er deprimert. Hva gjør jeg med det? Antidepressiva?

Anonymous poster hash: f9e47...1ec

Deprimert - eller noe utslått og nedfor pga en hendelse/noen hendelser i livet vi alle må regne med møte underveis på livsseilasen, gjerne samlet som flere med kort rekkefølge? 

Det første er legesak og krever at man har en fastlege man vet fungere, evt bytter til en om man vet dagens er uegnet for egne behov. ( Det finnes mange slags fastleger, og de er kvalitetskontrollert godt nok til at svært få av den er uegnet totalt sett, men dette betyr ikke at alle pasienter og situasjoner har noen optimal fastlege for liv og behov her og nå. Etter min vurdering skal man derfor tviholde på godt etablert fastlegeforhold som fungerer slik man har behov for, men gjerne bytte ut når forholdet opplagt ikke fungerer.). Før man er der er det imidleritd viktig å eliminere at det andre er mulighet og det er rimelig enkelt uten behov for verken venting på timer eller behov for pille for alt som er ille (og så sparer man både bankkontoen for apotekregninger og kroppen for de bivirkninger på kort og lang sikt enhver pille har). 

Den andre muligheten - som alltid må elimineres før man griper til første -  håndterer man slik: 

• Seng og soveværelse så deilig og innbydende forholdene prkatisk gjør mulig 
• Regelmessig leggetid og nok tid til søvn, men uten å ligge halve natten og vri seg fordi man ikke får sove. Sovner man ikke innen en time og dette ikke skyldes noe påviselig fysisk som hindrer, opp og hopp så man blir trett nok. Å leve med tre timer søvn pr natt går helt fint noen dager, men bør absolutt ikke bli noen fast vanne. 
• Regelmessige og sunne måltider 
• Rikelig frisk luft og liv utendørs, særlig viktig om vinteren med kort dag og lite naturlig lys på øyet 
• Vilje (og evne, men viljen er størst mangelvare hos mange) til å se de utforedringene livet har sendt i en vei og deretter legge en slagplan for veien videre basert på dette 

Til siste punktet kan du godt trenge støtte og hjelp, men da er det ingen legehjelp du trenger. Du trenger hjelp helt fra venner (VENNER) som har prøvd litt “livets tordenvær” fra før og som holder munn om det de fortelles under fire øyne, ikke søker nærmeste Fjasbok for å gjøre det de er blitt kjent med om til noe nyttig for seg selv. Har du ikke slike venner - eller for få av dem - er tiden inne for å finne og kontakte (også) andre likemenn som har taushetssplikt, fra prester og patorer via rådgivere i diverse foreninger til hjelpetelefoner til f eks Røde Kors og Kirkens SOS. 

Når uker og måneder har gått uten at denne medisinen + annen tilsvarende dine venner og likemenn som kjenner deg bedre enn meg anviser gjør deg bedr, da er du deprimert. Da trenger du fastlegen din  samt hva han/hun kan skrive av resepter og henvisninger. Innen da bør altså han/hun være byttet med noe brukbart dersom det er nødvendig, for det absolutt siste du da trenger er en fastlege du ikke går i spann med. 
 

Anonymous poster hash: b5195...502