ANMELDELSE: Pathfinder: Wrath of the Righteous

[gorsol]

Et solid, komplisert og fyldig eventyr fra Owlcat Games og Paizo.

ANMELDELSE: Pathfinder: Wrath of the Righteous

[BeThomas]

Jeg har druknet fullstendig i det.

Om noen ser etter en verdig arvtaker til Baldurs Gate trenger man ikke lete lenger. For min del er Owlcat det beste som har skjedd rpg-markedet på evigheter.

Gode Npc-er, interessante valg, ett dypt rollespill rent mekanisk, og så mange muligheter for å stille på vanskegradene at absolutt alle kan spille det...mmmm

Steam-profilen min teller 330 timer siden slipp, nå har jeg vært afk noe av den tiden, men det er MANGE timer med morro.

[Gjest Slettet-23ll7q82UE]

Er dette sånn turn-based crap?

[Linoran85]

Baldini skrev (8 timer siden):

Er dette sånn turn-based crap?

Mener at i eneren så kunne man velge mellom turn based og realtime. 

[Zeth]

"Er dette sånn turn-based crap?"

Sjakk er gøy!

Endret 3. oktober 2021 av Zeth

[GnilreG]

Baldini skrev (9 timer siden):

Er dette sånn turn-based crap?

Står i anmeldelsen at du kan velge mellom turn based og real time.

[Bonden]

Litt merkelig at anmelder ikkje forklarer at det tydeligvis er en annen "strategidel" enn i eneren? Crusadedelen han snakker om virker i alle fall helt fremmed for meg som kun har spilt eneren, og ikkje har lest noe hype om oppfølgeren.

[TMfrantic]

Quote

du kan mose ned alle småfiender kjapt, mens du bytter over til sanntid når sjefskampen kommer.

Var vel turbasert du tenkte skrive der tenker jeg?

Endret 4. oktober 2021 av TMfrantic

[Onkel Kompost]

Bonden skrev (19 timer siden):

Litt merkelig at anmelder ikkje forklarer at det tydeligvis er en annen "strategidel" enn i eneren? Crusadedelen han snakker om virker i alle fall helt fremmed for meg som kun har spilt eneren, og ikkje har lest noe hype om oppfølgeren.

Den er litt annerledes ja. Noe bybygging, herje med militære styrker og så videre.

Jeg har kost meg med dette spillet. Jeg liker litt utfordringer, så jeg har spilt det på normal vanskelighetsgrad. De storybaserte questene er greie der, de krever en del tenking og strategier, men det som dreper meg fullstendig er når jeg går i et område som jeg har ryddet vekk demoner og alt slikt med tanke på hæren min. Plutselig blir det random encounter og så er det noen helt sinnsyke randoms som dukker opp. Det er faktisk ganske frustrerende. Det har endt med at jeg på hver random encounter fyrer ned vanskelighetsgraden til story bare for å bli kvitt disse slemmingene. Hadde det vært en gang i blant at det kom noen skikkelige stygginger, og så var det ellers overkommelig hadde jeg ikke irritert meg så mye over det. Men når du halter på vei hjem med ingen helse, få spells, flere av companionene dine med Death's Door condition så trenger du ikke at en demon som er heftigere enn den forrige bossen dukker opp og forsøker å antaste deg.

[Nicci NO]

Hehe bare vent... Du kommer nok til å senke vanskelighetsgraden permanent etterhvert. Dette spillet er skikkelig brutalt for de som ikke liker min/max, prebuff og turn-based combat.

[Lorithariel]

dette spillet er bra. om du liker RPG fra Westen hvor du har valg og klarer å se mulighetene systemet gir deg. har alt for mange timer og er på min andre av minst 3 playthroughs. skal prøve meg på en lich unfair etter dette mer fun normal runnet (legend) første var på core og jeg vil si var passe vanskelig som 2h sverd fektende orakel engel

[The Very End]

Endte opp med å gi spillet en sjanse, men må innrømme at jeg nok spiller det litt for likt et action rpg og at ting rett og slett er for massivt for meg. Bare å lage karakteren eller å levle den opp gir meg så ufattelig mange valg og tekst at jeg ikke vet hva som er opp eller ned lengre. For å lette oppgaven fokuserer jeg på en karakter, og så trykker jeg på pilen for å auto-plassere nye skills og points på følgerne mine. Føler meg genuint som en idiot fordi det er alt for mye å fordype seg i. Så inntil videre (4 timer spilt) blir det fokus på en karakter og forsøke å gjøre det beste ut av den.

Ps: synes det er veldig vrient å finne ut hvor eller hvem man skal snakke med av og til. Hadde vært kjekt med et ikon for de du skal snakke med fremfor kun navnet å gå etter. Er det noen innstillinger for å ordne dette?

Edit: må nevnes at jeg ikke misliker spillet så langt! Mye nytt men dybde er bra, så skal spille mere for å gi det en sjanse. Liker dybde i spill, så er sikkert bare en fase jeg må igjennom siden jeg ikke har vært innom dungeon and dragons kategorien / regler før 🙂 kunne vært litt mindre dialog dog, kan bli litt mye til tider, men man kan velge å ikke høre alt så klart så der hjelper.

Endret 6. oktober 2021 av The Very End

[Lorithariel]

om du har problemer så tidilig i spillet så blir det bare verre faktisk. og dialogen blir ikke mindre men snarere mere. dette er et spill med mye Lore og historier slik at det kan virke mye til tider, det er ikke et action rpg om du behndler det slike vil du ha problemer. å auto lvle companions er ikke det beste valget fordi du vil ha synergier slik at du har buffs (noe du vil trenge selv på Normal) etterhvert fordi monster stats er ekstremt forhøyet fra TTRPG.

 

[The Very End]

Auch.. vel, får gi den en sjanse og forsøke å tilpasse meg, og har har desuten godt av å prøve ting jeg ikke er vandt til. Men sånn helst seriøst - uten å hate, måtte de virkelig bombardere oss med så mye lore, tekst, detaljer om verden og dine følgere? Jeg har forståelse for dybden og at man skal etablere verdenen til spillerne, men jeg har aldri vært borti noe sånn sinnsykt overload av informasjon (masteroppgaven min hadde mindre informasjon enn spillet presentere i løpet av character creation 😅 igjen, dette skal jeg spille mer, men hadde vært interessant å høre om folk deler noen av disse tankene eller om alle spill i denne sjangeren er såpass omfattende?

[radiohodet]

Gøy at dere anmeldte dette! Årets beste rollespill med god margin og et av årets beste spill. Men historien og kompanjongene er dessverre håpløse, akkurat som det forrige spillet i serien. Heldigvis veier de enormt mange valgene opp for det, og den deilige turbaserte slossingen, spesielt om man spiller på Core vanskelighetsgrad.

Kan ikke noen av disse østeuropeiske studioene bare leie inn Chris Avellone til å skrive hele sulamitten neste gang? Eventuelt Disco Elysium-forfatterne.

[Nicci NO]

Hei The Very End. De måtte jo ikke det, men lager man sånne spill og det i tillegg er basert på tabletop RPG rules, så ville de skuffet enormt mange spillere hvis de IKKE la inn masse lore, tekst, detaljer etc. Det er liksom sånn slike spill er ment å være. Ellers blir det fort dungeon siege...

Er lov å ikke like sånne spill, men det er ikke så mange av dem, så fint om vi som elsker dem kan få ha dem i fred... 😁

[The Very End]

Hei til deg også Nicci . Jeg er kjempeglad for at vi har forskjellige spill å velge mellom, samt at jeg ofte syter her på forumet om de vanlige spillserien, så dette må ikke forveksles med at jeg synes det er et dårlig spill. Får forsøke å endre litt fremgangsmåte og se om det hjelper, og akseptere at dette er et spill som tar sin tid. Som nevnt synes jeg det er helt alright så langt! Litt tekniske krøll her og der, men ikke noe som har stopper meg så langt.

Endret 7. oktober 2021 av The Very End

[Onkel Kompost]

Nicci NO skrev (På 4.10.2021 den 19.25):

Hehe bare vent... Du kommer nok til å senke vanskelighetsgraden permanent etterhvert. Dette spillet er skikkelig brutalt for de som ikke liker min/max, prebuff og turn-based combat.

Akk. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke liker spill som ikke lar deg eksperimentere selv. Min-maxing har jeg gjort i min D&D-tid, men jeg ønsker ikke å måtte velge vekk companions pga at de ikke lar seg min-maxe. Og en av de store forskjellene på tabletop D&D og RPG på data er jo at du da ikke har det sosiale aspektet med det, og da blir det Companionsene dine som skaper deler av underholdningen. En ting jeg satte pris på med BG var at du kunne egentlig komme deg gjennom spillet med alle companionsene, men det ble lettere om du hadde med deg noen spesielle.

Kanskje ikke direkte relatert til dette, men nettopp dette med min-maxing var min største innvendelse mot Divinity: Original Sin 2. Jeg ønsker ikke å gå på nettet å finne "gode builds" før jeg i det hele tatt spiller spillet. Meg og en kamerat kjørte gjennom det spillet, og det gikk kun fordi at han er en hund etter slike ting og min-maxet seg frem til noe overmenneskelig noe.