Høy skatt på lønn over 7,1G

[knutinh]

ITtraktor skrev (1 time siden):

Jeg er egentlig enig i dette. Totalt sett er det ikke så verst, men jeg synes likevel marginalskatten på lønnsinntekt er for høy/slår inn for tidlig. Når man paserer 650 000 kr går 43 kr av hver hundrelapp man tjener over det til staten, og når du paserer 750 000 kr får du heller ingen sosiale goder for det du betaler ekstra i skatt. Jeg begynner da å lure på om det egentlig er verdt det? Kanskje man skulle jobbet redusert slik at man tjente akkurat 650 000 kr og heller investert tiden sin i andre ting? Slik som eiendom og andre investeringer? 

Mange begynner å jobbe når de er 25. Man må jobbe en stund før man har overskudd nok til å ha noe særlig å investere. Spesielt hvis man ønsker et ok sted å bo og å stifte familie.

Når du har jobbet noen år, betalt ned lånet, har penger på bok og ungene klarer seg bra så er det absolutt en mulighet å bruke tiden sin på kapitalen.

Men innen den tid vil de fleste ha jobbet mye og betalt en god del i skatt.

Hva som gir lykke i et langtidsperspektiv vet jeg ikke. Jeg prøver å ha det gøy nå og å ta vare på mine.

-k

[Verm]

4 hours ago, ITtraktor said:

Jeg ser absolutt poenget med at enhver skatteøkning på utleier vil viderefaktureres leietaker. Hva om leietaker kunne fått fradrag på skatten for sine leieutgifter? 

Tja, den som har mer å rutte med har mer å betale med, og da går vel prisene opp, generelt. Det blir jo også dyrt for staten, som må finne pengene fra annet sted.

4 hours ago, NoPain74 said:

[...] og jeg synes det er rimelig at de som tjener mer også skal bidra met. Det jeg ikke skjønner er hvorfor skatten må være progressiv. [...]

Skatten er progressiv fordi man ønsker utjevning. Greia er at dess mer penger man har, dess mer avkastning får man. Avkastning er i prosent, mens prisen for mat og klær er fast uavhengig av økonomien din. Noen kan leve av rentene alene og er sikret velstand til evig tid. Nå skal det sies at selv med progressiv skatt, øker forskjellene. Hvis man da ikke skal ha en enda mer progressiv skatt enn i dag, må man finne andre måter å håndtere problemet på, eller la katastrofen utfolde seg.

[lada1]

3 hours ago, Verm said:

Skatten er progressiv fordi man ønsker utjevning. 

Tror jeg ikke på. Skatten er progressiv fordi det er mest penger å hente hos de med mest inntekt.

Ikke kom med moralske begrunnelser for skatteregler 🙂

[GJESTESVAR]

anon_83104 skrev (11 timer siden):

Hvor mye kostet skolegangen din fra 1. til 10. klasse? Prislappen er nok på godt over 1.000.000 for dagens unge. Og hva med all vei du benytter? Eller helsetjenester?

En stygg sannhet er at det er bare noen fåtalls tusen mennesker som betaler inn mer i skatt enn hva det offentlige har brukt på dem. Med 7.1 G så er du fremdeles litt tap for landet enn gevinst. Kanskje det du gjør i arbeidet ditt kompenserer tilstrekkelig nok for at det nulles ut, men det er nokså sjeldent. 

Du er nok litt på tyttebærtur her, og med utgangspunkt galt får man gjerne resultat som matcher, altså temmelig originalt.  I gjennomsnitt koster et tiårig utdanninsløp i Norge 744800 kr, da beregnet for skoleåret 2022/2023. (Hvor tallene kommer fra? Utdanningsdirektoratets “tavla” (krever innlogging) hvor grunnlaget for tildelingene til privatskolene fremgår. Prvatskoler godkjent for statlig støtte skal som kjent ha 85 % av det offentlige skole-Norges utgifter i støtte, altså 850 % av denne summen dersom den har ti elever pr årstrinn for alle årstrinn. Har den fem elever pr årstrinn får den halvparten.). Det meste er lærerugifter, altså en betydelig andel tilbake til staten i form av skatt og arbeidsgiveravgift. Temmelig mye ellers er kjøpav varer og tjenester,med få unntak belagt med 25 % MVA til staten. Nettoutgiftenetil utdannelsen i ti år overskrider dermed neppe 400000 kr eller 40000 kr/år. Bare MVA-forbruket ved et beskjedent varekjøp på 200000 kr/år genererer det samme til statskassen.... 

Selv om min vivs og min egen skattbare inntekt sammenlagt langt fra overskrider 2x7.1G er jeg ikke overbevist om at vi hittil i livet har noen netto kostnad for AS Norge, tvert om. Slik bør det da være også, for våre antatt dyreste år for landet gjenstår.. Våre pensjoner er nok betalt av til dels beskattede midler og mest av pensjonsdelen av NAV-avgiften (del av skatten), men det er jo ingen hemmelighet at når man er 70+ blir man vesentlig dyrere for helsevesenet enn de yngre av år. 

Når det gjelder næringsintekter må Norge tilpasse seg verden ellers, samme hva Norge vil eller ikke vil. Det ligger i sakens natur at kapital søker dit den blir best behandlet, i rå og kynisk kapitalisme ubetinget og hos mer ansvarlige kapitaleiere også etter å ha vurdert saken opp mot noen ektiske perspektiver. Altså: Setter AS Norge sin skatt på næringsintekter for høyt blir det veldig lite næring å beskatte. Det meste av næring er flyttbar, noe lettere enn annet, slik at da blir det flytteomkostninger + skatteomkostninger som blir det reelle regnestykket for hvilken næring man beholder. Dette har vi allerede sett i økende grad. Så kommer neste punkt: Mer og mer gjør det samme seg også gjeldende for lønnsintekt, for DEN er også mindre og mindre bundet til adresse X jo mer og mer arbeidet kan utføres som digital nomade. Altså: Mer og mer vil vi få flukt av arbeidsplasser ikke bare fordi arbeidsgivere flytter ut, men også fordi arbeidstakere sier “farvel du moder Norge, nu reiser jeg fra deg/og sier deg så mange takk fordi du fostret meg”. Man må derfor ha et skattetrykk som ikke er høyere enn at slikt ikke skjer når skattetrykket sammenlignes med hva man får igjen for pengene. Der vil våre politikere -særlig på den røde siden, men også generelt - få noen utfodringer i årene som kommer (og dette later våre røde politikere til å ha svært begrenset evne til å forholde seg til, de later til å være overbevist om at DE kan styre dette som i 1917....) At man da “overbeskatter” de mest lønnsomme for AS Norge vil bare bety at disse enda lettere sier Norge farvel som skatteobjekt - noe de lettere kan gjøre enn Ola Nordmann i gjennomsnitt. Det er blant de mest lønnsomme personene for AS Norge muligheten for å bli digital nomade er kommet lengst..Enten må man da altså opptre som det gamle Øst-Tyskland og lage Berlin-murer i digital form ellers så må man se på at de mest lønnsomme skatteobjektene forsvinner dersom man fortsetter å tro at man beskatte disse mer enn andre attraktive land. 

Konklusjon: Man trenger et skattesystem der BÅDE velstående ogmindre velstående betaler sin rimelige andel av sitt forbruk ellers blir det for få velstående igjen å overbeskatte. Kan nok bli en ganske drøy kamel å svelge for særlig den røde siden det, og selv fase 1 - forholde seg til at kamelen overhodet ER der med mindre man bygger noen digitale berlinermurer - kan bli drøy nok... 

FrihetensRegn skrev (8 timer siden):

I følge Wikipedia, ligger norsk inntektsskatt lavere enn mange andre land, som feks Belgia, Frankrike og Finland, som ligger langt over oss.

Og norsk inntektsskatt er faktisk enda bedre enn Wikipedia viser, av følgende grunn: Går  man litt i dybden på disse tallene vil man se at "social securty" er en tilleggspost i ganske mange land, og den kan i noen land være heftigere enn skatten. (Kjenner gjennom min arbeidsgiver f eks til et land der skatten for en selvstendig næringsdrivende er sølle 7 % uansett overskudd, men social security koster ham hele pensonsinnskuddet han har tenkt å ha for å leve etter de 67  + ca 15000 kr/mnd dersom han har ektefelle + et barn og vil ha et greitt helsestell med rimelig rett sammenlignbart med tilbudet i Norge. Dette gjør Norge mer attraktivt enn man ved første blikk skulle tro for en middels næringsinntekt - men blir næringsinntekten stor får Norge et problem med sin beskatning pr i dag dersom næringsdriften kan utføres ved at vedkommende blir digital nomade.) 

[FrihetensRegn]

GJESTESVAR skrev (5 minutter siden):

Går  man litt i dybden på disse tallene vil man se at "social securty" er en tilleggspost i ganske mange land

Det har da Norge også, den heter trygdeavgift og er på 8,2% for lønnsinntekt og 5,1% for næringsinntekt.

Med fradrag av diverse sort blant annet for rentebetaling, gjør man derimot det totale skattetrykket noe lavere for de med medianinntekt.

[GJESTESVAR]

FrihetensRegn skrev (3 minutter siden):

Det har da Norge også, den heter trygdeavgift og er på 8,2% for lønnsinntekt og 5,1% for næringsinntekt.

Dethar da Norge også, men poeng: Ser du i kolonne 3 vil du se denne er inkludrt for Norge, men IKKE inkludert for en del andre land, bl a USA og Canada. 

[knutinh]

lada1 skrev (2 timer siden):

Tror jeg ikke på. Skatten er progressiv fordi det er mest penger å hente hos de med mest inntekt.

Ikke kom med moralske begrunnelser for skatteregler 🙂

Skatt og avgifter er vel et kontinuerlig søk etter hva velgerne oppfatter som «moralsk nok» og som samtidig lar økonomien og samfunnet fungere «godt nok».

-k

[knutinh]

Verm skrev (5 timer siden):

Nå skal det sies at selv med progressiv skatt, øker forskjellene. Hvis man da ikke skal ha en enda mer progressiv skatt enn i dag, må man finne andre måter å håndtere problemet på, eller la katastrofen utfolde seg.

Hvilken katastrofe? At Jeff Bezos og Elon Musk besitter alle ressursene mens jeg og du og alle andre er kveg som må fallby vår arbeidskraft uten å ha velstand eller makt?

Har ikke katastrofer og kriger opp igjennom historien tendert til å omfordele verdier (sammen med arvinger uten økonomisk sans).

-k

[Wisd0m]

Marginalskatten er egentlig høyere. For å selge en time må forbrukeren kjøpe en time. Jeg som arbeidstaker har 24 timer i løpet av et døgn og har oppgaver på jobb og hjemme som skal løses. Jeg kan velge å outsource oppgaver hjemme og jobb mer eller jobbe normaluker å gjør oppgavene hjemme selv. Hvor bra ressursbruk i samfunnet er det at vi bruker dyr arbeidskraft til enkle oppgaver som kunne vært andres jobb?

Alt 0: jobber vanlig. Sparer ca. 500kr/t-600kr/t for alle oppgaver man gjør i hjemmet som ikke outsources.

Alt 1 jobbe mer: 25 % mva + arbeidsgiveravgift + 45 marginalskatt. Regnestykket blir vel noe som 1-0,8×0,86×0,55 = 1-0.344 = ca. 65 prosent marginalskatt. Skal man konkurrere med insourcing strategi må man ha overtidsgodtgjørelse på 500/0,55 = ca. 1000 kr/t. 

1000 kr/t i overtidsgodtgjørelse har de færreste, og derfor velger de fleste alt 0 - heller å jobbe litt mindre og snekre selv, ikke ha vaskehjelp osv. Det politikerne glemmer med høy marginalbeskatning er at lønnstakere kan velge å tjene mindre samt kjøpe færre tjenester.

 

[knutinh]

Wisd0m skrev (12 minutter siden):

1000 kr/t i overtidsgodtgjørelse har de færreste, og derfor velger de fleste alt 0 - heller å jobbe litt mindre og snekre selv, ikke ha vaskehjelp osv. Det politikerne glemmer med høy marginalbeskatning er at lønnstakere kan velge å tjene mindre samt kjøpe færre tjenester.

Godt poeng. Jeg kjenner mange utlendinger via jobb, og mange av disse jobber sene kvelder. Og spiser ute, har hushjelp etc.

Samtidig: Nordmenn hevdes å være mer produktive enn de fleste. Vi genererer mye lønnsomhet per time vi er på jobb. Man kan leke mye med tall og kanskje er det helt andre ting (olje, stor tillit) som gjør oss produktive, men jeg mener å se at andre kulturer (USA, Japan) forventet at folk sitter på jobb like lenge som sjefen, uansett om de gjør noe. Og at mor er hjemmeværende. Sammenlignet med det så framstår det ganske fornuftig at mor og far begge jobber 8 timer, og så er poden i barnehagen.

Det er vel en mulighet at den enkelte, arbeidsgiver og samfunnet på sikt har godt av at de fleste begrenser seg mhp jobbing. Hvis man er strukturert og har 8 timer innsats, så trenger kanskje kropp, hjerne og vår sosiale motor å gjøre noe annet. Livet byr på oppturer og nedturer. For å komme seg igjennom samlivsbrudd, sykdom, stadige endringer så er det nok en fordel å være i fysisk form, ha nettverk utenfor jobb og å kjenne familien sin. Hvis folk greier å jobbe 40t uke til de er 67 (eller hva enn pensjonsalderen blir) og fremdeles være oppdatert og åpen så er kanskje det ganske godt levert. 

-k

Endret 20. oktober 2021 av knutinh

[Wisd0m]

2 hours ago, knutinh said:

Godt poeng. Jeg kjenner mange utlendinger via jobb, og mange av disse jobber sene kvelder. Og spiser ute, har hushjelp etc.

Samtidig: Nordmenn hevdes å være mer produktive enn de fleste. Vi genererer mye lønnsomhet per time vi er på jobb. Man kan leke mye med tall og kanskje er det helt andre ting (olje, stor tillit) som gjør oss produktive, men jeg mener å se at andre kulturer (USA, Japan) forventet at folk sitter på jobb like lenge som sjefen, uansett om de gjør noe. Og at mor er hjemmeværende. Sammenlignet med det så framstår det ganske fornuftig at mor og far begge jobber 8 timer, og så er poden i barnehagen.

Det er vel en mulighet at den enkelte, arbeidsgiver og samfunnet på sikt har godt av at de fleste begrenser seg mhp jobbing. Hvis man er strukturert og har 8 timer innsats, så trenger kanskje kropp, hjerne og vår sosiale motor å gjøre noe annet. Livet byr på oppturer og nedturer. For å komme seg igjennom samlivsbrudd, sykdom, stadige endringer så er det nok en fordel å være i fysisk form, ha nettverk utenfor jobb og å kjenne familien sin. Hvis folk greier å jobbe 40t uke til de er 67 (eller hva enn pensjonsalderen blir) og fremdeles være oppdatert og åpen så er kanskje det ganske godt levert. 

-k

Barn tar ca. 15 år til å vokse opp. Arbeidslivet er ca. 50 år for de som når starter. Samtidig vet vi at det er 45-50 år som bidrar mest til statskassen (ref persepktivmeldingen). At man skal fjerne alle intensiver til å stå på for en problemstilling som gjelder i alderen 30-45 er kanskje litt urettmessig.

 

 

 

[knutinh]

Wisd0m skrev (40 minutter siden):

Barn tar ca. 15 år til å vokse opp. Arbeidslivet er ca. 50 år for de som når starter. Samtidig vet vi at det er 45-50 år som bidrar mest til statskassen (ref persepktivmeldingen).

Hvis du planlegger å få 2-3 barn fra fylte 30 år så tror jeg nok at du må regne med nærmere 20 år med "større behov på hjemmebane". I varierende grad, så klart. Men fair enough, fra (f.eks) 25 til 30 og fra 50 til 67 vil mange ikke ha hjemmeboende barn å ta seg av.

Poengene mine med at borgere helst skal være hele, sunne mennesker som kan bidra gjennom en lang karriere står fremdeles. For noen går det helt fint å jobbe 12 timers-dager de første 10 årene av karrieren. For andre er det kanskje ikke så bra. I hvor stor grad andre enn den enkelte skal styre det kan diskuteres, men når vi snakker om "insentiver til å jobbe" så er vi vel allerede over i å diskutere hvordan fellesskapet skal "røkte" arbeiderne.

Sitat

At man skal fjerne alle intensiver til å stå på for en problemstilling som gjelder i alderen 30-45 er kanskje litt urettmessig.

Økt skattesats er ikke å "fjerne alle insentiver". Det er å redusere insentivet. Med mindre skattesatsen øker så progressivt at marginalgevinsten ved økt lønn er null eller mindre. Og det skjer vel ikke (jeg tror at det skjedde med meg som 17-åring når jeg oversteg frikort en sommer).

-k

Endret 20. oktober 2021 av knutinh

[Salvesen.]

ITtraktor skrev (13 timer siden):

Jeg er egentlig enig i dette. Totalt sett er det ikke så verst, men jeg synes likevel marginalskatten på lønnsinntekt er for høy/slår inn for tidlig. Når man paserer 650 000 kr går 43 kr av hver hundrelapp man tjener over det til staten, og når du paserer 750 000 kr får du heller ingen sosiale goder for det du betaler ekstra i skatt. Jeg begynner da å lure på om det egentlig er verdt det? Kanskje man skulle jobbet redusert slik at man tjente akkurat 650 000 kr og heller investert tiden sin i andre ting? Slik som eiendom og andre investeringer? 

Man får jo ikke mye eiendom med 650 i lønn. Så det er nok vanskelig. 

Finn ett selskap som justerer for manglende goder fra staten over 7,1G:)

[Simen1]

ITtraktor skrev (15 timer siden):

Jeg er egentlig enig i dette. Totalt sett er det ikke så verst, men jeg synes likevel marginalskatten på lønnsinntekt er for høy/slår inn for tidlig. Når man paserer 650 000 kr går 43 kr av hver hundrelapp man tjener over det til staten, og når du paserer 750 000 kr får du heller ingen sosiale goder for det du betaler ekstra i skatt. Jeg begynner da å lure på om det egentlig er verdt det? Kanskje man skulle jobbet redusert slik at man tjente akkurat 650 000 kr og heller investert tiden sin i andre ting? Slik som eiendom og andre investeringer? 

Mange interessante spørsmål her i tråden, selv om en del misforstår og tror det handler om totalt skattetrykk eller svarer unnvikende "det er komplisert og er bare sånn". Milliardærene henter jo sjeldent ut noe særlig med lønn, forståelig nok. Men kan vi egentlig gjøre noe med det? Øker vi skattene på aksjeutbytter og eiendom så flytter disse skatteobjektene ut av landet og landet taper mye på det. Det er en slags stillingskrig. Personlig mener jeg konkurransen om skatt på eiendom og aksjeinntekt er for hard fra en del andre land, skatteparadisene. Jeg vil heller se at skattegapet mellom skatteparadiser og Norge lukkes ved å avvæpne skatteparadisene på et eller annet vis. Jeg har ikke oppskriften på hvordan.

Men tilbake til din situasjon. Du er jo ikke i noen veldig uvanlig situasjon akkurat. Det er helt rasjonelle tanker du kommer med der, men hvorfor anser du passive kapitalinvesteringer som underlegne aktive som jobb og aksjer? Er tilgangen på boliger så god at vi kan skattlegge det høyere sånn at flere avvikler sine leieprosjekter? Eller bør vi gripe det i andre enden og kutte skattefradrag på boliglån for eksempel? Det vil jo gjøre det mindre attraktivt å sitte med dyr bolig og desto mer attraktivt å leie ut en større del av boligen. Nå har ikke alle muligheten til å bare justere, men man kan jo lure på hvor mye utleieareal som kan frigjøres på landsbasis fra en sånn skattejustering, hva det gjør med boligprisene og leieprisene. Mange politikere har god personlig økonomi og har egeninteresser i å beholde systemet som det er nå. Bankene også. Bankene har null interesse i lavere boligpriser fordi det betyr at lånene de har gitt plutselig har mindre forankring i reelle verdier.

Jeg mener du tenker rasjonelt angående stillingsprosent vs investeringer i utleieobjekter. Jeg er dessverre ikke helt i samme posisjon selv, men om noen år ser jeg for meg å satse mer på utleie uten å gå ned i stillingsprosent. Kanskje jeg kan vurdere stillingsprosenten noen år etter det igjen, når belåningsgraden krymper.

Ingen tvil om at det er en gullgruve å eie et attraktivt utleieobjekt.

[Verm]

10 hours ago, knutinh said:

Har ikke katastrofer og kriger opp igjennom historien tendert til å omfordele verdier [...]

Med blod rennende i gatene, ja. Det ville være en katastrofe. Drar man det langt nok er det nettopp det som blir resultatet.

[knutinh]

Verm skrev (13 minutter siden):

Med blod rennende i gatene, ja. Det ville være en katastrofe. Drar man det langt nok er det nettopp det som blir resultatet.

Jeg tenker på krasj i aksjemarkedet, kriger, naturkatastrofer. Etter alt å dømme uunngåelige hendelser, men med den utjevnende fordelen at de som har mye og har satset mye, også ligger an til å tape mye ved sånne hendelser.

-k

[sveibuen]

Jeg har et stort ønske om flat skatt, si 22%, da ville nok flere etter min meining være at flere av milliardærene vil ta ut lønn.

[Verm]

2 hours ago, knutinh said:

Jeg tenker på krasj i aksjemarkedet, kriger, naturkatastrofer. Etter alt å dømme uunngåelige hendelser, men med den utjevnende fordelen at de som har mye og har satset mye, også ligger an til å tape mye ved sånne hendelser.

De rike taper kanskje mest, men er også best stilt til å overleve og sitte igjen med noe. Det er ikke noe utjevnende i det.

[Salvesen.]

sveibuen skrev (1 time siden):

Jeg har et stort ønske om flat skatt, si 22%, da ville nok flere etter min meining være at flere av milliardærene vil ta ut lønn.

Med så lav skatt måtte vi redusert godene, vill du det?

[knutinh]

Verm skrev (14 minutter siden):

De rike taper kanskje mest, men er også best stilt til å overleve og sitte igjen med noe. Det er ikke noe utjevnende i det.

Dette er ikke en teori jeg har kommet på selv. Se feks her:

https://www.newyorker.com/news/john-cassidy/pikettys-inequality-story-in-six-charts

Hvis du eier et stort firma som gå over ende så taper du potensielt alt. Hvis du ikke eier nåla i veggen så er det begrenset hva du kan tape. Men som individ har du helt sikkert rett: den absolutte konsekvensen av et finanskrasj er verre for de på bunnen enn de på toppen.

Hvis eiere av store firma mister eierskapet så blir det frigjort arbeidskraft som driftige personer kan nyttiggjøre seg for å bli rike.

-k

Endret 20. oktober 2021 av knutinh