Kjernekraft i nytt perspektiv

[Redaksjonen.]

Kjernekraft i nytt perspektiv

[KjeRogJør]

Om det finnes nye teknologier, eller gamle uprøvde teknologier som med nye materialer

kan ses i et nytt lys, bør man kanskje diskutere

mulighetene på nytt. Triste eksempler fra fortiden vet vi at det er, og det er det de eldre husker, og den svært krevende oppryddingen etterpå. Så man må i såfall bygge for "evigheten" når man først bygger, og med redundans i alle retninger.

Kjernekraften kan vere en god tjener, men en farlig herre.

Endret 22. oktober 2021 av KjeRogJør

[dahln]

Forfatteren hoppet over en grunn til at vi antagelig trenger saltsmeltereaktorer i Norge : Industriell varme. Vi må regne med at det blir for dyrt å bruke strøm til å produsere varme i industrielle kvanta for produksjon av stål, gjødsel, plast, andre metaller, etc.

 

Vi kan forvente at en saltsmeltereaktor vil være kjernen i en industriklynge som bruker overskuddsvarmen. Kineserne har planer om å bruke denne varmen til å resirkulere atmosfærisk CO2 som drivstoff. Andre vil bruke varmen til å avsalte havvann.

 

Det er også en realistisk måte å få verden av fossilkraftkarusellen. Når fossilfritt er billigst blir det vanskelig å fortsette med energi basert på fossile kilder. Det å produsere atomkraftverk og varmekraftverk basert på saltsmelteteknologi er en dramatisk effektiv måte å senke CO2-utslippene i verden. Og vi vil få MYE mer ut av det enn noen tiltak vi gjør i Norge. Man trenger heller ikke å gjøre noe med det som fikser seg selv.

 

Produksjon og eierskap av billige reaktorer er en latterlig billig måte å få norsk oljeindustri over på noe annet enn olje. Grunnen til at man bør eie er at det er det som gjør at man tjener penger. De som bygger tjener forholdsvis lite penger noe som er likt med oljeindustrien.

 

En saltsmeltereaktor er egentlig ikke 4. generasjon. Det er stort sett første generasjon så lenge man bruker teknololgien fra Oak Ridge. Det er bare det at man har fått fokus på dem som en kilde til billig strøm og varme i senere tid.

 

Forfatteren nevnte ikke at saltsmelten ikke er korrosiv og at den ikke er vannløslig. Eventuelle lekkasjer vil plugge seg selv ved at smelten størkner. Hvis man sprenger en slik reaktor er opprydningen relativt enkel.

 

Korrosjon er nok sterkt overdrevet siden man i sin tid ikke ønsket denne typen reaktor. Man hadde store planer for reaktorer som brant plutonium. Men karakteristisk nok fungerte disse aldri tilfredsstillende.  I stedet fortsatte man med uøkonomisk og potensiell farlig teknologi. Men skaden var gjordt : man hadde klart å skape en kultur i kjernekraft-miljøet som motarbeidet saltsmeltereaktorer.  Stundevis med merkelige argumenter.

 

Korrosjon er mest et problem der man har oksygen eller vann. Derfor vil en saltsmeltereaktor ha en atmosfære som ikke inneholder disse stoffene. Det var dette som i sin tid laget problemer for den kinesiske saltsmeltereaktoren på 70-tallet. Den enkle løsningen er å ha smelten i en stor bøtte. DVS at man bytter smelte ved å bytte bøtten. Når bøtten tømmes kan man fikse evt korrosjonsproblemer. Dette er veldig mye enklere enn med konvensjonelle reaktorer.

Endret 23. oktober 2021 av dahln

[EremittPåTur]

Toget går mens vi blir stående og se på ting som snurrer.

Men for å repeterer litt.. Vi mennesker er rare og glemmer fort. Gjerne helst de tingene vi ikke liker. Eller blir irritert av å høre det,

For eksempel at Vindturbiner tar livet av flere mennesker enn atomkraft. Det er ett udiskutabelt faktum også inkludert ulykker med atomkraft, men av ymse grunner blir allikevel disse ulykkene bortforklart til stadighet. Både produksjons prosessen og installering av vindturbiner tar liv, men også under drift tar vindturbiner liv verden over. Og da har man ikke en gang nevnt alle som blir skadet av vindturbiner

http://www.caithnesswindfarms.co.uk/accidents.pdf

De siste dagers enorme svingninger i prisene burde forklare for alle og en hver at vindturbiner er ett uønsket element. Både forsyningssikkerheten og prisene er ett bevis på dette. Allikevel blir det bortforklart ved at man forsøker å hylle vindkraften de dagene prisen er lav. Hykleriet er ganske så formidabelt når faktum er at uten vindkraften så hadde man hatt både strøm nok og mer stabile priser. JA, det er også ett faktum at man må erstatte forurensende energikilder, men  å erstatte dette med kilder som er ustabile og konfliktskapende har nå altså vist seg lite klokt selv om det ikke har skortet på advarsler om at dette ville bli èn av konsekvensene. Resultatet er at man hele tiden må sitte med backup systemer, som gjerne ikke er akkurat miljøvennlige, men som kan altså må kunne startes på kort varsel. 

Vindkraft er til alt overmål og paradoksalt nok særdeles sårbar for vær og vind. Å jada, de fleste stod også etter fjorårets orkan og tornado sesong i statene (og noen hadde falt), men kun atomkraften produserte energi når vinden steg til  over 55mph, i mange tilfeller ved enda lavere vindhastigheter. Og bare atomkraften produserte energi de dagene det var vindstille. 

Videre kan vindkraft være minst like forurensende ved produksjon og oppsett som ett atomkraftverk pr installert effekt og vel så det (skjønt du må egentlig gange det med to siden ett atomkraft-anlegg gjerne varer dobbelt så lenge, samt du ser sjelden at vindturbin gjengen tar med ekstra kostnadene og miljøpåvirkningen som backup systemene og overkapasiteten krever, men atom-anleggene må både ta med bygging, riving og lagring av avfall ++ i sine kalkyler)... Det er få turbiner som kan boltes i fjell, de fleste krever solide betong fundamenter med store mengder betong som det du ser nedenfor. Og vindkraft er fortsatt kun en svak stylte som rommer mange kubikk syntetiske oljer etc. og anna smørje. Og da har vi ikke nevnt alle andre problemer... Nye atomkraft design kan og klare seg med mindre betong enn dagens typer mens stadig større vindturbiner krever bare mer, inkludert havvind!

 

Så har vi vindkraft til havs.. I ett svakt øyeblikk tenkte jeg at det var noe man kunne akseptere. Men tenker man bare pitte-litt efter så ser man galskapen i å satse ett lands strømforsyning på ett anlegg som ikke bare står ekstremt utsatt til, eller som er en svært ustabil og lunefull energikilde, men som også til alt overmål er ett enkelt mål i en konflikt. Nytter ikke å fyre bilene med ved når fi banker på. Da har du ikke resurser til å kaste bort unødig på å skjerme energiforsyningen din. Og skulle bortfall av strøm skje under litt over middels værforhold så må man pent vente på godvær med å gi mor Olga strøm igjen fordi service ville være en risikosport eller en umulighet. 

Nei, Foruten en forskningstasjon eller to, eller ett par bønder i danmark med mindre enkeltstående turbiner av heller små dimensjoner, så ser jeg ikke annet enn problemer med disse remediene. Og det ser man jo i Danmark også at efter at vindturbinene begynte å øke i både antall og størrelse, så var det ikke så kult allikevel å være  vindturbin landet nr 1. https://lntk.dk

Nyt forøvrig lpp fusions bidrag. Det er fremtiden innen atomkraft selv om det ligger litt lenger frem enn next gen atomkraft.

https://lppfusion.com

https://lppfusion.com/environment/eliminate-fossil-fuels/

 

 

 

 

 

Endret 23. oktober 2021 av EremittPåTur
typo

[AlbertoM]

Alt er vel og bra med Gen 4 reaktorer, men en ting som av en eller annen grunn blir glemt er at reaktorne bygd i 1960 og 1970 tallet i vesten er allerede overlegne alt annet som finnes. Mao trenger vi strengt tatt ikke noe annet enn eksisterende teknologi for å oppnå alt som artikkelforfatteren skriver om.

anbefaler for de som har tid å høre på alle de 300+ episoder av podcasten «Titans of nuclear». Avsnittet over er en veldig kondensert oppsummering av podcastens hovedbudskap.

[Snowleopard]

Det er et par ting som er med på å holde liv i motstand mot atomkraft,  og spesielt utbredelse av dette, som jeg savner et svar på. Håper derfor noen kan bidra med sin kunnskap her.

Det ene er kunnskapsutbredelse til Stater/nasjoner man ikke vil at skal få tilgang til endel av kjernekunnskapen om kjernekraft. Man vil jo helst ikke at de skal kunne omforme den kunnskapen til å skaffe seg evnen til å fremstille atomvåpen. Ser artikkelen nevner at man i liten grad kan fremskaffe materiale til å lage atomvåpen, men vel så viktig er kunnskapen om hvordan gjøre det.

Er det nok stor forskjell i prosessene til at utbredelse av saltsmeltereaktorer ikke gir kunnskaper som kan føre til at flere land kan anskaffe seg atomvåpen om de får tilgang til slikt materiale? Eller kan dette deles slik at også disse landene kan skaffe seg nok ren/grønn energi til egen befolkning, siden det grønne skiftet ikke kan skille på Staters/nasjoners politiske ståsted.

Det andre gjelder halveringstider på restprodukter. Noen av restmaterialene til de tradisjonelle reaktorene, ville krevd oppbevaring av materiale i temmelig lang tid før det var så liten strålingsfare at man kan grave det ned eller bruke i andre prosesser. Avfallet/reststoffene fra Thorium må lagres i ca 200+ år , i motsetning til reststoffer av Uran må oppbevares i ca 500 K år, ifølge artikkelen lenket til under. Men vet vi noe om alternativ bruk av avfallsstoffene til Thoriumfyrte saltsmelte-reaktorer, og gjerne om volumet på restavfallet?

https://www.mn.uio.no/kjemi/forskning/grupper/miljovitenskap/miljovitenskapbloggen/thorium.html

[AlbertoM]

Prøver å svare snowleopard:

- det er mye enklere å utvikle kjernekraft når man først har atomvåpen enn omvendt. For kjernekraft trenger man mindre enn 5% anrikning av uran vs 90% for atomvåpen basert på U235. 5% anrikning er enkel, 90% er vanskelig. Man kan også lage våpen av plutonium, som dannes inn i reaktorkjernen fra vanlig brensel. Separasjon av plutonium er vanskelig, i tillegg til at man helst må få tak i Pu239 for å lhe våpen. «Ingen vet» nøyaktig hvilken andel Pu239 man må ha for en bombe, men poenget er at man må separere Pu fra de brukte brenselstenger først og så ta ut den riktige isotopen etterpå. Dette er vanskelig å gjøre med konvensjonelle reaktorer. Under IAEAs strenge kontrollregime er det trygt å få alle stater over på kjernekraft.

- hva gjør vi med brukt brensel er mer et politisk spørsmål enn en teknisk problemstiling. Det er alle elementene som er tyngre enn uran som har lang halveringstid. Alle disse er kunstige elementer som kun dannes i forbinelse med vanlig drift av en reaktor. Det finnes tre måter å unngå å tenke på dette. Først, unngå å lage dem, da må man spalte U233 istedenfor U235 (dvs bruke thorium istedenfor uran). Flott på papir men lite erfaring med dette i praksis. Neste mulighet er å separe plutonium fra den brukte brenselen og lage MOX, som også kan brukes i noen vanlige reaktorer. Tredje mulighet er å spalte disse isotopene med raske nøytroner. Da må man ha spesielle reaktorer som ikke moderer nøytronene. Veldig mange Gen 4 reaktorkonsepter er sånn, men i realiteten er disse en av aller tidligste reaktorer som ble bygd. Hvorfor gjør så å si ingen noe av dette? Vel, det finnes JÆKLA mye uran og den er veldig billig. Så ja brukt brensel kan være en viktig ressurs men råvaren er billigere. Hvis man virkelig ville kunne amn sikkert utnyttet varmen fra spalteproduktene til noe (fjernvarme anyone?). Lagring av brukt brensel på overflata er for så vidt en triviell sak som vi har mestret i 50+ år.
 

når vi snakker volum av «avfallet», da snkker vi om forsvinnende små tall. Norge har 17 tonn «avfall» som skal koste 30(?) milliarder kroner å behandle. Det utgjør kanskje 5 kubikk? Det er fullstendig galskap. Og på en større skala, hele verden bruker ca. 65 tusen tonn uran i året, tilsvarende ca. 4 tusen kubikkmeter (20x20x10 m). Det er ingenting. 
 

edit: stryk varmen fra brukt brensel, etter veldig kort tid er den neglisjerbar

Endret 24. oktober 2021 av AlbertoM

[Uglerimosenigjen]

Hvorfor må alltid grønn kraft stilles opp mot hverandre? Vi burde selvsagt bygge både saltsmeltereaktorer andre kjernekraftsløsninger, vindturbiner og solcelleanlegg med begge hendene. Vi skal elektrifisere så uendelig mange prosesser og har behov for kanskje 80 TW ny kraft de neste 30 årene. Om vi bare sitter og krangler så skjer absolutt ingenting. Og det er helt klart det mest sannsynlige alternativet.

[Ketill Jacobsen]

AlbertoM skrev (20 timer siden):

når vi snakker volum av «avfallet», da snkker vi om forsvinnende små tall. Norge har 17 tonn «avfall» som skal koste 30(?) milliarder kroner å behandle. Det utgjør kanskje 5 kubikk? Det er fullstendig galskap. Og på en større skala, hele verden bruker ca. 65 tusen tonn uran i året, tilsvarende ca. 4 tusen kubikkmeter (20x20x10 m). Det er ingenting. 

Foreslår du starter en bedrift som tar seg av sanering/lagring av radioaktivt materiale. I følge deg så er prisene på slikt arbeid så høye at en slik virksomhet vil gå med et enormt overskudd! Kan du forklare misforholdet mellom anslaget for sanering av de to minireaktorene/radioaktivt materiale i Norge som blir markant høyere for hvert år og dine anslag som bare er på en brøkdel? Dreier der seg om dumme og inkompetente mennesker eller hva er det som foregår?

Ellers takk for god gjennomgang av forhold knyttet til brensel.

[sk0yern]

AlbertoM skrev (22 timer siden):

når vi snakker volum av «avfallet», da snkker vi om forsvinnende små tall. Norge har 17 tonn «avfall» som skal koste 30(?) milliarder kroner å behandle. Det utgjør kanskje 5 kubikk? Det er fullstendig galskap. Og på en større skala, hele verden bruker ca. 65 tusen tonn uran i året, tilsvarende ca. 4 tusen kubikkmeter (20x20x10 m). Det er ingenting. 

Fra rapporten:

Sitat

Den nye delrapporten viser at rivning av anlegg og tilbakeføring av områdene vil koste rundt 7 milliarder kroner. Samtidig vil det komme kostnader på rundt 13 milliarder kroner til behandling av brukt brensel og oppbevaring av radioaktivt avfall. Det blir presisert at det er stor usikkerhet rundt kostnadene.

Det virker jo nesten som dette har vært "tenk på et tall" leken.
Uansett, selv 13 milliarder er et hinsides stort tall. Det naturlige hadde vel vært å lage et anlegg, som kan gjenbrukes for framtidig oppbevaring i tillegg. 
Da er man jo godt i gang med å gjøre seg klar for å bygge nye atomreaktorer, siden kostnaden med oppbevaring allerede er tatt.

[AlbertoM]

5 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Foreslår du starter en bedrift som tar seg av sanering/lagring av radioaktivt materiale. I følge deg så er prisene på slikt arbeid så høye at en slik virksomhet vil gå med et enormt overskudd! Kan du forklare misforholdet mellom anslaget for sanering av de to minireaktorene/radioaktivt materiale i Norge som blir markant høyere for hvert år og dine anslag som bare er på en brøkdel? Dreier der seg om dumme og inkompetente mennesker eller hva er det som foregår?

Ellers takk for god gjennomgang av forhold knyttet til brensel.

Jeg aner dessverre ikke hva den «riktige» kostnaden oppryddingen er. Etter min ringe mening bør vi oppbevare brenselstengene lett tilgjengelig på overflata sånn som vi allerede gjør inntil vi får bruk for dem igjen. Når det blir økonomisk forsvarlig kan man separere U og Pu fra resten for å lage mer brensel.

Litt på kødd, jeg mener at den riktige ting å gjøre er å laste de løse pellettene på et skip, seile litt ut f eks 50 nautiske mil fra kysten, sakte slipp ut lasten slik den spres over et stort område, seile hjem og bruke de 16,9 milliarder man har spart på tidenes fest.

Dessverre styres reglene av LNT modellen som postulerer at all stråling, uansett dose og doseringsrate, øker faren fot kreft. Derfor tillates ingen utslipp av noen som helst mengde radioaktiv stoff.

takk for at du tok deg tid for å skrive den site setningen, det var hyggelig

[Ketill Jacobsen]

AlbertoM skrev (3 timer siden):

Jeg aner dessverre ikke hva den «riktige» kostnaden oppryddingen er. Etter min ringe mening bør vi oppbevare brenselstengene lett tilgjengelig på overflata sånn som vi allerede gjør inntil vi får bruk for dem igjen. Når det blir økonomisk forsvarlig kan man separere U og Pu fra resten for å lage mer brensel.

Litt på kødd, jeg mener at den riktige ting å gjøre er å laste de løse pellettene på et skip, seile litt ut f eks 50 nautiske mil fra kysten, sakte slipp ut lasten slik den spres over et stort område, seile hjem og bruke de 16,9 milliarder man har spart på tidenes fest.

Dessverre styres reglene av LNT modellen som postulerer at all stråling, uansett dose og doseringsrate, øker faren fot kreft. Derfor tillates ingen utslipp av noen som helst mengde radioaktiv stoff.

takk for at du tok deg tid for å skrive den site setningen, det var hyggelig

Jeg var også inne på samme tanken som deg. Det beste er å ikke gjøre noen ting. La de to reaktorene stå der de står sammen med all alt radioaktivt restmateriale i de neste 200.000 år og minne oss hele tiden om den radioaktive galskapen som har vært.

Takk også til deg for den siste setningen. Vi bør også være positive og berømme gode innlegg i tillegg til å være kritiske!

[Verm]

Atomkraft kan være et framtidig eksportprodukt for Norge. Vi trenger ikke energien selv. Forutsetningen er høy grad av sikkerhet og et begrenset oppbevaringsproblem med avfallet. Saltvannsreaktorer ser ut til å passe disse kriteriene. Foreløpig er det et stykke igjen å gå før det er klart. Andre land holder allerede på med det. Det hadde vært positivt om norske myndigheter var mer frampå når det gjelder denne teknologien.

Endret 26. oktober 2021 av Verm

[trikola]

2 hours ago, Verm said:

Saltvannsreaktorer ser ut til å passe disse kriteriene.

Ja, særlig siden vi har så mye saltvann i Norge. 😄

SCNR

Endret 25. oktober 2021 av trikola

[sverreb]

11 hours ago, trikola said:

Ja, særlig siden vi har så mye saltvann i Norge. 😄

SCNR

Saltvannsreaktorer har vært foreslått, men da med uran eller plutoniumsalt, og ikke for strømproduksjon. 😉

https://en.wikipedia.org/wiki/Nuclear_salt-water_rocket

(En rakettdyse er teknisk sett en reaktor...) 

[sverreb]

14 hours ago, Verm said:

Atomkraft kan være et framtidig eksportprodukt for Norge. Vi trenger ikke energien selv. Forutsetningen er høy grad av sikkerhet og et begrenset oppbevaringsproblem med avfallet. Saltvannsreaktorer ser ut til å passe disse kriteriene. Foreløpig er det et stykke igjen å gå før det er klart. Andre land holder allerede på med det. Det hadde vært positivt om norske myndigheter var mer frampå når det gjelder denne teknologien.

Det vil stort sett alltid være bedre å produsere energien nær der den brukes. Å konstruere varmekraftverk i norge med den hensikt å eksportere kraften fra de gir ingen mening. 

Det som kan gi mening er å konstruere kraftverk for lokal bruk med den hensikt å spare vannkraft slik at man kan eksportere den verdifulle vannkraften. (magasinert vannkraft må bygges der det er geografi for det, så dette er en genuin markedsfordel nor norge)

Vi må fortsatt løse problemet med at vind og sol i stor grad er antagonistiske til varmekraftverk og synergistisk med gasskraft. Et varmekraftverk må levere kontinuerlig for å brukes effektivt, så i kombinasjon med variable kraftkilder som sol og vind blir det vanskelig å få kjernekraft til å bli lønnsomt, dermed faller vi ned på gasskraft som kan kjøre med direkte gassturbindrift som det som utfyller periodene med bortfall av vind og sol. Gasskraften har desverre mer CO2 utslipp enn kjernekraften (Men mindre enn kull), så dette er ikke holdbart i lengden. 

Endret 26. oktober 2021 av sverreb

[Ketill Jacobsen]

sverreb skrev (55 minutter siden):

Vi må fortsatt løse problemet med at vind og sol i stor grad er antagonistiske til varmekraftverk og synergistisk med gasskraft. Et varmekraftverk må levere kontinuerlig for å brukes effektivt, så i kombinasjon med variable kraftkilder som sol og vind blir det vanskelig å få kjernekraft til å bli lønnsomt, dermed faller vi ned på gasskraft som kan kjøre med direkte gassturbindrift som det som utfyller periodene med bortfall av vind og sol. Gasskraften har desverre mer CO2 utslipp enn kjernekraften (Men mindre enn kull), så dette er ikke holdbart i lengden. 

Etter hvert vil hydrogen bli billigere enn naturgass (i hvert fall om naturgassen belastes med kvoteavgifter). Når en tillegg av en mange andre grunner får en hydrogenøkonomi med masse og billig hydrogen tilgjengelig, tror du da at disse gasskraftverkene kan fyres med hydrogen (ingen tekniske hindringer i dag)?

[sverreb]

18 minutes ago, Ketill Jacobsen said:

Etter hvert vil hydrogen bli billigere enn naturgass (i hvert fall om naturgassen belastes med kvoteavgifter). Når en tillegg av en mange andre grunner får en hydrogenøkonomi med masse og billig hydrogen tilgjengelig, tror du da at disse gasskraftverkene kan fyres med hydrogen (ingen tekniske hindringer i dag)?

På lang sikt er det en fin tanke og absolutt noe man må jobbe mot. Spørsmålet er hva vi gjør på kortere sikt. Det er ikke sikkert at vi har råd til å vente på den 'perfekte' løsningen.

Å lagre energi fra vind og sol krever også, i likhet med lønnsomheten for kjernekraft at vi må komme bort fra dagens fokus på kostnad for energi og heller se leveringssikkerhet for effekt som den kritiske innsatsfaktoren som må prissettes. M.a.o det er samme strukturendringer som må til for å oppnå det du beskriver som må til for at kjernekraft skal bli attraktivt.

Alt for mange klimaaktivistter gjennom tidene har etter mitt syn vært destruktive ovenfor sin egen sak ved å la det beste bli det godets fiende. Noe som. f.eks har medført mer bruk av gass og kull fremfor kjernekraft. Jeg mistenker at vi er ikke ferdige med den slags skadelig utopisme fortsatt.

Endret 26. oktober 2021 av sverreb

[Ketill Jacobsen]

sverreb skrev (24 minutter siden):

På lang sikt er det en fin tanke og absolutt noe man må jobbe mot. Spørsmålet er hva vi gjør på kortere sikt. Det er ikke sikkert at vi har råd til å vente på den 'perfekte' løsningen.

Den utviklingen jeg snakker om kommer de nærmeste årene, så det er snarere kort enn lang sikt. Ny teknologi for kjernekraft er imidlertid noe som virkelig er langsiktig. Og ikke bare det, med en driftsutgift og brenselkostnad på 22 øre per kWh (NVE) er atom allerede dyrere enn solkraft før kapitalutgifter er regnet inn (må beregnes 9% rente pga lang inntjeningstid og stor usikkerhet). Atomkraft vil aldri kunne konkurrere med sol og vind (inkludert nye SMR og MSR)!

Endret 26. oktober 2021 av Ketill Jacobsen

[sverreb]

1 minute ago, Ketill Jacobsen said:

Den utviklingen jeg snakker om kommer de nærmeste årene, så det er snarere kort enn lang sikt. Ny teknologi for kjernekraft er imidlertid noe som virkelig er langsiktig. Og ikke bare det, med en driftsutgift og brenselkostnad på 22 øret (NVE) er atom allerede dyrere enn solkraft før kapitalutgifter er regnet inn (må beregnes 9% rente pga lang inntjeningstid og stor usikkerhet). Atomkraft vil aldri kunne konkurrere med sol og vind (inkludert nye SMR og MSR)!

Hva mener du med de 'nærmeste årene' eksakt. Snakker vi ett par år, et par tiår eller mer? 

Slik vi har stilt oss, mye takket være gamle unnlatelsessynder fremdrevet av populistiske klima og antivåpenaktivister er vi dessverre nå langt bakpå med kjernekraft, men det er aldri for sent å snu. Jeg tar ikke de samme populistenes ord i dag på at vi kommer til å å ha nok sol og vindkraft samt lagringsløningene på plass så raskt at man ikke kan hente betydelig klimagevinst fra også en økt satsing på kjernekraft.