Skal atomkraft blir en del av det grønne skiftet? Det skal EU avgjøre i høst

[Gjest Slettet+6132]

I løpet av 1990-tallet en gang bestemte Språkrådet at det skulle brukes stor bokstav i Jorda, Sola og Månen når de er brukt som egennavn. Det samme språkrådet omgjorde vedtaket i slutten av 1990-tallet. Liten forbokstav er det i dag. Det ble kranglet om det i 4-5 år 🙄

Hvis de er egennavn, så kan de ikke bøyes:  jorder, soler, måner. Å f.... det heter ikke jorder, derfor er Jorda et egennavn (eller ikke). Sol/soler og måne/måner er flertall og kan brukes, da med liten forbokstav. 

Endret 21. september 2021 av Slettet+6132
lagt til siste avsnitt

[Ketill Jacobsen]

joffeloff skrev (21 timer siden):

Atomkraft er selveste løsningen på fremtidens energikrise.

Uten atomkraft må vi enten fortsette å brenne olje og gass, eller finne oss noen huler å bo i.

Atomkraft har fremtiden bak seg! Fra Wikipedia: "By 2025, it is estimated that over a third of the EU's currently operational reactors will be at the end of their lifecycle and in need of shutdown". Den store utbyggingsperioden for atomkraft var på åttitallet og disse var konstruert for en levetid på 40 år. Anleggene må nå enten oppgraderes for meget store beløp som vil gi meget høy pris per per kWh, eller legges ned. Frankrikes situasjon nå er meget kritisk med atomkraft som leverer mer enn 70% av strømmen og der de aller fleste reaktorene er bygd på åttitallet. I tillegg sliter landet med å få ferdig Flamanville-kraftverket (tredje reaktor) påbegynt i 2007 og fortsatt ikke i drift og med enorme kostnadsoverskridelser.

Siden 2000 er det kun bygget fire nye reaktorer innen EU som er i drift i dag, mens et stort antall er lagt ned. Så hvis en forventer at atomkraft skal få en avgjørende rolle i EU's energiforsyning (som må minst dobles) de neste ti år, så må en tro på julenissen (eller på et mirakel)! Sol og vind er på den annen side sikkert og billig å bygge ut i enorme mengder.

[EremittPåTur]

4 minutes ago, Ketill Jacobsen said:

Atomkraft har fremtiden bak seg! Fra Wikipedia: "By 2025, it is estimated that over a third of the EU's currently operational reactors will be at the end of their lifecycle and in need of shutdown". Den store utbyggingsperioden for atomkraft var på åttitallet og disse var konstruert for en levetid på 40 år. Anleggene må nå enten oppgraderes for meget store beløp som vil gi meget høy pris per per kWh, eller legges ned. Frankrikes situasjon nå er meget kritisk med atomkraft som leverer mer enn 70% av strømmen og der de aller fleste reaktorene er bygd på åttitallet. I tillegg sliter landet med å få ferdig Flamanville-kraftverket (tredje reaktor) påbegynt i 2007 og fortsatt ikke i drift og med enorme kostnadsoverskridelser.

Siden 2000 er det kun bygget fire nye reaktorer innen EU som er i drift i dag, mens et stort antall er lagt ned. Så hvis en forventer at atomkraft skal få en avgjørende rolle i EU's energiforsyning (som må minst dobles) de neste ti år, så må en tro på julenissen (eller på et mirakel)! Sol og vind er på den annen side sikkert og billig å bygge ut i enorme mengder.

Ikke en eneste vindturbin er bygget som holder i 40 år. Heller tvert imot. Det eneste som er sikkert med vindkraft er at det er usikkert. 

Vindkraft krever like mye eller mer betong (CO2 utslipp) enn atomkraft. Spes med tanke på at du MÅ bygge ut langt større kapasitet enn hva du faktisk trenger for å kompensere for ustabil produksjon. I tillegg er service raten langt ... LANGT... høyere for vindturbin anlegg. Hav-vind anlegg er i tillegg meget sårbare og setter ett lands energi forsyning på spill. 

Vindkraft dreper flere mennesker enn atomkraft. Dette er det vist til mange ganger. 

Og så var det kostnader da... https://www.nrk.no/rogaland/equinor-far-bygge-verdens-storste-havvindpark-1.14711046

300-360 turbiner til en pris av 100mrd (FØR eventuelle overskridelser). Si de er på lykkelige 10MW hver (absolute best guess).. Mao rundt 3600MW installert effekt maks. Ca halvparten utnyttbart (og en levetid på 20-30år KANSKJE). Så har du den nye finske reaktoren, som med budsjettoverskridelser og politisk motiverte treneringer og utsettelser har en slutt sum på ca 90mrd kroner. 1720MW installert effekt og potensielt 90% effekt utnyttelse, kanskje mer og en levetid på estimert 50år, gjerne mer. Da er ikke forskjellen i kost så stor, men levetiden kanskje dobbelt så lang for atomkraft. MEN! Vindkraften krever i tillegg backup systemer og overkapasitet, samt last regulering som ikke er tatt med i denne beregningen. 

 

 

 

 

[JK22]

Enig med joffeloff og alle andre at atomkraft er strengt nødvendig som løsningen på fremtidens energikrise, vi MÅ HA atomkraft uten å forurense verden og gjøre den ubeboelig, og dermed må den inkluderes i "den grønne bølgen", ettersom vi har med tiden blitt flinkere i atomavfallshåndtering, det er blant annet gjenvinningspotensialitet i fremtidige prosjekter. Det er Tyskland som presse opp alle strømprisene i EU-energimarkedet med alvorlige senvirkninger i Norge, ettersom Merkel hadde for ti år siden sagt nei til nye atomkraftverk og derimot vil nedlegge de gjenværende; Norge kan oppleve en strømkrise fordi vi er blitt for knyttet til et marked som har blitt skadelidende på grunn av tyske anti-atomkraft fanatikerne. Som vil forresten rammer hele Europa med full kraft.

Det er umulig å gå utenom atomkraft; fornybare energiproduksjon er jo miljøskadelig i seg selv ettersom både produksjon og bygging er skadelig på naturen, vindkraft virker ikke uten mye vind, naturlivet må ha vannløper etc. - vi har nådde smeltepunktet for alle "alternative energiformer" når vi trenger å skifte ut fossilenergi med "grønn" energi - og da er atomkraft strengt nødvendig. Hvis ikke, vil alt da kollapse når enhver bli for dyrt, uten å kunne stoppe fremtidige naturkatastrofer.

[Ketill Jacobsen]

EremittPåTur skrev (4 minutter siden):

Ikke en eneste vindturbin er bygget som holder i 40 år. Heller tvert imot. Det eneste som er sikkert med vindkraft er at det er usikkert. 

Vindkraft krever like mye eller mer betong (CO2 utslipp) enn atomkraft. Spes med tanke på at du MÅ bygge ut langt større kapasitet enn hva du faktisk trenger for å kompensere for ustabil produksjon. I tillegg er service raten langt ... LANGT... høyere for vindturbin anlegg. Hav-vind anlegg er i tillegg meget sårbare og setter ett lands energi forsyning på spill. 

Vindkraft dreper flere mennesker enn atomkraft. Dette er det vist til mange ganger. 

Og så var det kostnader da... https://www.nrk.no/rogaland/equinor-far-bygge-verdens-storste-havvindpark-1.14711046

300-360 turbiner til en pris av 100mrd (FØR eventuelle overskridelser). Si de er på lykkelige 10MW hver (absolute best guess).. Mao rundt 3600MW installert effekt maks. Ca halvparten utnyttbart (og en levetid på 20-30år KANSKJE). Så har du den nye finske reaktoren, som med budsjettoverskridelser og politisk motiverte treneringer og utsettelser har en slutt sum på ca 90mrd kroner. 1720MW installert effekt og potensielt 90% effekt utnyttelse, kanskje mer og en levetid på estimert 50år, gjerne mer. Da er ikke forskjellen i kost så stor, men levetiden kanskje dobbelt så lang for atomkraft. MEN! Vindkraften krever i tillegg backup systemer og overkapasitet, samt last regulering som ikke er tatt med i denne beregningen. 

 

 

 

 

Jeg for ta ett og ett av dine gale påstander av gangen! Tvindmøllen i Danmark ble satt i gang i 26 mars 1978 og var fortsatt i gang i august 2019 (altså minst 41 år for en mølle på 1 til 2 MW). Mange uttjente møller i Danmark er blitt oppgraderte for nye 25 år og sendt til Irland. Sannsynligvis kan en mølle oppgraderes flere ganger og ha liv på ett antall ganger 25 år. I verste fall blir de utkonkurrert av stadig billigere nye vindturbiner.

Serviceraten høyere for vind? Hva mener du med det? Hvis en ser på driftskostnadene så er atomkraft ca fire ganger høyere per kWh.

For nye vindparker i Nordsjøen (med opp til 15 MW møller), regner en en kapasitetsfaktor på 60 til 63%. De leverer altså veldig mye mesteparten av tiden, bare unntaksvis vil de ha lav produksjon og må suppleres av kraft for eksempel fra gasskraftverk (med svært lav kapasitetsfaktor). Regnet over året er vindkraft en meget stabil energikilde (+-5%) og med meget høy pålitelighet (driftsikkerhet). Et land som har noen få og store reaktorer må ha mye bakcup for å kompensere for ulykke som rammer en eller flere av dets reaktorer. I tillegg så går om trent alle verdens reaktorer på full kraft (når de ikke har driftstans pga feil eller planlagt vedlikehold), slik at de tilbyr ingen fleksibilitet i forsyningen (de kan gå på 30% noen av dem, men da blir prisen på strømmen ca tre ganger høyere per kWh, så slik drift unngås mest mulig).

I motsetning til for atomkraft er det så godt som ingen overskridelser i utbygging av vindkraft. Etter første spadetak tar det ca to år før turbinene leverer strøm. Disse turbinene er serieproduserte, har vært brukt i årvis og i verste fall er de en ny konstruksjon som er videreutviklet fra en meget utprøvet vindturbin. Pris er kjent og avtalt før første spadetak og selv oppsettingen er noe en har gjort et stort antall ganger før. Kjent pris og ingen overraskelser.

Vindkraft dreper flere mennesker enn atomkraft, påstår du! Jeg antar at millioner av mennesker i Norge er redde for at vindkraft skal ta livet av dem, mens ingen er bekymret for farene og de mange utfordringene som er knyttet til atomkraft (ironi kan forekomme)!

"Så har du den nye finske reaktoren, som med budsjettoverskridelser og politisk motiverte treneringer og utsettelser har en slutt sum på ca 90mrd kroner. 1720MW installert effekt og potensielt 90% effekt utnyttelse, kanskje mer og en levetid på estimert 50år, gjerne mer". Hva mener du her med politisk motiverte treneringer. Det må vel forstås som at noen vil atomkraften ondt uten å ha belegg for det? Og hva menes med levetid på 50 år? Innbefatter det store oppgraderinger i reaktor og turbiner , rørforbindelser etc disse femti årene. Så vidt jeg vet så er det vanlig med jevnlige store vedlikeholdsarbeider ca annet hvert år for disse anleggene.

Om vi antar en rente på 9% på pengene til finanseringen av utbyggingen, vil bare rentekostnadene beløpe seg til ca 70 milliarder før anlegget kommer i drift neste år (17 års byggetid, snitt 45 milliarder nedlagt i finansiering). Du kan jo selv regne ut hva strømmen må koste per kWh første året og de neste 50 år!

OL3 reaktoren må naturligvis ha en backup som tilsvarer dens kapasitet (1600 MW i normal produksjon). En slik reaktor kan jo falle ut til enhver tid og være ute av drift i måneder og år. Da reaktorene har konstant ytelse (i praksis), må supplerende forsyning (for det meste fossile kraftverk i de fleste land) kjøres opp og ned kontinuerlig for å balansere behovet (vindkraft er i samme situasjon).

[KjeRogJør]

Leste et sted at grunnen til at dagens atomanlegg er som de er, er at våpenindustrien ville ha et "avfallsprodukt" som kunne brukes til atomvåpen, for det ble vist tenkt på alternative prinsipper rundt dette allerede i kjernekraftens barndom.

[sk0yern]

Ketill Jacobsen skrev (2 timer siden):

Vindkraft dreper flere mennesker enn atomkraft, påstår du! Jeg antar at millioner av mennesker i Norge er redde for at vindkraft skal ta livet av dem, mens ingen er bekymret for farene og de mange utfordringene som er knyttet til atomkraft (ironi kan forekomme)!

Og når folk drar til Australia, er de redde for å bli spist av hvithai, men ikke bekymret for trafikkulykker.
Hva folk er redde for, er et veldig godt mål på hva som er farlig (ironi kan forekomme).

[farnol]

2 hours ago, KjeRogJør said:

Leste et sted at grunnen til at dagens atomanlegg er som de er, er at våpenindustrien ville ha et "avfallsprodukt" som kunne brukes til atomvåpen, for det ble vist tenkt på alternative prinsipper rundt dette allerede i kjernekraftens barndom.

Det har vært bygget reaktorer som både produserte våpenmateriale og elektrisk kraft av betydning, men designet falt av gode grunner i vanry en aprildag i 1986. I kommersielle vestlige kraftverk er brenslet for lenge i reaktoren til at plutoniumet er egnet til våpenproduksjon, til det blir andelen plutonium-240 alt for høy. 

[bruker-540634]

Atomkraftverk er ingen quick fix, enormt dyrt og komplisert. Trur faktisk at mange av fagpersonene som drev av med dette på 60 tallet er pensjonert for lengst eller ligger i grava.

Ikke at det er umulig, men når man ser de enorme konstruksjonene så skjønner man det er ikke er en billig løsning (men muligens den eneste om målet er å begrense CO2 utslipp)

For Norges del er det best å kutte utenlandskablene og bygge et gasskraftverk å ha i reserve om det noen gang kommer til å bli bruk for.

Vannkrafta er en helt ufattelig stor konkurransefordel som vi har gitt bort for slikk å ingenting.

Endret 21. september 2021 av bruker-540634

[Lynxman]

Det er enorme konstruksjoner fordi det er enorme kraftproduksjoner.

LFTR kan plasseres hvor som helst, til og med der det ikke finnes vann.

[Lodium]

On 9/21/2021 at 7:10 AM, The Very End said:

Tror du vil ha nytte av å faktisk lese mer forskning. Jeg har fortsatt til gode å se noen fagfellevurderte artikler som er skråsikre. Forskere forsker, finne ut av ting og presenterer ting som er sannsynlig utifra arbeidet de har gjort. Derimot når media plukker opp saken blir alt skråsikkert og ting tatt ut av kontekst. Er ikke meningen å være sur, men synes du og ditt korstog mot forskere fortjener motsvar. Forskere er ikke som deg og meg som synser, og det blir ikke mer rett enn hvor mye du gjentar dette i forskjellige tråder 😕 Som nevnt, rett kritikken til de som formidler hva forskere sier, for det er disse som er problemet.

Ps: joda, det finnes forskere av lav kvalitet. Men disse får til gjengjeld ikke artiklene sine fagfellevurderte. Er materiale ikke fagfellevurdert - ja da skal man ikke høre så mye på det, for da er nivået antagelig dårlig.

Dette du sier her er ikke nødvendigvis korrekt

En god del forskere har en tendens til å bli farget

du har noe som heter bias.

det er også lett å havne i fellen at man bekrefter allerede utført forskning fordi det er polulært og populere teorier finnanseres oftere enn upopulære eller forskning som går mot strømmen.

 

Endret 22. september 2021 av Lodium

[Ketill Jacobsen]

Lynxman skrev (14 timer siden):

Det er enorme konstruksjoner fordi det er enorme kraftproduksjoner.

LFTR kan plasseres hvor som helst, til og med der det ikke finnes vann.

Bare en liten hake. Det finnes knapt noen fungerende prototype av et slik anlegg og lang mindre et kommersielt anlegg. LFTR har vært lovende siden 1954 og har fortsatt samme status!

Slå opp på Wikipedia: https://en.wikipedia.org/wiki/Liquid_fluoride_thorium_reactor

Her kan en lese tre sider om LFTR's fordeler i forhold til dagens teknologi. Og det er også tre sider om teknologiens utfordringer (ulemper). De er mangeartede og  til dels svært vanskelig å overkomme.

En reaktor kan sees som en varmekjele fyrt av kull (eller hva som helst brennbart). For å få strøm må en få høytrykks og høytemperatur damp fra kjelen (eller høytrykks varm luft). Så behøver en damp eller gassturbiner og en generator (og for dampturbiner en stor kondensator med enten tilgang til en stor elv, fra et stort vann eller sjø eller et enormt system basert  på luftkjøling (eller et fjernvarmeanlegg som i seg selv behøver backup når reaktoren har vedlikeholdsstopp, og kjølesystemet behøver en backup i fall fjernvarmesystemet svikter. En skjønner at det er grunner til at bare 1% av reaktorenes produksjon brukes til fjernvarme som snitt i hele verden)).

En solcelle har verken det ene eller andre, er nærmest fri for vedlikehold og har et enormt utviklingspotensial, stadig billigere masseproduksjon og kanskje etter hvert en dobling i virkningsgrad (fra ca 22% i dag). En vindturbin er i prinsippet kun en propell og en generator og altså mye enklere enn et atomkraftanlegg og langt billigere i drift og vedlikehold. Og drivstoffet er helt gratis for vind og sol, mens drivstoffet til atomkraftanlegg er ganske billig. Summa summarum, atomkraftanlegg vil aldri kunne konkurrere ut vind og sol uansett teknologi.

Atomkraft med ny teknologi kan (om en løser utfordringene) brukes til høytemperatur hydrogenproduksjon (høytemperatursplitting av vann). Da behøver en ikke så mye mer enn reaktoren og kan utnytte større del av varmeproduksjonen. Uansett så går vi inn i en hydrogenframtid ( nødvendig for å fase ut fossile brensler) og da behøves enorme mengder hydrogen for å erstatte olje, bensin, diesel, naturgass etc, som energibærere.

Høytemperatur hydrogenproduksjon bør skje ved høye temperaturer (ca 1000 til 2000 grader C) for å få god virkningsgrad på prosessen. Dette er en stor utfordring med hensyn til å utvikle materialer som tåler slike høye temperaturer. Problemet er ikke løst så langt.

Endret 22. september 2021 av Ketill Jacobsen

[Ketill Jacobsen]

Lodium skrev (13 minutter siden):

En god del forskere har en tendens til å bli farget

du har noe som heter bias.

det er også lett å havne i fellen at man bekrefter allerede utført foreskning fordi det er polulært og populere teorier finnanseres oftere enn upopulære eller fordkning som går mot strømmen.

 

Alt det du sier her er korrekt, men det store spørsmålet er i hvilken grad det du sier er tilfellet. Mitt svar er at utvekstene er neglisjerbare og ikke kan tillegges noe vekt.

[sk0yern]

Ketill Jacobsen skrev (26 minutter siden):

En solcelle har verken det ene eller andre, er nærmest fri for vedlikehold og har et enormt utviklingspotensial, stadig billigere masseproduksjon og kanskje etter hvert en dobling i virkningsgrad (fra ca 22% i dag)

[sverreb]

Jeg mistenker en god del av prisfallet i solceller det siste tiåret kom av at kina subsidierte solcelleprodusenter med tanke på å presse ut andre produsenter. Nå har vel det bare lykkes sånn måtelig for dem så prisene vil neppe gå mye opp igjen, men det største fallet kan nok være over ja.

Solceller er imidlertid ikke noen krafløsning alene, det må koples til en lagrings eller reguleringsløsning så det må være med i totalkostnaden.

Det at opportunistisk kraft får samme pris eller t.o.m. forrang i markedet kan nok vise seg å bli et problem på sikt. Kraftleverandører som kan levere stabil kraftleveranse (til forskjell fra reguleringskraft)  har dårlige vilkår nå siden de opportunistisk kraft tar av inntektsgrunnlaget. Dermed risikerer vi at kraftfmarkedet får for lite incentiv til å skape stabilitet i kraftforsyningen med påfølgende volatilitet i prisene som resultat. På lang sikt vil naturligvis dette stabilisere seg ettersom markedet for reguleringskraft vil øke, men den mellomliggende volatiliteten kan bli skadelig og en overgangsperiode kan fort være flere tiår.  Jeg tror man trenger å skape met marked for effekt og ikke bare energi. Fastprising gjør det litt halvveis, men er fortsatt prising på energi. Jeg tror prising på garantert effekt hadde vært en riktigere måte å incentivere markedet på og hadde gitt bedre vilkår for base/regulerbar kraft

Med stadig mer sol og vind er tross alt energi mindre relevant, men sikkerhet for at du får energi når den trengs langt viktigere.

[Ketill Jacobsen]

sverreb skrev (1 time siden):

Med stadig mer sol og vind er tross alt energi mindre relevant, men sikkerhet for at du får energi når den trengs langt viktigere.

Det er allikevel slik at de to landene med størst andel fornybar energi Danmark og Tyskland med ca 50% fornybar elproduksjon, også har best forsyningssikkerhet for strøm i verden. Så problemet med leveransesikkerhet er kanskje et større problem på akademisk nivå enn det er det i den virkelige verden?

[sverreb]

17 minutes ago, Ketill Jacobsen said:

Det er allikevel slik at de to landene med størst andel fornybar energi Danmark og Tyskland med ca 50% fornybar elproduksjon, også har best forsyningssikkerhet for strøm i verden. Så problemet med leveransesikkerhet er kanskje et større problem på akademisk nivå enn det er det i den virkelige verden?

Nordeeuropa er et integrert kraftmarked. Du kan ikke isolere ut enkeltland på den måten. Uten egne og andre lands varmekraftverk som reserve ville bildet vært anneledes. Du kan heller ikke se bort i fra at mye varmeproduksjon ikke går via elektrisitet  men er direkte forsynt via gass. 

Jeg er heller ikke overbevist om at forsyningssikkerhet er en god proxy for lav volatilitet. Man kan nok ha tilfeller hvor man kan levere, men volatiliteten er slik at virksomheter alt har stoppet produksjon.

Endret 22. september 2021 av sverreb

[Lynxman]

2 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Bare en liten hake. Det finnes knapt noen fungerende prototype av et slik anlegg og lang mindre et kommersielt anlegg. LFTR har vært lovende siden 1954 og har fortsatt samme status!

 

En reaktor kan sees som en varmekjele fyrt av kull (eller hva som helst brennbart). For å få strøm må en få høytrykks og høytemperatur damp fra kjelen (eller høytrykks varm luft). Så behøver en damp eller gassturbiner og en generator (og for dampturbiner en stor kondensator med enten tilgang til en stor elv, fra et stort vann eller sjø eller et enormt system basert  på luftkjøling (eller et fjernvarmeanlegg som i seg selv behøver backup når reaktoren har vedlikeholdsstopp, og kjølesystemet behøver en backup i fall fjernvarmesystemet svikter. En skjønner at det er grunner til at bare 1% av reaktorenes produksjon brukes til fjernvarme som snitt i hele verden)).

Kina bygger det. Russland bygger det. De vil være først ute og vi vil henge etter i vesten.

LFTR trenger ikke vann for sikkerhetens skyld. Det er ikke høyt trykk i saltseksjonen slik det er i vannreaktorer. Dampdelen er et lukket system og trenger ikke vannkilde på størrelse med en elv for å holdes i gang. Kjølesystemet trenger ingen vann-backup slik tradisjonelle vannreaktorer gjør.

[Ketill Jacobsen]

Lynxman skrev (1 time siden):

Kina bygger det. Russland bygger det. De vil være først ute og vi vil henge etter i vesten.

LFTR trenger ikke vann for sikkerhetens skyld. Det er ikke høyt trykk i saltseksjonen slik det er i vannreaktorer. Dampdelen er et lukket system og trenger ikke vannkilde på størrelse med en elv for å holdes i gang. Kjølesystemet trenger ingen vann-backup slik tradisjonelle vannreaktorer gjør.

LFTR har absolutt sine sterke sider (tre sider med fordeler og tre sider med ulemper!). Det er stort sett korrekt alt du skriver og i tillegg kan legges til at det forgår utvikling av teknologien i flere land (ikke minst Danmark).

To spørsmål du gjerne må svare på: 1) Når får vi et kommersielt og produsende anlegg? 2) Vil et slik anlegg noen gang kunne konkurrere med sol og vind og hva skulle argumentene være for det?

Store reaktoranlegg har ingen sjanse i dag. Hvis vi ser på OL3 som etter 17 år har en pris på ca 130 milliarder (inkl. rentekostnader for investerte midler over 17 år og 4% rente). Med en langsiktig pris på strøm på 30 øre/kWh og kun 10 øre til å betjene kapitalen per kWh (drift, vedlikehold, brensel, nødvendige oppgraderinger på 20 øre per kWh) vil verket gi en inntekt på 1,3 milliarder i 2022 til kapitalkostnader om det blir et fullt produkssjonsår. Bare rentekostnaden på de 130 milliarder vil bli 5,2 milliarder (regner lave 4%). Så selskapet bak vil hurtig gå konkurs om ikke den finske stat dekker opp tapet hvert år de neste 50 år.

LFTR vil gjerne bli småskalaanlegg og dermed ikke nyte fordelen av storskala produksjon, men kan på den annen side tjene på serieproduksjon og langt mindre utviklingskostnader per enhet. Så vi får se (om slike anlegg noensinne blir realisert)!

Endret 22. september 2021 av Ketill Jacobsen

[Lynxman]

Aner ikke når vi får et anlegg. I hvert fall ikke så lenge det bare krangles. Sammenlignet med sol og vind er det jo tilnærmet ubegrenset med kraft fra LFTR, på tilsammenligning lite areal, med 100% stabilitet, pluss at det kan plasseres langt unna folk så de slipper å klikke fordi de må se på vindmøller.

Endret 22. september 2021 av Lynxman