Utveksling av strøm er en forutsetning for å lykkes

[trikola]

22 minutes ago, Proton1 said:

Noen av industriens kraft kontrakter er utformet slik at ved ekstreme forhold kan et smelteverk stenges ned for å sikre primær forsyning.

Det  samme kunne jo også gjelde for elektrifiseringer i nordsjøen. Noen som vet?

[NERVI]

Proton1 skrev (12 minutter siden):

Som produsent av fornybar kraft er Norge en stormakt. Vi har vesentlig mer slik kraft pr innbygger enn alle andre, og vi har et enormt "batteri" i våre dammer på fjellet. Dette er en fordel som først og fremst bør komme landets innbyggere og industri til gode.

Iflg SSB har Norge de siste 15 år vært netto importør av kraft i ett år, 2010, imp/eksp har gått i balanse 2 år, de resterende 12 årene har vi netto eksportert til sammen 120 TWh. I tillegg er det slik at vårt primære forbruk, dvs strøm til private husholdninger utgjør omlag 1/3 av total produksjon, mens kraftkrevende industri forbruker noe mer. Noen av industriens kraft kontrakter er utformet slik at ved ekstreme forhold kan et smelteverk stenges ned for å sikre primær forsyning. Slike forhold kan identifiseres uker og måneder før krise oppstår og gjennomføres uten store problemer. Dermed vil det aldri skje at norske forbrukere er uten strøm. Så kablene betyr lite for vår forsyningssikkerhet. Derimot kan landet vårt tjene penger på kablene ved at vi eksporterer dyr kraft ved vindstille hos våre naboer, og importerer billig kraft ved mye vind. Glette burde se det som sin jobb å forklare norske forbrukere de økonomiske fordelene kablene gir oss, ikke bare skylde på en tvilsom forsyningssikkerhet, og ikke la oss sitte igjen med det inntrykk at det er vi som betaler kablene, mens inntekten går andre veier.

Det høres jo besnærende ut at man i teorien kan selge kraft dyrt og kjøpe billig, men uten orden på vannhusholdningen så blir dette høyst teoretisk. Vi har ikke mer kraft enn det nedbøren bringer, og det varierer jo år for år og i sesongene. Dette varierer like mye som annen naturkraft. Det blir helt avgjørende at man bruker magasinene når det er behov for det, og ikke som nå. Å tappe for eksport ved høye priser i stedet for vil bygge opp et importBEHOV til vinteren om det blir et tørrår i fjellet, og tidlig fost. Magasinfyllingen forblir da lav inn i vintemånedene, og da vet vi hva som skjer med importprisen. Krsftsalget i juni, august og september kan komme til å fortone seg som billigsalg. Det blir en spennende senhøst/vinter hvis man ikke får nedbør som erstatter magasinvann som er eksportert. Importkraften kan ikke magasineres, det er ferskvare. Utan magasiner er vannkraften også ganske tilfeldig.

[CarstenS]

Og ikke glem (når den fantastiske inntekt for landet beskrives) at for hver 10 øre KWh-prisen går opp (tilpassning til europeiske marked) - så stiger grunnprisen for strøm for norske husholdninger (avgifter/moms på avgift/enova ikke medtatt, 65 TWh privat forbruk) med 6,5 milliarder kroner. Det er det ekstra husholdningene må betale for HVER 10 øre kwh-prisen stiger ut over det den ikke hadde steget uten eksport!

Kan diskutere hva gevinsten for "samfundet" (her inkludert for de som grunnleggende eiger kraften) er da!

[sedsberg]

Hvorfor skulle de brydd seg om norske husholdninger?

[esfets]

Det hele handler om 2 ting. Det ene er solidaritet med landene rundt oss. Norge har overhodet ikke noe teknisk behov for kraftsamarbeid med verken Tyskland eller UK. Men vi(politikerne) har et vist behov for å spille på lag med dem, og tilby kraft, spesielt regulerkraft. Siden kraftsalget ikke på noen måte kan reguleres til fordel for enkeltland (ACER, ja) så vil markedet sørge for at aktørene opptrer bedriftsøkonomisk rasjonelt. Hvilket uheldigvis samsvarer svært dårlig med å lagre produserbart vann til vinteren. Ikke fordi det er så mye å hente på å selge kraften til utlandet, 90-95% av kraften blir konsumert innenlands uansett, så dette er ikke de store summene.

Og her kommer det andre poenget. Den norske konsumenten, altså folk, kommuner og bedrifter, står for 90-95% av kraftkjøpene. Siden kraften selges på børs, og alle i hele Norge må betale omtrent det samme, er den det her (på kraftbørsen altså) den norske storkonsumenten blir fullstending hijacket av relativt små oppkjøpere fra utlandet. Gjennom kabelen kommer det altså inn en person som er villig til å betale langt mer, og byr opp prisen som alle sammen må betale for varen. Kraftprodusentene ler hele veien til banken, for dem er det smart å fasilitere (bygge kabler) for å invitere enda flere slike personer til å by på kraften. Dette sikrer at de ikke bare får solgt de 5-10% av kraften som ellers kanskje i et og annet jubelår ville gått til spille, men også de resterende 95% (Hele Norge) må betale samme pris som kjøperen i kabelen. Det oppnås en enorm prisøkning i forhold til det trauste Norske markedet, for HELE salgsvolumet. Nordmenn har ikke annet valg enn å kjøpe strømmen uansett, kanskje bortsett fra å bøte på problemet med å legge ned litt mer industri(!)

Sett med rent innenlandsk perspektiv kan man altså se dette som en storstilt overføring av penger fra norske kraftkonsumenter til kraftprodusenter, og attpåtil får disse ekstragevinster fra salg til utlandet.

[Snowleopard]

hoj skrev (På 7.10.2021 den 22.02):

"Normalt er ikke dette særlig sårbart. Selv om regnet varierer, er systemet såpass robust at det skal ganske stort fravær av regn til for at utslaget blir betydelig. Sånn det har vært i år. Da trenger vi tilgang på annen kraft, gjennom utveksling."

En merkverdig uttalelse: Vi har nå en stram forsyningssituasjon i N2 og N5.

Likevel fortsetter vi å eksportere fra de områdene. At vi eksporterer når vi har god tilgang på kraft, er ok, men merkelig når situasjonen er stram!

Man skal ikke basere energisikringen på normalår. Man skal ta høyde for "katastrofeår", og derfor ha en høyere vannstand enn det man mener er trygt ved en normalsituasjon.

Må være flaut å stå frem så blåst for forståelse for hva folket forventer. Dessverre er profitt viktigere, så til he...e med de svakerestilte, som ikke tåler slike priser som nå.

Må sies at jeg har fyring og varmtvann inkludert i husleien, så på kort sikt er det knapt merkbart. Men om ikke eget borettslag har sikret seg med billig strøm, så vil nok dette forskyves til beboerne i form av høyere felleskostnader.

Og etter det jeg forstår, så selv om vi nå er koblet til fjernvarme-anlegg, så er det ikke sikkert at energien som hovedsakelig kommer fra søppelforbrenning, er på fastpris. Dermed vil antageligvis også den energien bli dyr i år.

[NERVI]

Proton1 skrev (20 timer siden):

Som produsent av fornybar kraft er Norge en stormakt. Vi har vesentlig mer slik kraft pr innbygger enn alle andre, og vi har et enormt "batteri" i våre dammer på fjellet. Dette er en fordel som først og fremst bør komme landets innbyggere og industri til gode.

Iflg SSB har Norge de siste 15 år vært netto importør av kraft i ett år, 2010, imp/eksp har gått i balanse 2 år, de resterende 12 årene har vi netto eksportert til sammen 120 TWh. I tillegg er det slik at vårt primære forbruk, dvs strøm til private husholdninger utgjør omlag 1/3 av total produksjon, mens kraftkrevende industri forbruker noe mer. Noen av industriens kraft kontrakter er utformet slik at ved ekstreme forhold kan et smelteverk stenges ned for å sikre primær forsyning. Slike forhold kan identifiseres uker og måneder før krise oppstår og gjennomføres uten store problemer. Dermed vil det aldri skje at norske forbrukere er uten strøm. Så kablene betyr lite for vår forsyningssikkerhet. Derimot kan landet vårt tjene penger på kablene ved at vi eksporterer dyr kraft ved vindstille hos våre naboer, og importerer billig kraft ved mye vind. Glette burde se det som sin jobb å forklare norske forbrukere de økonomiske fordelene kablene gir oss, ikke bare skylde på en tvilsom forsyningssikkerhet, og ikke la oss sitte igjen med det inntrykk at det er vi som betaler kablene, mens inntekten går andre veier.

Det høres jo besnærende ut at man i teorien kan selge kraft dyrt og kjøpe billig, men uten orden på vannhusholdningen så blir dette høyst teoretisk. Vi har ikke mer kraft enn det nedbøren bringer, og det varierer jo år for år og i sesongene. Dette varierer like mye som annen naturkraft. Det blir helt avgjørende at man bruker magasinene når det er behov for det, og ikke som nå. Å tappe for eksport ved høye priser i stedet for vil bygge opp et importBEHOV til vinteren om det blir et tørrår i fjellet, og tidlig fost. Magasinfyllingen forblir da lav inn i vintemånedene, og da vet vi hva som skjer med importprisen. Krsftsalget i juni, august og september kan komme til å fortone seg som billigsalg. Det blir en spennende senhøst/vinter hvis man ikke får nedbør som erstatter magasinvann som er eksportert. Importkraften kan ikke magasineres, det er ferskvare. Utan magasiner er vannkraften også ganske tilfeldig.

[sedsberg]

Hvorfor ikke selge dyrt til utlandet, og importere dyrt når det er tomt men la norske strømkunder betale regninga?

Vinn-vinn!

[NERVI]

Hvor går inntektene fra kraftutvekslingen gjennom sjøkablene, og hvilken konsekvens ha salg av "opprinnelsesgarantie" for behovet for kraftutveksling? Dette må det være mulig å informere enkelt og tydelig om.

Hvorfor agerer Energi Norge som om det er umulig å styre eksporten når man samtidig observerer at det går på bekostning av magasinering av vinterkraft/ fastkraft? EU vurderer å magasinere gass for å motvirke elleville prisvariasjoner. Er dette "lov" hvis "markedet" skal bestemme, slik Energi Norge mener når det gjelder valget mellom eksport og magasinering? Og prisene til husholdningene? I Norge er elektrisk oppvarming dominerende, så det må være mulig for myndighetene å gjøre tiltak når prisvariasjonene blir absurde. Det ser ut som vi er i en "eksperimentell fase" når det gjelder "marked" og innfasing av store mengder helt tilfeldig krafttilgang.

Men vi som ikke er "profesjonelle" aktører må kunne forvente grep fra myndighetene på linje med EU-land. https://www.theguardian.com/world/2021/sep/14/spain-cuts-soaring-energy-prices-with-emergency-measures

[sedsberg]

2 hours ago, NERVI said:

Men vi som ikke er "profesjonelle" aktører må kunne forvente grep fra myndighetene på linje med EU-land. https://www.theguardian.com/world/2021/sep/14/spain-cuts-soaring-energy-prices-with-emergency-measures

Norge skal også ta grep!

https://finansavisen.no/nyheter/politikk/2021/10/06/7748910/elavgiften-reduseres-med-1-5-ore-i-statsbudsjettet

[NERVI]

sedsberg skrev (8 minutter siden):

Norge skal også ta grep!

https://finansavisen.no/nyheter/politikk/2021/10/06/7748910/elavgiften-reduseres-med-1-5-ore-i-statsbudsjettet

Husker den ja:). Hvor mye øker momsinntekten pga prisøkningen? Spanjolene ville refundere 22% av ekstraregningen i månedlige rater tom mars 22, var det vel?

Endret 9. oktober 2021 av NERVI

[farnol]

2 hours ago, NERVI said:

Hvor går inntektene fra kraftutvekslingen gjennom sjøkablene, og hvilken konsekvens ha salg av "opprinnelsesgarantie" for behovet for kraftutveksling? Dette må det være mulig å informere enkelt og tydelig om. (...)

Årsmeldingene til Statnett er offentlig tilgjengelig. Siste, altså for 2020 kan du finne her. 

Opprinnelsesgarantiene er bare en garanti for at en viss mengde fornybar kraft blir produsert og tilføres markedet. Det selges opprinnelsesgarantier fra norske kraftprodusenter tilsvarende mange ganger eksporten. I 2018 ble det som eksempel solgt opprinnelsesgarantier for 118 TWh til utlandet. Brutto eksport var knapt 18,5 TWh. 

[NERVI]

farnol skrev (33 minutter siden):

Årsmeldingene til Statnett er offentlig tilgjengelig. Siste, altså for 2020 kan du finne her. 

Opprinnelsesgarantiene er bare en garanti for at en viss mengde fornybar kraft blir produsert og tilføres markedet. Det selges opprinnelsesgarantier fra norske kraftprodusenter tilsvarende mange ganger eksporten. I 2018 ble det som eksempel solgt opprinnelsesgarantier for 118 TWh til utlandet. Brutto eksport var knapt 18,5 TWh. 

Regner med bordet fanger da, og at dette forklarer hvorfor vi er maktesøse når det gjelder å regulere eksporten? Hvis disse garantiene er forankret i den fysiske virkeligheten. Og, kan man selge mer enn man har av fastkraft? Den bestemmes jo av hvordan man bruker magasinene og forventet nedbør etter statistikk?

Så ser jeg at Statnett har fått "tillatelse av RME" til å lette nettleien i fjor, på grunn av Pandemien. Og at flaskehalsinntektene var rekordhøye på grunn av prisulikeheter / kraftuveksling. Den fysiske årsaken var store nedbørmengder og rekordstor eksport som vi altså fikk lov til å pløye tilbake 1,25 mrd av som redusert netteie på grunn av Corona. Er det da denne Pandemilettelsen som det refereres til når man kommuniserer at flaskehalsinntektene benyttes til å redusere nettleien? Reglene fra RME sier vel at inntektene skal benyttes til å fjerne "flaskehalser" / øker overføringskapasiteten i nettet? Dette betyr vel da at det er likegyldig for kraftleverandørene hvor kraften tar veien til "markedspris"/spotpris? De tjener ikke mer på eksport enn innenlands salg. Derimot kan de binde seg til langsiktige avtaler om eksport, slik vel Statkraft har gjort for 10år med leveranse til et stålverk i Polen.

Endret 9. oktober 2021 av NERVI

[Lars E.]

Tror det eneste jeg velger å bruke av energi på dette er at det er jug og fanteri. Det er tilstrekkelig tilgjengelig balansekraft ved inngangen til vinterhalvåret som er viktig, ikke det Glette kaller et velfungerende marked. De sist tilkommende kablene (DEU og GBR) har ingenting med forsyningsikkerhet å gjøre.

Endret 9. oktober 2021 av Lars E.
Skrivefeil

[Börje]

Når man leser alle innleggene her, blir inntrykket at veldig få har forstått at den i gjennomsnitt lille økningen i norske strømpriser på grunn av utenlandskablene er å betrakte som en forsikringspremie. Og forsikringer er sjelden gratis.

[esfets]

Det er et narrativ som blir solgt, men som et fåtall av oss kjøper. Flerårsmagasinene er vår forsikring. Kabler vil gi økte muligheter til å gamble på børsen med denne reservebeholdningen, og de som driver med dette synes selvsagt det er veldig smart måte å gjøre det på, og vil sikkert overbevise noen oss med sitt finanstekniske fiksfakseri. Som i beste fall ender opp med å bare bli et fordyrende mellomledd, men i verste fall koster oss skjorta.

[UBWB96K9]

Skremmende mangel på innsikt i forutsetninger for tillit i Statnett..

Kommentarfelktet koker over , beste karateristikk av tilstanden er sammenlikningen med Komisle Ali fra Irak krigen. Ikke spesielt flatterende for bransjens omdømme..

Kraftbransjen har vært en lekegrind for monopolisme og særinteresser i mange tiår hvor det norske privatmarkedet har vært melkeku.

Det norske folk, ,privatmarkedet,, skal ikke ikke akseptere strømutkobling.

Bransjen har malt seg opp i et hjørne , men privat markedet utgjør ca 15 TWH, ca 10% av norsk vannkraftproduksjon og aksepterer ikke å være salderingspost

Kraftutvekslinge som kritisk aktivitet er en avsporing.

Det er plenty handlingsrom innen tariffer, oppdekningsforpliktelse i kontrakter ,utnyttelse av pumpekraftanleggene ved kjøp av kraft og import hvis vi mangler magasinfylling.

Det er uakseptabelt at norske borgere fra energilandet Norge skal akseptere utkobling i 2021-22 . Helt uhørt..

Dersom de sittende aktører ikke mestrer sin samfunnsoppgave nr 1, strøm i alle hjem til enhver tid , bør de ta sin hatt og forlate stillingene mens de utkoblede samler seg på plenen utenfor Stortinget. i påvente av mer kompetente aktører.

Kommentarfeltet til denne artikkelen sier sitt om tilliten til Stratnett og systemet.

[oysteink]

Nervi: Ved døgnregulering, dvs. å eksp./selge dyrt på dag og importere billig strøm tappes ikke magasinene. Denne gamle hovedidéen bak de første danmarkskablene har vi sett lite oppfyllelse av nå i år !

Billigere å kjøpe norsk kraft enn å: 1) Først bygge gasskraftverk i Europa; 2) Senere konverte til kjernekraftverk.

For stor andel av vindkraft blir vanskelig å håndtere hvis den i flere land blir like stor som I Tyskland.