Gå til innhold

Dødsstraff i Norge


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
4 hours ago, SilverShaded said:

I krigstid kan man diskutere dødsstraff for slike ekstreme forbrytelser som enkelte ble skutt for etter andre verdenskrig (landssvik/terror/tortur/drap).

Etter å ha sett på NRK-serien "De siste dødsdømte", så må jeg innrømme at alt jeg sitter igjen med av tanker er, hva hvis man ikke dømte noen til døden, men til fengsel. Hva slags memoarer, utfyllende historiske begivenheter, kjennskap, innsideinformasjon osv. kunne man fått.
Det er jo den evige fasiten om at den siden som vinner i en krig, er den som skriver historien, og det var jo ikke sånn at Norge dømte tusenvis til døden. Likevel så dømte de jo de som ble ansett som de værste av de værste, og jeg føler meg ganske sikker på at det fra ett historisk synspunkt hadde vært interessant om ingen hadde fått dødstraffen.

Enkelte var jo såpass "gamle" at de ikke ville ha levd mange tiår til, men det er jo personer som ble dømt til døden som faktisk kunne vært i live den dag i dag om de ikke hadde fått dommen. Nå vet jeg at jeg ser på dette med ett 2023 tankesett, og som en person som aldri har opplevd krigshandlinger. Det ville dog vært interessant.

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
fokkeslasken skrev (3 timer siden):

Hva sees som målet for å ha dødsstraff? Hva vil det forbedre?

hensikten er vel avskrekkelse, og at pårørende får en slags oppreisning.

dog er det ikke alle etterlatte som "vil ha" dødsstraff for den skyldige, mens andre som gjerne ville hatt det, evt. blir snytt for det, fordi delstaten de bor i har avskaffet dødsstraff. (bruker USA som eksempel her, siden dette er mest kjent derfra)

Lenke til kommentar
Outlier skrev (På 16.10.2021 den 1:37 PM):

 

  • Det vil alltid være fare for å henrette uskyldige. I USA har en ikke ubetydelig andel av henrettede i ettertid vist seg å være uskyldige.

fins det tall på hvor mange det evt. gjelder?

det forekom kanskje oftere i gamle tider enn nå til dags?

Lenke til kommentar

Jeg er betenkt over både hva dødsstraff gjør med oss som samfunn og hva det gjør med de som skal utføre dødsstraffen. 

Fra et økonomisk ståsted kan vi kan selvfølgelig gå helt Kina og bruke minst mulig på de dødsdømte, men for land som er mindre barbariske, som USA, så er det innmari dyrt med dødsstraff.

Jeg er imot dødsstraff, med et unntak, for et sted går jo grensen.  Ananas på pizza 😡🤬👺!!

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Outlier skrev (På 16.10.2021 den 8:59 PM):

Siste henrettelse i Norge fant sted i 1864.

"Presten ba en bønn - så falt øksen."


https://www.nettavisen.no/livsstil/etterstadslettas-blodige-historie/s/12-95-3424191385

Siste sivile henrettelse fant sted i Norge, var Kristoffer Svartbækken, som ble henrettet 25. februar 1876.

Jeg vet ikke hvor lurt det var å avskaffe dødsstraff for forbrytelser i krigstid, slik man gjorde i relativt nyere tid. I en fullskala krig er det helt greit å kvitte seg med landsforrædere på regjeringsnivå slik det ble gjort i Norge etter andre verdenskrig. Hvis man ser ut over landegrensene, var det relativt få som satt lengre enn ti år, også blant de som hadde begått drap på sivile og andre krigsforbrytere. Norge var blant landene med mest omfattende oppgjør etter krigen, kanskje bare sammenlignbart med Frankrike og Tyskland hvis man også ser på innbyggertall, men de fleste ble dømt til relativt korte fengselsstraffer eller bøter.

For forbrytelser i fredstid er jeg mot dødsstraff, ikke fordi jeg har sympati med forbryterne, men fordi man har kapasitet til å la de sitte inne. De her som har trukket fram feilaktige dømte, har også et veldig bra poeng. I en stat hvor man tar politiets vitneobservasjoner nærmest som god fisk og godt bevis i straffesaker, og hvor man ikke greier å skille mellom indisier og håndfaste bevis, er det best å holde hodene på forbryterne på plass og heller innfinne seg med at de er i soning. Lengden på straff for de mest alvorlige forbrytelsene må gjerne øke, men ordningen med forvaringsdommer er et stort steg i riktig retning.

Lenke til kommentar

Om putin  hadde vørti norsk ...    Så hadde minikuken , altså pjukin   han derre  borti retning øst ikje vært på denna 

 planeten. Skulle selvfølgelig ikke skrevet om en person  slik ........ men eg   gjer han  ei kule i panna.. FERDIG..........

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
SilverShaded skrev (4 timer siden):

Stor forskjell på fredstid og krig, imho....ikke så vanskelig å definere dette. Uansett, Stortinget vedtok i 2003 at dødsstraff, enten det er sivilt eller militært, er forbudt i Norge for all fremtid. Punktum.

Jo, det er faktisk ikke så lett å definere krig vs sivilt. Hvem står bak? Utførte de forbrytelsen i kraft av å være militære, på vegne av en stat eller terrororganisasjon, eller var de selvstendige? Var intensjonen å støtte en bestemt stat, eller organisasjon eller egotripp? Det er en drøss med sånne spørsmål og ikke lett å definere. Og selv om man bestemmer seg for det ene eller andre så endrer jo ikke det forbrytelsens art eller omfang. Jeg synes dom bør stå i stil til forbrytelsen - uavhengig av hvilken bås man setter den i.

Lenke til kommentar
Inspector skrev (4 timer siden):
shockorshot skrev (4 timer siden):

Hadde det ikke vært mer etisk enn dødsstraff å bare ta en hånd fra de gjentagende grovt kriminelle, slik at de ikke kan gjøre forbrytelsene igjen?

Å tilbakeføre skyldige til samfunnet er selvfølgelig førstevalget, men gjentagende grov kriminalitet når førstevalget er forsøkt, må til slutt få konsekvenser.
Sirkelen hvor kriminelle skaper nye kriminelle med traumatiserende overgrep, må brytes

Dere snakker om forbrytelser av mye lavere alvorlighet enn det som bør kvalifisere for dødsstraff. Dødsstraff bør forbeholdes forbrytelser som er langt grovere enn "vanlige" enkeltdrap. Ta f.eks ABB. Det bør ikke være et spørsmål om risiko for gjentagelse eller rekruttering i fengselet. ABB sitter ganske isolert og i praksis betyr forvaringsdommen livstid - mest sannsynlig. Altså ingen rekrutteringsfare og ingen gjentagelsesfare.

Lenke til kommentar

@sedsberg og @Hansien Ordlyden er "utenfor enhver rimelig tvil" av en grunn. Et rettsystem som skal være 100% sikkert mot justismord vil være et rettsystem som dømmer bortimot 0% av de mistenkte, fordi det er bortimot umulig å være 100% sikker. I andre enden av skalaen har vi et rettsystem som dømmer alle mistenkte, fordi beviskravene er ekstremt lave. Dit ønsker vi heller ikke å komme. Men vi ønsker å være temmelig sikker, "utenfor enhver rimelig tvil". Det er kompromisset som ligger i norsk lov. Vi får dømt mange av forbryterne, men ikke alle. Noen av de forblir udømt i mangel på nok bevis selv om de gjorde forbrytelsen. Uskyldspresumpsjonen har altså den konsekvensen at noen forbrytere frifinnes. Det er et kompromiss og jeg tror det er ganske fornuftig. Men enn så lenge noen forbrytere dømmes, så vil det også følge med fare for justismord på kjøpet. Sånn vil det være uansett straffenivå - inkludert en hypotetisk dødsstraff. 100% perfeksjon i den ene eller andre retningen vil som beskrevet ha hver sine enorme ulemper. Jeg tror vi har et ganske bra kompromiss i Norge.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
Just now, Simen1 said:

@Atib Azzad Beklager at jeg var litt kjapp i å slå alle over en kam. Enig i at ikke alle etterlatte ønsker ABB død eller ville fått det bedre av den grunn.

Ingen skade skjedd, det ga oss jo anledning til å adressere dette.

the Advocates for human rights hevder på nettsiden sin at:

People often assume that after execution, family members will be able to "move on" or achieve some kind of "closure." But not all family members share those sentiments. Research confirms that often after the execution family members realize that state-sanctioned killing did not bring them peace. In fact, prosecutors and officials like Barr who want to seem "tough on crime" too often use victims and their family members as pawns.

(Merk at jeg ikke anklager deg for å bruke disse som vektstang for å være tøff mot kriminalitet)

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Cascada81 skrev (1 time siden):

For forbrytelser i fredstid er jeg mot dødsstraff, ikke fordi jeg har sympati med forbryterne, men fordi man har kapasitet til å la de sitte inne. De her som har trukket fram feilaktige dømte, har også et veldig bra poeng. I en stat hvor man tar politiets vitneobservasjoner nærmest som god fisk og godt bevis i straffesaker, og hvor man ikke greier å skille mellom indisier og håndfaste bevis, er det best å holde hodene på forbryterne på plass og heller innfinne seg med at de er i soning. Lengden på straff for de mest alvorlige forbrytelsene må gjerne øke, men ordningen med forvaringsdommer er et stort steg i riktig retning.

Se for deg en bestemt type forbrytelse utført av to forskjellige personer, i to forskjellige tider, en i krigstid og en i fredstid. Hva er filosofien bak at de bør dømmes svært ulikt, for SAMME forbrytelse?

Lenke til kommentar

@Atib Azzad Det å være tøff mot kriminelle har to sider så jeg vokter meg for å bruke det argumentet. På den ene siden bør dødsstraff kun være aktuelt for planlagte massedrap og alvorlige landssvik som har medført at mange har mistet livet f.eks sent til konsentrasjonsleire eller blitt torturert til døde av 3. part. Jeg tenker at dødsstraff bør være uaktuelt for affekt-mord, som sjeldent tar særlig mange liv. Siden vi snakker om planlagte forbrytelser så mener jeg det bør ha en viss preventiv effekt.

PS. Ikke se mot USA. Der brukes dødsstraff også i affekt-mord og da vil det jo forståelig nok ikke ha noe særlig preventiv effekt.

På den andre siden vil det å være tøff mot kriminelle slå tilbake i form av at kriminelle blir desto tøffere fordi de skjønner at livet deres står på spill dersom de blir tatt. Det kan senke terskelen for at de myrder ytterligere for å komme seg unna forbrytelsen, skjule sine spor, drepe vitner etc.

Altså ganske tosidig. Derfor mener jeg at det å være tøff mot kriminelle ikke er et argument hverken for eller mot dødsstraff. Dessuten bør man unngå dødsstraff i affekt-forbrytelser.

Lenke til kommentar
Stoddart skrev (3 timer siden):

Etter å ha sett på NRK-serien "De siste dødsdømte", så må jeg innrømme at alt jeg sitter igjen med av tanker er, hva hvis man ikke dømte noen til døden, men til fengsel. Hva slags memoarer, utfyllende historiske begivenheter, kjennskap, innsideinformasjon osv. kunne man fått.
Det er jo den evige fasiten om at den siden som vinner i en krig, er den som skriver historien, og det var jo ikke sånn at Norge dømte tusenvis til døden. Likevel så dømte de jo de som ble ansett som de værste av de værste, og jeg føler meg ganske sikker på at det fra ett historisk synspunkt hadde vært interessant om ingen hadde fått dødstraffen.

Enkelte var jo såpass "gamle" at de ikke ville ha levd mange tiår til, men det er jo personer som ble dømt til døden som faktisk kunne vært i live den dag i dag om de ikke hadde fått dommen. Nå vet jeg at jeg ser på dette med ett 2023 tankesett, og som en person som aldri har opplevd krigshandlinger. Det ville dog vært interessant.

Hadde vi gjort annerledes etter krigen frykter jeg at folk hadde normalisert sine tanker om disse drapsmennene og innfunnet seg med at de lever, intervjues i avisen av og til og kanskje vært fristet til å akseptere en benåding eller frislipp etter noen tiår. "Å han ser ut som en koselig bestefartype". Blant andre ville kan fått en slags kjendisstatus og beundring fra f.eks nynazister. Jeg tror ringvirkningene av å holde disse i livet kunne vært ganske negative og skadelige for samfunnet.

En annen ting: Skal man definere liv som et hjerte som pumper, eller skal man definere liv som det å ha sosiale relasjoner, opplevelser, en mening å leve for? Er det et liv i sistnevnte forstand å sitte i en celle resten av tida hjertet pumper? Hvem har vel ikke hørt klassikeren "Hjelp har vi en lege her?", men nå spør jeg; Hjelp har vi en filosof her? Sikkert til stor tilfredsstillelse for filosofene.

Lenke til kommentar
daffy64 skrev (2 timer siden):

Om putin  hadde vørti norsk ...    Så hadde minikuken , altså pjukin   han derre  borti retning øst ikje vært på denna 

 planeten. Skulle selvfølgelig ikke skrevet om en person  slik ........ men eg   gjer han  ei kule i panna.. FERDIG..........

Takk! Jeg tror tilbøyeligheten for dødsstraff øker desto verre forbrytelsene er og her har du hentet et eksempel svært høyt på lista. Det er et flott eksempel for å få folk som i utgangspunktet er kategorisk mot dødsstraff til å tenke over hvor prinsippfaste de egentlig er.

Lenke til kommentar

 Hvorfor så sterkt tiltro på at dødsstraff ovenfor terrorister vil ha preventiv effekt, @Simen1?

Er det slik at nasjoner med dødsstraff opplever mindre terror enn andre, nettopp pga dette?

Er det slik at terrorister gjerne tar 21 år + bevaring, men med en gang det er dødsstraff involvert, vil tenke seg om?

Hva trodde ABB selv, forut for terroren han iverksatte? Blant alt som kom frem i etterkant av grusomhetene, mener jeg å erindre at han selv så for seg å bli skutt og drept av politiet - der og da. Hvis dette stemmer, regnet han altså ikke med å overleve situasjonen, og han hadde følgelig lite å tape på å drepe et par titalls ekstra personer. 

Kan et slikt tankegods oversettes til vanlig kriminelle også? Dersom vi har dødsstraff som tilgjengelig straffeutmåling, og dersom den kriminelle underveis tror hen har krysset grensen til å motta dødsstraff, hva da?

Hva kan en kriminell som er sikkert på å bli drept finne på å gjøre, vs. en kriminell som "bare" risikerer et par-tre tiår i fengsel?

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (1 time siden):

Se for deg en bestemt type forbrytelse utført av to forskjellige personer, i to forskjellige tider, en i krigstid og en i fredstid. Hva er filosofien bak at de bør dømmes svært ulikt, for SAMME forbrytelse?

Det er ikke nødvendigvis samme type forbrytelser som skjer i krigstid som i fredstid. Landsforræderi og kollaborasjon med fienden skjer i liten grad i fredstid, men er en massiv trussel mot rikets sikkerhet i krigstid. Konsekvensene for kollaborasjon er også typisk verre i krigstid enn i fredstid, og kan koste tusenvis av mennesker livet. Det er også et forsterket behov for å holde linjene i krigstid. Da må det også være avskrekking i forhold til å begå landsforræderi, og da mer enn alternativet.

Du serverer jo også et argument for å skille mellom krigstid og fredstid her:

Simen1 skrev (1 time siden):

Hadde vi gjort annerledes etter krigen frykter jeg at folk hadde normalisert sine tanker om disse drapsmennene og innfunnet seg med at de lever, intervjues i avisen av og til og kanskje vært fristet til å akseptere en benåding eller frislipp etter noen tiår. "Å han ser ut som en koselig bestefartype". Blant andre ville kan fått en slags kjendisstatus og beundring fra f.eks nynazister. Jeg tror ringvirkningene av å holde disse i livet kunne vært ganske negative og skadelige for samfunnet.

Mange krigsforbrytere ble ettergitt, kanskje av praktiske årsaker, men også fordi man fikk en distanse til handlingene deres. Fra wikipedia: "Dommene ble klart mildere etterhvert (sic.) som krigen kom på avstand. I 1956 slapp den siste av de dømte ut av fengsel." (https://no.wikipedia.org/wiki/Det_norske_landssvikoppgjøret)

Diskusjonen går jo for ressursbruken for fengslingen av ABB, da kan man jo bare tenke seg om man hadde 20 slike, eller 100, eller 5000, som man kanskje har i/etter en fullskala krig. Man kunne sikkert argumentert for dødsstraff for ABB, eller for Treholt for den saks skyld. I fredstid har vi kapasiteten til å håndtere disse og holde de innesperret så lenge det er hensiktsmessig. I tiden etter en fullskala krig har man kanskje ikke kapasiteten til å holde disse i forvaring, og man løslater dem i mangel på bedre alternativer, som ved de som unnslapp eksekusjonspelotongen etter krigen, og hvor mange egentlig slapp relativt billig unna.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp

Dødsstraff bør sidestilles med å avlive en mannevond hund som ikke lar seg disiplinere

Ikke kan den brukes i avl og ikke kan den få lov til å spre rabies. Ikke skal den få lov til å skade andre hunder/mennekser eller spre angst i nabolaget.

Fellesskapet kan ikke ofre uendelig med ressurser eller uskyldige/tilfeldige individer for å redde noen få notorisk kriminelle.

Selektering er helt uproblematisk i dyreverden og ved avl. Avstand mellom natur og menneske er ikke uendelig…

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...