Gi meg diagnose - for moroskyld

[Gjest 72fbb...891]

Hei. Mann på 27.

 

- adoptert

- oppdragervold - fysisk fra far, kan huske mye, mor utagerte en del for seg selv. Husker hun klikka i vinkel og forlot huset fordi hun ikke taklet situasjoner.

- jeg har vært i 4 lange forhold > brukt Psykisk og fysisk Vold Mot alle partnere. Jeg tenker at jeg ikke er i stand til å Være i forhold 

- ser ned på mange mennesker frem til de gir meg bekreftelse

- er selv inagerende og utagerende 

- er per dags dato ute av arbeid pga psykisk lidelse. Psykolog mener at jeg er traumatisert.

- jeg eier lite moral og etikk

- husker jeg vegret meg fra å fks leksehjelp fordi far ble sint i tonen når Jeg ikke forsto.

- har så mye skyldfølelse den dag i dag over at jeg selv er deprimert og at jeg påfører mine foreldre depresjon. I den grad at jeg tenker de hadde hatt det bedre uten å adoptere meg.

Anonymous poster hash: 72fbb...891

[Milhouse85]

Emosjonell unnvikende personlighetsforstyrrelse. PTSD. 

[Gjest 8155b...716]

PTSD

Dissosiativ identitetsforstyrrelse

Antisosial personlighetsforstyrrelse

ADHD

Depresjon

Angst

Anonymous poster hash: 8155b...716

[AnnonymG]

Dyssosial personlighetsforstyrrelse

[Gjest 4124f...dc8]

Narsissist personlighetsforstyrrelse.

 

har du empati for andre mennesker? 

Anonymous poster hash: 4124f...dc8

[Serpentbane]

Helt vanlig forkjølelse. 

To dager med melk og honning fikser dette. 

[Serpentbane]

Men spøk til side. Var selv fosterfar til en gutt som hadde vært utsatt for vold og manglende oppfølging. Bodde hos oss i noen år og vi brukte fantastisk mye tid på å få ting på rett kjøl, både med tanke på skole og traumene etter oppveksten. Men... 

Saken er at hjernen vår programmeres under oppveksten. Nei, det blir feil, hjernen vår bygges ferdig under oppveksten, samtidig som den får firmware og software.

Vi som fosterforeldre må jobbe med dette. Software er lettest, det er bare å begynne å oppdatere det som finnes og legge inn nytt det som mangler. 

Men, disse barna har også en del dårlig firmware. Det er i seg selv et problem, for det gjør at software ikke kjører skikkelig, og ting er ikke helt ustabilt. Her er det ikke bare å installere noe nytt, for vi må først se på det som finnes, finne ut hva som er galt, og så forsøke å skrive om FW slik at softwaren som kjører på toppen fungerer bedre. En helvetes til jobb som ingen fosterforeldre egentlig er skikket til om den er dårlig nok. 

Og, det hjelper ikke alltid. For, opplevelsene fra barnet er lite endrer også på hvordan maskinvaren bygges sammen. Og dette er often en fysisk og målbar "feilproduksjon", eller skal vi si tilpasning til miljøet den produseres i. Kort fortalt er maskinvaren ikke spesielt kompatibel med programvaren. Dette får man ikke gjort noe med, så firmware må også skrives for å begrense problemene på hardware nivå. Og basert på omfanget av skaden så er ikke dette en gang alltid mulig. 

 

I den virkelige verden kan dette slå ut på mange måter. Eksempelvis kan vi se for oss at vanlig forhold til mat ved middagsbordet kan lastes inn som en oppgradert software. Man får bort ting som overspising, man får inn ting som gode rutiner, osv. Men, kun fordi man jobber steinhard med FW for å få dette til å kjøre. Men det holder bare så lenge. Barnet vil like vel hamstre epleskrotter i en eske under sengen, ha Tacorester i en boks i skapet, rane kjøleskapet når du snur ryggen til. Fordi maskinvare er basert på overlevelse. 

Og sånn er det med alt. Og om dine fosterforeldre fikk "utdanningen" vi fikk så vet de dette. Selv om det er tungt for dem. 

Hele familien stilte opp for å gi gutten som flyttet inn hos oss en ny sjanse. Han ble til slutt flyttet på instutisjon av BV fordi de ikke lenger kunne ta risikoen og ansvaret knyttet mot sikkerheten ovenfor våre biologiske barn. 

Hans verden raste sammen, men han klarte ikke selv å se, og erkjenne hvilke utfordringer og problemer han hadde. Hans maskinvare var ikke kompatibel med alt som fantes rundt ham, selv om vi skrev en ekstremt god FW, og fikk på plass masse ny SW slik at han klarte eteblere relasjoner til enkelte andre barn, og gjorde det greit på skolen. 

Det samme gjelder nok deg. Forskjellen er at du har kommet dit at du selv ser. Du erkjenner. 

Men, du er deprimert, du blir fort sint, du er i en dårlig negativ spiral. Og, situasjonen i seg selv forværrer alt. 

Det første du må innse er at det ikke er din feil. Du har et handicap. Du har en hjerneskade som påvirker deg, skapt av dine foreldre.

Men det er en forklaring, ikke en unnskyldning. Du har to valg. Som de som blir født uten bein kan du velge å stenge deg inne, eller du kan bestemme deg for å bekjempe handicapet. 

Du kan bli som hun uten bein som kjører slalom i Paralympics. Men du må ta den kampen, og det er beinhardt.

Det starter med å erkjenne handicapet, og så bekjempe det. Da hjelper ikke sutter. Dine fosterforeldre har gitt deg den bagasjen og verktøyene de er i stand til, softwaren, bruk dem. De har gjort det de kan med firmware. HW er som den er. Resten er opp til deg, du må skrive din egen FW slik at feilene i HW ikke kommer fram, og slik at softwaren du har fått kjører så bra som mulig. 

 

Endret 12. oktober 2021 av Serpentbane