Tinder er skadelig for menn.

[Colin.]

2 minutes ago, Quakecry said:

Som regel må vel de over 30 heller ikke ta til takke med noen om dem ikke har fått særlig interesse fram til da. At to personer passer sammen på en gjensidig måte betyr en felles tiltrekkelse og interesse. Det mangler ikke på innlegg eller skriverier fra kvinner rundt omkring om hvordan dem er rundt noen dem liker for eksempel. Det kan hende flere har et ønske om en partner i livet men er det ikke lurt å fortelle disse at det er helt OK om det ikke skjer? At man kan ha et godt liv uten det også? 

Vanligvis vil man ønske å ha et forhold til jevngamle vil jeg tro. Når slike muligheter ikke kommer, og man er opp i åra, så kan man velge selv å fire på sine egne krav for å ta til takke med noen uavhengig av om man har vært ønsket tidligere.

En tiltrekkelse kan være så mye. Noen ønsker et stabilt hjem og andre ønsker en flott partner utseende-messig. Det viktigste er vel at begge partene ønsker å være i forholdet og trives med det.

Jeg synes ikke man bør fortelle noen som ønsker et forhold at det er ok om det ikke skjer. Det føler jeg vil være litt hovmodig ovenfor den det gjelder.

[Skjelvgråt]

Just now, Colin. said:

Vanligvis vil man ønske å ha et forhold til jevngamle vil jeg tro. Når slike muligheter ikke kommer, og man er opp i åra, så kan man velge selv å fire på sine egne krav for å ta til takke med noen uavhengig av om man har vært ønsket tidligere.

En tiltrekkelse kan være så mye. Noen ønsker et stabilt hjem og andre ønsker en flott partner utseende-messig. Det viktigste er vel at begge partene ønsker å være i forholdet og trives med det.

Jeg synes ikke man bør fortelle noen som ønsker et forhold at det er ok om det ikke skjer. Det føler jeg vil være litt hovmodig ovenfor den det gjelder.

Hovmodig? Tja, er vel bedre at den det måtte gjelde kan være OK med det og ha det bra uansett? Om ikke en eneste jente her i landet har noengang hatt interesse for deg når du er 30+ så er det vel ganske åpenbart hvor skapet bør stå. Betyr ikke at en skal la vær, eller gi opp. Men bør hvert fall prøve å øke sjangsene sine mer, tenker du ikke? Det er ikke noe galt i å ikke ha partner, folk er forskjellig. 

[Colin.]

2 minutes ago, Quakecry said:

Hovmodig? Tja, er vel bedre at den det måtte gjelde kan være OK med det og ha det bra uansett? Om ikke en eneste jente her i landet har noengang hatt interesse for deg når du er 30+ så er det vel ganske åpenbart hvor skapet bør stå. Betyr ikke at en skal la vær, eller gi opp. Men bør hvert fall prøve å øke sjangsene sine mer, tenker du ikke? Det er ikke noe galt i å ikke ha partner, folk er forskjellig. 

Selv om andre sier til den det gjelder at det er ok å ikke ha en partner, så tror ikke jeg det vil være til særlig hjelp for den det gjelder å høre slikt. Jeg ville ihvertfall ikke likt å hørt noe sånn selv om det sikkert er vel ment fra den det kommer fra. Man kan ikke bare ha det bra uansett om man har et indre ønske om å få en partner og familie, og det ikke skjer.  

Jeg vet ikke hva du mener med "åpenbart hvor skapet bør stå"? Hele mitt poeng er å oppmuntre personer som sliter, til å se utover i horisonten. For alle samfunn og kulturer er forskjellige.🙂

Så klart, man må gjøre sitt beste. Helt enig, er ikke noe galt i å ikke ha en partner om det er det man ønsker.

[Gjest 7968a...bd7]

Quakecry skrev (8 timer siden):

Hvorfor skal en dame ta til takke med en person med høyskole når hun kan få noen andre? 

Så du sier at damer er blitt så kresen nå at dem vil ha noen med en doktorgrad?
Min mastergrad er ikke god nok altså. Jeg er fortsatt lavutdannet?

Anonymous poster hash: 7968a...bd7

[knutinh]

Quakecry skrev (9 timer siden):

Er vel mer at kvinner nå kan ha høyere standard og er ikke nødt til å ta til takke med lavutdannete menn eller menn som på andre måter ikke passer helt inn.

Kvinner og menn kan selvsagt frivillig takke ja eller nei til de muligheter og tilbud som måtte by seg.

At du fokuserer på hvor lite attraktive menn er, er symptomatisk for samfunnet vårt. Menn skal tilby seg selv, bli vurdert, og mange av dem skal avskrives som under pari og patetiske.

Samtidig kan kvinner leve av å skrive kronikker om hvor ensomme de er, og at de synes halvparten av menn på møteplassen «ser tilbakestående ut»:

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/z78v5v/droemmen-om-en-kjaereste

Jeg tror at diskusjonen hadde blitt mye sunnere hvis vi fokuserte på hvorfor både menn og kvinner blir ufrivillig single, hvorfor man ikke klarer å møtes på tross av all verdens app-er, og at det går an å ha et fint forhold med en mann på under 180cm eller en kvinne med hengepupper.

-k

[Gjest 7968a...bd7]

Det er tydeligvis utbredt at det er mange single i Norge.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/P4j4lz/kjerkol-om-omsorgssvikt-blir-like-opproert-som-alle-andre

Sitat

En million nordmenn bor i dag alene.
40 prosent av de over 18 år er enslige.
Hver femte mann i aldersgruppen mellom 30 og 44 år er singel og barnløs.

Det jeg frykter aller mest er å bli gammel alene, uten kjærlighet og uten min egen familie.

Anonymous poster hash: 7968a...bd7

[fokkeslasken]

Quakecry skrev (11 timer siden):

Er vel mer at kvinner nå kan ha høyere standard og er ikke nødt til å ta til takke med lavutdannete menn eller menn som på andre måter ikke passer helt inn. Er ingen menneskerett å få en kjæreste, og om en person ikke oppfyller kravene så burde vedkommende hverfall gjøre sitt for å øke sjangsen mer. Det blir bedre og mer lykkelige forhold av at to personer passer godt sammen på en god gjensidig måte. 

Dette går matematisk ikke opp. Vi er omtrent halvt om halvt av menn og kvinner, og dersom kvinner får såkalt høyere standard for en partner som resulterer i mange enslige menn så finnes dertil like mange enslige kvinner.

Så kan man jo diskutere om det resulterer i mer lykkelige forhold eller om det kanskje polariserer forholdene mer ved at de færre forholdene er bedre mens de andre er mer ulykkelige i sin ensomhet.

Jeg sier det heller slike jeg, at menn burde gifte seg med menn så kan kvinner dele på alle "toppmennene". Derfra kan de bo sammen på separate soverom, betale skatt og holde husholdning som et par som jo gir mer økonomisk frihet, og uten "kjærestekomponenten" står de fritt til å finne seg et ligg når det måtte passe samtidig som de kan holde ensomheten på avstand da de har voksent selskap de trives i hjemme.

Endret 26. januar 2023 av fokkeslasken

[Gjest 7968a...bd7]

Norge er et veldig lite land. Sånn sett gir det mening å lete etter kjærlighet i utlandet hvis man ikke finner den her.
Spesielt om man har høyere standard man ikke kan finne i Norge, eller i sitt eget nærområde.

Anonymous poster hash: 7968a...bd7

[Skjelvgråt]

7 hours ago, Guest 7968a...bd7 said:

Så du sier at damer er blitt så kresen nå at dem vil ha noen med en doktorgrad?
Min mastergrad er ikke god nok altså. Jeg er fortsatt lavutdannet?

Anonymous poster hash: 7968a...bd7

Kommer vel ann på hva hun selv har utdanning eller jobbmessig. Men det er sannsynligvis ikke spesielt tiltrekkende om du har noe på et lavere nivå enn hun. 

 

5 hours ago, fokkeslasken said:

Dette går matematisk ikke opp. Vi er omtrent halvt om halvt av menn og kvinner, og dersom kvinner får såkalt høyere standard for en partner som resulterer i mange enslige menn så finnes dertil like mange enslige kvinner.

Så kan man jo diskutere om det resulterer i mer lykkelige forhold eller om det kanskje polariserer forholdene mer ved at de færre forholdene er bedre mens de andre er mer ulykkelige i sin ensomhet.

Jeg sier det heller slike jeg, at menn burde gifte seg med menn så kan kvinner dele på alle "toppmennene". Derfra kan de bo sammen på separate soverom, betale skatt og holde husholdning som et par som jo gir mer økonomisk frihet, og uten "kjærestekomponenten" står de fritt til å finne seg et ligg når det måtte passe samtidig som de kan holde ensomheten på avstand da de har voksent selskap de trives i hjemme.

Det er en selvfølge at det vil være mange kvinner som ikke får partner. Det er jo derfor flere får barn alene. Samtidig med et fokus på karriere, utdanning, og også kunne leve livet så blir det lite til ingen tid til overs for å ha en partner. Samfunnet har endret seg, det er ikke lengre samme behov for å ha en partner eller en nødvendighet. Det er vel bedre at man fokuserer mer på hvordan man kan imøttekomme de endringene som har kommet. Det at det er flere single i dag mellom 30-45 er jo bare som er resultat av dette. Jeg mener bare at det ikke nødvendigvis er noe galt i at flere går single, det er vel bedre det enn å ha et forhold bare for å ha det?

[Malakitt]

Quakecry skrev (1 time siden):

Det er en selvfølge at det vil være mange kvinner som ikke får partner. Det er jo derfor flere får barn alene. Samtidig med et fokus på karriere, utdanning, og også kunne leve livet så blir det lite til ingen tid til overs for å ha en partner. Samfunnet har endret seg, det er ikke lengre samme behov for å ha en partner eller en nødvendighet. Det er vel bedre at man fokuserer mer på hvordan man kan imøttekomme de endringene som har kommet. Det at det er flere single i dag mellom 30-45 er jo bare som er resultat av dette. Jeg mener bare at det ikke nødvendigvis er noe galt i at flere går single, det er vel bedre det enn å ha et forhold bare for å ha det?

Er ingenting i verden som er finere enn å være i et forhold med noen man elsker og å ha en god venn, kjæreste og støttespiller i livet. Hverdagen er også mye lettere når man er to og det er fint å ha noen som er der for en, og som en også kan være der for. Det er ikke meningen at vi mennesker skal leve alene men det er lett å tenke at det er sånn det må bli når folk ikke finner hverandre lenger og vi tenker det heller er best å leve singel og alene. Jeg er 28 og jeg tror når jeg er 40-50 så ser vi "skadevirkningene" av ensomheten, ensligheten og problemene det har medført for de enkelte.

Ensomhet er gift for kroppen og sinnet, det er vondt å være alene. Ja vi som er ensomme vet at vi ikke er alene per definisjon, det er andre rundt om i landet som også er ensomme. Men hva hjelper det, jeg føler ikke mer tilhørighet i samfunnet fordi jeg vet at andre er ensomme. Det er jo bare trist at vi er mange. Et fåtall trives kanskje alene, jeg kjenner selv en såkalt einstøing som virkelig elsker livet alene og som overhodet ikke ønsker partner eller barn. Veldig fint for de, men de fleste som er ensomme og alene ønsker nok ikke det. 

Blir samtidig sliten av all denne snakken om status, markedsverdi, om man er en 4 eller 6 eller 10, denne rangeringen og måten sette folk i bås på.. Det gjør at jeg ikke har lyst til å prøve å lete etter kjærligheten en gang, for det kan virke som om forhold og relasjoner bare er en vare- og byttehandel, som igjen viser til bruk- og kast samfunnet som vi lever i. Det er bare dritt, kjærligheten ser ut til å ha dødd ut for lenge siden.. 

[Gjest 7968a...bd7]

Malakitt skrev (28 minutter siden):

Ensomhet er gift for kroppen og sinnet, det er vondt å være alene. Ja vi som er ensomme vet at vi ikke er alene per definisjon, det er andre rundt om i landet som også er ensomme. Men hva hjelper det, jeg føler ikke mer tilhørighet i samfunnet fordi jeg vet at andre er ensomme. Det er jo bare trist at vi er mange. Et fåtall trives kanskje alene, jeg kjenner selv en såkalt einstøing som virkelig elsker livet alene og som overhodet ikke ønsker partner eller barn. Veldig fint for de, men de fleste som er ensomme og alene ønsker nok ikke det. 

Det gjør også noe med en å være alene over veldig lang tid.
Man blir vant til å være alene, kanskje man blir litt mer introvert enn man har brukt å være.
Kanskje man er introvert fra før, noe som gjør det enklere å være alene, selv om man er ensom.
Det kan også gjøre at det blir mye vanskeligere å komme inn i et forhold.

Jeg har levd alene uten noe forhold mitt hele liv. Jeg er nå snart 44 år gammel.
I begynnelsen, i mine 20 årene var jeg ikke like frampå for å skaffe meg en kjæreste, selv om jeg ønsket en da. Jeg var litt for opptatt av PC, Spill og utdannelsen min, deretter senere Jobb. Jeg bodde 5 år i Oslo mellom da jeg var 27-32 år. Jeg gjorde ikke veldig mye for å få meg kjæreste på denne tiden fordi jeg viste jeg ville flytte nordover (hjemover) igjen.
Da jeg begynte å nærme meg mer mot 40, så ble jeg mer desperat. Nå ville jeg også i tillegg til kjærlighet ha meg familie og barn følte jeg. På den tiden hadde jeg allerede blitt vant til å leve alene, men jeg ville likevel ha og kjenne på kjærlighet. Jeg savnet noe jeg aldri hadde hatt.

Tiden går ekstremt fort unna. Lærdommen jeg har fra dette er aldri utsett noe du virkelig ønsker deg.

Anonymous poster hash: 7968a...bd7

[Colin.]

2 hours ago, Malakitt said:

Blir samtidig sliten av all denne snakken om status, markedsverdi, om man er en 4 eller 6 eller 10, denne rangeringen og måten sette folk i bås på.. Det gjør at jeg ikke har lyst til å prøve å lete etter kjærligheten en gang, for det kan virke som om forhold og relasjoner bare er en vare- og byttehandel, som igjen viser til bruk- og kast samfunnet som vi lever i. Det er bare dritt, kjærligheten ser ut til å ha dødd ut for lenge siden.. 

Det er slik samfunnet har utviklet seg dessverre, bruk og kast. Man ser ikke lenger mennesket, men alt rundt det. Hvilken utdanning eller hvor høy man er burde ikke være hva som definerer en person, men slik har det blitt. Jeg har ikke tall på hvor mange på tinder som skriver typ "Sveip venstre om du er under 180"... Det er trist, men det forteller mest om hvor miljøskadet disse individene har blitt, enn hvor mye verdt personen under 180 er. 

Synes du hadde et godt skrevet innlegg, Malakitt.

10 hours ago, Guest 7968a...bd7 said:

Det jeg frykter aller mest er å bli gammel alene, uten kjærlighet og uten min egen familie.

Anonymous poster hash: 7968a...bd7

Helt enig. Nå er jeg relativt ung, men tanken om et liv og alderdom uten noen man bryr seg ekstra mye om... tanken skremmer meg virkelig. Selv om man har vært alene i lang tid, begynt å kjenne på apatien rundt det og blitt vandt med det, så tviler jeg på at man noen gang kan slå seg helt til ro med tilværelsen og oppnå den innvendige lykken vi alle søker.

[Malakitt]

Colin. skrev (33 minutter siden):

Helt enig. Nå er jeg relativt ung, men tanken om et liv og alderdom uten noen man bryr seg ekstra mye om... tanken skremmer meg virkelig. Selv om man har vært alene i lang tid, begynt å kjenne på apatien rundt det og blitt vandt med det, så tviler jeg på at man noen gang kan slå seg helt til ro med tilværelsen og oppnå den innvendige lykken vi alle søker.

Jeg håper jeg får kjenne på den apatien snart for jeg begynner å bli gal. Noe av lengselen har roet seg litt men det er skremmende å gå fremtiden i møte alene. Mamma blir ikke her til evig tid. 

[knopflerbruce]

Gjest cf225...5cf skrev (På 21.1.2023 den 15.23):

Noen menn er attraktive for kvinner, noen ikke like mye. Noen kvinner er attraktive for menn, andre ikke like mye.

Hvis man har vært mer enn 2 timer på et sted hvor de to kjønnene møtes så er det opplagt at noen av oss får mye oppmerksomhet og interesse, andre mindre.

Kall det hva du vil, men når en veldig pen/søt/sjarmerende jente blir sammen med en middels attraktiv mann så hører jeg (mange) jenter spørre seg hvorfor hun gikk for ham. De er akkurat like bevisst som menn på egen og andres relative attraktivitet.

 

En asymmetri i forholdet mellom menn og kvinner er at svært attraktive menn er mer villige til å ligge med mindre attraktive kvinner, enn hva svært attraktive kvinner er villige til å ligge med mindre attraktive menn. Dette gjør at noen få hann-reier kan harve over et stort antall kvinner. Når disse skal slå seg ned og få familie så vil de dog (som alle oss andre) prøve å finne den mest attraktive partneren for akkurat det (og jeg mener attraktiv i vis forstand her - en vakker kvinne som er sprø er ikke attraktiv som kjærestemateriale). De vil gjøre en best mulig «handel» kort og godt.

Når den seksuelle revolusjon, prevensjon og dating apper gjør at kvinner står mye mer fri til å ha relasjoner/seksuelle relasjoner uten skam og økonomisk/sosial ruin så får mange kvinner som har lite å by på (i videste forstand) smaken på kjekkas-menn som bare vil ha senge-hygge. Enten mennene er ærlige om dette eller lyver. Da er en rimelig strategi (fra et Darwinistisk ståsted) å formere seg med disse super-mennene og så benytte seg av familie, venner eller staten som støtte i å oppdra barnet.

Jeg tror at noen kvinner vil ha kaken og spise den også. Jeg bebreider dem ikke for det, for det vil jeg også. I dette tilfellet tror jeg at de (godt hjulpet av ymse apper) får for seg at når den kjekkeste/mest sjarmerende/… fyren i nabolaget er villig til å ha sex med dem, så setter det standarden for hvem de er villig til å være i et parforhold. Det er en standard som de færreste menn kan leve opp til, og da ender man kanskje opp som evig singel.

Det er synd for alle de mennene som er under 180cm, som har skeive tenner, dårlig holdning, høyt hårfeste, er usikker på seg selv, er introvert, har et lavstatusyrke eller på en annen måte havner bakerst i tinder-sorteringen.

Anonymous poster hash: cf225...5cf

Jeg har ikke sagt noe på at det er en asymmetri der, hvor alle (inkl. de "evig single" denne tråden handler om) sikter seg inn mot de mest attraktive. Det jeg kommenterte var at folk gjerne ikke rater seg selv på den måten. Kanskje spesielt dem som ville hatt en grunn til å gi seg selv høy rating. Hvorfor skulle de være opptatt av dette? De får det de vil ha, og trenger ikke slike tullete mål. Det er de som strever som grubler og lurer på om man er en treer, firer eller femmer på skalaen. Blir litt som intelligens i Mensa. I den grad folk prater om det, så er det fordi testmetodologi er interessant i seg selv - hva folk har av IQ er det INGEN som bryr seg om. Hvorfor? Det er ikke et issue i hverdagen, følgelig er det ikke relevant å ta det opp.

Forøvrig blir gjerne utseendet mindre viktig med alderen. Når en bikker 30 har en ofte "lekt seg" nok, og vil kanskje heller prioritere en god personlig match heller enn utseendemessig perfeksjon. Når det er sagt, ser folk ut som slabbedasker som ikke gjør et genuint forsøk på å ta seg bra ut, blir også resultatet deretter. Å ikke bry seg om appearance kan jeg godt forstå er turnoff, for noen som selv bryr seg i alle fall litt. (og å matche to som er fullstendig careless går ikke, fordi de tenner jo ikke på hverandre. Ellers hadde problemet vært løst ved at disse sveipet på hverandre nå og da og fikk en match...)

Det du lister opp er det mulig å gjøre noe med, også - foruten høyden. Å være introvert er ikke et issue, introverte klarer å prate med andre mennesker - det er ikke ekstrem sosialangst vi snakker om.

[DukeNukem3d]

Da jeg var på en sånn internasjonal dating-side så fikk jeg heller aldri svar hvis jeg sendte melding til de norske. Stusset litt på det, fikk til slutt kontakt med ei hyggelig svensk dame som jobbet på sykehus. Var helt sprøtt hvor hun ble spammet ned av menn fra hele verden selv med helt gjennomsnittlig utseende. Nordiske damer er nok rimelig ettertrakta på slike sider og derfor tøft å komme til

Endret 27. januar 2023 av DukeNukem3d

[knopflerbruce]

Gjest 7968a...bd7 skrev (11 timer siden):

Det gjør også noe med en å være alene over veldig lang tid.
Man blir vant til å være alene, kanskje man blir litt mer introvert enn man har brukt å være.
Kanskje man er introvert fra før, noe som gjør det enklere å være alene, selv om man er ensom.
Det kan også gjøre at det blir mye vanskeligere å komme inn i et forhold.

Jeg har levd alene uten noe forhold mitt hele liv. Jeg er nå snart 44 år gammel.
I begynnelsen, i mine 20 årene var jeg ikke like frampå for å skaffe meg en kjæreste, selv om jeg ønsket en da. Jeg var litt for opptatt av PC, Spill og utdannelsen min, deretter senere Jobb. Jeg bodde 5 år i Oslo mellom da jeg var 27-32 år. Jeg gjorde ikke veldig mye for å få meg kjæreste på denne tiden fordi jeg viste jeg ville flytte nordover (hjemover) igjen.
Da jeg begynte å nærme meg mer mot 40, så ble jeg mer desperat. Nå ville jeg også i tillegg til kjærlighet ha meg familie og barn følte jeg. På den tiden hadde jeg allerede blitt vant til å leve alene, men jeg ville likevel ha og kjenne på kjærlighet. Jeg savnet noe jeg aldri hadde hatt.

Tiden går ekstremt fort unna. Lærdommen jeg har fra dette er aldri utsett noe du virkelig ønsker deg.

Anonymous poster hash: 7968a...bd7

Nå er ikke jeg like gammel som deg, men jeg kjenner meg litt igjen i dette, likevel. Og, det er mulig det har løst seg for min del.

Så skal en være forsiktig med å generalisere for mye, men jeg tror ikke det var tilfeldig at jeg plutselig endte opp med å date noen idet jeg oppgraderte klesskapet noen knepp. Klær som faktisk passer sammen og ser litt gjennomtenkt ut ser for det første bra ut for den som ser på, slik at det ser ut som du har litt øye for det estetiske - kontra å valse rundt i slitte klær etter "garderobelotterimetoden". Kanskje ikke så nyvasket som de burde vært, heller. Å bytte stil (til noe bedre) gjør også noe med ens syn på seg selv. Da jeg byttet ut de fæle jakkene som hang her og fikk på meg en fin kåpe istedet, med en Dressmann-skjorte under, tenkte jeg jo faktisk at det jeg så i speilet slett ikke var så verst. Det påvirker nødvendigvis også holdningen når du er ute og går, lettere å gå rakrygget når man vet at man ikke er den verst kledde på gaten eller i de lokalene man går inn i. I tillegg kan det være smart å finne et sted hvor man uansett har noe til felles med noen (i mitt tilfelle møtte jeg noen på en parti-pub arrangert av lokallaget i partiet jeg er medlem av). Lettere å bare komme i prat med noen, når icebreakeren på en måte gjør seg selv i at man kan diskutere noe aktuell politikk e.l. Så kan en jo også være litt bevisst på hvilke "flaws" en faktisk lever veldig godt med. Ikke egentlig for at det er færre om beinet, men mer at det godt kan være at den personen virkelig setter pris på noen som genuint ikke bryr seg om whatever issues de måtte ha. Hun jeg dater er litt socially awkward og oppfatter seg som litt snål (det føles i alle fall slik). Da er det jo plutselig ekstra behagelig å henge med meg, som er sånn selv og er helt tydelig på at jeg heller får lave skuldre av at hun også er slik enn at jeg ser på det som et problem. Så gir det jo en mulighet til å hjelpe hverandre.

Skulle håret være et problem, bør det ordnes - som sagt over har jeg ikke inntrykk av at skallethet er negativt, og det kan kanskje være å foretrekke over høyt hårfeste/"tregrense"-look for noen.

Forøvrig er det nok av introverte kvinner, som trenger "me-time". Det er ikke noen dealbreaker. Snarere tvert imot, om en håndterer det på en god måte.

[Gjest cf225...5cf]

Malakitt skrev (12 timer siden):

Blir samtidig sliten av all denne snakken om status, markedsverdi, om man er en 4 eller 6 eller 10, denne rangeringen og måten sette folk i bås på.. Det gjør at jeg ikke har lyst til å prøve å lete etter kjærligheten en gang, for det kan virke som om forhold og relasjoner bare er en vare- og byttehandel, som igjen viser til bruk- og kast samfunnet som vi lever i. Det er bare dritt, kjærligheten ser ut til å ha dødd ut for lenge siden.. 

Hvis det var det du hentet ut av det jeg skrev så var det ikke min mening.

Det å finne en partner har elementer av «transaksjon», enn så lenge man prøver å finne den beste man kan.

Når man først har formet bånd til noen så er det mange som blir er par livet ut, som holder ut med hverandre gjennom sykdom, demens, …

Jeg synes at mange kvinner forteller om et naivt forhold til sjekking, mens menn kan fortelle om et mer kynisk forhold til sjekking. Sannsynligvis skyldes det at det tradisjonelt har vært menns ansvar å ta initiativ, og så har kvinner kunnet lent seg tilbake og vurdere om de ble imponert eller ei. Da får man en dynamikk hvor menn i praksis må gjøre fremstøt mot flere, kvinner opplever «mas» fra menn fram til de finner en de liker.

Anonymous poster hash: cf225...5cf

[Gjest 7968a...bd7]

knopflerbruce skrev (4 timer siden):

Forøvrig blir gjerne utseendet mindre viktig med alderen. Når en bikker 30 har en ofte "lekt seg" nok, og vil kanskje heller prioritere en god personlig match heller enn utseendemessig perfeksjon.

For meg er det motsatte. Dersom jeg skulle hatt meg en kvinne på samme alder som meg, så har jeg stengere krav til utseende.
Problemet (i min mening) er at ikke alle kvinner tar like godt vare på seg selv. Trener, unngår for mye sol, etc.
Mange kvinner (i min mening) i 40 årene ser ut som dem er 50-60 år.

Anonymous poster hash: 7968a...bd7

[Iterion]

Gjest 7968a...bd7 skrev (23 timer siden):

Det er tydeligvis utbredt at det er mange single i Norge.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/P4j4lz/kjerkol-om-omsorgssvikt-blir-like-opproert-som-alle-andre

Det jeg frykter aller mest er å bli gammel alene, uten kjærlighet og uten min egen familie.

Anonymous poster hash: 7968a...bd7

Yep det er realiteten, dessverre. Jeg blir straks en av de som er barnløse i den gruppen. Når det gjelder tinder, har jeg aldri likt det spesielt godt. Har fått en del likes, men ikke av damer jeg kunne blitt forelska i. Har ikke lagt spesielt mye arbeid i det når det er sagt, kunne kanskje endra litt på profilen og bli  mer aktiv, legge ut flere/bedre bilder og tekst under, som jeg ikke har per nå. Er bare generelt ikke noe fan av tinder, er altfor vanskelig å få matches med de damene man liker, imo. Men det er ikke så mange andre muligheter enn tinder her jeg bor og jeg har kun kompiser,  ingen venninner. Når man heller ikke er ute på byen eller er spesielt sosial, blir det vanskelig gitt.

Har alltid fått interesse fra damer siden sent i tenårene og gjør fortsatt det, men mest på ferie i utlandet. Hadde en som var veldig interessert i meg for noen år tilbake i Norge, men hun var 10 år eldre enn meg og jeg var ikke spesielt interessert. Har ikke troa på å møte den rette på Tinder, og er heller ikke så desperat at jeg må ha dame selv om jeg savner litt nærhet. 

Endret 27. januar 2023 av Iterion

[fokkeslasken]

Quakecry skrev (17 timer siden):

Det er en selvfølge at det vil være mange kvinner som ikke får partner. Det er jo derfor flere får barn alene. Samtidig med et fokus på karriere, utdanning, og også kunne leve livet så blir det lite til ingen tid til overs for å ha en partner. Samfunnet har endret seg, det er ikke lengre samme behov for å ha en partner eller en nødvendighet. Det er vel bedre at man fokuserer mer på hvordan man kan imøttekomme de endringene som har kommet. Det at det er flere single i dag mellom 30-45 er jo bare som er resultat av dette. Jeg mener bare at det ikke nødvendigvis er noe galt i at flere går single, det er vel bedre det enn å ha et forhold bare for å ha det?

Det kan du jo si, men det jeg sier er altså at det er nok ikke bare menn som sliter med situasjonen. Kvinner blir også ensomme, og det er tvilsomt at det er i noen mindre grad enn menn. Derimot tror jeg nok oppfattelsen av at menn blir ensomme mens kvinner blir enslige er rett og slett fordi vi aldri får høre fra de kvinner i overgangsalderen som aldri kom forbi det at de ville være enslige og så plutselig sitter de midt i ensomheten av ren biologisk nødvendighet. Tenkt litt over det - vi får alltid høre fra de som fortsatt har en mulighet til å skaffe seg egne barn. Det er langt mellom 50+ -damer som sier de trives alene.

Og hvordan får man barn alene? Sist jeg sjekket var dette en oppgave for to, og så vanlig er det ikke blitt med adopsjon og av de igjen er nok de færreste til enslige mødre begrunnet i at de ikke vil ha en mann.