Kraftkablene ut av Norge kan også gi lavere strømpris på sikt

[Simen1]

Wall Dorf skrev (9 timer siden):

Nei, du har helt rett i at for eksempel eldre næringsbygg ol. er strømsluk, ofte kan det dreie seg om flere hundre kwh pr m2. Hvordan man kan få fortgang til å få tettet igjen sluket er ikke godt å si, kanskje burde man gå tilbake til den gamle ordningen med overforbruk? Da tenkte man i hvert fall over forbruket sitt, men i forretningsbygg med mange ansatte tror jeg ikke strømforbruk ofres så mange tanker på. Særlig om bygningene leies ut, da er ansvaret for dette ganske fjernt. Så det vil gå sakte med renoveringsarbeid inntil strømprisene uheldigvis blir svindyre. 

Både eldre næringsbygg og boliger. Teknisk forskrift har som veldig mange andre lover og forskrifter ikke tilbakevirkende kraft. Man kan f.eks ikke plutselig havne i den situasjonen at et verneverdig bygg påkreves oppgraderinger som er uforenelig med vernestatusen. Utfordringene er også mer sammensatt enn å kreve reduksjon til et visst forbruk. Etterisolering og tetting av luftlekkasjer kan for eksempel fort føre til framvekst av muggsopp i eldre bygg. Derfor er det ikke enkelt å bare sette noen rigide regler for å gjøre noe med energisluket. Det må gjøres individuelt tilpassede tiltak til hvert bygg.

[Simen1]

Siden det var mye prat om tilknytningsplikten. Her er noen relevante forskrifter, utdrag derfra og uthevinger i rødt:

Forskrift om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften)

 

Sitat

§ 5-1.Konsesjonsplikt for fjernvarmeanlegg

Konsesjonspliktige fjernvarmeanlegg er anlegg med ytelse over 10 MW (10 MJ/s).

Anlegg med lavere ytelse kan konsesjonsbehandles i de tilfelle eieren ønsker dette for å oppnå tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven § 27-5.

Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven)

 

Sitat

 

§ 5-5.(Pris)

Vederlag for fjernvarme kan beregnes i form av tilknytningsavgift, fast årlig avgift og pris for bruk av varme. Prisen for fjernvarme skal ikke overstige prisen for elektrisk oppvarming i vedkommende forsyningsområde.

 

På grunn av lokal monopolsituasjon legges ofte energiprisen så tett opp til strømprisen som mulig.

Sitat

§ 11-1.(Ikrafttreden og overgangsregler)

<..>

Bestemmelsene i §§ 5-1, 5-2, 5-4 og 5-6 gjelder ikke for fjernvarmeanlegg i drift når loven trer i kraft.

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

Sitat

§ 27-5.Fjernvarmeanlegg

Hvis et byggverk skal oppføres innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme, og tilknytningsplikt for tiltaket er bestemt i plan, skal byggverket knyttes til fjernvarmeanlegget.

Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning.

§ 27-6.Forskrifter om tilknytning

Departementet kan gi forskrifter til §§ 27-1 til 27-5, herunder om tiltak som kan kreves tilknyttet til fjernvarmeanlegg og tilrettelegging for bruk av fjernvarme.

Eksempel på lokal forskrift:

Forskrift om vedtekt om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Hønefoss, Ringerike kommune, Buskerud

Sitat

§ 1. Nye bygninger over 1000 m² bruksareal (BRA) og eksisterende bygninger over 1000 m² bruksareal (BRA) hvor det skal foretas hovedombygging samt flere bygninger med en samlet utbygging over 1000 m² bruksareal (BRA), som ligger innenfor et område for fjernvarmekonsesjon fra NVE av 6. november 2002 etter energiloven, må tilknyttes fjernvarmeanlegget.

§ 2. For bygninger/kunder som omfattes av § 1, skal det ikke betales tilknytningsavgift eller andre faste årlige avgifter i sammenheng med tilknytningsplikten.

§ 3. Tilknytningsplikten innebærer at en kunde ikke trenger å kjøpe eller bruke fjernvarme. Dersom kunden velger å kjøpe/bruke fjernvarme, vil leveringene styres av de samme betingelser som for andre kunder. Kundene betaler den fjernvarmepris som blir avtalt.

§ 4. Vedtekten gjelder fra den dag den er kunngjort som en forskrift i henhold til forvaltningsloven.

§ 5. Vedtekten gjelder for byggearbeider hvor det innen kunngjøringsdatoen for vedtekten ikke allerede er gitt ramme- eller igangsettingstillatelse etter plan- og bygningsloven.

§ 6. Dersom konsesjonshaver og den enkelte kunde/abonnent ikke blir enige om mulig tilknytning, legges saken frem for Ringerike kommune i samsvar med plan- og bygningsloven § 7 – Dispensasjon.

Jeg kikket raskt innom andre lokale forskrifter og fant ut at de varierer en hel del. Noen har f.eks 250 eller 500 kvadratmeter som krav og noen har krav om at at bygget skal fullt ut oppvarmes med vannbåren varme fra fjernvarme.

[Wall Dorf]

Simen1 skrev (12 timer siden):

Siden du først nevner elbiler. Jeg kjører min elbil ca 15 000 km i året på ca 3 000 kWh. Da jeg installerte varmepumpe i mitt nokså energisløsende hus gikk strømforbruket ned med 10 000 kWh/år. Så elbil + varmepumpe frigjør netto 7 000 kWh/år. (omtrentlige tall, og forutsetning om at jeg bare lader hjemme)

Ja, dette var jo en lønnsom innvestering! Jeg har ikke så mye mer å bidra med, kanskje dekke taket med solpanel, men det ser jeg på som ulønnsomt da jeg bor i en nordhelling og mister solen om vinteren da det er mest bruk for strøm. Men jeg har så lavt strømforbruk at et år var nettleia høyere enn strømforbruket, det er da jeg savner et differensiert elavgift hvor strøm til husholdning er lavere enn en annet forbruk. Men nå ser jeg at det er i emning, men med smartløsninger for når strømmen er lavest og da kan det jo gå ett år imellom? (he he) Jeg tenker mer på fast prisdifferensiering slik det var før.

Strøm, Strømforbruk | Nye regler fra neste år: Vil straffe «overforbruk» (avisenagder.no)

Endret 17. september 2021 av Wall Dorf

[Simen1]

Den nye effektprisingen er dessverre bare en gjenoppliving av den gmale overforbruks-tariffen og har lite med faktisk belastning i kraftnettet å gjøre. Det kan være plenty av kapasitet i kraftnettet samtidig som noen må betale "overforbruk". Det er ganske uforståelig i en tid der vi i stor grad kan styre forbruk med apper og aktuatorer, oppkoblet til et internett som potensielt kan ha full oversikt over belastningen i alle deler av kraftnettet. Systemer som kan styre belastning helt ned til hver minste dippedutt.

[Wall Dorf]

Ja, overganger til nye system skjer jo hele tiden, men alle klarer ikke å henge med i alt, eldre mennesker gir til slutt opp, så hva med alle som ikke styrer hverdagen sin med apper? Mange eldre har ikke anskaffet seg mobiltelefon engang, langt mindre en pc, så det er fort gjort å overkjøre disse med for hurtig omlegging. Mange betaler regningene sine med dyre giroblanketter enda.

[Snowleopard]

HF- skrev (På 16.9.2021 den 16.03):

Det ser ut til at kapasiteten ut av Norge er satt ned ca 3000MW, er dette bevisst for å spare vatn til vinteren? 

Nå kjenner jeg ikke til reguleringene, men burde dessuten vært et krav om at eksport forbys dersom fyllingsgraden går under en viss verdi, og er sterkt begrenset lov ved en noe høyere fyllingsgrad. Tross alt, når samfunnet er lagt opp til at i helst skal bruke strøm til fyring, så bør samfunnet også ha krav til at fyllingsgraden ikke er lov å spekulere i om den nærmer seg en grenseverdi.

Synes og det diskuteres med litt fantasitall av f.eks. @Simen1 når man snakker om inntekter på 50K i måneden. Man tjener ganske bra om man har såpass i inntekt etter skatt, og det er ihvertfall ikke minstepensjonister som har slike inntekter.

Det er disse som vil slite allerede med dagens priser når den kommer på sein sommer/tidlig høst. Hvordan disse skal klare seg om prisene dobler seg, som det er reell fare for at de kan gjøre om ikke vi får en skikkelig fuktig høst snart.

Har dog likevel troen på at vårt svært skiftende vær vil komme med nedbør som vi trenger, slik det som regel gjør. Spekulasjoner om tørr høst og vinter har vi hørt før, men jeg klarer ikke erindre at det har slått til tidligere.

Men jeg husker selv sein høst/tidlig vinter 07 eller 08. Da måtte jeg selv ut med nesten 15 K i kvartalsvis strømregning etter flere uker med sprengkulde (konstant under -20 grader) i Oslo. Vanlig strømregning lå normalt på 1500-2500.  Heldigvis var ikke Q1 så kald, men det var fremdeles godt over hva en normal strømregning ville kommet på. Bor ikke samme sted per i dag.

 

[Frank Olsen]

HF- skrev (På 2021-9-16 den 16.03):

Det ser ut til at kapasiteten ut av Norge er satt ned ca 3000MW, er dette bevisst for å spare vatn til vinteren? 

Det kan ikke stemme, det har vært eksportert mye mer enn 3000 MW de siste dagene:

Tall og data fra kraftsystemet | Statnett

[HF-]

Frank Olsen skrev (54 minutter siden):

Det kan ikke stemme, det har vært eksportert mye mer enn 3000 MW de siste dagene:

Tall og data fra kraftsystemet | Statnett

7400-3000=4400. 

[Frank Olsen]

HF- skrev (8 minutter siden):

7400-3000=4400. 

Det har vel ikke vært behov for mer der nede da 🙂

Det har ikke vært eksportert mer enn 4000 MW på aldri den tid.

Endret 19. september 2021 av Frank Olsen

[Snowleopard]

Frank Olsen skrev (Akkurat nå):

??

Trodde selv han mente "redusert til 3000", men det riktige er "redusert med 3000". Altså kapasitet på 7400 redusert med 3000 er lik 4400. Han har altså ordene sine i behold, selv om de var lett å missforstå om man ikke tok det med en gang. Hadde han skrevet ordet "med" i opprinnelig post, så hadde vi nok ikke misforstått denne lille, men viktige detaljen.

[HF-]

Frank Olsen skrev (Akkurat nå):

??

Vi har ca 7400 MW kabler og linjer til utlandet. Kapasiteten har vore redusert ca 3000MW. Kanskje er det tilfeldig med den reduserte kapasiteten, eg veit ikkje. 

[Frank Olsen]

HF- skrev (Akkurat nå):

Vi har ca 7400 MW kabler og linjer til utlandet. Kapasiteten har vore redusert ca 3000MW. Kanskje er det tilfeldig med den reduserte kapasiteten, eg veit ikkje. 

Ja men det er veldig lenge siden det har vært eksportert mer enn 4400 MW.

[Aiven]

Det gjelder vel å spekulere i å nesten gå tom (for å tjene penger), uten å gå helt tom (for da blir det jo ramaskrik).

[HF-]

Frank Olsen skrev (42 minutter siden):

Ja men det er veldig lenge siden det har vært eksportert mer enn 4400 MW.

En kan sjekke kapasiteten på nordpoolgroup.com, under capacities. Særlig no1 til se3 som er redusert, frå 2145MW til 400MW

[Zeph]

Korleis bidreg høg gasspris i Europa til høg straumpris i Norge?

Det er visst eksporter mindre i år enn snittet siste ti år, men fyllingsgrada er lågare enn normalt.

[Frank Olsen]

Zeph skrev (17 minutter siden):

Korleis bidreg høg gasspris i Europa til høg straumpris i Norge?

Det er visst eksporter mindre i år enn snittet siste ti år, men fyllingsgrada er lågare enn normalt.

På grunn av at Norge og Europa nå er ett "felles marked", tro det eller ei:
Derfor er det høye strømpriser nå – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

Og så har det vært lite snø i fjellet sist vinter og mindre nedbør enn normalt så det er hovedgrunnen til lavt magasinnivå.

[Ringar]

poffer skrev (På 14.9.2021 den 19.21):

Er like sannsynlig som at MDG kommer til å foreslå momsfritak på dieselbiler under valgkampen høsten 2025.

Hvordan kan du påstå noe sånt uten å begrunne det? Trodde dette er et seriøst nettsted.... Ja i alle fall ikke bare TULL! Svaret var jo greit;)

[Ringar]

Trodde dette er et noe seriøst nettsted....ja i det minste litt;) Hvor ialle huleste trærne kan noen påstå at eksport av el.kraft kan.bli lønnsomt for oss noen gang i overskuelig fremtid? Uten engang å si hvordan?

[kremt]

55 minutes ago, Zeph said:

Korleis bidreg høg gasspris i Europa til høg straumpris i Norge?

Det er visst eksporter mindre i år enn snittet siste ti år, men fyllingsgrada er lågare enn normalt.

Gasspris er ca 10 ganger så høy som på det laveste i fjor. Russland struper sin tilførsel til EU. Mange som før brukte gass går da over til strøm. Men da går strøm opp igjen. Så er det mange verk som går på gass også. I tillegg har EU doblet prisen på Co2 kvoter til 60€ per tonn noe som gjør kull(varme) kraftverk mye dyrere i drift. 

[Frank Olsen]

Ringar skrev (18 minutter siden):

Trodde dette er et noe seriøst nettsted....ja i det minste litt;) Hvor ialle huleste trærne kan noen påstå at eksport av el.kraft kan.bli lønnsomt for oss noen gang i overskuelig fremtid? Uten engang å si hvordan?

Rett og slett fordi vi selger massevis av kraft på dagtid da prisene er høye og kjøper kraft på natta da prisene i Europa er lave.