Vil nye delingsløsninger for fornybar energi gi solcelleboom?

[Redaksjonen.]

Vil nye delingsløsninger for fornybar energi gi solcelleboom?

[Simen1]

Sitat

Det anslås at utbygging av solkraft i Norge kan ha en sysselsettingseffekt på 18.000 årsverk og en verdiskapning på 19 milliarder kroner. Medregnes verdiskapning av strømproduksjonen i hele solcelleanleggenes levetid, anslår Thema at slike anlegg vil kunne bidra til en verdiskapning på om lag 50 milliarder kroner. 

Jeg leser dette avsnittet fra en helt annen side: Huseiere får en kostnad på 19 milliarder kroner, fordelt på X antall husstander. Medregnet kostnader over hele solcelleanleggets levetid kan det komme opp i svimlende 50 milliarder. Det kan godt hende det er billigere enn alternativet å kjøpe vannkraft, men det bør i så fall komme tydeligere frem. Mye av poenget er jo at det skal lønne seg for norske forbrukere, ikke bare medføre kostnader.

Sitat

Må være på samme eiendom.

Det er to utfordringer her:

- Det ene er at forskrifter (NEK400) definerer et elektrisk anlegg pr bygg, ikke pr eiendom. Står det flere bygg på én eiendom skal de ha hvert sitt elektriske anlegg med hver sin tilførsel og måler. (Det finnes unntak som er lite relevante i denne saken) Jording er som regel også ett anlegg pr bygg.

Det andre er hvor strømmen skal måles. Hvis f.eks hver boenhet i en blokk har hver sin måler, hvor skal da det felles solcelleanlegget kobles til? Det kobles selvsagt ikke til måleren til boenhetene men til hele blokka. Med andre ord fellesanlegget som ikke nødvendigvis trekker mye strøm samtidig. Dermed regnes det som utgående strøm til nettleverandøren selv om borettslaget har netto høyere forbruk enn produksjon. Borettslag trenger altså to nivåer av målere, der solcelleanlegget går på nivå 2, mens hver boenhet er nivå 1. Kun netto kraftproduksjon som går ut fra måler nr 2 kan regnes som utgående kraft. Her finnes det mange måter å unngå å passere 100 kW utgående effekt (som utløser en hel del avgifter og annet regelverk). F.eks kan topper på over 99,9 kW "dumpes" til elkjeler.

[MrAHB]

Verdiskaping og utgift er veldig forskjellige ting. Om hver person skulle hatt en telefonkatalog som koster 100 kroner/år så ville det vært en utgift på tilsammen 500 mill. Om man så kjøpte inn servere og installerte en nettside med telefonnumrene og og man hadde fått en utgift på 1 mill kroner ville verdiskapningen vært 499 mill år 1, og deretter 500 mill pr år minus overskuddet som papirprodusentene da hadde gått glipp av.

[Wisd0m]

1 minute ago, MrAHB said:

Verdiskaping og utgift er veldig forskjellige ting. Om hver person skulle hatt en telefonkatalog som koster 100 kroner/år så ville det vært en utgift på tilsammen 500 mill. Om man så kjøpte inn servere og installerte en nettside med telefonnumrene og og man hadde fått en utgift på 1 mill kroner ville verdiskapningen vært 499 mill år 1, og deretter 500 mill pr år minus overskuddet som papirprodusentene da hadde gått glipp av.

Nei, verdiskapningen som i BNP ville faktisk falt til 1 million, fra 500 millioner. F.eks. er jordbruket blitt en stadig lavere andel av BNP. Vi har derimot bedre mat og mer mat enn noen gang før.

Her har Simen1 riktig og det bør faktisk utredes hva som gir _laveste_ kostnader. Ikke at vi sløser bort ressurser.

 

[Snowleopard]

Nei, her er dere nok ute på hver deres lille bærtur. @MrAHB sin første setning er korrekt, verdiskapning er ulik utgifter. Det er det resterende han bommer på.

Verdiskapningen er verdien differansen mellom salgsverdien og varekostnaden, eller dekningsbidraget som man snakker om i bedriftssammenheng. Ofte snakker man om den totale verdiskapningen fra råvarer til ferdig produkt, men normalt sett påfører verdt ledd en verdiøkning. I større sammenheng snakker man om Nasjonalproduktet

Så om man kan selge tilgang til nettsiden for en sum lik papirutgaven, så er verdiskapningen større for websiden pga lavere kostnader sammenlignet med å få den trykket opp.

Man kan og snakke om verdiskapning i form av mer sosiale verdier, der omsorg gir en verdiskapning for mottakeren, uten at det nødvendigvis gir en økonomisk verdi direkte, selv om det kan føre til indirekte gevinst. F.eks. at økt trivsel gir mindre sykdomsutgifter, og øker et individs innsatsvilje og innsatsevne.

https://no.wikipedia.org/wiki/Verdiskaping

https://snl.no/verdiskaping

https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2018/04/hva-er-egentlig-verdiskaping/

https://www.civita.no/politisk-ordbok/hva-er-verdiskaping

[Wisd0m]

8 hours ago, Snowleopard said:

Nei, her er dere nok ute på hver deres lille bærtur. @MrAHB sin første setning er korrekt, verdiskapning er ulik utgifter. Det er det resterende han bommer på.

Verdiskapningen er verdien differansen mellom salgsverdien og varekostnaden, eller dekningsbidraget som man snakker om i bedriftssammenheng. Ofte snakker man om den totale verdiskapningen fra råvarer til ferdig produkt, men normalt sett påfører verdt ledd en verdiøkning. I større sammenheng snakker man om Nasjonalproduktet

Så om man kan selge tilgang til nettsiden for en sum lik papirutgaven, så er verdiskapningen større for websiden pga lavere kostnader sammenlignet med å få den trykket opp.

Man kan og snakke om verdiskapning i form av mer sosiale verdier, der omsorg gir en verdiskapning for mottakeren, uten at det nødvendigvis gir en økonomisk verdi direkte, selv om det kan føre til indirekte gevinst. F.eks. at økt trivsel gir mindre sykdomsutgifter, og øker et individs innsatsvilje og innsatsevne.

https://no.wikipedia.org/wiki/Verdiskaping

https://snl.no/verdiskaping

https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2018/04/hva-er-egentlig-verdiskaping/

https://www.civita.no/politisk-ordbok/hva-er-verdiskaping

Tror egentlig vi er ganske enig. Det som er av interesse er nasjonalt nivå (samfunnsøkonomisk). I denne sammenhengen. Verdiskapning er en dårlig definisjon siden det kan være mange mattematiske utregninger, men siden man prøver å selge inn dette er min tolkning at dette er en økning i BNP. Den skisserte økningen er  ca.1 MNOK/årsverk. En slik margin får man ikke innen installasjon av elektrovarer, dermed er det neppe snakk om differansen mellom salgsverdi og varekostnaden. Definisjonen som er benyttet wr nok heller salgsverdi - varekostnad + lønnskostnader.

Det økonomene ikke sier er at om jeg hadde tvunget deg til å kjøpe en vare fra meg med høye lønnskostnader (ift substituttet med høye avgifter) ville fortsatt BNP økt. Selv om nytten for deg som forbruker er dårlig. Det er det solcellebramsjen forsøker å gjøre med å snike til seg konkurransefordeler ved å unngå mva på produksjonen, elavgift og nettleie (solceller har særdeles lav nytte for kraftnettet i Norge siden det mangler sol i februar...)

Fra Snl:

"

Nasjonalt nivå

Den totale verdiskapningen på nasjonalt nivå kalles nasjonalproduktet.

En skiller mellom brutto og netto verdiskaping. Netto verdiskaping på nasjonalt nivå tilsvarer landets nettonasjonalprodukt (NNP), mens brutto verdiskaping på nasjonalt nivå tilsvarer landets bruttonasjonalprodukt (BNP)."

Endret 29. september 2021 av Wisd0m