Jeg jobber i en barnevernsvirksomhet som kjøper tobakksprodukter til mindreårige

[Gjest 8814c...e3c]

Litt usikker på om dette er riktig forum å poste dette i. For jeg vet jo svaret på spørsmålet jeg stiller rent juridisk. Men jeg tenker det kan være gode råd å få her likevel, så jeg kjører på. 

Jeg er en barnevernsarbeider som jobber med ungdom fra helt ned i 14 års alderen. Der jeg jobber er det helt normalisert og nærmest forventet at vi som jobber med ungdommene skal kjøpe både tobakk og snus for dem som bruker dette. Dette til ungdom i alder helt ned i 14, og opp til 17 år. 

Jeg reagerer jo på dette, og synes det er lite greit. Men blir fortalt at dette er veldig vanlig å gjøre i barnevernssektoren. 

Med etablerte normer som dette hvor det bare er noe alle gjør er det vanskelig å være den som skal utfordre det etablerte. Dessverre har jeg ikke inntil nylig klart å stå i mot dette presset, og har gjort dette selv. Men det har tært veldig på meg. 

Den siste tiden har jeg for øvrig tatt ett klart standpunkt mot dette. Jeg har sagt at jeg ikke ønsker å være med på dette lenger. Og selv om det blir akseptert, får jeg følelsen at jeg blir sett på som vanskelig og firkanta. 

Er jeg helt på bærtur som reagerer på dette? 

 

 

Anonymous poster hash: 8814c...e3c

[Kajac]

Dette er jo en straffbar handling. Men ingenting overrasker meg når det kommer til barnevernet...

[Serpentbane]

Disse barna har vært i gjennom mange problematiske opplevelser og har også ofte vært eksponert for diverse rusmidler, inklusive snus og tobakk som er avhengighetsskapende.

Når de da plasseres på institusjon og alt dette medfører så vil det potensielt ha en ekstra skadevirkning i en ellers vanskelig situasjon om det plutselig innføres et forbud. Resultatet vil fort bli utagerende oppførsel, at barna drar til steder de ikke skal, tyveri på butikker osv. 

Det kan altså være at dette er en problemstilling man bør ta tak i på et senere tidspunkt, enten når de overføres til et fosterhjem, eller en permanent institusjon. Om oppholdet er permanent kan det være at det vil kreve noe tid før prosessen kan startes. Det er mange variabler her. 

Men, selv om det er forståelig og tildels fornuftig under gitte premisser er problematisk om det er slik at dette er noe som gjøres under bordet på "eget iniativ" av den ansatte, uten at det har noen faglig forankring.

Potensielt kan dette da ha opphav i en enkelt ansatt med mer liberale holdninger som vil være den kule, enn at det er faglig vurdert opp mot barnets behov og problemstilling. Det er i såfall en lite heldig praksis. 

[Skandinav]

Gjest 8814c...e3c skrev (23 minutter siden):

Er jeg helt på bærtur som reagerer på dette? 

Overhode ikke.

Les dette først: https://www.arbeidstilsynet.no/tema/varsling/

[Kfinn]

Jeg vil først si at det naturlig nok ikke er greit at loven brytes rutinemessig. Spesielt når det forventes at du skal begå en straffbar handling.

 

Når det er sagt så kan jeg jo forstå hvorfor det er slik (dette er bare ren spekulasjon uten noen form for ekte innsikt): Unge som har bagasje som gjør at de havner i barnevernet søkelys har nok høyere tobakksbruk enn snittet. Tobakk er vanedannende og for mange brukere er det sikkert ikke et reelt alternativ bare å stoppe. Institusjonen står da overfor valget mellom å la de unge vandre ut i den store verden og skaffe seg dette gjennom det som til slutt blir en kriminell handling eller bare sørge for at det blir gjort "i ordnede former" selv. Kanskje det til og med kan brukes som gulrot for å få litt kustus(?). Fra hva du beskriver så velger man "i ordnede former" uten at jeg synes at det kan forsvare valget likevel. 

[krikkert]

Det følger av tobakkskadeloven § 17 at det er forbudt å "selge eller overlate" tobakksvarer til personer under 18 år. Opprinnelig da loven ble gitt i 1975 var aldersgrensen 16 år, men ordlyden er videreført fra daværende § 5 som igjen videreførte 1899-loven om beskyttelse av barn mot tobakksbruk. Aldersgrensen ble hevet til 18 år fra 1996. 

1899-loven bestemte: "§ 1. Gjennem Vedtægt, stadfæstet af Kongen, kan ethvert Kommunestyre forbyde Salg af Tobak i hvilkensomhelst Form til Børn under 15 år, uanseet om Tobakken angives kjøbt til Børnets eget eller andres Brug. Vedtægten kan ligeledes indeholde Forbud mod at kjøbe Tobak i nogen Form til Brug for eller efter opfordring af Børn under 15 Aar samt at overlade saadant Børn Tobak som Gave eller i Laan eller Bytte eller mot Vederlag i Arbeide eller personlige Tjenester."

Det er altså rimelig klart at alle former for kjøp på vegne av mindreårige og alle former for gave, lån, bytte, eller salg til mindreårige, er i strid med tobakkskadeloven. Brudd på § 17 straffes med bøter etter § 44. En arbeidsgiver vil ikke kunne instruere en arbeidstaker til å gjøre dette, og plikter også å sørge for at virksomhetens lokaler er røykfrie, jf. tobakkskadeloven § 25.

Det er altså straffbart. Men det er et nokså mildt straffebud -- det er kun bøtestraff, noe som setter straffverdigheten på nivå med å kjøre for fort. Det er primært oppdagelsesrisikoen som er styrende for om man ønsker å omgå slike bestemmelser (igjen, omtrent som å kjøre for fort). 

Håndtering av barn som røyker innenfor barnevernvirksomheter er et vanskelig spørsmål. Det bør løses gjennom tverrfaglig innsats forankret i kommunehelsetjenesten og barnevernstjenesten. En løsning hvor ansatte kjøper for barna etter eget forgodtbefinnende er ikke veldig heldig. Det kan raskt føre til økt forbruk (ingen holder kontroll på hvor mye barnet får) og at barnet kommer i en situasjon hvor tobakk er lettere tilgjengelig enn det var tidligere, jeg tenker her på 14-åringene.  

Årsaken til at man endret aldersgrensen fra 16 til 18 år i 1996 (dette var et tidspunkt hvor få av de øvrige nordiske land hadde aldersgrense i det hele tatt) var fordi 13-14-åringer fikk kjøpt fordi det var vanskelig å se på utseendet at de ikke var over 16. Da departementet hevet aldersgrensen til 18 år sa man rett ut at man nå forskjøv problemet til 16-17-åringene i stedet, men at det likevel var ønskelig, fordi en 14-åring vil ha store vansker med å passere for å være over 18. 

[X10anT]

Jeg jobbet tidligere på et ungdomshjem der jeg ble satt i eksakt samme problemstilling. Det juridiske er en ting, men jeg anser det å være en rollemodell som et mye viktigere tema i denne sammenheng. For meg var det veldig enkelt å ta et klart og tydelig standpunkt om at dette var totalt uaktuelt. Når alle visste hvor de hadde meg var heller ikke temaet noe særlig grunnlag for diskusjon ved senere anledninger. Jeg var aldri det minste i tvil om at dette var det eneste reelle handlingsalternativet, men så er jeg også en tydelig antirøyker i alle andre sammenhenger også. Jeg ser selvfølgelig at dilemmaet blir større der voksenpersonen faktisk røyker selv.

Selv ville jeg aldri i verden ansatt en røyker til å jobbe på en slik instutisjon nå i 2021, der man skal være gode forbilder som skal vise unge mennesker rett vei her i livet. Ofte ungdommer som allerede har begynt å eksperimentere med forskjellige rusmidler. I min skrudde verden blir det like galt som å ansette en alkoholiker på vinmonopolet. Uten røykere i staben ville problemstillingen i tråden her aldri blitt et dilemma, verken juridisk eller moralsk.

Endret 18. september 2021 av X10anT

[BIGG]

X10anT skrev (2 timer siden):

Selv ville jeg aldri i verden ansatt en røyker til å jobbe på en slik instutisjon nå i 2021, der man skal være gode forbilder som skal vise unge mennesker rett vei her i livet.

Og hvordan i alle dager skulle du gjennomføre det?

[X10anT]

BIGG skrev (5 timer siden):

Og hvordan i alle dager skulle du gjennomføre det?

Først og fremst ved å ikke havne i ledende stilling i en barnevernsinstitusjon innen årets utgang. Resten er plankekjøring.

Endret 18. september 2021 av X10anT

[Gjest 8814c...e3c]

TS her. 

Takk for gode innspill. Har blitt mer selvsikker på at jeg har gjort riktig avgjørelse med tanke på dette nå.

Jeg jobber på en barnevernsinstitusjon som det ser ut som at dere skjønte her.

Jeg kan fortelle litt mer om praksisen, siden jeg ser noen skriver om tilfeller der hvor det kan være gode grunner til dette, som jeg tenker er ett godt argument og en diskusjon i seg selv. Jeg kan være enig i at spesielle omstendigheter kan gjøre dette til ett nødvendig onde. Men mener at det bør grundig diskuteres faglig i forkant, og det man eventuelt kommer frem til skal være en del av tiltaksplanen i samarbeid med saksbehandler i barnevernet, men mål om at det skal være noe som er av midlertidig varighet. Og at det skal tas opp til diskusjon igjen jevnlig. 

Dette med å kjøpe snus og røyk her jeg jobber er ikke forankret i noe av det jeg skriver om i avsnittet over her. Det er bare noe vi gjør for alle ungdommer som har ett forbruk på snus og røyk, uansett hvilke gode grunner som eventuelt skulle være til stede for å gjøre det. Vi stiller få kritiske spørsmål rundt dette, og det har nesten bare blitt automatikk i at vi gjør det. Jeg tror det handler litt om å gjøre jobben lettere for oss som jobber der. Det blir snakket om litt i gangene av og til, spesielt når vi får situasjonen når ungdommer helt ned i 14 år blir kjøpt til. Men ingenting som har ført til at praksisen har blitt endret på. Det er ikke bare meg som ikke liker dette, som jeg har kommet frem til med de samtalene jeg har hatt i "gangene" med andre kolleger. Men det er de gamle erfarne på institusjonen som ser ut til å ikke ha ett problem med dette, og det er noe som gjør det spesielt vanskelig for nyutdannede og uerfarne å utfordre. Jeg har bare jobbet 3 år med dette, og er ganske uerfaren sånn sett. 

Anonymous poster hash: 8814c...e3c

[Gjest 8814c...e3c]

Ts igjen.

https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/k68lEX/gransker-tar-oppgjoer-med-skadelige-barnevernsinstitusjoner

Jeg synes dette er en interessant artikkel i denne sammenheng. (Trenger abonnement for å lese). Jeg synes dette er gode poenger. Jeg tror at vi ikke er gode nok på å behandle barn som barn i dette systemet. Vi tillater ting som vi aldri ville ha godtatt med våre egne barn. Og det er egentlig bare jævla trist. 

 

Anonymous poster hash: 8814c...e3c

[Dragen]

For min del så hadde jeg nok kjøpt. Det blir et nødvendig onde.

Her er det snakk om svært unge personer som går igjennom den vanskeligste tiden av livet, med forventninger og krav fra alle retninger i tillegg til helvetet som er pubertet og identitetsgranskning, og som lever i svært krevende mentale forhold i en livssituasjon de beste av oss ville hatt gigantiske problemer med, også skal vi liksom prakke på dem å slutte med nikotin? Det finnes grenser. Loven har ikke alltid rett.