Egentid i forhold til verv utenfor familie

[mrTøffel?]

Hei min samboer har et behov for tid utenfor familien, stadig økende behov som følge av problemer med samliv og barneoppdragelse. Hun har tatt på seg verv i en aktivitet ene barnet vårt har vært med i, et verv som tar veldig mye tid. Nå har barnet slutta med aktiviteten, det ble for seriøst tenker jeg, bl.a. fordi mor gjorde litt for mye ut av det (som også har tatt bort gleden ved dette som en familieaktivtet), men f.o.f. så har alle venninnene hennes (barnet sine) slutta også.

Nå ønsker mor/min samboer å fortsette i vervet. Det tar veldig mange kvelder med administrasjon hver uke, en helg i måneden borte på tur, en kveld i uka møte med barna 2 timer og en gang i uka også et planleggingsmøte blant lederne.

Jeg mener dette nå må defineres som egentid. Hvis hun på død og liv skal fortsette, må vi på en eller annen måte organisere tiden så jeg får tilsvarende mye egentid, mens hun mener jeg må se på det som et bidrag til barn i lokalsamfunnet, og bare snakke positivt om at hun er så mye borte ovenfor ungene.

Tanker? Jeg kan ev. fortelle litt mer....? 

Endret 7. oktober 2021 av mrTøffel?

[ITtraktor]

mrTøffel? skrev (17 minutter siden):

Hei min samboer har et behov for tid utenfor familien, stadig økende behov som følge av problemer med samliv og barneoppdragelse. Hun har tatt på seg verv i en aktivitet ene barnet vårt har vært med i, et verv som tar veldig mye tid. Nå har barnet slutta med aktiviteten, det ble for seriøst tenker jeg, bl.a. fordi mor gjorde litt for mye ut av det (som også har tatt bort gleden ved dette som en familieaktivtet), men f.o.f. så har alle venninnene hennes (barnet sine) slutta også.

Nå ønsker mor/min samboer å fortsette i vervet. Det tar veldig mange kvelder med administrasjon hver uke, en helg i måneden borte på tur, en kveld i uka møte med barna 2 timer og en gang i uka også et planleggingsmøte blant lederne.

Jeg mener dette nå må defineres som egentid. Hvis hun på død og liv skal fortsette, må vi på en eller annen måte organisere tiden så jeg får tilsvarende mye egentid, mens hun mener jeg må se på det som et bidrag til barn i lokalsamfunnet, og bare snakke positivt om at hun er så mye borte ovenfor ungene.

Tanker? Jeg kan ev. fortelle litt mer....? 

Det høres for meg ut som om dere har større problemer i forholdet dersom dere krangler slik om "egentid". 

[mrTøffel?]

Prøvde vel ikke legge skjul på det nei....

[Baranladion]

Hvordan snakker du med din samboer om disse tingene? Hva er dine reelle behov? Hvordan påvirker alt hennes fravær dine følelser og dagligliv? 

 

[The Avatar]

Trur du kanskje polariserer litt når du insisterer på å kalle dette eigentid. Å berre dele opp i familietid, eigentid, og eventuelt jobb/skule gjer nok at det lett blir krangel. Skulle eg definert eit slikt verv så ville eg definert det arbeidstid sjølv om det er eit ulønna verv. Det blir som med husarbeid, husarbeid er ikkje eigentid. Sjølv om du trives med slikt arbeid så er det ein jobb som nokon må gjere. 

[Simen1]

Har du prøvd å ta opp med henne at du må stille ekstra mye opp med familiearbeid for at hun skal få dyrket hobbyen/vervet sitt? Hvis du blir overbelastet med daglige familie-gjøremål fordi hun skal drive med dette så må du også gi tydelig beskjed om hvor din tålegrense er. Ikke bare kreve like mye tid til eget konsum uten å ha sammenlignbar viktighet på din tid. Hun synes sikkert vervet er kjempeviktig og ser noe "større enn seg selv" i det. Da kan det ikke bare kontres med at "jeg vil se minst to timer med tv-serier - det er min hobby". Jeg tror det kontres bedre ved å henvise til at du ikke klarer å følge opp alle lekser, godt kosthold etc uten mer bidrag fra henne.

Hadde dere ikke bodd sammen så hadde dette vært en diskusjon om samværsprosent og dermed fordeling av barnebidraget. Mindre samværsprosent gir også en mindre andel av barnebidraget til vedkommende. Siden dere bor sammen er selvsagt ikke det en problemstilling, men det bør kanskje nevnes at en stor forskjell i hvor mye man bidrar i familien, bør kompanseres på et eller annet vis.

Hvis det er vanskelig å ta opp uten at det sklir ut i en krangel så kan familievernkontoret bidra som "moderator" i denne samtalen.

[Skandinav]

Det er jo helt åpenbart at det er en annen deltaker i "vervene" som trekker henne dit. Utroskap?

[GJESTESVAR]

Skandinav skrev (22 minutter siden):

Det er jo helt åpenbart at det er en annen deltaker i "vervene" som trekker henne dit. Utroskap?

Kan godt være selvrealisering også - og selvrealisering = egentid. 

Å ikke kunne enes om tidsbruk i et samliv er imidlertid alltid som skute med stø og sikker kurs for grunnstøting, gjerne hardt og støyende. Det er nok her de første tiltak trenges for TS & Co. 

Endret 12. oktober 2021 av GJESTESVAR

[The Avatar]

Skandinav skrev (16 minutter siden):

Det er jo helt åpenbart at det er en annen deltaker i "vervene" som trekker henne dit. Utroskap?

Den er ganske tynn, folk tæek på seg verv i burettslag, organisasjonar, politikken og religiøse grupper heile tida utan at at det er utroskap som er drivkrafta. 

[Gjest 50c5d...e2e]

Hmm, jeg forstår veldig godt behovet for alenetid. Eller kanskje også tid til å gjøre det man ønsker. Bli engasjert i noe. Det betyr likevel ikke at det er riktig. Når man lever et familieliv er prioritetene noe annerledes enn om man er singel. Slik jeg forstår det her, er dere to stykker som samarbeider om en familie. 

Jeg synes ikke det er rett du skal kreve egentid, bare for å ta igjen. Men hvis det er noe du legit har behov for, er det en annen sak. Hva er det du har mest behov for? 

Slik jeg ser det, er det barna som til syvende og sist er det viktigste her. At de faktisk får det de trenger, og deres behov og tid blir ivaretatt. Så kan du tenke over følelsene for din samboer. Ønsker du fortsatt å være i forhold med den person. 

Anonymous poster hash: 50c5d...e2e