ingen venner, ingen partner, lite interesse fra familie...

[Gjest d28bc...b2b]

Jeg har nå per dags dato ingen nære venner, eller bekjente som jeg har kontakt med. Har også dårlig suksess med motsatte kjønn og min familie lever i sin egen "boble". Og nå som jeg snart er 40år, så merker jeg virkelig at livsgnisten siger ut av meg. Selv min lidenskap(foto og friluftsliv) begynner å bli uinteressant. Jeg ser ikke noe poeng i noe som helst mer og mangler mye motivasjon . Men til tross for det, så presser jeg  meg selv til å dra ut og det hjelper der og da...men det er bare kortvarig.

Ja, jeg vet jeg er deprimert, men nå møter jeg  snart veggen her. Har også nødt til å omskolere meg siden jeg har vært i en bransje som ikke er helt sunn for meg i den "situasjonen" jeg er i. Så etter nyttår, så har jeg heller ikke noe jobb og ingen ny jobb å gå til. Bare føler meg så totalt mislykket! Ingen liker meg særlig tydeligvis og jeg kommer aldri til å stifte egen familie, selv om jeg vet at lykken ikke alltid ligger i få barn og kone(mange som sikkert møter veggen i slikt liv også)

MEN det er ikke noe god følelse når man føler seg så lite likt og respektert. Det at ingen gidder å investere tid på deg. Tlf min kan ligge i flere uker at  noen ringer og hvis noen ringer, så er det som regel en tlf selger. Jeg har hatt det slik som det her i store deler av mitt voksne liv, men nå har det virkelig nådd bunnen her. Og jeg blir heller ikke yngre med årene, noe som gjør det ekstra tungt i tillegg.

Vært hos legen for gjøre noe med dette(burde gjort det for flere år tilbake egentlig), men jeg får ikke den hjelpen jeg trenger, siden jeg ikke har selvmordstanker( i hvert fall ikke sånn seriøse) Vært i noen samtaler hos kommunene, men jeg trenger en jeg kan prate med over lengere tid og som  forstår mine problemer.

Uansett, vet ikke hva jeg ønsker å få ut av denne tråden her, men jeg bare så utrolig ensom for tiden. Er sikkert min egen feil, jeg er vell rar eller noe og det er få mennesker jeg "klikker" med egentlig. 

Jeg finner fortsatt litt glede i min hobby/lidenskap og det har vell til nå "reddet" meg.

Anonymous poster hash: d28bc...b2b

[Henrik.H]

Jeg er ikke i samme situasjon som deg, men har du noen gang bare tenkt «føkk it»; vurdert å bare reise av gårde? Enveisbillett til et eller annet land langt vekk. Få deg noen strøjobber. Gjøre noe veldedighetsarbeid på siden. Oppleve noe helt nytt, og være borte på ubestemt tid. For så å komme tilbake med ny gnist og nytt pågangsmot?

 

[Gjest d28bc...b2b]

Henrik.H skrev (5 minutter siden):

Jeg er ikke i samme situasjon som deg, men har du noen gang bare tenkt «føkk it»; vurdert å bare reise av gårde? Enveisbillett til et eller annet land langt vekk. Få deg noen strøjobber. Gjøre noe veldedighetsarbeid på siden. Oppleve noe helt nytt, og være borte på ubestemt tid. For så å komme tilbake med ny gnist og nytt pågangsmot?

 

hei, jeg tenker dette nesten hele tiden. Men korona situasjonen er jo ikke over enda og fornuften tar til slutt over. Jeg har heller ikke helt økonomi til det. Jeg er jo som du også sikkert forstår, tydeligvis ikke så flink med mennesker og skape relasjoner, så vet ikke hvor mye glede jeg får av å reise alene over lengere periode?

Jeg har derimot vurdert neste år å si opp leiligheten jeg leier å dyrke hobbyen min(foto og friluftsliv) på fulltid, i noen mnd. Men det er jo økonomien som stopper meg litt, det er jo ikke så fornuftig. Men hvis jeg ikke har funnet  noen god jobb i løpet av vinteren, så vurderer jeg å gjøre det ja. Å være ute i naturen gir meg mye glede og det er vell nesten det som har holdt meg "gående"!

Anonymous poster hash: d28bc...b2b

[Henrik.H]

Gjest d28bc...b2b skrev (9 minutter siden):

hei, jeg tenker dette nesten hele tiden. Men korona situasjonen er jo ikke over enda og fornuften tar til slutt over. Jeg har heller ikke helt økonomi til det. Jeg er jo som du også sikkert forstår, tydeligvis ikke så flink med mennesker og skape relasjoner, så vet ikke hvor mye glede jeg får av å reise alene over lengere periode?

Jeg har derimot vurdert neste år å si opp leiligheten jeg leier å dyrke hobbyen min(foto og friluftsliv) på fulltid, i noen mnd. Men det er jo økonomien som stopper meg litt, det er jo ikke så fornuftig. Men hvis jeg ikke har funnet  noen god jobb i løpet av vinteren, så vurderer jeg å gjøre det ja. Å være ute i naturen gir meg mye glede og det er vell nesten det som har holdt meg "gående"!

Anonymous poster hash: d28bc...b2b

Det jeg egentlig tenkte på var om du etter en sånn opplevelse, som muligens ville tvunget deg til å skape relasjoner blant annet, ville gjort noe med deg som person. At du kom tilbake som en litt oppdatert og bedre versjon av deg selv. En enda mer interresant person? Og at kanskje det igjen ville gjort deg mer attraktiv både som venn og samlivspartner? 
 

Jeg har null erfaring med dette, men tanken har slått meg noen ganger. Personlig finner jeg og mennesker som har reist og opplevd mye som interresante samtalepartnere.

Hobbyen din er garantert bra for deg, og interresant nok. Men jeg tror neppe den vil ta deg «steget videre» om du skjønner. Personlighetsmessig.

 

[Gjest d28bc...b2b]

Henrik.H skrev (11 minutter siden):

Det jeg egentlig tenkte på var om du etter en sånn opplevelse, som muligens ville tvunget deg til å skape relasjoner blant annet, ville gjort noe med deg som person. At du kom tilbake som en litt oppdatert og bedre versjon av deg selv. En enda mer interresant person? Og at kanskje det igjen ville gjort deg mer attraktiv både som venn og samlivspartner? 
 

Jeg har null erfaring med dette, men tanken har slått meg noen ganger. Personlig finner jeg og mennesker som har reist og opplevd mye som interresante samtalepartnere.

Hobbyen din er garantert bra for deg, og interresant nok. Men jeg tror neppe den vil ta deg «steget videre» om du skjønner. Personlighetsmessig.

 

Jeg vet ikke, vet bare at friluftsliv gir meg mye glede og det er jo også vitenskapelig bevist at natur er sunt for psyken. Så jeg vurdere farte rundt i landet og dyrke hobbyen min neste "sesong". Alternativet er å reise til utandet noen mnd og reise rundt. Jeg driver med landskapsfoto, så reising passer  meg veldig fint sånn sett. Men er jo litt "tryggere" og lettere å kjøre rundt i Norge, men derimot dyrere. 

Føler meg bare helt håpløs for tiden. Ingenting gir mening. Kunne bare ønske jeg hadde  noen gode relasjoner/venner her i livet, noen som brydde seg og tok kontakt. Alltid følt at jeg har gitt mye mer en hva jeg har fått tilbake med de få kompisene jeg har hatt tidligere, så har skjønt at det er noe "rart" med meg,

Anonymous poster hash: d28bc...b2b

[nightowl]

Gjest d28bc...b2b skrev (2 timer siden):

"Ingen liker meg, jeg er deppa og kjeder meg. Jeg trenger også ny jobb."

Anonymous poster hash: d28bc...b2b

Join the club. Alle føler det sånn inniblant og noen sliter faktisk med det store deler av livet. Selv bedrev jeg sjelesøking i 15 år etter videregående før jeg fant ut hva jeg skulle bruke dette livet på (ikke at jeg har alle svar enda selvsagt) ...

Angående manglende venner: Folk flest er veldig opptatt med sine egne liv. Så hvorfor skal andre kontakte deg? Hvorfor kan ikke du kontakte andre? Begynn med noen som du vet sitter mye alene og hør hvordan det står til.

Det med det motsatte kjønn: Om du mangler utstråling og er i dårlig humør vil de fleste styre unna naturligvis. "Elsk deg selv så vil andre elske deg også", eller hva enn klisjeen sier.

Negative tanker og følelser: Regelmessig fysisk trening hjelper veldig med å holde dårlige sinnsstemninger på avstand. Legger man inn trening tidlig på morgenen setter dette tonen for resten av dagen. Gåtur, sykkeltur, kajakktur, boksing, .., alt er mye bedre enn ingenting.

EDIT: Og det viktigste av alt er små endringer hver dag som du forsøker å gjøre til gode vaner.

Endret 5. oktober 2021 av nightowl

[GJESTESVAR]

Føler så definitvt med deg, TS, men for at du skal kunne komme videre og sylte deg ned i din egen selvoppfyllende antagelse “akk og oi og stakkars meg, ingen liker meg og livet mitt er verdiløst” må jeg også være litt hard med deg - love hurts når den er ekte! 

Du later til å ha møtt den beryktede mannlige 40-årskrisen noen og enhver blir mat og makteløs i forhold til både tidlig og på hardeste måte. Da er det viktig å huske på at absolutt ikke alt som slår deg i hjel gjør deg sterkere på sikt. Du er vel ikke så lite MANN at du tillater det du møter å så deg ut uten å ta opp kampen og kjempe til siste blodsdråpe. Tillater du deg selv dette har du menlig tapt kampen allerede, selv om du faktisk har gode odds for å vinne den :). La oss nå se på saken: 

Dårlig suksess hos motsatt kjønn: Jeg kan selv bekrefte at godt ekteskap i > 25 år har betydd halve sorger og doble gleder, slik at man går glipp av vesentlige ting om et godt ekteskap er mangelvare. Samtidig skal man også huske på at det finnes mange som villehatt det dobbelt så godt i splendid sølibat  med fornuftig bruk av de fordelene den sivilstanden gir enn i det kaller ekteskap/samliv. Dessuten en påminnelse: Hvordan i all verden kan du vente at en potensiell ektefelle skal sette pris på dine kvaliteter når du ikke engang setter pris på dem selv? Først må du gjøre noe med den siden av saken (noe jeg kommer til etterhvert). 

Venner å ha kontakt med: Vel, venner faller ikke ned fra himmelen, for å få et vennskap som varer må man også selv være en. Hvordan kan vu vente å være det når du ikke engang liker deg selv og ditt vennskap med deg selv? 

Nødt til å omskolere deg: Feil utgangspunkt, se heller på det slik: Du har fått en mulighet til å omskolere deg og begynne på rimelig blanke ark mht til arbeid. 

Kort sagt: I stedet for å “se på deg selv og på alt som er galt” må du begynne å “count your blessings, tell them one by one/- and it will surprise you what the LORD has done”. Fokuser hver dag på å finne - og skrive ned - fem nye velsignelser i ditt liv som du ikke har sett før og som gir ditt liv mening og gavn for både deg selv personer rundt deg om du hadde noen der (Begynn gjerne med å fokusere på “for deg selv”, men ta det som kommer i dine tanker uten være opptatt av hva som kommer først av “ting til gavn for deg “og “ting til gavn for dem rundt deg om du hadde noen der”. Utvid til du har minst 50 og helst 100 ting på hver liste, begynn så å fokusere på hvordan du kan utvikle dette til noe som er enda bedre til gavn for deg seg/dem rundt deg om du hadde noen der. Sett så i gang aktivt søk etter en venn å satse på (=en person du har minst en ting felles med) og bruk da de interesser du har og din omskolering med tilhørende arena som utgangspunkt for ditt søk. Vær mentalt forberedt på noen mislykkede forsøk, så ikke åpne din egen dør følelesmessig på vidåpent gap med det samme, men litt og litt mens du ser om den andre følger opp eller er uinteressert (og opplever du hva du forteller at du har erfaring med at du er er der langt mer for venner mer enn venner er der for deg, så vær glad for at de ikke lengre tar tid i livet det ditt og arbeid for bedre vare!)   Voila, ditt første vennskap i voksen alder på plass. Tenk også gjerne om det er barndommsvenner du bør prøve å gjenetablere kontakten med, men skaff deg helst en ny venn først og få din selvtillit styrket ved det. Og husk: Det er aldri antallet vennskap, men dybden i dem som er vesenlige. 

(Jeg tenker mens jeg skriver igjen og igjen på hva ungdommen Peter Hoye i Gerhard Rasmussens (ungdoms)bok Efter Begravelsen (den danske utgaven jeg har lest, finnes også utgitt på norsk visstnok som Bo-oppgjøret) forelles å tenke etter nettopp sin onkel Franks begravelse. Peter er 19-20 år nyslått og rimelig sorgløs hjemmeboende student fra rimelig velstående familie uten næringssorg. Han er opplært til at onkel Frank er familiens utskudd man ikke har noe med å gjøre, hans liv er totalt fiasko og nå antas han død etter selvmord. Så møter Peter pga mer livsnysgjerrighet enn resten av familien en av to utenfor familien til stede i kapellet samme dag som begravelse nhar skjedd og får høre en del om onkel Frank fra vedkommende han forstår var onkel Franks VENN før han begynner å tenke: HAR hans egen mor og far med sitt prektige og overfladiske liv (og etterhvert også han selv med kurs samme retning) overhodet noe annet enn uforpliktende bekjentskaper, ingen venner? Uten å gå i detaljer: Det som skjer etterhvert ryster nok både ham selv, hans søster Vivi, hans foreldre og hans bestefar (som i hans fars nærvær forviste Frank ut av familekretsen) i sine grunnvoller, men rystelsen betyr også et liv og ikke en eksistens med plattfri fasade og intet innhold ettrpå.) 

Ellers: Ja, du har nok brukt for lang tid til å ta en samtale med legen om dette, men det nytter ikke å gråte over spilt melk her. Gjør heller noe fornuftig i saken. Er ikke din fastlege brukbar på området - ikke alle leger passer alle pasienter uten at det av den grunn er noe feil med verken lege eller pasient - så gjør kort prosess og bytt ham ut dersom han ikke forstår første klare tilbakemelding fra deg om hvilken hjelp du har behøv for. Sett deg ved bytte inn mulige alternative legers tilbakemeldinger fra sine pasienter (www.legelisten.no, søk på kommune) og velg beste tilgjengelige for din style og dine behov på listen. Husk en viss skeptisme når du leser,for det finnes nok av pasienter som gir en lege * når han/hun viser ansvarlighet i stedet for å skrive ut resepter i øst og vest, så fokuser på de nøkterne tilbakemeldingene med klar saksbeskrivelse og ikke bare et sted mellom en og fem stjerner. 

Til slutt: En kortere reise bort fra din dagligdag kan være sunt for å nytt fokus, men husk at du aldri kan rømme fra dine utfofdringer på en reise. Disse følger med på lasset som i det amle stevet “og mannen ville fra nissen flytte/men reisen ble ham til ingen nytte/for høyt på vognlasset nissen lo/jeg tror vi flytter i lag vi to/jeg tror vi flytter i lag vi to”.  

[nacario]

Finnes sider hvor man kommer i kontakt med folk i lignende situasjon, er bare å sende meg en PM og så kan du få en lenke. Ser jo at du har det tøft, men sånn du fortsetter nå så høres det ut som at i grunn hovedproblemet vil være uendret, man må selv gi litt gass for å få til endring. En god venn eller to hadde nok gjort seg. Beundrer at du tenker tanken om å leve ute i det fri, selv hadde jeg aldri klart det da man er bundet til de materielle goder og faste utgifter. 

Sist men ikke minst, takknemlighet over det en har er en kjerneverdi å ha. 

Endret 5. oktober 2021 av nacario

[TheDarkSycamore - SCM]

Har også hatt en tungt liv i min yngre periode. Min erfaring, vet ikke om den vil ha noe positiv virkning på deg, for meg har den funket. Deler den gjerne. 😊

 

Kort versjon av mitt liv:

Jeg har alltids hatt foreldre som kjeftet på meg nesten hele livet mit, om nesten alt mulig om ting jeg gjorde i min 13 års alderen min. Det gikk noen år til den dagen kom til jeg også nådde bunnen. Hadde faktisk selvmordstanker, men jeg fikk hjelp ganske raskt av noe som heter Miljøarbeidertjenesten. Og dem hjelper meg fremdeles dag i dag. 

 

Min erfaring:

Utifra min erfaring, er å oppsøke hjelp, det kan både være fastlegen din, psykolog eller noen du kan stole på. Å ha posetiv innstilling og tenke positive tanker, det gjør mye. Driv med noe du elsker å gjøre, (som du selv har nevnt TS.) Skriv gjerne en dagbok om hvordan du har det, eller nonter ned posetive ord om deg selv på postitlapper, heng dem på et synlig sted sånn du kan se dem.

Som jeg sa, jeg vet ikke om dette kan hjelpe deg TS. Det har iallfall hjulpet meg. Og har kommet meg opp av dypet av hjelpen jeg fikk. Jeg har fremdeles noe å ta igjen som jeg fremdeles sliter med. Ensomheten hos meg kommer og går. Noen ganger er jeg veldig ensom, og noen ganger ikke. 

Håper du også kommer opp av dypet en dag. 😊

Endret 5. oktober 2021 av TheDarkSycamore - SCM

[Gjest 0f228...170]

Hvis du liker friluftsliv, har du forsøkt geocashing? Kjenner mange som har fått venner via det. Først bekjente, så venner og så gode venner. Søk jobber innenfor det du har omskolert deg til allerede nå. Og finn facebooksider eller lignende formet samfunn som har de samme faglige interessene. Lag deg gratisprofil på tinder vare for å booste selvtilliten litt. For jeg tror det kan være at den er litt lav? Gå på den lokale puben alene, mulig noen bekjente er der? 
Jeg tror egentlig du bare trenger en liten selvtillitsboost for å tørre å ta kontakt. Hvis du ser at kontakt er positivt, og fokuserer på det positive i en hver samtale, så tror jeg du kommer deg videre. Jeg har trua på deg!

Anonymous poster hash: 0f228...170

[Vimsan]

Gjest 0f228...170 skrev (Akkurat nå):

Hvis du liker friluftsliv, har du forsøkt geocashing? Kjenner mange som har fått venner via det. Først bekjente, så venner og så gode venner. Søk jobber innenfor det du har omskolert deg til allerede nå. Og finn facebooksider eller lignende formet samfunn som har de samme faglige interessene. Lag deg gratisprofil på tinder vare for å booste selvtilliten litt. For jeg tror det kan være at den er litt lav? Gå på den lokale puben alene, mulig noen bekjente er der? 
Jeg tror egentlig du bare trenger en liten selvtillitsboost for å tørre å ta kontakt. Hvis du ser at kontakt er positivt, og fokuserer på det positive i en hver samtale, så tror jeg du kommer deg videre. Jeg har trua på deg!

Anonymous poster hash: 0f228...170

Ble anonym gitt 😂

[Gjest d28bc...b2b]

hei, takk for alle svar

Litt mer info om meg, jeg er ikke sjenert og ikke redd for å ta kontakt med mennesker. Tvert imot, selv om for mye sosial omgang kan gjøre meg sliten. Problemet er at de få "gode" venner jeg  har hatt, har alltid tatt lite kontakt og det er jeg som har tatt initiativet til å gjøre ting. Jeg har fått nok av det, jeg har forstått at de ikke har vært gode venner allikevel, men mer nytte venner som har vært villig til å bli med på ting etter MITT initiativ.

Når det kommer til kvinnfolk, så har jeg hatt ett par korte forhold, men har som regel ikke funket. Ikke for det at jeg er "deppa", men pgr av andre årsaker. Jeg har inntrykk av at jeg ikke er god nok for en stor andel av norske kvinnfolk i dag, siden jeg ikke er "etablert" nok, med leilighet/hus osv Og nå står jeg jo snart uten jobb og  har ikke noe plan B, så det hjelper i hvert fall ikke. Jeg får ikke jobb innen det jeg ønsker, siden det er smalt marked og krever mer utdanning, som jeg ikke har rett til pgr av dumme skolevalg tidligere(ikke rett til mer studielån)

Og stemmer nok at jeg har nådd 40 talls krisa, men den treffer meg ekstra hardt pgr av at jeg allerede har slitet med disse tingene igjennom mange år. Har nok vært deprimert til tider store deler av 30 årene mine og kanskje litt før det også (pgr av ensomhet og avisninger fra motsatte kjønn, blant annet)

Jeg bare møter veggen snart, helt ærlig. Men som sagt, noen netter ute i relativt urørt natur hjelper en del og hvis jeg får tatt noen gode bilder. Så også noen skrev om trening. Jeg trener 3 ganger i uka, noen ganger mer. Er veltrent  og prøver å spise så sunt som mulig.

Forstår at det er vanskelig å gi meg gode tips, siden dere ikke kjenner meg, men setter så klart pris på alle svar:)

Jeg drar 3 netter til skogs ifra morgen og håper det vill gi meg litt kortvarig motivasjon til å fortsette denne tilværelsen i ensomhet.

Anonymous poster hash: d28bc...b2b

[Gjest d28bc...b2b]

....og jeg er på tinder. Tinder er helt ubrukelig etter min erfaring, selv om jeg har fått til en del dates igjennom årene etter mye jobb fra min side. Kvinnfolk der inne har det alt for enkelt og jeg begynner å tro at de går kun etter de aller kjekkeste(topp 20 prosent som det oftest skrives om)

Men jeg har ok bilder på tinder, så det gjør at jeg får en god del likes, men få som er veldig villig til å bli interessert. Orker ikke bruke halve dagen på å prøve å "underholde" damer der inne, når man ikke får en dritt tilbake. Men dette er ett helt annen diskusjon igjen!

Anonymous poster hash: d28bc...b2b

[Serpentbane]

Min erfaring er at interesser og miljø har veldig betydning for sosial omgang. Og er man en del av et miljø har man tatt et langt steg i seg selv, og så lenge man er hyggelig og glad, og ikke oppfører seg som en drittsekk skal det gjøres mye å ikke bli en del av dette miljøet.

Du vet, samme grunnen som at mange sender kidsa på lagidrett som fotball osv, sosialisering. 

Dette betyr ikke at man plutselig har mange nye bestevenner, men man får bekjentskaper og potensielt venner etter noe tid. 

Men, vi er ikke barn, og som barna som bare spiller fotball for det sosiale etter hvert erfarer, så kommer det et tidspunkt der man også må ha en liten dose potensiale om man skal holde på med lagidrett. Men, det finnes mange andre typer miljø man kan oppsøke. 

Ser du liker å fotografere. Men, mitt inntrykk er at man gjerne gjør dette alene, ikke som en ukentlig eller jevn sammenkomst. 

Hvilke interesser har du, eller hvilke interesser ser du for deg at du kunne ha hatt om du hadde prøvd. Og ikke minst, finnes disse eller andre aktiviteter i nærmiljøet. 

Kan det være aktuelt å ta kitekurs, dykkerkurs, melde seg inn i sjakklubb, begynne med langrenn, curlingklubb, bowlingklubb, rollespill (Warhammer etc), osv osv osv. 

Hvis man melder seg inn i en klubb eller oppsøker miljøer der det er naturlig å komme for å trene sosialt, ikke treningsstudio, eller holde på med en aktivitet med andre, så blir det heller ikke så kleint å oppsøke nye folk. 

Og, i alle disse aktivitetene, sportene, hobbyene og what ever så finnes det veldig mange forskjellige mennesker, av begge kjønn. Mange ser på folk som spiller rollespill som raringer, men de har det også veldig morro. Og sånn er det med alt. Andre skjønner ikke hvorfor man skal pese seg gjennom skogen på ski dag ut og dag inn. Drit i sånt. Prøv mange forskjellige ting, finn noe sosialt som du liker. Vær åpen. 

Poenget er at vennene dine trolig var de du kjente fra før av, men som du kanskje ikke hadde så mye til felles med. Og, om du bruker litt tid på å finne sosiale interesser du liker, så finner du andre som er mer som deg, og etter litt tid kan det være du har ny omgangskrets.

Endret 5. oktober 2021 av Serpentbane

[Gjest d28bc...b2b]

Og sider som facebook viser virkelig hvor lite populær jeg er. Jeg kan legge ut ting jeg har oppnådd  på face(som hadde gitt andre kanskje 100 likes eller mer), men er heldig hvis jeg får over 20. Feks når jeg gjorde det bra i en internasjonal foto konkurranse. Virker som ingen bryr seg særlig....

Vet at det er viktig å ikke bry seg om sosiale medier  som face, men føler også at det er en god indikator på hvor godt man faktisk er likt av andre som kjenner deg eller vet hvem du er("venner" på face)

jaja, er vell nok syting fra meg nå. Men hjelper å få dette ned skriftlig.

Anonymous poster hash: d28bc...b2b

[Gjest d28bc...b2b]

Serpentbane skrev (3 minutter siden):

Min erfaring er at interesser og miljø har veldig betydning for sosial omgang. Og er man en del av et miljø har man tatt et langt steg i seg selv, og så lenge man er hyggelig og glad, og ikke oppfører seg som en drittsekk skal det gjøres mye å ikke bli en del av dette miljøet.

Du vet, samme grunnen som at mange sender kidsa på lagidrett som fotball osv, sosialisering. 

Dette betyr ikke at man plutselig har mange nye bestevenner, men man får bekjentskaper og potensielt venner etter noe tid. 

Men, vi er ikke barn, og som barna som bare spiller fotball for det sosiale etter hvert erfarer, så kommer det et tidspunkt der man også må ha en liten dose potensiale om man skal holde på med lagidrett. Men, det finnes mange andre typer miljø man kan oppsøke. 

Ser du liker å fotografere. Men, mitt inntrykk er at man gjerne gjør dette alene, ikke som en ukentlig eller jevn sammenkomst. 

Hvilke interesser har du, eller hvilke interesser ser du for deg at du kunne ha hatt om du hadde prøvd. Og ikke minst, finnes disse eller andre aktiviteter i nærmiljøet. 

Kan det være aktuelt å ta kitekurs, dykkerkurs, melde seg inn i sjakklubb, begynne med langrenn, curlingklubb, bowlingklubb, rollespill (Warhammer etc), osv osv osv. 

Hvis man melder seg inn i en klubb eller oppsøker miljøer der det er naturlig å komme for å trene sosialt, ikke treningsstudio, så blir det heller ikke så kleint å oppsøke nye folk. 

Og, i alle disse aktivitetene, sportene, hobbyene og what ever så finnes det veldig mange forskjellige mennesker, av begge kjønn. Mange ser på folk som spiller rollespill som raringer, men de har det også veldig morro. Og sånn er det med alt. Andre skjønner ikke hvorfor man skal pese seg gjennom skogen på ski dag ut og dag inn. Drit i sånt. Prøv mange forskjellige ting, finn noe sosialt som du liker. Vær åpen. 

Og, etter litt tid kan det være du har ny omgangskrets. 

Problemet er at jeg jeg ser ikke poenget med å starte med en sport bare for å prøve å blir kjent med folk og skaffe venner, Det må være noe jeg genuint interesserer meg for, eller så blir det jo veldig lite troverdig og jeg tviler på at jeg holder ut lenge nok til å få gode bekjentskap

Som sagt, jeg elsker foto og friluftsliv, men usikker på hvordan jeg kan bli kjent med folk via disse aktivitetene? I mange fotoklubber, så er det lite aktivitet og ofte ganske høy snittalder. Ikke at jeg har imot eldre folk, men er nok lettere å komme på bølgelengde med jevn aldre mennesker. Og jeg føler også at det er ekstremt vanskelig å få nære venner i min alder. Fleste er etablert med sitt eget sosiale nettverk og familie.

Og igjen, jeg er nok ikke så dyktig med mennesker generelt, noe som gjør det ekstremt vanskelig. Jeg liker mennesker med samme verdier som meg og jeg føler meg ofte litt utenfor her( opptatt av skogvern, foto, friluftsliv og MMA)

Anonymous poster hash: d28bc...b2b

[Serpentbane]

Gjest d28bc...b2b skrev (19 minutter siden):

Problemet er at jeg jeg ser ikke poenget med å starte med en sport bare for å prøve å blir kjent med folk og skaffe venner, Det må være noe jeg genuint interesserer meg for, eller så blir det jo veldig lite troverdig og jeg tviler på at jeg holder ut lenge nok til å få gode bekjentskap

Som sagt, jeg elsker foto og friluftsliv, men usikker på hvordan jeg kan bli kjent med folk via disse aktivitetene? I mange fotoklubber, så er det lite aktivitet og ofte ganske høy snittalder. Ikke at jeg har imot eldre folk, men er nok lettere å komme på bølgelengde med jevn aldre mennesker. Og jeg føler også at det er ekstremt vanskelig å få nære venner i min alder. Fleste er etablert med sitt eget sosiale nettverk og familie.

Og igjen, jeg er nok ikke så dyktig med mennesker generelt, noe som gjør det ekstremt vanskelig. Jeg liker mennesker med samme verdier som meg og jeg føler meg ofte litt utenfor her( opptatt av skogvern, foto, friluftsliv og MMA)

Anonymous poster hash: d28bc...b2b

Nei, du må naturligvis finne noe du liker, derfor jeg sier du må undersøke litt, prøve forskjellige ting, og innse også at ting du kanskje ikke tror er noe for deg faktisk kan være morro. At folk med diverse interesser kan være folk som er mer lik deg selv. Og det er lettere en å gå på bar og snakke med random folk. 

Også handler det om å bryte trendene du har gått i fram til nå.

Alle interessene du lister er ting man gjerne gjør alene, med mindre du trener kampsport eller sitter i lenkegjeng rundt gamle trær. 

Du ønsker endring, ok, men da må du faktisk skape endring. Bryte ut. Ett eller annet. 

Andre nevner reise. Det kan være permanent flytting, det kan være et år i Afrika med en veldedig organisasjon, what ever. Men siden det ikke var veldig aktuelt, foreslår jeg en endring som kan gjøres mer lokalt. 

Det som ikke hjelper er å si at det ikke går, å gi opp. Det er lettere, for all del, men ikke løsningen. 

Endret 5. oktober 2021 av Serpentbane

[Baron12]

Det er ganske vanlig at mennesker møter vanskeligheter i løpet av livet. Det er flust av folk som bytter ut partnere,  får seg ny jobb eller kjøper seg ny sportsbil. Spesielt skjer dette med mannfolk i 40-årene. Vi går ofte «lei» av hverdagen, og vi begynner å jage etter noe nytt.  Jeg har selv kjent på det å være «lei», og egentlig bare ville ha stukket av i fra alt og alle. Det er helt vanlig å  slike «dag-drømmer», hvor vi drømmer oss bort i tanken på ny jobb, reise eller det at vi får oss ny dame/mann. Det kan være deilig med slik virkelighetsflukt, en gang i blant. Men jeg tror at en ikke bør bli der alt for lenge, fordi det er ikke sunt å jage etter en utopi. Jeg tror at du bør begynne i det små, og så gradvis jobbe deg ut av den onde sirkelen. Jeg ville ha startet med en time hos en psykolog, hvor du kan få hjelp til å få sortere vonde tanker. Deretter ville jeg ha tvunget meg selv til å bli med på sosiale aktiviteter, som ikke bare gjelder sport. Samtidig bør du bli mer aktiv med tanke på jobb-søk. Jeg tror at det er viktig at du kommer deg ut av huset, fordi at det er ikke bra å bare sitter hjemme å tenke. Dersom du ikke har noe å gå til, da er det lett for at en graver seg mer ned i driten. Da kan hullet bare bli enda større, og da tar det mye lengre tid til en kommer tilbake.

[RaymondK]

Du lurer på om du er rar. Du er ihvertfall helt unik! Vil råde deg til å sjekke ut noe som heter Human Design. En god lesing vil få det til å gå opp en rekke lys for deg. Du kan da lære å bruke dine særegenheter til din fordel, og lære deg å elske deg selv for den du er, ikke det verden rundt har prøvd å kondisjonere deg til å være. Når du blir kjent med din egen autoritet og strategi, og klarer å følge denne, er du plutselig på minste motstands vei, og ting VIL bli lettere!

hvis livet ditt føles meningsløst og ikke gir deg noe. Hvorfor ikke gjøre slutt på det og starte noe nytt? Lær hvem du egentlig er. Selg ditt jordiske gods, trå ut av komfortsona, legg ut i verden å se hva universet sender mot deg. Skulle du etter en tid savne leiligheten og tryggheten reiser du bare tilbake. Dog som en mer interessant og inspirerende person

Endret 6. oktober 2021 av RaymondK

[Gjest bac81...176]

Hei

Mye i det samme her og ,lure bare på hvor folk er fra her i landet, ikke tilfeldigvis i Stavanger området vel ?

Anonymous poster hash: bac81...176