har ikke hatt sex med min samboer på lenge - sliter med å prioritere

[Gjest b4c66...20f]

Hey, gutt på 26 her.

Jeg har vært med min samboer i snart 5 år og vi har periodevis hatt lite til ingen sex.

jeg har vært ubeskrivelig tålmodig, dette er min første kjærste og jeg anså sex som fantastisk når jeg første gang fikk oppleve det o.l.

ved to anledninger i vårt 5 år lange forhold så har det vært to runder med oppimot 12 måneder uten sex, siste er nå hvor jeg ikke har hatt sex med min samboer på 13 måneder og jeg begynner å bli svært frustrert.

mange vil kanskje tenke hva f... går av meg, men på en annen side så er jeg glad i hun og føler at om noe er galt så burde jeg være tålmodig da sex ikke er alt, men sliter med å faktisk fokusere på hva jeg burde forvente og når "nok burde være nok"... hun mener selv bare hun ikke har sex lyst at hun er aseksuell selvom hun ikke var det da vi ble sammen. jeg har flere ganger spurt om det er utseende eller noe men nei hu mener det kun er fordi hun aldri føler sex behovet, da er kanskje spørsmålet hvorfor hun ikke kan gjøre at jeg får mine behov tilfredstilt om det ikke er så viktig for hun???

hun ble sur da jeg tok frem sexolog..

 

Hva tenker dere??? har jeg gitt alt for mye tid? det irriterer meg og jeg føler selvsagt seksuelt frustrasjon, men er det "vanlig" at man slår opp grunnet mangel på sex?? føler at det høres ganske slemt ut av meg.

Takk...

Anonymous poster hash: b4c66...20f

[henrikwl]

Seksuell kompatibilitet er absolutt viktig, og det er en like gyldig grunn til å bryte opp et forhold som noen annen. Det er en kjensgjerning at sex gjerne blir mindre og mindre vanlig i langvarige forhold, men det må jo fortsatt være et nivå som begge føler seg komfortable med. 

Usikker på hva du mener med at hun «ikke kan gjøre at du får dine behov tilfredsstilt», men dine behov er ditt ansvar og ikke hennes. Hvis hun ikke kan eller vil gi deg det du føler du har behov for så er dine to valg å enten leve med det eller å gjøre endringer i livet ditt sånn at du kan få det. At hun er uvillig til å oppsøke hjelp sammen med deg er dessverre ikke et bra tegn. 

[nacario]

Du r enda ung, påtide finne seg ei anna ei når hun ikke ser din versjon. Hvis hun faktisk ikke liker sex så r d dette du kan se for deg resten av livet med henne.

[Windoge]

Sex i seg selv er kanskje ikke det viktigste, men det spiller en stor rolle i samliv og kjemi. Er ikke de tingene tilstede, er det etter min mening ingen grunn til å tro at ting blir bedre av at du fortsetter å vente. Du er som nevnt ung.

[Pliscin]

Hvis du vil leve med en partner som har samme behov som deg, så må du finne deg en ny partner. Vil du leve sammen med din nåværende samboer, så må du inngå kompromiss. Siden dette er noe som tilsynelatende plager deg, så ville jeg vurdert å endre dagens situasjon. Da med visshet om at den kan bli bedre, men det kan også bli værre. Kanskje fremtidig kjæreste ikke har samme kvaliteter på andre plan etc. Men jeg ville utgått fra at dagens situasjon er en realistisk pekepinn på hvordan de neste årene blir.

[Baron12]

Jeg hadde ikke orket å være i et slikt forhold.  Spesielt med tanke på at det går 13 måneder mellom hver gang dere har sex, og at hun ikke ønsker at dere søker hjelp utenfra (sexolog). Dersom sex er viktig deg, og du føler at det går for lang tid mellom hver gang dere har sex. Da råder jeg deg til å finne deg en ny partner, som har den samme lysten som du. Jeg tror at frustrasjonen din på lang sikt kan bli ganske stor, og sjansen til utroskap øker betraktelig. På en annen side, så kan du velge å bli. Men da blir du levende i sølibat, noe som du i praksis allerede gjør. En annen løsning kan være at du  har sex med andre, samtidig som du er i et forhold. Det forutsetter at hun synest at det er greit.

[Gjest 6df6a...8a5]

Har levd en stund, og hvis det ikke er spesielle forhold som graviditet, eller seksuelle overgrep, så er 6 måneder uten sex alene grunn nok til å finne seg en ny kjæreste - eller en annen løsning kjæresten er fornøyd med.

Ja, litt bastant her nå, men enten må det jobbes veldig med kommunikasjon og ofte profesjonell hjelp, men som oftest når det er gått så langt at det meste av håp om å finne tilbake til et OK seksualliv sammen, er borte. Dessverre.

Anonymous poster hash: 6df6a...8a5

[aomt]

Kanskje hun har noen på sia for å tilfredstille ho? Eller ho greier ikkje å nyte sex med deg/greier ikkje si i fra kva ho like/ikkje vil/ikkje i sex?

Men jo, ser du for deg å leve slik resten av livet? Trur du det er stor sjanse at ho går fra aseksuell til "seksuell"?
Ho kan altids gi deg hand/blow, i det minste. Evt ha sex, uten at ho må nyte det selv så mye? Altså, eg kan gi massasje te noen, uten at eg nyter prosessen, men nyter å tilfredstille andre. 

Mye fisk i sjøen, ikkje noe vits å leve i sølibat i så ung alder!

[Gjest b4c66...20f]

Hei takk for mange fine svar, det stemmer at det ikke er noen barn eller giftemål i dette og det er som et par hart nevnt her,, om det var et ønske om å gjøre det så godt som mulig så skulle man tro at en handjob eller noe var "greit" å gjøre en gang i blandt, men hun ønsker ikke det heller. 

jeg har ikke utrykt noen form for dårlig selvtillit med hun men vet jo at jeg er mer overvektig enn hun osv men hun står bastant på at det ikke har noe med det å gjøre men da er det jævlig rart at noen plutselig blir aseksuelle over ett år og ikke ønsker hjelp til å finne det ut.

er også redd for at jeg ikke eventuelt finner noen partner med det første om noe skulle skjære seg men hva blir forskjellen da er det i alle fall alene og ikke ligge vedsiden av sin nakne kjærste hver kveld uten å få røre.

Anonymous poster hash: b4c66...20f

[henrikwl]

Det spiller jo egentlig ingen rolle hvorfor hun ikke vil. 

Hun vil ikke ha sex med deg, og hun virker også uvillig til å søke hjelp eller finne løsninger. Det er egentlig all informasjonen som er relevant for deg.

Og det er fullstendig forståelig at dette er noe som du ønsker å gå fra henne over. Å bekymre seg for å finne en ny partner allerede nå er noget prematurt. Det du må ta stilling til nå er hvorvidt det er bedre å være alene, eller om det er bedre å være i den situasjonen du er nå. Hvis du allerede nå danner deg en fantasifigur som du ser for deg å bli sammen med i stedet så ligger det mye skuffelse i vente. En ting om gangen.

[Gjest b4c66...20f]

Hei takk for svar, du har nok rett.... har vært med hun i 5 år og merker dette er vondt å tenke på men igjen som du sier spørsmålet er om jeg vil ha det sånn resten av livet og det vil jeg nødvendigvis ikke så får nok ta en skikkelig samtale med hun fo å finne ut, hjalp å bare snakke om det her på forumet på følelsene så antar jeg kun bekrefter det jeg selv vet hehe.

Anonymous poster hash: b4c66...20f

[henrikwl]

Kan jo også nevne det at ikke-monogami er et alternativ, selv om sjansen for at det er en løsning på akkurat dette problemet er liten.

Men hvis alt ved forholdet er bra, bortsett fra sexen, så er det jo en mulighet å foreslå for henne at du får ditt seksuelle behov dekket av noen andre – siden ho tydeligvis ikke bryr seg én tomme om det. Igjen: det er sannsynligvis ikke noen løsning i akkurat denne situasjonen, men som en generell betraktning om livet så er det slik at vi selv kan velge å bygge oss de livene vi ønsker – om det betyr å få forskjellige behov dekket hos forskjellige mennesker så er det helt innafor det, gitt at man går frem på en ærlig og redelig måte.

[Gjest acb23...6bd]

Jeg har vært sammen med min kone i 20 år nå. Intimiteten var laber før vi fikk barn og totalt fraværende etter fødsel. Kunne skrevet langt om forholdet vårt, men jeg orker ikke. Skulle absolutt ønske ting var annerledes. Nå har vi også et barn sammen som er 6 år, så hensynet til barnet gjør det mye vanskeligere å gjøre det slutt. 

Av personlig erfaring vil jeg absolutt anbefale deg å revurdere forholdet hvis dere ikke kan komme til et kompromiss dere begge kan leve med. For min egen del ble løsningen sexleketøy, men følelsen er ikke i nærheten av det samme som å være intim med en du elsker.
 

Anonymous poster hash: acb23...6bd

[nomore]

Seksuell kjemi og kompabilitet er viktig. Men det trenger ikke være alt. Og det som gjør dette vanskelig er at i starten når man er stormforelsket og alt er nytt så vil de fleste ha mer sex enn normalt. Det er helt vanlig. Og så forsvinner/daler forelskelsen og dagliglivet banker på døra, og den normale seksualdriven viser seg. Er man da ikke kompatible eller villig til å snakke om det og inngå løsninger og kompromiss så vil det bli utfordringer og gnisninger her.

Hadde jeg vært i din situasjon ville jeg for det første ikke vært fornøyd med bare en hjelpende hånd for å få utløsning, jeg hadde forventet innlevelse og deltakelse for å bli tilfredstilt. For det andre så skal ingen presses til å delta i seksuell aktivitet mot sin vilje. Noe påtvunget hjelpende hånd kan oppleves som når en faktisk ikke vil.

Som @henrikwl sier så har du nok info her. Du vil mer, hun vil ikke mer, og hun vil ikke snakke om det eller finne løsninger.

Da er ballen i ditt hjørne. Aksepterer du dette for å leve sammen med henne eller blir det et vedvarende problem?

Husk og at slike konflikter kan utløse forakt for kjæresten "hun nekter meg", "hun er ikke samarbeidsvillig", "hun kunne jo bare gitt meg en blowjob" osv, og ikke minst utløsende for selvforakt "hun finner meg ikke tiltrekkende", "hun liker meg ikke egentlig", "jeg er ikke tiltrekkende for noen", "jeg er ikke god nok" osv. Og det blir da fort et giftig forhold når dere ikke snakker om det.

[hekomo]

Hun ble plutselig aseksuell?!

[Gjest 3ea43...10a]

Jeg vet ikke om dette gjelder dere, men snakker fra erfaring knyttet til et vennepar. De kom inn i samme tralt der det skled ut litt på samme måten, og tiden mellom ble stadig lenger. De ble å prioritere andre ting, mistet gnisten, så mye TV og serie på kveldene, og spilte konsoll/dataspill. Det ble mye mat og kos, og lite mosjon. De ble litt i det tyngste laget, og hadde generelt sett lite energi.

Det ble en litt apatisk tilværelse på det mellomfysiske planet, de var fremdeles glade i hverandre, men totalen av det over med manglende gnist og lite spenning gjorde sex uinteressant og til et ork. Og hun mer enn han. For deres del var begge klare over det, men de visste ikke helt hvorfor. Men de visste at de var glade i hverandre, og egentlig ville være sammen. 

Det de gjorde var å begynne mosjonere, ikke først og fremst for å bli så veldig slanke, men for å rense kroppen og få mer energi. De tok både korte mosjonsøkter og etter hvert lengre turer i skog og fjell, som da også ga nye felles opplevelser. De definerte at de hadde til rådighet to kvelder i uken de kunne prioritere egne ting, interesser, hobbyer og venner for å få avbrekk.

De bestemte seg for minst fire ganger i året så skulle de prøve noe helt nytt sammen, uten å definere hva det var. Hvis de ikke ble enige, så skulle de kunne bestemme to ting hver. I utgangspunktet gikk dette da ikke ut på seksuelle ting, men opplevelser, bare så det er sagt. Å introdusere ønske om trekant osv passer kanskje ikke helt enda.

De la inn forbud mot mobil på senga, og to kvelder i uken ingen skjerm etter 2200. Etter hvert innførte de massasje av hverandre, men bestemte at de første to mnd skulle ikke dette føre til noen ting. Da hadde de også mosjonert en stund.

Poenget var altså å tvinge seg selv til å få mer energi, brushe opp fysikken, sette av mer tid til hverandre, bli mer oppmerksomme på hverandre, og å innføre berøring og et lite snev av sensualitet, og dermed lyst på hverandre som ikke ville realiseres som økte lysten og spenningen.

Og etter hvert som gnisten kom tilbake litt videreførte de massasjekveldene og berøringen. Alltid et kyss når de møttes etter jobb, uansett. Så, når dette hadde begynt å rulle utfordret de hverandre på litt eksperimentell sex, for litt variasjon, men uten å dra det spesielt langt. Men der må hver enkelt selv sette grensene.

De brukte sikkert ett og et halvt år på å "normalisere" forholdet sexuelt, selv om de hadde sex før dette. Og det handlet mye om å bryte mønster og vaner, snu hode bort fra skjerm, og å se den andre. Men for dem var det øvrige forholdet verdt å kjempe for.

 

Anonymous poster hash: 3ea43...10a

[Dudeliduu]

Gjest b4c66...20f skrev (På 6.10.2021 den 12.13):

Hei takk for svar, du har nok rett.... har vært med hun i 5 år og merker dette er vondt å tenke på men igjen som du sier spørsmålet er om jeg vil ha det sånn resten av livet og det vil jeg nødvendigvis ikke så får nok ta en skikkelig samtale med hun fo å finne ut, hjalp å bare snakke om det her på forumet på følelsene så antar jeg kun bekrefter det jeg selv vet hehe.

Anonymous poster hash: b4c66...20f

Riv av plasteret før såret under råtner mer enn det har allerede. Bedre å angre på noe man har gjort enn å angre på at man ikke har gjort noe. Dette problemet vil bare vokse i hodet ditt.
Har vært i lignende forhold selv, men da gjaldt det som regel bare en måned om gangen. Vi skulle også brutt mye tidligere enn vi gjorde. Du er fremdeles ung og finner deg garantert noen som du passer bedre med.

[panzerwolf]

hekomo skrev (23 timer siden):

Hun ble plutselig aseksuell?!

Aseksuelle kan også sette pris på den intimiteten som sex presenterer. Og "alle" er opplært til at sex er noe som er en naturlig del av et forhold og dermed kan noen gjøre det av nesten vane fordi det hører med. Det er flere som opplever i godt voksen alder at de faktisk er aseksuelle og kanskje samtidig får en forklaring på hvorfor flere forhold har røket. Eller valg man har tatt fordi "alle skal jo ha sex". 

Det å finne ut at man er aseksuell, er nok en lettelse for de som er det for da har man en forklaring på hvor sex kanskje ikke er så engasjerende.

Og tilbake til TS, så tenker jeg også at dere kanskje fungerer bedre som venner. I et forhold der den ene er aseksuell og den andre har klare behov, så bør man som et minimum kunne snakke skikkelig om det og være åpen for å snakke med profesjonelle.

Men kanskje hun tror at en sexolog skal få henne til gjøre ting hun ikke har lyst? Kanskje du også burde forklare henne at aseksualitet er også en innenfor det fagfeltet? Og at du ønsker å gjøre dette for også å forstå henne bedre? Dersom forholdet brytes, så er det bra for dere begge å få forklaringer først. Og at dere kan ta med noe videre.

[Gjest acb23...6bd]

Når tante-fem er en "bedre bestevenn" enn dama, da lar du sjegget gro og dropper dusjinga før kvelden. Klager dama forteller du henne hvor sofaen er.

Anonymous poster hash: acb23...6bd