Utleie til (reelt) ufør – renoveringsarbeid – leietakers rettigheter

[Gjest 1c866...a7d]

 

Tar saken opp på vegne av venn (kjent med at jeg tar den opp). Vedkommende er for utmattet til selv å registerte konto og følge opp akkurat nå og årsaken kommer etter hvert. 

Spørsmålene kan kort formuleres slik: Har leietaker noen rettigheter i tilfellet under. Hvis ja: Hvilke rettigheter og hvordan gjøres de best gjeldende? 

Utgangspunktet for saken er leieforhold i flermannsbolig med terrasser/plen (les: beitemark) foran og kjørbar vei/inngang bak. Om vi tenker nummerering 1-3-5-7 regnet fra offentlig vei ligger først parkeringsplasser, så leilighet 1 som det er her er snakk om. Bygget – trebygg er fra 1960, leiligheten renovert etter “rimeligst mulig”-prinsippet rundt år 2000. Ytterkledning ble da byttet og det hevdes da å være foretatt etterisolering, noe leietaker er skeptisk til begrunnet i både veggtykkelse og hva som faktisk høres. Leilighetene har ellers enkeltvegg uten isolasjon, som typisk i byggeår. 

Utleier - profesjonell part med flere titalls leieforhold - er med absolutt sikkerhet kjent med  at leietaker er handicappet reelt om ikke uføretrygdet formelt. Har tilrettelagt kjørerampe for handlcap-scooter og utendørs lademulighet for denne, har gjennomgått og godkjent dokumenter for for litt installasjon besøkrget av NAV på badet. Har i møte med leietakers fastlege til stede blitt orientert om leietakers behov på disse punktene + at leietaker har diagnose kronisk tretthet med høyt hvilebehov og legens arbeidsdiagnose ME (krever mye elimeringsarbeid før det kan henvises videre, et arbeid som for øvrig har stått temmelig i stampe, Covid-19 er vesentlig, men ikke eneste årsak). Fra møtet er skrevet referat som utleier dokumenterbart har mottatt  sammen med oppfordring om korreksjon dersom utleier mener noe i referatet er feil, uten at videre innspill fra utleier i saken er gitt det jeg er kjent med. Summen av disse forholdene og litt til gjør at leietaker er langt mer bundet til leiligheten enn de fleste av oss, særlig siden leiligheten ligger landling + leietaker ikke er i stand til å komme på noen buss uten hjelp eller handicap-scooter og siste er vesentlig for stor for busser. Scooteren brukes så langt mulig vei/føre, helse og hvilebehov gjør det mulig, men aksjonsradiusen er ikke veldig lang med en slik i landslige omgivelser, vei/føre setter sine begrensinger og hvilebehovet er altså stort. 

I vår registerte leietaker utflytting i naboleilighet (ingen kontakt, går ikke inn på hvorfor utover å si jeg støtter et helt bevisst valg hos leietaker her) uten noen innflytting verken samtidig eller senere. I sommer ble registrert en handyman (ansattelses-/frelancerforhold til utleier viste det seg) pga at vedkommende hadde parkert slik at det måtte tas kontakt for bilflytting om leietaker skulle komme ut, altså ikke på parkeringsområdet, begrunnet i at da måtte gås 25-30 meter forbi nr 2 mellom ytterdør nr 4 der det ble arbeidet og bil.  Leietaker ble samtidig fortalt at han hadde gjort litt arbeid i leiligheten og at mer skulle gjøres. 

Uten forvarsel starter så det som later til å være full renovering.  Leietaker våkner etter dårlig natt av at vindu og dør i naboleilighet byttes, arbeidsstart litt før kl 8. Mobielt toalett/vaskerom (?) parkeres ved inngang naboleilighe innen dagen er omme. Etterpå  følger en ukes stillhet før det er full byggeplass. Noe som viser seg å være et stillas i deler stort set av metall lastes av umiddelbart på mosatt side av veggen til der leietakes seng står rundt kl 0730 og fullt rimearbeid starter. Det rives lystig med med hammer, brekkjern og vinkelsliper, skjæres så det  hyler i treverket med elektrisk sag, hyles og skrikes. nstrukser mellom fire(?) bolde arbeidere osv uten  at noe hensyn later til å være tatt til leieforholdet i naboleilighet. Felles terrasse delt med skillevegg rives foran alle leilighteer og håndverkere herjer umiddelbart utenfor stue-/kjøkenvinduer hvor stilllaset også etterpå settes opp rett foran vinduene. Så gås det løs på taket med stige opp og dunk ned – ikke fra leitakers del, men det gås tydelig der også. I tillegg oppeves gjentatt at leietaker ikke kommer ut fra/hjem til leilgiehten pga parkerte håndverkerbiler (grei parkering annet sted på eiendommen) og at reaksjon ikke fås når scooterens horn brukes for å tilkalle oppmerksomhet så det kan kommes ut. Arbeid - gjerne høyst støyende og rett utenfor soveværelsesvindu - starter kl 0715-0730 og pågår mer eller mindre kontinuerlig til en gang mellom 14 og 17. I går opplevde også leietaker at utkjørsel var så stengt ikke en fortgjenger hadde kommet forbi, langt mindre en invalidescooter og først etter venting kom det folk slik at leietaker kunne få forklart han skulle ut og bilen måtte flyttes. Dette gav ingen dramatiske konsekvenser i går, men leitaker har jevnlig lege-/sykehustimer og da kan forhold som dette være kritisk. 

Etter noen dager er nå leietaker rimelig svimeslått, utmattet som aldri før og hverdagen har brutt fullstendig sammen. Utleier har vært kontaktetet så vidt og avviste da kort ethvert krav begrunnet i at leietaker leier leiligheten, og at hva som foregår utenfor dens vegger har ikke vedkommer leietaker noe med. Det ble påpekt at arbeidet må gjøres mest mulig rasjonelt for uteleier samt at leietaker ER varslet om at “mer skulle gjøres”, så enhver varslingsplikt er overholdt. 

Uten at dette direkte angår saken skal også påpekes at leietaker er uten hjelp i boligen, noe utleier er kjent med. Etter hva jeg forstår gis denne ikke fordi det er “konstantert at hjelp ikke trenges”. Vedtak var gjort om hjelp til forsvarlig renhold 1-2x/uke, upesifisert tidspunk innen 0730-2230 og maks 30 min totalt., men hjelpere kom “flere ganger” og oppdaget at leietaker ikke var hjemme (naturlig nok etter min vurdering, leitaker har både behov for innkjøp og behov for sosialt samvær i område med internett så syltynt det tilsvarer dålig 3G). Nå er vedtaket forlengst tgått på dato og nytt vedtak gjøes altså av en eller annen grunn ikke. Forholdet tilsier altså at det er ekstra kritisk for leietaker å kunne være mest mulig oppgående og selvhjulpet akkurat nå om ikke ting skal kollapse fullstendig. 

Anonymous poster hash: 1c866...a7d

[Milhouse85]

Jeg tillater meg å forenkle innlegget ditt:
- Leietaker er ufør og har behov for mye ro og hvile. 
- Utleier; profesjonell aktør som eier mange utleieenheter kjenner til dette.
- Da nabo til leietaker flyttet ut; bestemte utleier seg for å renovere/pusse opp naboleiligheten.
- Dette arbeidet skjer på dagtid fra ca 7 til 14-17. 
- Utleier får forstyrret sitt behov for ro og hvile; det har også vært mobilitetsproblemer til og fra leiligheten.
- Utleier lurer på om det h*n har rettigheter i forhold til støy og plager ift renovasjon/anleggsarbeidet. 

Jeg tenker:
Veldig mange som er i en lignende situasjon som nevnte person - vil nok kjenne seg igjen i dette. Et behov for ro og hvile som blir forstyrret og som dermed forverrer sykdomsbildet og handikappet. Forstyrrelsene kan være så mangt. Men anleggsarbeid og tilsvarende er nok ganske vanlig. Spesielt om man har behov for ro og hvile på dagtid. Så problemet her er ikke spesielt unikt. 

Man kan ikke nekte noen å pusse opp hjemme. Anleggsarbeid er ganske vanlig - og skjer titt og ofte. Både i privat regi og offentlig. Bor man i et boligfelt - og er hjemmeværende. Vil man måtte tåle slikt støy. Dette er noe man bør tenke over når man velger å gå inn i et leieforhold. Særlig dersom man bor i en gate full av boliger. 
For å sette det litt på spissen: Leier du en liten leilighet, kan du ikke klage over at leiligheten er for liten. - Misforstå meg ikke! Poenget mitt er at dersom man bosetter seg tett mot andre boliger, i et boligstrøk og/eller i et tettbebygget strøk. Er dette noe man må forvente. 

Jeg har selv opplevd mye slikt. Blant annet i fjor da en nabo fikk vannlekkasje og måtte bytte hele grunnmuren. Jeg hadde soverom 20 meter fra. Og ble vekket kl 7 hver morgen med "brrrr brrr brrr" lyd fra slagverk som slo i stykker den gamle muren. Tre måneder tok det. Men - det skjedde på dagtid. Så slikt må man bare regne med. Vanlige folk tenker nok ikke over slikt; fordi de fleste av oss er på jobb eller borte på dagtid. Men dette er helt vanlig støy man må regne med på dagtid. 

Så; løsninger:
- Midlertidig flytte. Det kan være til venner, familie eller lignende. Jeg tror ikke at private utleiere ønsker å sponse hotell eller lignende. Men jeg er kjent med at enkelte personer med særskilte behov i offentlige leiligheter har fått dekket hotell, ved lignende situasjoner. 
- Lydisolere soverommet. Det koster ikke så veldig mye, dersom man for eksempel kun dekker vegger med lydabsorberende materiale. 
- Flytte. Det høres ut som vedkommende kvalifiserer mer enn nok til å få kommunal leilighet. 

Veldig mange av detaljene du oppga i tråden er helt uvesentlig.

Dette er sikkert ikke svaret du ønsket å få. Jeg kan forstå at det er ekstremt plagsomt med støy. 
https://www.huseierne.no/hus-bolig/tema/helse/svart-mange-plages-av-stoy-hjemme/
Noe 1,5 millioner gjør.

Men her var nok utleier maksimalt uheldig - da dette arbeidet skjer i naboleiligheten. 


 

[Nedward]

Man har dessverre ingen spesielle rettigheter utover det som framkommer av husleieloven og en leieavtale selv om man har sykdommer eller  status som arbeidsufør. 

Klokkeslettene som det arbeides på er innenfor for det som er tillatt. Og renovering av en bolig er en midlertidig ulempe. Det må leietaker dessverre bare rett og slett tåle.

[The Avatar]

Sitat

§ 5-4.Forandringer i husrommet og på eiendommen for øvrig

Leieren må finne seg i forandringer av husrommet dersom arbeidet kan utføres uten nevneverdig ulempe for leieren, og forandringen ikke reduserer husrommets verdi for leieren. Andre forandringer kan bare utføres med leierens samtykke.

Leieren kan ikke uten utleierens samtykke foreta forandringer i husrommet eller på eiendommen for øvrig.

Leier av bolig kan med utleierens godkjenning gjennomføre tiltak på eiendommen som er nødvendige på grunn av leierens eller husstandsmedlemmers nedsatte funksjonsevne. Leier av lokale kan med utleierens godkjenning sette opp vanlige skilter, markiser o.l. Godkjenning etter første og annet punktum kan ikke nektes uten saklig grunn.

Om leierens plikt til å sette husrommet tilbake i opprinnelig stand gjelder § 10-2.

Som leigetakar må du finne deg i at det blir gjort endringar på eigedommen forøvrig, men det må gjerast utan nemneverdig ulempe. 

Utleigar plikter også å opprettholde ro og orden etter husleigeloven. 

Det er godt mogleg at dette er såpass omfattande arbeid at leigetakar kan pårope seg ein mangel. I så tilfelle kan det være aktuelt med avslag i husleiga slik at ein betalar det husrommet er verdt når det ei støy på dagtid. Kva sum dette eventuelt tilsvarer vil være opp til kva ein blir einige om, eventuelt retten å avgjere om dette blir ein rettsleg tvist. Mangelen virker ikkje å være så alvorleg at det gir rom for heving av leigeavtalen, men avhengig av varigheita på arbeidet så kan også det være aktuelt. Det vil også kunne være mulig å kreve erstatning for dokumenterte og nødvendige ekstrakostnadar som leigetakar får, men eg har vanskelegheiter for å sjå kva det eventuelt skulle være når arbeidet er på dagtid. 

Er det slik at leigetakaren er fysisk hindra frå å forlate leiligheita på dagtid, f.eks fordi han ikkje klarer å køyre ut mef scooteren på grunn av byggearbeidet? I så tilfelle kunne det våre aktuelt å få erstatning for kostnad til å få hjelp til å kome seg ut av huset. 

[Dragen]

Hvis det ikke er mulig for leieboer å komme seg ut med de hjelpemidlene han trenger, så har ikke utleier opprettholdt frie rømningsveier.

Når det gjelder byggestøy fordi naboen pusser opp er noe man må regne med en gang i blant. Sånn er det å ha naboer, uansett om man leier eller eier.
Hvis det er sånn at den uføre ikke kan ha slikt bråk once in a blue moon, så må han kjøpe seg en enebolig uten naboer eller en leilighet spesialtilpasset til sine behov. Kommunen kan hjelpe med slikt. Man kan ikke forvente at en utleier ikke skal kunne utføre vedlikehold og renovasjon bare fordi du har spesielle behov og ønsker.

[Gjest 1c866...a7d]

TS her

Takk for velvilje og svar så langt til de fire som hittil har svart og beklager jeg ikke har fått fulgt opp før nå, men har en hverdag uten særlig tilgang til data i vanlig arbeidtid. 

Ser av svarene det trenges en del presiseringer: 

• Skulle ganske sikkert presisert dette alt i første innlegget, men glemte det rett ogs slett: Boligene er ikke for utleiers frie utleie etter ønske, de er overdradd en utleier som kan leie ut til personer kommunen “autoriserer” ut fra et prøvd behov. Mellom disse kan utleier velge ut fra boeevne, betalingsevne, referanser osv, men så lenge slke personer med tilfredsstillende stanard for det siste finnes i køen kan altså ikke utleier leie ut fritt til hvem som helst. Siden leietaker både “autorisert” for leie her hos kommunen og faktsik har leiekontrakt her har han iflg kommunen ikke rett på annen bolig 
• De tre boligene videre i rekken står pt ubebodd og forstyrres altså ikke av arbeid, det gjøres bare bolig som ligger ytterst. Det kan altså ikke måles noe sjenanse sett opp mot hva andre i boligrekken opplever. (Og en presiseing til her: Det er altså ikke - gjentar: IKKE - naboen som pusser opp, det er utleier som renoverer tom bolig ut- og innvendig. Dette mener jeg var tydelig prsisert i trådstart, men altså ikke tydelig NOK for alle.) 
• Leieavtalen kan reelt ikke bare heves uten videre fra noen part.  NAVs montering av utstyr på badet - godkjent av utleier - gjøer at dette må flytte før utleier kan gjøre det samme. Enhver flytting annet sted enn der det er “tilsyn” av noen som kan hjlepe på bad/toalett er altså reell umulighet. 
• Pga forrige punkt + behov for nødvendig titlgang til invalidescooter for å kunne bevege seg mer enn ennenødrs i en toværelses leilighet uten trapper er hotell heller neppe reelt mulig løsning 
• Leietaker er pt ikke forhindret fra å komme seg fra bolig og ut i friluft hvor invalidescooter står parkerit umiddelbart ved helt lat trinn til leiligheten og har det han vet selv heller aldri vært dette. . Å komme derfra og ut i offentlig vei har derimot ved en anledning der utleier hadde (privat) behov for dette vært umulig for en kort tid Nå vet jeg ikke hvor langt det er krav til “fri rømningsvei”, men i den grad det er til “utenfor bolig” har altså ingen rømningsvei vært stengt”, snakker vi “utenfor port” blir saken en annen om enn bare for kortere tid. 
• Med AAP minstesats og disponibel iinntekt etter skatt/husleie/bostaøtte på drøyt 6000 kr/mnd som skal dekke strøm (stadig dyrere for oss alle!), mat, andre husholdningsutifter, medisiner, legeregninger etc til egenandel er nådd, klær, helt nødvendig transport osv blir det rimelig meningsløst i den praktiske hverdag her å snakke om tiltak som “ikke koster så veldig mye” for de fleste av oss. Det foreligger også spesifikt forbud mot å endre boligen på noen måte uten utleiers skriftlige forhåndsgodkjennelse - og behovet er altså ukjent tidsrom. 
• Enda mer meningsløst enn for forrige punkt vil bli å kjøpe en enebolig uten naboer, helt særlig når kommunen mener vedkommende har en grei bolig og hvenviser til inngått leieavtale. 
• Leietaker er helt avhengig av å kunne komme til butikk for egen rullestol da ingen hjelp gis av kommunen og varelevering på dør verken er tilbud hos butikker her eller ville vært særlig mulig med tanke på økonomi, jfr de to forrige punktene. Så vidt jeg har forstått saken er kommunens oppfatning at vedkommende ikke trenger non hjelp da kommunen gjorde et vedtak om hjelp til rengjøring utført “1x/uke, 30 min og utfrørt mandag-fredag kl 0730-2230” for å så oppleve et par ganger etter hverandre at vedkommende ikke var hjemme da det kom hjelp til rengjøring. på tidspunkt vedkommende hadde varselt om at han godt kunne væe ute. Nødvendigvis kan man ikke fungere i dagliglivet ved å bo alene og ha husarrest 0730-2230 alle virkedager. Man kan selvsagt argumentere for at vedkommende må holde seg inne til ukens hjelp er gitt, men vedkommende mangler intet mentalt det jeg kan se og mener scooteren er gitt ham for at han skal være aktivt med i samfunnet så langt helsen holder. 
• Leietaker forventer på ingen måte at utleier ikke skal kunne utføre vedlikehold og renovering, men det er mange fremgangsmåter da og verste er valgt uten å be om innspill fra naboleilighet. Ingen egentlige varsler om noe som helst utover at “mer arbeid skal gjøres” sagt ut i lluften av en person leietaker tilfeldig kom i kontakt med, ukjente tider for leietaker og ingen hensyn tatt til leieltakers behov i en bolig der uleier er blant de få som er autorisert for leie nettopp pga spesielle behov. (Den som kjenner sykdommen ME - som altså ikke er konstantert, men arbeidsdiagnose hos legen etter å a diagnositert utmattehet - vedt at dagene svinger som en jo-jo og at ingen medisin finnes for akkurat det, men at en person som har lært litt om sykdommen sin kan mestre noen forhold bedre gjennom planlegging når vedkomemnde vet hva som skal planlegges, likeså at overstimulering av sanseinnrykk er raskeste vei til totalt sammenbrudd og høyt hjelpebehov, kanskje også død for en aleneboende person med dårlig førlighet og uten hjelpeappart rundt seg.) 

Har virkelig en leietaker i en slik situasjon som denne ingen retter mht å påvirke hvordan vedlikeholdet skal skje (tider, mengde varsling på forhånd etc) slik at situasjonen blir til å leve med for både leietaker og utleier? En begrenset innsats arbeid som medfører støy pr dag og på fornuftig tid på dagen ville da være til stor hjelp selv om arbeidet tok lengre tid å få ferdigstilt: Leietaker kunne da “evakuere” for ærend som likevel skal gjøre så sant dette er mulig ut fra dagens helsesituasjon, altså flertallet av dagene hvor nødvendig hvile kan planlegges.  Pga behov for tilrettelagt bad kan imidlertid ikke  evakueres en vanlig arbeidsdagslengde. 

TheAvatar tar opp en problemstilling vedrørende mangel som jeg selv oppfatter som vesentlig i saken. Så vidt jeg kan se husleieloven § 2-2, andre avsnitt, bokstav b) ville boligen lidd av en mangel ved innflytting i dag, da den pt overhodet ikke passer til det formål boligen skal brukes til og som utleier vel må kunne sies å ha godtatt avtale om, jfr møtet nevnt i første innlegg, godkjennelsene gitt av utleiers til NAVs inngripen innredningsmessig, tilrettelseggelse for invalidescotter osv. Vil en slik mangel med rette kunne påropes også om endring av forhold ved boligen gjør at en slik mangel oppstår ETTER innflytting? 

Anonymous poster hash: 1c866...a7d

[Milhouse85]

Anbefaler TS denne dokumentaren:
https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/2019/MDDP11000719

Norge er ikke alltid like rosenrødt som man kanskje tror mtp boligpolitikk. Det fremgår veldig tydelig i episoden over her. 

Anbefaler deg også å skrive litt kortere innlegg. Jeg tror veldig mange ikke tar seg bryet med å lese gjennom en stor avhandling med veldig mange detaljer som egentlig ikke betyr noe i det store bildet. Slik kan du få flere svar og kanskje en større debatt rundt temaet.

[Gjest 1c866...a7d]

Takk for link Millhouse85. Får ikke sett den nå pga problemer med lyden, men ser den så raskt praktisk mulig. Vet ellers veldig godt at Norge ikke er særlig rosenrødt med tanke på boligpolitikk - lurer noen ganger på om vi har en i det hele tatt. 

Med tanke på lengde. For å ta en fornuftig stilling i et juss-spørsmål er detaljer nødvendige Dropper man dem får man svar på spørsmål man ikke har stilt, men den andre antar man har stilt - og sett fra jussens side er slike svar uten verdi. Det betyr også at den som ikke tar seg bryet med å lese neppe heller har noe verdifullt å tilføye med tanke på hva det faktisk er spurt om når det gjelder et juss-spørsmål. 

Anonymous poster hash: 1c866...a7d