Mye regn kan gi lavere strømpris

[NTB - digi]

Mye regn kan gi lavere strømpris

[Roger Hansen]

Time vill sjåv tenker jeg.

Mer vann i magasinene = mer kraft å selge utenlands istedenfor å spare på magasinene utover året. Vi kan jo bare kjøpe inn kullkraft til en noe lavere pris senere.

Kraftselskapene skal profittere på magasinene og det gjør de ikke ved å la magasinene fylle seg opp slik at nordmenn kan få lavere strømpriser. Profitten kommer fra å selge grønn kraft til høy pris ut av landet.

Må være ganske blåøyd hvis man tror private kraftselskaper har interesse av å få ned prisene for nordmenn. Skal det skje så må politiske krefter i sving for å tvinge dem.

[Dubious]

Betaler de opp til 80% skatt til Norge ved salg til utlandet?

Om de ikke gjør det, så skjønner jeg hvorfor de selger til utlandet, da de betaler opptil 80% skatt ved salg i Norge.
Denne skatten er også grunnen til at det bygges vindmøller, fordi det ikke lønner seg å oppgradere eller bygge nye vannkraft.

[Selvstendigsaas]

Det er vel ganske enkelt å forstå at det er ikke sånn et marked fungerer. Prisene reguleres ikke utifra "lavest mulig pris" prinsippet. Prisene reguleres utifra hva folk er villige til å betale. Man regner total fortjeneste ved en pris og om dette gir økte inntekter, så velges denne prisen, selv om det innebærer å miste noen kunder på vegen - totalt er det ikke verdt å ta de med seg fordi det reduserer den totale inntekten.

Sånn blir det også med kraft, om nordmemm struper ned på sitt forbruk for å spare penger, så selges bare strømmen et annet sted med en høyere betalingsvilje. Ettersom vann inn i magasiner ikke er en varekostnad, må man ikke selge denne varen til innljøps pris for å forhindre tap hvis den ikke blir solgt ut.

[Theo343]

Har ingen tro på at "mye regn vil gi lavere strømpris". Man vil fortsatt selge strøm så mye man kan ut av landet om etterspørselen er der. Vi har sett før at mye regn ikke har ført til lavere priser etter at den første  utenlandskabelen kom.

Det eneste mye regn gjør er å fylle lommebøkene til de som slipper unna med dette. Vi har blitt lurt siden vi ble bedt om å bytte ut glødepærer men nordmenn innser det ikke.

Selvsagt forenklet og satt på spissen men kjernen i saken er fortjeneste først.

Endret 28. september 2021 av Theo343

[AndersT2]

Overskriften skulle nok vært "Mye regn ville gitt laverestrømpriser, så lenge man ikke hadde gått med på ACER", og gi bort strømmen til utlandet. Vi greide oss fint nok med samarbeidet med Sverige i mange år.

Får håpe den kommende vinteren ikke gir oss slike tilstander igjen: https://e24.no/naeringsliv/i/GG6Pe6/11-kroner-kwh-i-trondheim

Det var ikke så galt her på Østlandet, men regner med en del trøndere husker det godt.

Endret 28. september 2021 av AndersT2

[joakimb]

Dubious skrev (1 time siden):

Betaler de opp til 80% skatt til Norge ved salg til utlandet?

Om de ikke gjør det, så skjønner jeg hvorfor de selger til utlandet, da de betaler opptil 80% skatt ved salg i Norge.
Denne skatten er også grunnen til at det bygges vindmøller, fordi det ikke lønner seg å oppgradere eller bygge nye vannkraft.

Alle skattene som er pålagt produsentene påløper også når strømmen selges utenlands, så det i seg selv er ikke noe som driver eksport.

[Simen1]

Tall fra NVE-rapport fra uke 37:

I uke 37 2021 var nedbøren 0,1 TWh og tilsiget til magasinene 1,2 TWh.

Gjennomsnittet 2000-2020 for uke 37 er 2,8 TWh nedbør og 2,9 TWh tilsig.

Toppnoteringen for nedbør i 2020 var i uke 47 med hele 12,7 TWh.

Fyllingsgraden var 63,3% av kapasiteten på 87,2 TWh.

Tall fra statnett:

I uke 37 ble det produsert 2,72 TWh, mens forbruket i Norge var på 2,23 TWh. Differansen på 0,49 TWh ble eksportert.

 

[bruker-540634]

Trur rett å slett at kapasiteten på eu kablene er så høy at det er prisnivået i Europa vi ha større betydning på norsk prisnivå enn om det kommer litt regn eller ikke, samt eur vs nok.

[Simen1]

Spørs hva du mener med "litt" regn. Uke 47 2020 ga jo vanvittige 12,7 TWh nedbør. Dersom inneværende regnfulle uke blir noe i nærheten av det så går vi fra nært minimum fyllingsgrad til nesten normal fyllingsgrad når dette får seget ned i magasinene.

[KjeRogJør]

Har inntrykk av at lite nedbør er grunnlag for å heve prisen, men ikke det motsatte.

Klart, både bransje og stat er storfornøyd da...

Man "jekker" jo prisen opp.

[Theo343]

1 hour ago, Simen1 said:

Tall fra NVE-rapport fra uke 37:

I uke 37 2021 var nedbøren 0,1 TWh og tilsiget til magasinene 1,2 TWh.

Gjennomsnittet 2000-2020 for uke 37 er 2,8 TWh nedbør og 2,9 TWh tilsig.

Toppnoteringen for nedbør i 2020 var i uke 47 med hele 12,7 TWh.

Fyllingsgraden var 63,3% av kapasiteten på 87,2 TWh.

Tall fra statnett:

I uke 37 ble det produsert 2,72 TWh, mens forbruket i Norge var på 2,23 TWh. Differansen på 0,49 TWh ble eksportert.

 

Informativt  

Som vanlig satt du sikkert opp grafer mot priser og annet? Gir ofte gode overblikk. Vi har hatt en ganske tørr sommer i år.

Endret 28. september 2021 av Theo343

[Simen1]

Theo343 skrev (1 time siden):

Som vanlig satt du sikkert opp grafer mot priser og annet?

Jeg konsentrerte meg om øyeblikksbildet for uke 37. Men kan jo legge til hvordan det står til med magasinfyllingen i våre fem prisområder den samme uka:

1. NO1 (Sørøst-Norge) Kapasitet 6,0 TWh inneholder nå 4,3 TWh, som er 1,0 TWh mindre enn normalt
2. NO2 (Sørvest-Norge) Kapasitet 33,9 TWh inneholder nå 18,1 TWh, som er 10,0 TWh mindre enn normalt
3. NO3 (Midt-Norge) Kapasitet 9,1 TWh inneholder nå 6,5 TWh, som er 1,0 TWh mindre enn normalt
4. NO4 (Nord-Norge) Kapasitet 20,9 TWh inneholder nå 16,8 TWh, som er 0,2 TWh mindre enn normalt
5. NO5 (Vest-Norge) Kapasitet 17,3 TWh inneholder nå 9,6 TWh, som er 4,6 TWh mindre enn normalt
6. SUM (Norge) Kapasitet 87,2 TWh inneholder nå 55,2 TWh, som er 17,7 TWh mindre enn normalt

Det er altså særlig magasinene i NO2 og NO5 som bidrar til Norges lave magasinfylling totalt sett.

[elysium74]

Ingen grunn til å tro prisene vil gå ned med høyere fyllingsgrad i magasinene.

Når kraftprodusentene via overføringskablene har mulighet til å eksportere det livsviktige produktet sitt til en god pris, hvorfor selge samme produkt til rabbaterte priser innenlands, når nordmenn faktisk har større betalingsevne?

Å tro at de etterhvert vil gi 'greie dealer' til sine egne landsmenn er en utopi, da må de nok isåfall pålegges makspriser, noe som neppe er tema innen EU/EØS systemet.

Om

[Simen1]

Fyllingsgraden for uke 38 er akkurat publisert: Ned fra 63,1 til 62,9%. Dette er egentlig ganske positivt sett i lys av at nedbøren som kom i siste halvdel av uke 38 neppe har rukket å renne noe særlig ned i magasinene ennå.

[NERVI]

Mye regn kan gi høyere produksjon, som igjen kan gi lavere pris. Det er en grov misforståelse om man tror at litt økt tilsig skal gi noe utslag på strømprisen. Prisdannelsen avhenger av hvor mye kraft som  faktisk handles, og når det handles. Samlet norsk kraftproduksjon utgjør mindre enn 5% av EU's egen produksjon, og eksporteres 10% til EU, så blir det 4-5 promille. Litt mer tilsig ( som bør magasineres) blir en dråpe i havet, mildt sagt!

[NERVI]

Simen1 skrev (5 timer siden):

Fyllingsgraden for uke 38 er akkurat publisert: Ned fra 63,1 til 62,9%. Dette er egentlig ganske positivt sett i lys av at nedbøren som kom i siste halvdel av uke 38 neppe har rukket å renne noe særlig ned i magasinene ennå.

Hvor mange uker som står igjen før frosten er ikke godt å si, men er det 10 uker så er potensialet et par prosent økning i fyllingsgrad til vinteren. Jeg tror det må komme betydelige nedbørsmengder om man skal ha håp om selvforsyning i vinter. Det blir å kjøpe fersk kraft fra vind, gass og kull, tenker jeg!

[RJohannesen]

Det vi trenger er noen høststormer. Uværet i forrige uke ga tydelig utslag i vindkraften i Danmark og Tyskland. I de timfne vinden dro over Danmark gikk strømprisrne nesten i null der, selvom kraftkablene snudde og gikk full fart mot Norge.

[Simen1]

Hele opplegget med ulike kraftkilder, overføringskapasitet i kraftnettet størrelse og variasjon i forbruk osv er jo et glimrende plot for et simulatorspill. Hvem kan og tar tak i forslaget? Power-tycoon Europa