ingen venner, ingen partner, lite interesse fra familie...

[Gjest d28bc...b2b]

Jeg tenker bare hvorfor skal det bli annerledes nå en tidligere, det er jo helt klart noe "feil" med meg siden jeg alltid har vært singel og har ingen venner

Jeg tenker også at det virker som det er meninga at man har etablert egen familie i min alder og de aller fleste er jo opptatt med kone og barn

Jeg må si tinger virker litt håpløst for tiden og slik har det vært for meg lenge, men møter ett metningspunkt snart(sikkert siden jeg snart er 40år)

Men som sagt, min lidenskap for foto og friluftsliv "livredder", men jeg har også behov for å være sosial og godt likt/elsket. 

TS

Anonymous poster hash: d28bc...b2b

[nightowl]

Gjest d28bc...b2b skrev (35 minutter siden):

det er jo helt klart noe "feil" med meg siden jeg alltid har vært singel og har ingen venner

Anonymous poster hash: d28bc...b2b

Gi litt mer F i hva andre tenker om deg.

Hvordan kan andre vite hva som er rett for deg? Svaret er: Det kan de ikke.

[FrihetensRegn]

Det er en svikt i kommunen din om du sliter med din mentale helse og du ikke får hjelp bare fordi du ikke har selvmordstanker. Kanskje det er en liten kommune med svært få tilbud og liten kapasitet? I min kommune er det tilbud til alle med utfordringer innen mental helse, både gjennom fastlegen og DPS og lavterskeltilbud fra kommunen der du kan få møte noen feks en gang i uken for å snakke med eller gå tur etc.

[Baranladion]

Jeg ville satset på å prøve å få noen venner først og fremst, men jeg kan være enig med deg om at dette ikke er en veldig lett oppgave i voksen alder, men det er ikke umulig. 

Du har noen hobbyer og lidenskaper, men de er litt sånn typisk man gjør alene (?), imotsetning til feks det å være del av et fotballag, quizlag eller en supporter gjeng eller lignende. Har du forsøkt noe sånt? Altså en aktivitet hvor du møter de samme menneskene over litt tid? Det er en glimrende måte å etablere noe slags forhold til andre mennesker, og så kan man invitere de på en øl, eller samling osv. 

 

 

[anon_83104]

Første stedet man taper enhver vinning, er i sitt eget hode. Du viser klare tegn til å behøve hjelp for din mentale helse. Gruppetimer ville ha passet deg ypperlig. Der lærer du å takle ting bedre, og du treffer folk som faktisk er som deg.
 

To fluer i en smekk. Det er der du begynner. Ta kontakt med fastlegen og ordne deg time. Oppgi informasjon om hvordan du sliter psykisk, og at du vil henvises til DPS. Fortell dem om plager, og hvordan alt dette forhindrer deg sosialt. Ikke gi bagateller som «jeg finner meg ikke kjæreste» eller noe tilsvarende. 
 

Søk opp noen lidelser, som angst, agorafobi, sosialfobi, depresjon, og gjengi alle de som passer deg. De vil spørre om begrunnelse. Og man bør ikke svare usaklig.