Tror vi kan få 30-minutters hyperloop mellom Oslo og Stockholm

[0laf]

aomt skrev (17 timer siden):

Då er det bedre å vente 10-15 år på hyperloop og få x3-x4 fart.

Tror nok du må vente lengre enn som så, per i dag er det ingenting som tyder at dette vil fungere om 10-15 år, langt mindre være ferdig bygget på den tiden.

Vi har trolig flyvende biler før vi har fungerende hyperloop med tilstrekkelig lav risiko.

Endret 26. september 2021 av 0laf

[aomt]

0laf skrev (2 timer siden):

Tror nok du må vente lengre enn som så, per i dag er det ingenting som tyder at dette vil fungere om 10-15 år, langt mindre være ferdig bygget på den tiden.

Vi har trolig flyvende biler før vi har fungerende hyperloop med tilstrekkelig lav risiko.

Kva som er SÅ risikofylt med hyperloop at det skal være umulig å gjennomføre? 

[0laf]

aomt skrev (43 minutter siden):

Kva som er SÅ risikofylt med hyperloop at det skal være umulig å gjennomføre? 

Veeel, man trenger nære på totalt vakuum i rørene for å oppnå de hastighetene det reklameres om, det er vel 0.015 psi man sikter seg inn på, som er så lite at det like gjerne kunne vært null (men perfekt vakuum er nesten umulig å oppnå).

Det gjør at trykk i røret er nærmest fraværende, det er et vakuum, mens på utsiden av røret og i kabinen på "toget" så er det atmosfærisk trykk, rundt 15 psi.

En atmosfære tilsvarer 10 tonn per kvadratmeter. Det er trykket rørene vil stå under, og må tåle.
Det er altså ikke bare-bare å legge rør, det må være helt tett, å tåle et enormt trykk.

Et annet problem er at et "tog" som beveger seg i høye hastigheter i et vakuum vil skape varme, som fører til store termiske forskjeller. Det vil også varierende utetemperaturer gjøre.

Rørstrekk som er flere mil lange, må altså ikke bare tåle titusenvis av tonn som står å presser mot røret på alle sider fra atmosfæren, de må også tåle store temperatursvingninger og termisk ekspansjon.

Dersom det skulle oppstå lekkasje, selv på størrelse med en knappenål, så vil trykket utenfor røret, som altså er 15 psi høyere enn inne i røret, umiddelbart implodere hele røret og alt som finnes i det.

En kule på avveie fra jeger-Arne som er på elgjakt eller en steinsprut e.l. fra en bil i nærheten, som treffer røret, eller en pakning i rørstrekket som får en lekkasje på en millimeter, pakninger som man altså må ha for å ta opp ekspansjon fra varmen som oppstår, så går hele dritten i lufta med et smell, det vil si, det imploderer i en enorm katastrofe hvor alle, absolutt alle, vil dø, og hele konstruksjon er totalt ødelagt.

Det høres ut som en terrorists våte drøm, lag et millimeter stort hull i røret, så er hele greia ødelagt og må skiftes ut, samt at alle som er inne i røret dør omtrent umiddelbart.

Merk at dette også er et vesentlig problem ved stopp. Det vil være omtrent umulig med nødutganger i et rør som holder vakuum, og dersom en av "togene" stanser, så ville det være en massiv operasjon å få de ut igjen.

Dersom det går hull i veggen på "toget", eller "pod'en" som de vel kalles, så vil du trolig bare dø av kvelning, ettersom all luft vil bli umiddelbart sugd ut i vakuumet.
Men dersom toget beveger seg  i de oppgitte 1200 km/t når hullet oppstår, vil alle ombord i toget bli knust til pinneved umiddelbart når trykkforskjellen forsvinner, før de rekker å bli kvalt.

Mange av disse problemene kan sikkert løses med tiden, men per i dag er det neppe noen som er ved sine fulle fem, som forstår hva dette egentlig er, som ville satt sine ben i en Hyperloop, risikoen for umiddelbar død ved selv den minste tekniske feil er skyhøy.

Endret 26. september 2021 av 0laf

[stich_it]

Ernie skrev (På 19.9.2021 den 21.10):

Uansett, jeg er helt enig i at bedre planlegging og dobbeltspor er veien å gå. Det skal ikke allverdens forbedringer til før tog i Norge kan konkurrere med fly. NSB hadde noe på gang med Signaturtogene/type 73, men togene kan bare gjøre så mye før man er pent nødt til å fikse signalanlegg og skinnegang. Politisk er det mye enklere og visuelt mer tilfredsstillende å kjøpe nye tog enn faktisk fikse de kjedelige tingene som faktisk hindrer effektiv jernbane

Det jobbes med ERMTS utrulling som skal gi full ATC, som tilrettelegger for kortere reisetid. De skal ha det klart på Nordlandsbanen oktober til neste år, det er beregnet 5-7 år tid på å oppgradere hele banenettet. 

5ZHK7SO3 skrev (På 19.9.2021 den 22.13):

Sats på en fungerende jernbane først. Gjerne bedre perronger og parkeringsmuligheter.

Hyperloop i warpspeed commander...kirk.

Perronger oppgraderes og utbedres fortløpende, samme med parkeringsmuligheter, det jobbes også med å tilby transportmidler som kan hentes ut og leveres tilbake på visse stasjoner.

Men det er jo budsjetter å forholde seg til samt begrenset med ressurser for å gjennomføre alle prosjekter, så Ting Tar Tid. 

[aomt]

0laf skrev (4 timer siden):

-

Kas varme du snakker om? Vakuum - ingen luftmotstand. Og det er det som er største kilde til varme mtp høye hastigheter. 
Temp forskjeller utanfor som påvirker røret er større utfordring, men eg trur i 2020-2030 har vi nok teknologi/nanomaterialle for å fikse det. 
Evt hele hyperloop tunellen plasseres inne i ein litt større tunell som er ikkje vakum, men holder temperatur innenfor rekkevidde gjennom året. Det er ikkje verre enn det. 

 

For å gjøre det enkelt for deg, så kan du gjerne samanlikne hyperloop med flyet. 

PSI i flyet er på rund 8-9 i A320/B737 (dvs - 55 år gammalt fly!) og opp mot 15 eller noe på de nyeste flyene. Då snakker eg om vanlige pax fly, ikkje militære. Det er eit rør som "må fly" i hastighet på .8 mach. Som må tåle at trykket i/utanfor varierer så ofte som kvar 15-20m (korte flyturer).
Trur du virkelig det blir SÅ vanskelig å lage eit rør som tåler det trykket på bakken, uten å måtte gå gjennom trykk-sykluser, når vi fekk det til på flyet for 60 år siden?

Igjen, om vi sammenlikner med flyet, lufta "leker ut" av den non-stop gjennom hele flygingen. Uten at den eksploderer. På toppen av det, det er noe som heter "rapid decompression" og vanlig. "Rapid" er når noe ekstremt skjer og hele flyet mister trykket ekstremt fort. Det er snakk om noe MYE mer alvorlig enn steinsprut, for å si det slikt. Da må døren ryke e.l.
Pumper som går hele tiden (pumper lufta ut av tunellen) løser det meste av små lekkasjer. Igjen, slik som det er gjort på flyet. 

Terror. Det har eksplodert bomber i flyet på 10km høyde - 8psi + - og flyet har landet trygt. Igjen, trur du hele konstruksjonen til hyperloop vil kollapse pga steinsprut/ei kule? Nei. 
Mye av det (decompression) løses enkelt ved plugger som popper når trykket blir for stort. Da må pluggen byttes, mens hele konstruksjonen er like fin som før.
Er det bomben som går av, det går MYE raskere å sende signal til toget om å stoppe trygt enn luften beveger seg. For å snakke om "alle dør" - må bomben sprenges like i nærheten/under toget. Men då er det ikkje stor forskjell fra høyhastighets tog. Sprenger du bomba rett under toget som går i 300-500km/t eller tar brua den kjører på, så er alle døde. Terrorister trenger ikkje vente på hyperloop for å få det til. De kunne sprengt brua for 200+ år siden. 

 

Eg har ikkje gjort noe store undersøkelser på hyperloop, men eg ser ikkje noe teknologiske utfordringer ved det du nevner. På generelt grunnlag, så var alle de problemene løst med flyene for mer enn 60 år siden. 

[Lodium]

On 9/25/2021 at 11:59 PM, oophus said:

Nei, det er nettopp det. Tesla har ikke noen metode for å løse krav til å skifte "Fallback" om noe går galt. Ergo trenger de sjåfører. 

Feks måten Waymo løser sjåførtomme Robotaxier på ville vært noe Tesla ville måtte gjøre selv for å få noe slikt godkjent. Det hjelper ikke å løse selve kjøringen alene. FSD vil derfor kreve lokal Fallback i lang lang tid. Er jo derfor de til DMV sier at City Streets testingen ikke skal ut fra nivå 2 selvkjøring. 

Nå nekter du for avik situasjoner igjen med dette fallback sprøytet ditt.

Når mennesker er involvert er det umulig å sikre seg 100 % mot alle mulige hendelser

Det er ikke slik at menneskelige feil atuomatisk blir borte ved ett fallback system

dersom noen skifter en del med en ukarrant del (foreksempel ukkurante bremsekiver i en automon bil) i fallback systemet ditt så har du en ulykke.

Merk, nå sier jeg ikke at det er umulig å redusere risiko med å øke atonomosjon

men å bli kvitt alle ulykker hører nok under utopia fantasier selv om du skifter fallbacksystem fordi det er menesker som til syvende og sist etterser og vedlikeholder fallbacksystemer.

Endret 31. oktober 2021 av Lodium

[oophus]

Lodium skrev (52 minutter siden):

Nå nekter du for avik situasjoner igjen med dette fallback sprøytet ditt.

Det er nettopp avvik man trenger fallback systemer for? Blander du ting sammen her? 

Lodium skrev (53 minutter siden):

Når mennesker er involvert er det umulig å sikre seg 100 % mot alle mulige hendelser

Nettopp? Men Fallback systemer skal i tillegg ta høyde for ting mennesket ikke har kontroll over også. F.eks hva gjør man om bilen punkterer? Ingen bil ved nivå 5 skal bli stoppet av slikt, så hva kreves det av Fallback systemet å gjøre en slik situasjon håndterbar? 

 

Lodium skrev (54 minutter siden):

Det er ikke slik at menneskelige feil atuomatisk blir borte ved ett fallback system

dersom noen skifter en del med en ukarrant del (foreksempel ukkurante bremsekiver i en automon bil) i fallback systemet ditt så har du en ulykke.

Fikser du en Robotaxi i garasjen din hjemme, så er du nok langt utenfor hva som er lovlig med disse kjøretøyene fra før av. 

 

Lodium skrev (55 minutter siden):

Merk, nå sier jeg ikke at det er umulig å redusere risiko med å øke atonomosjon

men å bli kvitt alle ulykker hører nok under utopia fantasier selv om du skifter fallbacksystem fordi det er menesker som til syvende og sist etterser og vedlikeholder fallbacksystemer.

Et fallback-system er ikke der for å fjerne ulykker 100%? Det er jo ved ulykker og uante hendelser at man må ha fallback systemer. 

[Lodium]

10 minutes ago, oophus said:

Det er nettopp avvik man trenger fallback systemer for? Blander du ting sammen her? 

Nettopp? Men Fallback systemer skal i tillegg ta høyde for ting mennesket ikke har kontroll over også. F.eks hva gjør man om bilen punkterer? Ingen bil ved nivå 5 skal bli stoppet av slikt, så hva kreves det av Fallback systemet å gjøre en slik situasjon håndterbar? 

Sprøyt

Sensorene i seg selv som skal overvåke systemene kan også faile

Quote

Fikser du en Robotaxi i garasjen din hjemme, så er du nok langt utenfor hva som er lovlig med disse kjøretøyene fra før av. 

stråmann

Er så vidt jeg vet blant umulig å fikse software til en Tesla dersom den er full av bugs hjemme i garasjen

da må man til  forhandler

Kode i ett programmvare kodes av mennesker og det meste av programvare inneholder bugs av større eller mindre grad

Kunne nevt en drøss andre ting som kan feile

 

Quote

Et fallback-system er ikke der for å fjerne ulykker 100%? Det er jo ved ulykker og uante hendelser at man må ha fallback systemer. 

At man må ha fallbacksystem betyr ikke at at det er umulig å ha avik

 

Endret 31. oktober 2021 av Lodium

[oophus]

Lodium skrev (Akkurat nå):

Sprøyt

Sensorene i seg selv som skal overvåke systemene kan også faile

Og det er det man har fallbacksystemer til! Hva skal skje om en sensor ryker? Hva skal skje om noe mekanisk på bilen ryker? Hva skal skje om en CPU ryker? Hva skal skje om bilen er forvirra? 

Lodium skrev (1 minutt siden):

At man må ha fallbacksystem betyr ikke at at det er umulig å ha avik

Lær deg å lese. Det er avvik man har fallbacksystemer for! 

[Lodium]

Just now, oophus said:

Og det er det man har fallbacksystemer til! Hva skal skje om en sensor ryker? Hva skal skje om noe mekanisk på bilen ryker? Hva skal skje om en CPU ryker? Hva skal skje om bilen er forvirra? 

Dersom CPU ryker så er det en viss sjanse for en ulykke

Vil tro at bilen stopper etterhvert

dog kan det være fare ved å stoppe ved enkelte steder da alle steder ikke er like oversiktlige

for stoppet i seg selv kan utgjøre en fare noe en ødelagt cpu ikke kan bergene

Just now, oophus said:

Lær deg å lese. Det er avvik man har fallbacksystemer for! 

Spøyt

[oophus]

Lodium skrev (Akkurat nå):

Dersom CPU ryker så er det en viss sjanse for en ulykke

Fallbacksystemet for å støtte at en CPU kan ryke, så har man nok en CPU til som tar over. 

Kan du være så snill å definere hva et Fallback system står for og hva det brukes til? 

[Lodium]

Just now, oophus said:

Fallbacksystemet for å støtte at en CPU kan ryke, så har man nok en CPU til som tar over. 

Kan du være så snill å definere hva et Fallback system står for og hva det brukes til? 

den ande cpu kan inneholde fabrikasjons feil

Du har ikke løst en dritt

[oophus]

Lodium skrev (2 minutter siden):

den ande cpu kan inneholde fabrikasjons feil

Du har ikke løst en dritt

1. Det er derfor man tester og benchmarker slikt for å sjekke om alt er i orden. 
2. Jeg? Du mener firma som Waymo og Mobileye? 
 

[Lodium]

25 minutes ago, oophus said:

1. Det er derfor man tester og benchmarker slikt for å sjekke om alt er i orden. 
2. Jeg? Du mener firma som Waymo og Mobileye? 
 

Hørt om tilbakekalkalkling av produkter en god stund etter produktet er sendt ut til kundene?

Dersom Tester og benchmarking hadde fungert slik du påstår her

hadde aldri slike hendelser med tilbakekalling av produkter skjedd.

og da tar jeg ikke med at testerne selv kan gjøre feil eller at benchmark verktøyet kan inneholde feil eller  bugs.

Får nå endelig håpe at det ikke skjer en ulykke  før en har tilbakekalt produktet eller hva?

Og hva  med de kundene som av en aller annen grunn ikke leverer tilbake produktet for å få ett nytt ett?

Endret 31. oktober 2021 av Lodium

[oophus]

Lodium skrev (1 minutt siden):

Hørt om tilbakekalkalkling av produkter en god stund etter produktet er sendt ut til kundene?

Dersom Tester og benchmarking hadde fungert slik du påstår her hadde alrdi slike hendelser med tilbakekalling av produkter skjedd.

Men forstår du fremdeles ikke hva et fallback system omhandler for noe? Det er nettopp dette det handler om. Man må designe inn sikkerhet i tilfelle noe uventet skjer. Det inkluderer feil i hardware. 

Hva trur du Fallback systemet til f.eks Waymo er? Hva er grunnen til at de kunne starte å fjerne testsjåfører fra bilene sine? 

[Lodium]

16 minutes ago, oophus said:

Men forstår du fremdeles ikke hva et fallback system omhandler for noe? Det er nettopp dette det handler om. Man må designe inn sikkerhet i tilfelle noe uventet skjer. Det inkluderer feil i hardware. 

Hva trur du Fallback systemet til f.eks Waymo er? Hva er grunnen til at de kunne starte å fjerne testsjåfører fra bilene sine? 

Nå har du beskrevet flere fallbacksystem selv her som jeg har svart på

Hitill har du ikkje løst en dritt

Og hva navnet på produsenten er for noe er helt uvesentlig

det er ikke slik at Waymo har menneskelige ansatte som aldri gjør menneskelige feil

eller at programvaren deres ikke kan inneholde bugs, eller at det aldri kan produseres ett parti med hardware som er feilprodusert.

 

 

Endret 31. oktober 2021 av Lodium

[oophus]

@Lodium Bare svar på spørsmålet? Hvorfor kunne Waymo ta ut menneskene i sine Robotaxier? Hva ble forandret og implementert i deres fallbacksystemer som gjorde det mulig?

[Lodium]

34 minutes ago, oophus said:

@Lodium Bare svar på spørsmålet? Hvorfor kunne Waymo ta ut menneskene i sine Robotaxier? Hva ble forandret og implementert i deres fallbacksystemer som gjorde det mulig?

 

 

De atonome taxiene til waymo har allerde skapt problemer

https://www.theverge.com/2021/10/14/22726534/waymo-autonomous-vehicles-stuck-san-francisco-dead-end

Så fallback systemet ditt failet jo allerede her.

Når det går nok tid så vil man med tiden oppleve andre ting.

Fortsatt ikke løst en dritt.

 

 

[oophus]

Lodium skrev (1 time siden):

De atonome taxiene til waymo har allerde skapt problemer

Problemer som er harmløse. Det at de kjører ut i en blindgate og må snu utgjør da ingen fare? Fiksen på det er å oppdatere HD-Kartet og pathingen i nærområdet bare. 

 

Lodium skrev (1 time siden):

Så fallback systemet ditt failet jo allerede her.

Kan du ikke bare svare på spørsmålet? Hvorfor kunne Waymo flytte ut testsjåføren og nå kjøre uten sjåfører i bilene sine? 

Endret 31. oktober 2021 av oophus

[Lene Stohl PhD]

 

On 9/26/2021 at 7:47 PM, 0laf said:

Det gjør at trykk i røret er nærmest fraværende, det er et vakuum, mens på utsiden av røret og i kabinen på "toget" så er det atmosfærisk trykk, rundt 15 psi.

En atmosfære tilsvarer 10 tonn per kvadratmeter. Det er trykket rørene vil stå under, og må tåle.
Det er altså ikke bare-bare å legge rør, det må være helt tett, å tåle et enormt trykk.

Én bar er ikke et enormt trykk. Det er samme trykket tunnelen ville oppleve om det hadde 1 bar indre trykk, og du senket det i vann ned til 10 meters dybde. Det planlegges seriøst å lage tofelts biltunneler som skal flyte på rundt 30 meters dyp, altså tre ganger så høy trykkforskjell, og med langt større diameter (nødvendig veggtykkelse i en trykksatt sylinder øker lineært med ytre radius ved samme trykkforskjell, om jeg ikke husker feil). Om 1 bar hedde vært prohibitivt, hadde planleggingen av disse tunnelene blitt kastet i søpla samme dag de ble foreslått.

On 9/26/2021 at 7:47 PM, 0laf said:

Et annet problem er at et "tog" som beveger seg i høye hastigheter i et vakuum vil skape varme, som fører til store termiske forskjeller. Det vil også varierende utetemperaturer gjøre.

Det vil oppstå my varme i toget, på grunn av elektriske systemer og til og med kroppsvarmen til passasjerer, men det største problemet med dette er at det er vanskelig å bli kvitt denne varmen siden podden vil bevege seg i et vakuum (nær-vakuum, jeg vet), så det blir som å ha en liten el-motor i en moderne Thermos. Så det det er ikke termiske forskjeller som er problemet, det er akkumulasjon av varme.

On 9/26/2021 at 7:47 PM, 0laf said:

Rørstrekk som er flere mil lange, må altså ikke bare tåle titusenvis av tonn som står å presser mot røret på alle sider fra atmosfæren, de må også tåle store temperatursvingninger og termisk ekspansjon.

Det vil være nødvendig med teleskoperende forbindelser for hver X antal km rør, men disse kan være veldig enkle å lage, og fordi overtrykket er på utsiden kan dette gjøres enkelt med en elastisk mansjett på utsiden av røret, der det vil være lett å komme til for vedlikehold. (Konseptet jeg snakker om er nesten garantert ikke det du ser for deg akkurat nå, men jeg har ikke anledning til å skissere det ut her jeg sitter.)

Skinner og annet som ligger inne i røret, derimot, vil være i den ekstremt fordelaktige posisjonen at det knapt vil være noe termisk variasjon overhode, og kan lagres opp slik at det løper uavhengig av røret i lengderetningen (men fikseres mot de to andre aksene).

On 9/26/2021 at 7:47 PM, 0laf said:

Dersom det skulle oppstå lekkasje, selv på størrelse med en knappenål, så vil trykket utenfor røret, som altså er 15 psi høyere enn inne i røret, umiddelbart implodere hele røret og alt som finnes i det.

Dette er sprøyt. Eneste måten dette kunne skje var hvis ingeniørene hadde beregnet seg frem til en veggtykkelse som vil tåle 1 bar ytre overtrykk, men ikke én pascal mer enn det. Det ville vært litt av en ingeniørkunst. Heldigvis har de en tendens til å legge inn sikkerhetsfaktorer på flere ganger forventet max belastning, en faktor som øker proporsjonalt med hvor kritisk komponenten er.

Det er sikkert mange her som har sett disse videoene av oljefat og tankbiler som kollapser ganske voldsomt når de tømmes for luft, men en må huske på at dette er tanker som ikke er dimensjonert for den belastningen i det hele tatt. De er dimensjonert for å ta et moderat indre overtrykk, og en sylindrisk/sfærisk beholder med indre overtrykk behøver langt mindre veggtykkelse enn en med tilsvarende ytre overtrykk. 

Det er trivielt for en ingeniør å dimensjonere en vakkumsatt sylinder i hyperloop-størrelse som ikke vil kollapse om det så ble beskutt med tanks. Det eneste spørsmålet er om en slik veggtykkelse er økonomisk bærekraftig. Intuisjonen min sier nei, men jeg har fremdeles til gode å se en med (relevant) ingeniørgrad mene noe om dette den ene eller andre veien.

On 9/26/2021 at 7:47 PM, 0laf said:

Merk at dette også er et vesentlig problem ved stopp. Det vil være omtrent umulig med nødutganger i et rør som holder vakuum, og dersom en av "togene" stanser, så ville det være en massiv operasjon å få de ut igjen.

Den behøver ikke være så massiv, det kommer an på omstendighetene. Om en pod bare mister drivkraft og stopper opp, men kan rulle helt fint, kan det være mulig å designe poddene slik at podden som kommer bak bremser opp, kjører forsiktig frem til den stansede podden, og dytter den i mål, eller til nærmeste nødutgang, selvfølgelig med sterkt redusert hastighet.

Nødutganger trenger ikke være komplisert. Det er bare å lage en passe åpning (dette selvfølgelig vil kreve noe forsterkning rundt åpningen), og så ha en dør på denne som svinger utover, tettet med en gummipakning. Trykkforskjellen vil presse denne døren på plass, det vil knapt være nødvendig med låsemekanisme. Den vil også bare kunne åpnes når trykket er utlignet. I fall noen benytter denne nødutgangen vil helikoptrene allerede være i luften på vei til stedet.

Dersom et hjullager skjærer seg, og motstanden blir for stor til at den kan dyttes hjem med en annen pod, vil man i verste fall måtte fylle røret med luft ganske raskt via ventiler som selvfølgelig vil være installert hver X km langs hele rørets lengde (for å unngå luftpistoleffekt). Deretter vil en poddene foran den som sitter fast kjøre til neste stasjon, og de som kommer bak vil rygge til nærmeste stasjon. En dedikert evakueringspod vil deretter rushe til podden som sitter fast før arbeidet med ekstraksjon av podden vil begynne.

Hvor "massiv" er denne operasjonen? Vel, vi rydder jevnlig opp etter flykrasj og togavsporinger, som i aller høyeste grad er massive operasjoner, men ikke større enn at vi fortsetter å fly og kjøre tog for det. For ikke å snakke om alle barnefamiliene som blir skrapet i hop på motorveier over hele verden, uten at det skremmer oss fra å kjøre bil.

On 9/26/2021 at 7:47 PM, 0laf said:

Dersom det går hull i veggen på "toget", eller "pod'en" som de vel kalles, så vil du trolig bare dø av kvelning, ettersom all luft vil bli umiddelbart sugd ut i vakuumet.

Hvor umiddelbart luften blir sugd ut kommer an på størrelsen på hullet. Det kan ta et halvt sekund, som vil være en så voldsom hendelse at det trolig vil føre til umiddelbar død for alle ombord, eller flere timer, i hvilket fall podden bare vil stoppe ved neste stasjon og penses ut for reparasjon. Dersom luften siver ut i løpet av minutter vil det samme skje som i scenarioet med låst hjul; røret blir fylt med luft, alle podder kjører til nærmeste stasjon med redusert hastighet. 

Igjen vil jeg minne på at vanlige rutefly eksploderer i luften fra tid til annen, enten på grunn av tretthetsbrudd, en låsemekanisme som ikke var tilstrekkelig dimensjonert eller fordi det oppstår en kortslutning som skaper en gnist i en nesten tom drivstofftank, full av en støkiometrisk perfekt blanding av luft og flybensindamp. Men vi fortsetter å fly for det.

On 9/26/2021 at 7:47 PM, 0laf said:

Mange av disse problemene kan sikkert løses med tiden, men per i dag er det neppe noen som er ved sine fulle fem, som forstår hva dette egentlig er, som ville satt sine ben i en Hyperloop, risikoen for umiddelbar død ved selv den minste tekniske feil er skyhøy.

Ja, og det er den også når man flyr i en tynn aluminiumsylinder i 900 km/t i 30.000 fot, eller langs bakken i 300km/t på skinner som ligger åpent, eller i 100km/t i en bil på en vei sammen med andre biler som alle føres av primater i improvisert koreografi, for å sitere... en eller annen.