Tinder er skadelig for menn.

[Kassettspiller]

knopflerbruce skrev (1 time siden):

Det hadde vært bedre og mer empatisk av deg om du sluttet å kritisere kvinner for noe de ikke har skyld for.

Så det er uempatisk av meg å si at ufrivillig single kvinner burde revurdere kravene sine?

De velger selv hvilke menn de går etter, så da må de også ta konsekvensene av valgene sine – enten at de velger feil, eller at de ender opp som ufrivillig single.

Har jeg ikke gode holdninger mot kvinner? Jeg har jo sagt at jeg er for likestilling.

Det er en grunn til at jeg trekker frem menns mentale helse, inkludert selvtillit og selvmord. Det er bare å søke det opp – du vil finne mye informasjon om hvordan samfunnet svikter menn på disse områdene. Ensomhet, selvtillit, kroppspress, press fra sosiale medier (inkludert Tinder) og hvordan menn blir latterliggjort er relevante temaer som burde tas mer på alvor.

Kort fortalt trekker jeg frem disse temaene for å vise at dere bør trå varsomt.

Hvis du skal gi råd, burde du heller se på hvordan brukere som herzeleid og P7SA formulerer flere av sine innlegg. De svarer på en bra måte – direkte, enkle å forstå og ikke minst hyggelige å lese.

knopflerbruce skrev (1 time siden):

Du hjelper ikke menn ved å angripe kvinner

Jeg gir råd til kvinner og kritiserer motbydelige feministiske innlegg.

Du hjalp meg i hvert fall med å mislike feminister enda mer.

Endret torsdag kl 00:32 av Kassettspiller

[Kassettspiller]

leticia skrev (31 minutter siden):

Men det forteller ganske mye om hvor lyst man har på et forhold hvis man ikke gidder å legge ned innsatsen med egen profil. Det samme kan man si om en dårlig jobbsøknad. Slurver man ned noen kråketegn  eller viser man at man er interessert i jobben...

Man kan også si det slik: Kvinner legger ikke inn nok innsats i å få et bra forhold når de ikke engang gidder å se på bilder som ikke er helt perfekte 😬📸

[RRhoads]

leticia skrev (54 minutter siden):

Men det forteller ganske mye om hvor lyst man har på et forhold hvis man ikke gidder å legge ned innsatsen med egen profil. Det samme kan man si om en dårlig jobbsøknad. Slurver man ned noen kråketegn  eller viser man at man er interessert i jobben...

Først og fremst, vi snakker ikke om jobbsøknader her. Han jeg siterte trakk en parallell mellom kvaliteten datingprofil og hvor god man er i jobben sin. Det har ingen sammenheng. Hvor lyst man har på et forhold eller jobb sier heller ingenting om hvor bra personen er i et forhold eller hvor god personen er i jobben sin. 

Bare så det er sagt, så sier jeg ikke at profilen ikke er viktig. Man tross alt kun én sjanse til å gjøre et førsteinntrykk, men jeg tror man kommer lenger hvis man skriver like mye om hva man søker som hva man skriver om seg selv. 

Menn er elendige på det siste der, og det er lett å se at de prøver å tilpasse profilen til å tiltrekke alle. Mitt tips er å skrive nøyaktig hva man søker. Da vil man få matcher som føler at de er akkurat hva den andre søker. 

[leticia]

RRhoads skrev (1 minutt siden):

Hvor lyst man har på et forhold eller jobb sier heller ingenting om hvor bra personen er i et forhold eller hvor god personen er i jobben sin

Enig i det.

 

RRhoads skrev (2 minutter siden):

Bare så det er sagt, så sier jeg ikke at profilen ikke er viktig. Man tross alt kun én sjanse til å gjøre et førsteinntrykk, men jeg tror man kommer lenger hvis man skriver like mye om hva man søker som hva man skriver om seg selv. 

Ja  jeg er enig i dette også.

 

RRhoads skrev (3 minutter siden):

Menn er elendige på det siste der, og det er lett å se at de prøver å tilpasse profilen til å tiltrekke alle. Mitt tips er å skrive nøyaktig hva man søker. Da vil man få matcher som føler at de er akkurat hva den andre søker. 

Jeg tror det handler endel om at 3 av 4 brukere på Tinder er menn. De vil gardere seg med å trykke liker på mange for å få sjans på noen. Men de glemmer at det er bedre å treffe den ene riktige  enn mange som ikke passer sammen med dem.

Jeg er enig i at man bør skrive nøyaktig hva man søker. Men de som føler de får for få matcher nå, er nok redd for at de skal få enda færre matcher hvis de reduserer antallet de sveiper til høyre. En oppgitthet og følelse av håpløshet m.a.o.

Jeg tror rett og slett man må endre innstilling litt, og ta Tinder for det det er. Det er ikke mange som finner "the one" på appen, selv om det også har skjedd i noen tilfeller.

[RRhoads]

leticia skrev (3 minutter siden):

Jeg tror det handler endel om at 3 av 4 brukere på Tinder er menn. De vil gardere seg med å trykke liker på mange for å få sjans på noen. Men de glemmer at det er bedre å treffe den ene riktige  enn mange som ikke passer sammen med dem.

Jeg er enig i at man bør skrive nøyaktig hva man søker. Men de som føler de får for få matcher nå, er nok redd for at de skal få enda færre matcher hvis de reduserer antallet de sveiper til høyre. En oppgitthet og følelse av håpløshet m.a.o.

Jeg er enig mye her. Bare for å bruke "jobbsøknader", så blir det blir litt som å sende samme jobbsøknad til flere jobber i ulike bransjer.

Jeg tror ikke antallet som sveiper til høyre minker. Jeg tror det øker, fordi selv om man beskriver akkurat hva man vil ha, er det mange som vil føle, "det er meg han søker".

[leticia]

RRhoads skrev (13 minutter siden):

Jeg er enig mye her. Bare for å bruke "jobbsøknader", så blir det blir litt som å sende samme jobbsøknad til flere jobber i ulike bransjer.

Ja, og noe sånt vil en bedrift lett merke seg. At din bedrift ikke er spesiell for jobbsøkeren. 

 

RRhoads skrev (14 minutter siden):

Jeg tror ikke antallet som sveiper til høyre minker. Jeg tror det øker, fordi selv om man beskriver akkurat hva man vil ha, er det mange som vil føle, "det er meg han søker".

Det kan være. Men det handler litt om å faktisk respektere hva den andre skriver at den vil ha. Jeg vet ikke hva som er vanlig, men når man skal gå gjennom flere hundre profiler som har likt deg per dag, da sier det seg selv at man må levere litt ekstra hva angår ens egen profil for å skille seg ut i mengden. Det trenger ikke å være et ekstra bra bilde, det kan være en morsom kommentar på profilen som viser at man ikke tar seg selv så altfor høytidelig. Eller at man har felles interesser kan også hjelpe på. 

[Colin.]

4 hours ago, knopflerbruce said:

Skal du si "ofte", bør det også være "ofte". Når 0 av 5 tilfeller ikke treffer påstanden din, er det ikke "ofte".

Du trenger ikke å sitere meg om du ikke har imot å fremstille deg selv som en løgnaktig tulling. For, det er det inntrykket som står igjen når jeg viser til mine formuleringer på forrige side i tråden og du ikke tar deg bryet med å dokumentere drittpratet ditt.

Du definerer ikke hva jeg legger i ofte. Når jeg forteller om ofte, så er det ofte i hvordan jeg oppfatter det. Og jeg oppfatter det ofte nok til at jeg registrerer det, og helt sikkert andre også, utifra svarene som har kommet til deg.

Håper du lykkes i datingen også knooters.

[herzeleid]

Kassettspiller skrev (På 25.2.2025 den 15.39):

Det er en grunn til at de som utredet meg sa at det er noe man bør holde for seg selv og bare dele med sine nærmeste. Når det er ingen eller svært få åpenbare tegn på at man har autisme, lønner det seg faktisk å ikke dele det, på grunn av alle fordommene. Selv om åpenhet er bra og burde snakkes om, må jeg faktisk si at jeg forstår enda bedre hvorfor helsepersonellet sa det.

Bare å ignorere. Har selv blitt kalt en russisk spion (fordi jeg er for likestilling) og blitt fortalt at jeg har en verge av denne brukeren

La oss komme tilbake til temaet

Vi er ikke alltid enige, men det er åpenbart for meg at din deltagelse her er drevet av empati for andre. Det virker nesten like åpenbart for meg at dine mest ufine kritikere er drevet av det motsatte. Jeg håper du ikke lar deg påvirke eller forme til å bli mindre åpen. 
 

Jeg tror samtidig en bør overse de mest usaklige og ufine bidragene. Om en ikke gir dem oppmerksomheten de higer etter går de nok fort lei av å ‘rulle i søla’ alene. Det er antagelig det beste for alle, fremfor alt dem selv. 
 

 

[Gjest 08676...a87]

4 hours ago, herzeleid said:

Jeg tror samtidig en bør overse de mest usaklige og ufine bidragene. Om en ikke gir dem oppmerksomheten de higer etter går de nok fort lei av å ‘rulle i søla’ alene. Det er antagelig det beste for alle, fremfor alt dem selv. 

Jepp. Putt dem i ignore-listen. Man kan til og med velge at man ikke skal se svar til personene dersom de er quote't.

Anonymous poster hash: 08676...a87

[knopflerbruce]

RRhoads skrev (19 timer siden):

Et profilbilde på en datingside sier ingenting om hvor god en person er i jobben sin, eller hvor hvor bra personen er i et forhold. 

Du underselger poenget. Det definerer selvsagt ikke helheten ved en person, men det er din jobb å selge deg inn - enten det er i en jobbsøkingsprosess eller på en datingarena. En arbeidsgiver kan ikke ta inn alle til intervju, og en kvinne kan ikke gå på date med alle sine sveipere på Tinder. At det da ofte er attention to detail som avgjør i en del tilfeller, er bare sånn det er. Det utstråler jo også en viss seriøsitet å unngå ting som dårlige bilder eller dårlig språk.

Jeg er heller ikke normativ her, jeg sier at det er slik det faktisk fungerer. Du kan gjerne være uenig, men åpenbart er det andre (som meg, og de som faktisk tar avgjørelsene) som er helt enig i at dette er en klok måte å gjøre det på.

[knopflerbruce]

Kassettspiller skrev (21 timer siden):

Så det er uempatisk av meg å si at ufrivillig single kvinner burde revurdere kravene sine?

De velger selv hvilke menn de går etter, så da må de også ta konsekvensene av valgene sine – enten at de velger feil, eller at de ender opp som ufrivillig single.

Har jeg ikke gode holdninger mot kvinner? Jeg har jo sagt at jeg er for likestilling.

Det er en grunn til at jeg trekker frem menns mentale helse, inkludert selvtillit og selvmord. Det er bare å søke det opp – du vil finne mye informasjon om hvordan samfunnet svikter menn på disse områdene. Ensomhet, selvtillit, kroppspress, press fra sosiale medier (inkludert Tinder) og hvordan menn blir latterliggjort er relevante temaer som burde tas mer på alvor.

Kort fortalt trekker jeg frem disse temaene for å vise at dere bør trå varsomt.

Hvis du skal gi råd, burde du heller se på hvordan brukere som herzeleid og P7SA formulerer flere av sine innlegg. De svarer på en bra måte – direkte, enkle å forstå og ikke minst hyggelige å lese.

Jeg gir råd til kvinner og kritiserer motbydelige feministiske innlegg.

Du hjalp meg i hvert fall med å mislike feminister enda mer.

Ja, det er uempatisk av deg å be dem revurdere kravene sine når du ikke kjenner til grunnlaget for at kravene er som de er. Lett for deg å sitte på internett og si "bytt krav" - det er jo ikke du som skal date mennene som faller innunder kravene du selv har bestemt deg for er "realistiske" i deres tilfeller.

Når holdningen din er at kvinner har skyld i menns ensomhet i datingmarkedet gjennom å ha partnerpreferanser selv, er ikke det spesielt vennlig innstilt mot disse kvinnene.

Hvis du er for likestilling, er du sikkert enig med meg i at menn burde slutte å forvente en kjæreste/kone som er husmor og steller for dem. For, det er per definisjon ikke likestilling å ha den rollefordelingen. I et likestilt forhold deler man på oppgavene, og om det trengs at noen må ned i stillingsprosent fordi barna trenger mer tilstedeværelse hjemme, deler man på den byrden - kontra at bare den ene parten skal ofre seg.

Det er lett å si at "samfunnet svikter menn", men hva er egentlig dokumentasjonen på at det finnes en slik svikt? Og, hvem er så dette "samfunnet"? Såvidt jeg vet, er halvparten av samfunnet menn selv, og kvinner har alltid vært opptatt av mental helse - også hos menn. Det er jo mennene selv, gjennom en machokultur de selv har funnet opp, som gjør det vanskelig for eget kjønn her. Det er ikke kvinners skyld at menn ikke kan snakke om følelser, hadde det vært opp til den jevne kvinne hadde menn vært akkurat like åpne om sånt som dem selv.

Jeg aner ikke ditt syn på saken, men du må gjerne være enig med meg at machokultur som ser på myke menn som svake er en uting og opponere mot de som tviholder på stereotypen "mannen skal være hard og barsk, og den kalde og rasjonelle motkraften til følelsesladde kvinner".

At du syns innleggene til herzeleid og især P7SA er "hyggelige" får stå for din regning. Det er en absurd påstand.

[Kassettspiller]

Det er helt feil å si at kvinner ikke er blant årsakene til at menns mentale helse blir nedprioritert. Preferanser, idealer, sosiale medier (inkludert Tinder), kommentarer og forventninger er eksempler på hva kvinner gjør som bidrar til det presset en del menn føler på i dag. Likevel er det ikke noe poeng i å gjøre dette til en kjønnskamp, i stedet bør man fokusere på årsakene og bekjempe problemet sammen.

Menns mentale helse blir ikke snakket nok om. Kroppspress, selvskading, psykiske lidelser osv. er svært stigmatisert og diskuteres langt mindre når det gjelder menn. Det er bare å gjøre et raskt søk, så finner man flere artikler om dette. Her er noen eksempler man kan starte med:

https://www.spisfo.no/post/menn-og-spiseforstyrrelser

https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2015as05ae-Selvskading-kjonn-og-makt

Menn er også mer sårbare for ensomhet, da de ofte er mindre åpne for sosiale relasjoner. Dette gjør dem mer utsatt for problemer som kan være knyttet til ensomhet, som depresjon. Studier viser også at enslige menn er mindre tilfredse med sine sosiale relasjoner enn kvinner.

https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/darligere-livskvalitet-blant-enslige

Å få en partner kan bidra til økt sosial aktivitet og bedre livskvalitet for de fleste. Derfor er det viktig å ikke gi opp på å finne den rette. Samtidig er det forståelig at man kan mislykkes flere ganger og ikke alltid møtes med forståelse fra andre.

[knopflerbruce]

Kassettspiller skrev (4 timer siden):

Det er helt feil å si at kvinner ikke er blant årsakene til at menns mentale helse blir nedprioritert. Preferanser, idealer, sosiale medier (inkludert Tinder), kommentarer og forventninger er eksempler på hva kvinner gjør som bidrar til det presset en del menn føler på i dag. Likevel er det ikke noe poeng i å gjøre dette til en kjønnskamp, i stedet bør man fokusere på årsakene og bekjempe problemet sammen.

Menns mentale helse blir ikke snakket nok om. Kroppspress, selvskading, psykiske lidelser osv. er svært stigmatisert og diskuteres langt mindre når det gjelder menn. Det er bare å gjøre et raskt søk, så finner man flere artikler om dette. Her er noen eksempler man kan starte med:

https://www.spisfo.no/post/menn-og-spiseforstyrrelser

https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2015as05ae-Selvskading-kjonn-og-makt

Menn er også mer sårbare for ensomhet, da de ofte er mindre åpne for sosiale relasjoner. Dette gjør dem mer utsatt for problemer som kan være knyttet til ensomhet, som depresjon. Studier viser også at enslige menn er mindre tilfredse med sine sosiale relasjoner enn kvinner.

https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/darligere-livskvalitet-blant-enslige

Å få en partner kan bidra til økt sosial aktivitet og bedre livskvalitet for de fleste. Derfor er det viktig å ikke gi opp på å finne den rette. Samtidig er det forståelig at man kan mislykkes flere ganger og ikke alltid møtes med forståelse fra andre.

Presset du snakker finnes ikke i nevneverdig omfang. Menn går på gymmen for å skryte for hverandre, ikke fordi damene syns de er så forbannet sexy av det. For eksempel. Analogt til at det ikke er menn de siste tiårene som har skyld i at kvinner sminker seg.

Menns mentale helse har det vært snakket svært mye om de siste årene. Det betyr ikke at det snakkes FOR mye om det, men å fremstille det som at vi ikke sier noe om det i samfunnet, er bare tull.

At menn som gruppe har et ensomhetsproblem, er jeg enig i - men rotårsaken er igjen i machokultren, som er definert av menn. Man skal liksom "klare seg selv" og ikke støtte seg på andre. Hvis du vil løse dette problemet, må du starte der - det er ikke noe kvinner kan gjøre noe fra eller til for å løse.

Fint med statistikk, men denne sier ikke at man har dårligere livskvalitet fordi man er singel. Det er ingen årsakssammenheng i den statistikken du henviser til. Jeg velger å lese den som at man er singel fordi man har lav livskvalitet.

 

[P7SA]

5 hours ago, knopflerbruce said:

Fint med statistikk, men denne sier ikke at man har dårligere livskvalitet fordi man er singel. Det er ingen årsakssammenheng i den statistikken du henviser til. 

On 2/14/2025 at 1:02 AM, knopflerbruce said:

Det er også slik at personer med f.eks. psykiske lidelser er single som en direkte konsekvens av lidelsen, fordi de har annet å stri med i livet enn å jakte på en partner. 

Om vi tar utgangspunkt i figur/tabell 2 i SSB statistikken Kassettspiller viser til.

-45% av single kvinner på f.eks 28 år rapporterer lav tilfredshet.

-For 28 år gamle kvinner i parforhold med barn er det bare 23,6% med lav tilfredshet. 

Å gå fra 23,6% til 45% er en 91% differense. Andel single kvinner som rapporterer lav tilfredshet er nesten dobbelt så høy som kvinner i forhold med barn. Du kan selvsagt påstå at det er fordi disse som fant sammen i utgangspunktet er mer velfungerende og lykkelige mennesker. Og det er selvsagt noe sannhet i det. Jeg påstår ikke at en 91% differense kun er pga. mann og barn.

Men hva skjer med livskvaliteten til kvinner om vi tar bort mannen, men ikke barnet? SSB-statistikken sier at gruppen med alenemødre reduserer livskvaliteten betydelig sammenlignet med kvinnene som har en mann. Vi går fra 23.6% opp til 39,4% som rapporterer lav tilfredshet. 70% differense mellom disse gruppene. Det å ha en mann fremstår ganske sentralt.

Om man ikke ser tendensen til hvor sentral en mann er for økt livskvalitet og føler et behov for å bortforklare tendensene. Vi vet fra en rekke andre studier, at selv mennesker med psykiske lidelser og andre ulemper som reduserer livskvalitet på generelt grunnlag vil få økt livskvalitet av å få seg en partner. I sitatet nedenfor begrenser jeg ChatGPT svar til totalt 7 studier.

TL;DR av sitatboks: En rekke studier viser at forhold forbedrer psykisk og fysisk helse, lykke og sosial støtte, også for de som startet med lavere livstilfredshet grunnet ting som psykisk uhelse.

Quote

 

1. Studier om lykke og parforhold

• "Marriage and Happiness: A Longitudinal Study" (Lucas et al., 2003) Denne studien undersøkte hvordan ekteskap påvirker lykke på lang sikt. Den fant at ekteskap i seg selv hadde en positiv innvirkning på lykkenivået til både personer som var lykkelige før ekteskapet, og personer som var mindre lykkelige før de giftet seg. Spesielt for de som var mindre lykkelige før de giftet seg, viste studien at ekteskapet førte til en betydelig økning i livstilfredshet. Dette antyder at et positivt forhold kan ha en helsefremmende effekt, selv for de som ikke nødvendigvis starter ut som spesielt lykkelige.

• "Does Marriage Improve Health?" (Waite & Gallagher, 2000) I denne gjennomgangen ble det funnet at ekteskap har en positiv innvirkning på helse og livstilfredshet, spesielt for de som var mindre lykkelige før de inngikk forholdet. Waite og Gallagher argumenterer for at de følelsesmessige og praktiske fordelene med å være i et stabilt forhold – som sosial støtte og felles ansvar – kan bidra til bedre helse og høyere lykke over tid.

2. Relasjoner og helse:

• "Social Relationships and Health: A Flashpoint for Health Policy" (House, Landis, & Umberson, 1988) Denne klassiske meta-analysen undersøkte hvordan sosiale relasjoner (inkludert romantiske forhold) påvirker helse. Forskningen viste at sterke, støttende relasjoner kan beskytte mot helseproblemer og til og med forlenge liv, uavhengig av personens opprinnelige lykkefølelse. Dette gjelder både for personer som er lykkelige og de som er mindre lykkelige, noe som tyder på at selv personer som ikke nødvendigvis har høy livstilfredshet på forhånd, kan dra nytte av et forhold gjennom økt sosial støtte og følelsesmessig støtte.

• "The Influence of Marriage and Relationship Quality on Health: A Meta-Analysis" (Robles et al., 2014): En meta-analyse som konkluderer med at personer i stabile forhold har lavere risiko for alvorlige helseproblemer, blant annet bedre immunsystemfunksjon og lavere blodtrykk.

3. Effekten av å være i et forhold for psykisk helse:

• "The Influence of Marital Status on Mental Health in the United States" (Hawkins & Booth, 2005) Denne studien så på effekten av å være gift eller i et forhold på psykisk helse. Den fant at personer som er i stabile forhold generelt har bedre psykisk helse enn de som er enslige, selv når man tar hensyn til personens opprinnelige psykiske helse. For personer som har psykiske helseutfordringer (som depresjon), kan et forhold, spesielt et støttende og kjærlig forhold, gi emosjonell stabilitet og redusere symptomer på psykiske lidelser.

4. Ekteskap og lykke i ulike livsfaser

"Does Marriage Really Make People Happier?" (Clark & Oswald, 1994) Denne studien utforsket hvordan ekteskap påvirker lykke i ulike livsfaser. Funnene indikerte at ekteskap har en betydelig positiv effekt på lykkenivået til begge partene, men at effekten er sterkest for de som er mindre lykkelige før de inngår forholdet. Studien fant at ekteskapet gir en ekstra lykkegevinst, selv om den initiale lykkenivået kan være lavt.

5. Fysiske og psykiske helsefordeler ved ekteskap og samboerskap

"Relational Benefits of Marriage and Co-Habitation" (Robles et al., 2014) Denne studien gjennomgikk hvordan relasjoner påvirker fysisk og psykisk helse, og viste at forhold (både ekteskap og samboerskap) gir personer, både de som er lykkelige og mindre lykkelige, større nivåer av sosial støtte og forbedret mental helse. Relasjoner ble funnet å ha spesifikke positive effekter på stressnivåer, hjertehelse og livslang lykke.

Listen med studier ovenfor kunne vært mye lengre. Inneholdt nyere studier. Men sånn generelt så er dette et globalt fenomen som er sant både i dette tiåret og tidligere tiår. Både i vesten og østen. Totalt finnes det flere titalls studier som på forskjellig vis underbygger fordelene et forhold generelt gir  - både for mennesker som generelt er lykkelige og ulykkelige.

I grunn tenker jeg at behovet for studier er begrenset. Om mennesker var like eller mer lykkelige som single, så hadde ikke den store majoriteten vært i et forhold. De fleste hadde heller tatt en vurdering: “Var jeg mest lykkelig som singel, eller i forhold?” Dersom svaret for kvinner flest f.eks var singelliv, så hadde majoriteten av kvinner bare dumpet mennene sine og levd lykkelig(ere) alle sine dager. Men det gjør de jo selvsagt ikke, det hadde generelt redusert livskvaliteten. Noe folk flest vet og skjønner uten bekreftelse fra titalls studier som på forskjellig vis underbygger fordelene et forhold kan og typisk bidrar med til menneskers livskvalitet.

 

Du (knop) har også skrevet: "hvorfor kvinner skal justere seg når de har det fint fra før, og drukner i menn".  Det er stor forskjell på å drukne i sex-forespørsler og forhold-forespørsler. Det er veldig mange ufrivillig single kvinner der ute som ikke har funnet en partner.

“Forsking frå 2019 viser at omlag halvparten av alle single er det ufrivillig.”

Dette underbygges i en fersk poll fra NRK i januar 2025 hvor over 12000 single har svart. 47,37% av de som er single er ufrivillig single. (Tallene jeg presenterer kan man regne seg ut til fra denne. ⬇️)

 

Andelen norske kvinner som ønsker forhold er ganske identisk med menn som ønsker forhold basert på spørreundersøkelser gjort i Norge. Med ca 1.4 millioner single, og røflig halvparten ufrivilling single. Vil det være naturlig å anta at det er hundretusener av ufrivillig single kvinner som har ønske om å være i forhold.

Det gjenspeiles ikke på Tinder. Men ser man f.eks på singeleventer så er det gjerne like mange kvinner som menn. Tidvis er det overskudd av single kvinner som søker partner. Arrangører av singeltreff sliter med å få med menn

Den store majoriteten av kvinner ønsker barn. En rekke studier viser at kvinner som ønsker barn, men som ikke får barn, ofte scorer lavt på livskvalitet. Lavere enn barnløse menn. Samtidig vet vi som nevnt at alenemødre i Norge kommer betydelig dårligere ut på livskvalitet sammenlignet med mødre som har en partner. En mann fremstår sentral for maks livskvalitet. Vi vet også at barn som vokser opp med to foreldre generelt gjør det bedre og har økt livskvalitet. Generelt så er det vinn-vinn-vinn at folk finner sammen. For kvinner, menn og barn. 😊💑

Endret fredag kl 07:43 av P7SA

[P7SA]

@knopflerbruce Du skrev for ikke så lenge siden i tråden, “når kvinner har det bra i singeltilværelsen og menn er ensomme“.  Du har også kommet med andre lignende fremstillinger hvor single kvinner fremstilles veldig positivt med tanke på livskvalitet / singellivssituasjon sammenlignet med menn.

Vi vet basert på den nevnte statistikken fra SSB, at det ikke er noe stor forskjell på single menn og kvinner sin livskvalitet. Dermed blir fremstillingen din ovenfor, samt flere andre lignende fremstillinger noe misvisende synes jeg. Livskvaliteten til single varierer en del avhengig av aldersgruppe. I visse aldersgrupper (under 24 og over 66 år) er det norske single kvinner som er aller minst tilfredse - sammenlignet med menn. I aldersgruppen med aller størst differanse var det single kvinner som kom dårligst ut. Hvorfor du på forskjellig vis drar frem single kvinner som fornøyde og lykkelige og single menn som ulykkelige og ensomme gir ikke helt mening om vi ser på statistikken fra SSB. Situasjonen du beskriver skulle resultert i betydelig dårligere livskvalitet for single menn. Men om vi prøver å se samlet på alderen 18-85 år. Så kommer enslige menn og enslige kvinner relativt likt ut.

Forskjellene som er verdt å snakke om ligger mellom enslige og mennesker i forhold. Ikke mellom single menn og single kvinner.

Statistikk fra FHI om livskvalitet tilsier at det bare er 21% av enslige som rapporterer høy fornøydhet. FHI ser på menn og kvinner samlet, men som vi vet fra SSB, ikke så veldig store forskjeller mellom single menn og kvinner om vi ser samlet på alle aldersgrupper. Det er dermed naturlig å ta utgangspunkt i at det bare er ca 2/10 single kvinner som er høyst fornøyd med singeltilværelsen. Kan også minne på at SSB statistikken tilsier at tilnærmet 4/10 single kvinner har lav tilfredshet.

Tenker vi alle burde ha fokus på hvordan vi kan gjøre kvinner, menn og barn mest mulig fornøyde. Ett steg på den veien kunne vært å slutte med disse virkelighetsfjerne fremstillingene om at single kvinner er så fantastisk fornøyde og lykkelige. Realiteten er at det er veldig mange ufrivillig single kvinner der ute som helst ville hatt en mann i livet. Og det ville for mange forbedret livskvaliteten. 💑

Endret fredag kl 07:08 av P7SA

[knopflerbruce]

P7SA skrev (22 timer siden):

Om vi tar utgangspunkt i figur/tabell 2 i SSB statistikken Kassettspiller viser til.

-45% av single kvinner på f.eks 28 år rapporterer lav tilfredshet.

-For 28 år gamle kvinner i parforhold med barn er det bare 23,6% med lav tilfredshet. 

Å gå fra 23,6% til 45% er en 91% differense. Andel single kvinner som rapporterer lav tilfredshet er nesten dobbelt så høy som kvinner i forhold med barn. Du kan selvsagt påstå at det er fordi disse som fant sammen i utgangspunktet er mer velfungerende og lykkelige mennesker. Og det er selvsagt noe sannhet i det. Jeg påstår ikke at en 91% differense kun er pga. mann og barn.

Men hva skjer med livskvaliteten til kvinner om vi tar bort mannen, men ikke barnet? SSB-statistikken sier at gruppen med alenemødre reduserer livskvaliteten betydelig sammenlignet med kvinnene som har en mann. Vi går fra 23.6% opp til 39,4% som rapporterer lav tilfredshet. 70% differense mellom disse gruppene. Det å ha en mann fremstår ganske sentralt.

Om man ikke ser tendensen til hvor sentral en mann er for økt livskvalitet og føler et behov for å bortforklare tendensene. Vi vet fra en rekke andre studier, at selv mennesker med psykiske lidelser og andre ulemper som reduserer livskvalitet på generelt grunnlag vil få økt livskvalitet av å få seg en partner. I sitatet nedenfor begrenser jeg ChatGPT svar til totalt 7 studier.

TL;DR av sitatboks: En rekke studier viser at forhold forbedrer psykisk og fysisk helse, lykke og sosial støtte, også for de som startet med lavere livstilfredshet grunnet ting som psykisk uhelse.

Listen med studier ovenfor kunne vært mye lengre. Inneholdt nyere studier. Men sånn generelt så er dette et globalt fenomen som er sant både i dette tiåret og tidligere tiår. Både i vesten og østen. Totalt finnes det flere titalls studier som på forskjellig vis underbygger fordelene et forhold generelt gir  - både for mennesker som generelt er lykkelige og ulykkelige.

I grunn tenker jeg at behovet for studier er begrenset. Om mennesker var like eller mer lykkelige som single, så hadde ikke den store majoriteten vært i et forhold. De fleste hadde heller tatt en vurdering: “Var jeg mest lykkelig som singel, eller i forhold?” Dersom svaret for kvinner flest f.eks var singelliv, så hadde majoriteten av kvinner bare dumpet mennene sine og levd lykkelig(ere) alle sine dager. Men det gjør de jo selvsagt ikke, det hadde generelt redusert livskvaliteten. Noe folk flest vet og skjønner uten bekreftelse fra titalls studier som på forskjellig vis underbygger fordelene et forhold kan og typisk bidrar med til menneskers livskvalitet.

 

Du (knop) har også skrevet: "hvorfor kvinner skal justere seg når de har det fint fra før, og drukner i menn".  Det er stor forskjell på å drukne i sex-forespørsler og forhold-forespørsler. Det er veldig mange ufrivillig single kvinner der ute som ikke har funnet en partner.

“Forsking frå 2019 viser at omlag halvparten av alle single er det ufrivillig.”

Dette underbygges i en fersk poll fra NRK i januar 2025 hvor over 12000 single har svart. 47,37% av de som er single er ufrivillig single. (Tallene jeg presenterer kan man regne seg ut til fra denne. ⬇️)

 

Andelen norske kvinner som ønsker forhold er ganske identisk med menn som ønsker forhold basert på spørreundersøkelser gjort i Norge. Med ca 1.4 millioner single, og røflig halvparten ufrivilling single. Vil det være naturlig å anta at det er hundretusener av ufrivillig single kvinner som har ønske om å være i forhold.

Det gjenspeiles ikke på Tinder. Men ser man f.eks på singeleventer så er det gjerne like mange kvinner som menn. Tidvis er det overskudd av single kvinner som søker partner. Arrangører av singeltreff sliter med å få med menn

Den store majoriteten av kvinner ønsker barn. En rekke studier viser at kvinner som ønsker barn, men som ikke får barn, ofte scorer lavt på livskvalitet. Lavere enn barnløse menn. Samtidig vet vi som nevnt at alenemødre i Norge kommer betydelig dårligere ut på livskvalitet sammenlignet med mødre som har en partner. En mann fremstår sentral for maks livskvalitet. Vi vet også at barn som vokser opp med to foreldre generelt gjør det bedre og har økt livskvalitet. Generelt så er det vinn-vinn-vinn at folk finner sammen. For kvinner, menn og barn. 😊💑

For den samme aldersgruppen for menn (25-29 år, hvor du får 28 år fra vet jeg ikke - den sier ikke noe konkret om "28-åringer" - eller fordelingen innad i klassene i det grupperte datamaterialet) er det 48% av mennene som sier de har lav tilfredshet med livet. Det er altså en signifikant andel mer enn for kvinner. Som påpekt sier den ikke noe om årsakssammenheng her, og "har lav tilfredshet med livet => er singel" støttes akkurat like mye/lite som "er singel => har lav tilfredshet med livet". Dette er bare kausalitet vs korrelasjon. At to størrelser korrelerer, sier ikke noe om årsakssammenhengen. Så kan man alltids spekulere, og om man ikke er fullstendig blåst skjønner man jo at begge deler faktisk er plausible forklaringer - siden det finnes mange som virkelig savner en partner (ref. trådens opprinnelige tema), og mange som har ymse problemer i livet sitt som gjør det vanskelig å være i et forhold, og at man heller ikke egentlig har overskudd til noe sånt. For eksempel ulike psykiske diagnoser.

Singeltreff vs tinderstatistikk er morsom trivia, men det er ingen her som har brukt kjønnsfordelingen på Tinder til å si noe om andelen ufrivillig single i ulike kjønn generelt i samfunnet, og det er heller ikke riktig når du ser på singeltreff. Artikkelen din (jeg leste den forresten da den var fersk, også) trekker jo frem at på en del singelarrangementer har overvekt av menn, avhengig av aktivitet - så her har jo arrangørens valg alt å si for en eventuell statistikk. Analogt til at Tinders design per nå er laget ut fra den stereotypiske "pule rundt mannen" sine behov for masse bilder, og det trekker jo ned hvis du tenker at andre enn "pule rundt-menn" skal være godt representert på Tinder. Tinders kjønnsfordeling også handler om designvalg - og en haug andre faktorer.

Aleneforeldre har i snitt mer anstrengt økonomi enn familier med 2 voksne + det samme antallet barn, og potensielt også større problemer med "tidsklemma" fordi man bare har en voksen til oppgaven, i tillegg til at det ofte følger med en god del krangling mellom foreldre som har gått fra hverandre - og krangling om barn vil være en medvirkende faktor til at livskvaliteten reduseres. Det er forøvrig en kjønnsnøytral statistikk. Så kan en også der snu litt på det og tenke seg at det å ha dårlig livskvalitet i utgangspunktet gjør det mer sannsynlig at man skiller lag med parneren sin (enten på eget eller dennes initiativ).

Generaliserte utsagn kan heller ikke anvendes på enkeltindivider. At det å få seg en partner bedrer livskvaliteten fpr befolkningen som helhet, impliserer ikke at det gjelder for spesifikt undergruppen "personer som sier de velger å være single". Tvert imot må man jo nesten anta at de som aktivt takker nei til muligheter, gjør det fordi de har tatt denne vurderingen du snakker om og konkludert med at akkurat det forholdet ikke vil bedre deres livskvalitet. Så, skal man da endre holdning til dette og inngå forhold som senker livskvaliteten? Det blir en merkelig strategi, dersom økt livskvalitet er det overordnede målet her. Skal du få økt livskvalitet, må du finne en partner som bidrar til dette.

Du kan ikke uten videre ta statistikk generalisert på en gruppe, og bruk den på en subgruppe (inkludert individer). Det er ikke grunnlag for å si at subgrupper har de samme behovene/preferansene, siden utvalgene ikke er uavhengige av hverandre (de blir avhengige variable når du selekterer etter spesifikke kriterier i det ene tilfellet som du ikke selekterer etter i det andre). Aner ikke om du hadde programfag i matematikk på videregående, men hvis du hadde statistikk der, burde du ha sneiet innom uavhengige/avhengige variable - og ser hva jeg sikter til.

Det er sikkert forskjell mellom å drukne i sex-forespørsler og forholds-forespørsler, men kvinner flest drukner i begge deler.  Det er i alle fall ikke grunnlag for å mene at det kvinner opplever er at menn ikke vil forplikte seg. Husk at f.eks. er alle incels også insings. Du kan telle på én hånd de mennene som er i et ufrivillig sølibat (og ikke har gått full MGTOW-modus) som ikke ville tatt imot muligheten for et forhold.

Det er også et poeng å diskutere hva "ufrivillighet" er i denne settingen. Du er ufrivillig barnløs om du har prøvd å få barn i to uker, samtidig som du også er ufrivillig barnløs om du har prøvd i 20 år, men det er ikke sammenliknbare situasjoner, likevel. En person som er på utkikk etter en partner, uten at de opplever at denne er nødvendig for god nok livskvalitet, er også "ufrivillig barnløs" - men uten at det er et reelt problem for dem. All ufrivillighet er ikke lik, og vi bør unngå å fremstille kvinner som aktivt takker nei til ørten forhold eller kommer seg et godt stykke på vei før det viser seg at man ikke passer sammen som at de er ulykkelige over singeltilværelsen. Det er en vesentlig bedre posisjon å være i enn å ikke engang komme dit at du kan vurdere om kvinnen du dater faktisk har det du leter etter, fordi det å få seg en date viser seg å være vanskelig i seg selv.

Det er ellers ikke jeg som har startet hele denne sutredebatten om "kravstore kvinner", hvor hele premisset alltid har vært at menn trekker det korteste strået når kvinnene velter seg i brunsten til "tiprosenten". Altså at det å oppleve mislykkethet på datingfronten i hovedsak er et manneproblem. Det er ikke en påstand fra min side, det er hele opphavet til debatten. Så er det andre som maser om at dette er et samfunnsproblem og at vi må "gjøre mer for mannen", og what not. Andre problematiserer det såkalte "hypergamiet" og kobler det opp mot det at kvinner tar mer utdannelse og deltar mer aktivt i arbeidsmarkedet, slik at det plutselig danner seg en gruppe menn som aldri velges og lider på grunn av det.

Det litt pussige er jo at vi i praksis diskuterer det samme på to måter: at om menn sliter, er det kvinnene som skal endre datingstrategi fordi de overser masse bra menn og er "for kravstore". Samtidig skal visst kvinnene også endre strategi for sin egen del. Men, er det lov å be om en diskusjon rundt hva menn kan gjøre for å bedre sin situasjon og potensielt også situasjonen til disse kvinnene du er bekymret for? Premisset mitt her er ikke kjønnet i design, jeg mener bare at jo mer du føler du trenger et forhold, jo mer bør du aktivt gå inn for å øke mulighetsrommet ditt til å få noe slikt.

Jeg kan ellers presisere at når jeg snakker om menn og kvinners opplevelse av singellivet, så begrenser jeg meg egentlig til de som er i en livssituasjon hvor det å være i et forhold er noe som passer inn. Altså ikke dem som har long covid og ligger i senga 24 timer i døgnet, er tungt medisiniert på grunn av psykisk sykdom, har et betydelig rusproblem - og ymse andre forhold som gjør at man egentlig har nok med seg selv. Tenk noe i retning av en frisk og rask student/nyutdannet som i utgangspunktet har overskudd til å lete etter en livsledsager og starte voksenlivet med denne personen. I en slik setting vil det være forskjeller mellom dem som opplever at de får napp hver gang de hiver ut snøret, og de som opplever at fisken aldri biter og de uroer seg for om det finnes noen som kan like dem for den de er. Eller mellom de med et stort sosialt nettverk og dem som ikke har det, og dermed er mer utsatt for ensomhet. En person med et sterkt nettverk og som føler seg attraktiv på datingmarkedet får dekket mye mer av de grunnleggende menneskelige behovene bare der, sammenliknet med en "evig singel og ensom" person. 

[leticia]

knopflerbruce skrev (6 timer siden):

Det er ellers ikke jeg som har startet hele denne sutredebatten om "kravstore kvinner", hvor hele premisset alltid har vært at menn trekker det korteste strået når kvinnene velter seg i brunsten til "tiprosenten". Altså at det å oppleve mislykkethet på datingfronten i hovedsak er et manneproblem. Det er ikke en påstand fra min side, det er hele opphavet til debatten. Så er det andre som maser om at dette er et samfunnsproblem og at vi må "gjøre mer for mannen", og what not. Andre problematiserer det såkalte "hypergamiet" og kobler det opp mot det at kvinner tar mer utdannelse og deltar mer aktivt i arbeidsmarkedet, slik at det plutselig danner seg en gruppe menn som aldri velges og lider på grunn av det.

Det litt pussige er jo at vi i praksis diskuterer det samme på to måter: at om menn sliter, er det kvinnene som skal endre datingstrategi fordi de overser masse bra menn og er "for kravstore". Samtidig skal visst kvinnene også endre strategi for sin egen del. Men, er det lov å be om en diskusjon rundt hva menn kan gjøre for å bedre sin situasjon og potensielt også situasjonen til disse kvinnene du er bekymret for? Premisset mitt her er ikke kjønnet i design, jeg mener bare at jo mer du føler du trenger et forhold, jo mer bør du aktivt gå inn for å øke mulighetsrommet ditt til å få noe slikt.

Man vet egentlig hva menn selv kan gjøre. Kanskje ikke like mye for å bli valgt, men for å unngå å bli alene.

Hvis kvinner opplever nok negativitet med tanke på erfaringer de har med menn så kan noen av dem finne ut at det faktisk var mindre krevende å leve singellivet enn å leve med en mann. Det er vel også derfor at eldre kvinner gjerne velger livet som singel enn det yngre kvinner gjør. Yngre kvinner lever under større press for å få familie og barn. Eldre kvinner slipper det presset (eller har allerede vært gjennom det  slik at de er tryggere og friere i seg selv).

https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/eEgW3O/myten-om-det-triste-singellivet

Her, en artikkel om at det er 2 av 3 kvinner som initierer skilsmisse, og hvorfor:

Hun mener at mange kvinner fortsatt er i «det tredje skiftet», altså at kvinnene har eneansvar for å administrere hverdagen. Det kan ofte føre til frustrasjon og utmattelse. 

– De vil ha en partner, ikke et barn, sier Haldorsen. 

"Så hvordan skal man unngå at disse utfordringene fører til et brudd eller en skilsmisse? 

Vel, det har heldigvis ekspertene svar på. 

– Vi må droppe kjønnsrollene. Menn kan være sårbare, og kvinner kan være maskuline. Vi må derfor lære oss å kunne snakke om følelsene våre, sier Haldorsen."

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/i-to-av-tre-samlivsbrudd-er-det-kvinnen-som-gar-arsaken-er-ofte-den-samme/17264217/

Vi har også denne fra SSB om at kvinner i likestilte forhold opplever mer fornøydhet enn kvinner i tradisjonelle forhold. For menn ser man ikke samme sterke tendensen, (selv om likestilte forhold gir mest fornøydhet totalt) de er altså godt fornøyd med å gjøre minst...

https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/artikler/arbeidsdeling-i-hjemmet-er-likestilte-par-mer-fornoyde

Situasjonen, hvor negativt det er med tradisjonelle kjønnsroller og hva dette betyr for folks levekår viser veldig godt når vi ser på Agder og deres kristne, tradisjonelle levestil. (En litt eldre artikkel  samt en nyere, som egentlig bare viser hvor tregt det går fremover i den landsdelen).

https://www.aftenposten.no/norge/i/oR2lR/soerlandsidyllen-er-en-kulisse-den-er-falsk-rett-og-slett

https://www.fvn.no/mening/kronikk/i/wA9Oon/arbeidet-med-likestilling-prioriteres-ikke-nok-i-agder

Så. Er det kravstort å forvente en partner, fremfor et voksent barn? Selvsagt ikke. Vil man ha et forhold så er det bare å legge fra seg holdningen om at det er kravstort å forvente en partner som stiller likt. Det er en partner man skal ha, ikke en ekstra mamma eller pappa.

(Jeg skjønner at det kan være vanskelig å være på apper som Tinder o.l. når utvalget (brukernes kjønn) er så skjevt fordelt. Men det hjelper absolutt ingenting å ha negative tanker om de som man påstår man er ute etter å finne. Det eneste man kan endre er seg selv og eget tankesett.).

[Kassettspiller]

leticia skrev (3 timer siden):

Så. Er det kravstort å forvente en partner, fremfor et voksent barn? Selvsagt ikke. Vil man ha et forhold så er det bare å legge fra seg holdningen om at det er kravstort å forvente en partner som stiller likt. Det er en partner man skal ha, ikke en ekstra mamma eller pappa.

Rart hvordan noe drar inn tradisjonelle kjønnsroller og mener at menn her er imot likestilling i denne tråden. 

Hvor mange av dere her er imot likestilling? Ingen!

Rart også hvordan man blir kalt for en mamma bare fordi man liker å gjøre noen tradisjonelle kjønnsroller. Man kan faktisk fordele oppgaver likt og samtidig følge flere tradisjonelle kjønnsroller når det kommer til oppgaver. Jeg kommer ihvertfall til å lage middag til mannen uansett hva dere har til å si til det 😘

Jeg har allerede svart deg på dine innlegg og kritisert meningene dine, men tydeligvis ignorerer du meg fordi jeg er "usaklig" Men om du ser så skal jeg gjenta meg selv⬇️

Kassettspiller skrev (På 17.2.2025 den 16.54):

Husmoroppgaver/oppgaver tradisjonelt gjort av kvinner er ikke nødvendigvis mer slitsomt enn oppgaver som tradisjonelt ble gjort av menn.

Grunnen var jo at de ikke tok forhåndsregler og generelt blir helt utslitt, noe som kan unngås med en rekke tiltak om noen ønsker å være hjemmeværende. Dessuten finnes det ulike grader av tradisjonelle kjønnsroller, ikke alle er hjemmeværende husmødre, liksom. De aller fleste jobber i et inntektsgivende og gjør slike oppgaver, så skjønner ikke helt relevansen av å trekke frem slike eksempler.

Du må slutte å antyde til at alle i denne tråden er imot likestilling. INGEN her er imot likestilling, kun du som mistolker og angriper for moro skyld (?). Dessuten så er det flere som latterliggjør menn sine følelser, istedenfor å skrive på en vennlig eller nøytral måte. Denne tråden er full av vonde følelser hos menn som sliter med datinglivet og noen av dere ler og koser dere med slikt. 

Hva er så gøy av å tråkke ned folk som sliter med dette? Tror dere at folk med bitre følelser plutselig ønsker å høre på deres innlegg når dere er så nedlatende og ensidige?

Dere ødelegger for dere selv, faktisk så bidrar dere med man hater enda mer "feminister". Men takk for at gang på gang beviser hvorfor folk ikke liker feminisme lenger.

[Gargantua]

9 hours ago, leticia said:

Man vet egentlig hva menn selv kan gjøre. Kanskje ikke like mye for å bli valgt, men for å unngå å bli alene.

Hvis kvinner opplever nok negativitet med tanke på erfaringer de har med menn så kan noen av dem finne ut at det faktisk var mindre krevende å leve singellivet enn å leve med en mann. Det er vel også derfor at eldre kvinner gjerne velger livet som singel enn det yngre kvinner gjør. Yngre kvinner lever under større press for å få familie og barn. Eldre kvinner slipper det presset (eller har allerede vært gjennom det  slik at de er tryggere og friere i seg selv).

https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/eEgW3O/myten-om-det-triste-singellivet

Her, en artikkel om at det er 2 av 3 kvinner som initierer skilsmisse, og hvorfor:

Hun mener at mange kvinner fortsatt er i «det tredje skiftet», altså at kvinnene har eneansvar for å administrere hverdagen. Det kan ofte føre til frustrasjon og utmattelse. 

– De vil ha en partner, ikke et barn, sier Haldorsen. 

"Så hvordan skal man unngå at disse utfordringene fører til et brudd eller en skilsmisse? 

Vel, det har heldigvis ekspertene svar på. 

– Vi må droppe kjønnsrollene. Menn kan være sårbare, og kvinner kan være maskuline. Vi må derfor lære oss å kunne snakke om følelsene våre, sier Haldorsen."

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/i-to-av-tre-samlivsbrudd-er-det-kvinnen-som-gar-arsaken-er-ofte-den-samme/17264217/

Vi har også denne fra SSB om at kvinner i likestilte forhold opplever mer fornøydhet enn kvinner i tradisjonelle forhold. For menn ser man ikke samme sterke tendensen, (selv om likestilte forhold gir mest fornøydhet totalt) de er altså godt fornøyd med å gjøre minst...

https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/artikler/arbeidsdeling-i-hjemmet-er-likestilte-par-mer-fornoyde

Situasjonen, hvor negativt det er med tradisjonelle kjønnsroller og hva dette betyr for folks levekår viser veldig godt når vi ser på Agder og deres kristne, tradisjonelle levestil. (En litt eldre artikkel  samt en nyere, som egentlig bare viser hvor tregt det går fremover i den landsdelen).

https://www.aftenposten.no/norge/i/oR2lR/soerlandsidyllen-er-en-kulisse-den-er-falsk-rett-og-slett

https://www.fvn.no/mening/kronikk/i/wA9Oon/arbeidet-med-likestilling-prioriteres-ikke-nok-i-agder

Så. Er det kravstort å forvente en partner, fremfor et voksent barn? Selvsagt ikke. Vil man ha et forhold så er det bare å legge fra seg holdningen om at det er kravstort å forvente en partner som stiller likt. Det er en partner man skal ha, ikke en ekstra mamma eller pappa.

(Jeg skjønner at det kan være vanskelig å være på apper som Tinder o.l. når utvalget (brukernes kjønn) er så skjevt fordelt. Men det hjelper absolutt ingenting å ha negative tanker om de som man påstår man er ute etter å finne. Det eneste man kan endre er seg selv og eget tankesett.).

Her var det mye synsing og tullball som lett kan motbevises. Det eneste som hadde substans, er at kvinner forlater forholdet i 2 av 3 tilfeller. Kvinner er mer kravstore, og har i større grad FOMO enn menn. De er ikke fornøyd der de er, og ser alltid etter noe bedre. De er redd for at gresset er grønnere på den andre siden. Så de går fra partner til partner til partner. Bare se på lesbisk skilsmisserate kontra skilsmisseraten for mannlige homofile. Det er 2,5 ganger så høy sannsynlighet for at lesbiske skiller seg, enn mannlige homser. Kvinner - hetero eller homo - er de som gir opp forholdet, og ser etter noe bedre. Ganske infantil oppførsel.

Bildekilde: https://www.thestreet.com/retirement-daily/your-money/lesbian-divorce-and-retirement

Endret lørdag kl 20:54 av Gargantua

[Martelè]

Ok? Jeg har hvertfall ikke lyst på ei maskulin dame. Det er ikke seksuelt stimulerende. Jeg er tross alt heterofil