Kraftkablene ut av Norge kan også gi lavere strømpris på sikt

[Ringar]

Det er sant  Så uoverskuelig var å ta hardt i da...

[bruker-540634]

Små marginer i sør Sverige:

https://samnytt.se/gron-el-otillracklig-nu-eldar-sverige-olja-for-fullt/

 

Edit, hvis det f.eks blir blackout i sør Sverige og i Danmark, vil overføringskapasiteten være så stor at det også vil bli blackout her? Og hvordan er regelverket vedr Acer og EØS avtalen, kan dem pålegge oss å eksportere/tappe vannreservoarene så mye at det blir en sterk svekkelse av selvforsyningsgraden?

Endret 19. september 2021 av bruker-540634

[Zeph]

Frank Olsen skrev (10 timer siden):

På grunn av at Norge og Europa nå er ett "felles marked", tro det eller ei:
Derfor er det høye strømpriser nå – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

Og så har det vært lite snø i fjellet sist vinter og mindre nedbør enn normalt så det er hovedgrunnen til lavt magasinnivå.

Årsaken til at me er eit felles marked og at kraftselskapene heller vil selge straumen til utlandet der dei får betre pris er altså eksport. Fyllingsgrad er sjølvsagt ein faktor, men at høge straum- og gassprisar i Europa fører til høge straumprisar i Norge er jo fordi me eksporterer kraft.

Frå NRK-artikkelen:

• Lite strøm på lager

Det er sjølvsagt pga. lite nedbør i 2021.

Dei andre faktorane påverkar oss pga. me eksporterer til Europa:

• Lite vindkraft på kontinentet
• Gassprisene til himmels
• ...og prisen på kull har gått samme vei
• Prisen på utslipp i EU har steget

[Jens Kr. Kirkebø]

kremt skrev (På 16.9.2021 den 17.17):

Vil det ikke koste ganske mye å montere noe slikt inkl boring av brønn? Og drift med alt det innebærer? La oss si 100 leiligheter, og dimensjonering på 4 kW per (inkl varmtvann). Hvor mange brønner trenger man på la oss si 250 meter?

4kW? Det var da voldsomt. Husk at de fleste leiligheter kun har en til to yttervegger og er ganske små. 2kW er nok mer realistisk, og en brønn på 250m kan nok levere til 8 leiligheter omtrent. Så ca. 12 brønner? Bores enkelt på et par uker av en eneste rigg. 

[Simen1]

Frank Olsen skrev (16 timer siden):

Det kan ikke stemme, det har vært eksportert mye mer enn 3000 MW de siste dagene:

Tall og data fra kraftsystemet | Statnett

?? Det ser ut som det har vippet rundt 3000 MW i flere uker nå og selv toppene er ikke noe voldsomt mye høyere (4217,8 MW er toppnoteringen hittil i september)

[Simen1]

Snowleopard skrev (19 timer siden):

Nå kjenner jeg ikke til reguleringene, men burde dessuten vært et krav om at eksport forbys dersom fyllingsgraden går under en viss verdi, og er sterkt begrenset lov ved en noe høyere fyllingsgrad. Tross alt, når samfunnet er lagt opp til at i helst skal bruke strøm til fyring, så bør samfunnet også ha krav til at fyllingsgraden ikke er lov å spekulere i om den nærmer seg en grenseverdi.

Det finnes allerede slik regulering. Det er derfor vi nå ser på hele 65% fyllingsgrad (2/3 fullt) som lavt. Det går så vidt jeg vet inn under kraftselskapenes krav til forsyningssikkerhet.

[Rune_says]

Simen1 skrev (11 timer siden):

?? Det ser ut som det har vippet rundt 3000 MW i flere uker nå og selv toppene er ikke noe voldsomt mye høyere (4217,8 MW er toppnoteringen hittil i september)

Tror muligens det ble siktet til summert netto eksport (0,5TWh siste par ukene)  Modifiserer du tidsperioden fra 01.01.2021-20.09.2021 så har vi eksportert 17TWh og importert 5TWh - dvs netto eksport på 12TWh foreløpig.   Årsproduksjonen av strøm ligger på ca 152TWh  - dvs 10% eksport p.t.

Nå er jo ikke 10% så mye kan man hevde.  Logisk sett burde jo ikke en beskjeden netto eksport gjøre den store forskjellen.  Men her må en mer se på utenlandskablene som en katalysator for at kraft nå handles og spekuleres i - på måter som ligner aksjer og andre finansielle instrumenter ("futures" ikke minst).  Da gjør psykologiske effekter, prognoser for nedbør osv seg gjeldende og det lokker til seg spekulanter og energimeglere som gjør gevinster som ikke står tilbake for aksjemarkedet. 

Noen skal betale disse eventyrlige gevinstene. 

Du får ikke poeng for å gjette at det blir forbrukerne...

 

 

[Aiven]

Det finnes teoretisk sjanse for at strømmen kan bli billigere i perioder, men helhetlig sett er vi r*vkjørt. Synes det har noe å si hvem som tjener på dette også – tradisjonelt sett var det norske kommuner, men nå er det jo EU som bestemmer energipolitikken gjennom ACER, så på sikt vil vel det meste havne på utenlandske hender.

Endret 21. september 2021 av Aiven

[Zeph]

Aiven skrev (4 timer siden):

Det finnes teoretisk sjanse for at strømmen kan bli billigere i perioder, men helhetlig sett er vi r*vkjørt. Synes det har noe å si hvem som tjener på dette også – tradisjonelt sett var det norske kommuner, men nå er det jo EU som bestemmer energipolitikken gjennom ACER, så på sikt vil vel det meste havne på utenlandske hender.

Er det ikkje stat og kommune som får pengane, både for dyr straum til utlandet og innlands? Korleis skal dei havne i utlandet?

Det kan vere positivt at stat og kommune får meir til å drive velferdsstaten, men straumprisen treff gjerne dei som allerie har dårleg råd hardt, utan at dei nødvendigvis får meir igjen frå stat og kommune. Einslege, einemødre/fedre, minstepensjonistar, uføre osv. Har dei i tillegg eit eldre hus så blir det dyrt å halde varmen.

[Gjest Slettet+6132]

Zeph skrev (1 time siden):

Er det ikkje stat og kommune som får pengane, både for dyr straum til utlandet og innlands? Korleis skal dei havne i utlandet?

Det kan vere positivt at stat og kommune får meir til å drive velferdsstaten, men straumprisen treff gjerne dei som allerie har dårleg råd hardt, utan at dei nødvendigvis får meir igjen frå stat og kommune. Einslege, einemødre/fedre, minstepensjonistar, uføre osv. Har dei i tillegg eit eldre hus så blir det dyrt å halde varmen.

Staten har mer enn nok penger, og nå eser vel offentlig sektor ut enda mer på bekostning av oss som betaler strømregninger.

[Aiven]

Zeph skrev (6 timer siden):

Er det ikkje stat og kommune som får pengane, både for dyr straum til utlandet og innlands? Korleis skal dei havne i utlandet?

Det kan vere positivt at stat og kommune får meir til å drive velferdsstaten, men straumprisen treff gjerne dei som allerie har dårleg råd hardt, utan at dei nødvendigvis får meir igjen frå stat og kommune. Einslege, einemødre/fedre, minstepensjonistar, uføre osv. Har dei i tillegg eit eldre hus så blir det dyrt å halde varmen.

Mye av vindkraften er vel på utenlandske hender. Jeg tror det vil gå den veien med alt, siden vi ikke er herrer i eget hus lengre.

Jeg er enig, høye strømpriser er en uting, når kostprisen er så lav som den er.

[-Night-]

folk tror også på julenissen. 

Foruten massiv utbygging av kraftproduksjon (som ikke vil skje) vil prisene bare øke og øke etter vært som hele europa som kjøre elbiler og flere mennesker som bruker strøm.  Kutt kablene la Tyskland seilie sitt eget skip intill de igjen bygger atomkraft  

[Snowleopard]

Snowleopard skrev (På 19.9.2021 den 17.27):

SNIP

Har dog likevel troen på at vårt svært skiftende vær vil komme med nedbør som vi trenger, slik det som regel gjør. Spekulasjoner om tørr høst og vinter har vi hørt før, men jeg klarer ikke erindre at det har slått til tidligere.

 

SNIP

For å sitere meg selv, og så fylle på med info fra værmeldingen: nå kommer det nedbør over landet, og lavtrykkene står i kø. Så da får vi både vindproduksjon og påfyll i magasinene. Det mest spennende, er da å se om dette vil presse prisene nedover, og i tilfelle hvor mye.

[Zeph]

Neste spørsmål då er kor mykje fyllingsgrada påverkar prisen i forhold til gasspris, kraftpris i utlandet og andre utanriskfaktorar.

[Gjest Slettet+6132]

Zeph skrev (14 minutter siden):

Neste spørsmål då er kor mykje fyllingsgrada påverkar prisen i forhold til gasspris, kraftpris i utlandet og andre utanriskfaktorar.

Kan ikke skjønne at den trenger bety noe som helst før det faktisk er tomt.

[Snowleopard]

Nidar2 skrev (12 minutter siden):

Kan ikke skjønne at den trenger bety noe som helst før det faktisk er tomt.

Lav fyllingsgrad = lite reserve --> stor sjanse for høy import. Kombinert dette med forventning om kal og tørr vinter med lite vind, så har man "kraftunderskudd" = Høy strøm/energipris.

Høy fyllingsgrad = lite behov for import og samtidig stor reserve til å kunne eksportere. Sammen med forventning om  mild vinter med mye snø/nedbør, mye vind og forventning om lavt forbruk --> lavere pris. I første tilfelle vil det være langt større behov for å fylle på med alternative energiformer, som igjen presser opp prisene både på disse energiformene, og elektrisiteten. Og da selvsagt motsatt effekt ved høy fyllingsgrad.

[unik42]

8 hours ago, Snowleopard said:

Lav fyllingsgrad = lite reserve --> stor sjanse for høy import. Kombinert dette med forventning om kal og tørr vinter med lite vind, så har man "kraftunderskudd" = Høy strøm/energipris.

Høy fyllingsgrad = lite behov for import og samtidig stor reserve til å kunne eksportere. Sammen med forventning om  mild vinter med mye snø/nedbør, mye vind og forventning om lavt forbruk --> lavere pris. I første tilfelle vil det være langt større behov for å fylle på med alternative energiformer, som igjen presser opp prisene både på disse energiformene, og elektrisiteten. Og da selvsagt motsatt effekt ved høy fyllingsgrad.

I tillegg vil det være i perioder med ekstrem nedbør ikke mulig å eksportere all kraften vi kunne eksportert. Da må enten kraftverkene tømme magasinene uten å produsere kraft, eller senke prisene såpass at noen vil kjøpe kraften deres.

[Gjest Slettet+6132]

Snowleopard skrev (9 timer siden):

Lav fyllingsgrad = lite reserve --> stor sjanse for høy import. Kombinert dette med forventning om kal og tørr vinter med lite vind, så har man "kraftunderskudd" = Høy strøm/energipris.

Høy fyllingsgrad = lite behov for import og samtidig stor reserve til å kunne eksportere. Sammen med forventning om  mild vinter med mye snø/nedbør, mye vind og forventning om lavt forbruk --> lavere pris. I første tilfelle vil det være langt større behov for å fylle på med alternative energiformer, som igjen presser opp prisene både på disse energiformene, og elektrisiteten. Og da selvsagt motsatt effekt ved høy fyllingsgrad.

Men prisen det koster å produsere er lik, og magasinet er ikke tomt slik at prisene ikke bør øke før vi faktisk importerer strøm.

Fyllingsgrad og pris påvirker ikke forbruket i særlig grad. Grandiosaen må stekes uansett.

[unik42]

1 minute ago, Nidar2 said:

Men prisen det koster å produsere er lik, og magasinet er ikke tomt slik at prisene ikke bør øke før vi faktisk importerer strøm.

Fyllingsgrad og pris påvirker ikke forbruket i særlig grad. Grandiosaen må stekes uansett.

Velkommen til et fritt marked. Varen blir solgt der selgeren får best pris. Ikke noe nytt med det.

Jeg vil og tro at mange nå ser lønnsomhet i å investere i varmepumper eller etterisolering når strømprisen er høy, så det vil nok på sikt påvirke forbruket.

[Gjest Slettet+6132]

unik42 skrev (1 minutt siden):

Velkommen til et fritt marked. Varen blir solgt der selgeren får best pris. Ikke noe nytt med det.

Jeg vil og tro at mange nå ser lønnsomhet i å investere i varmepumper eller etterisolering når strømprisen er høy, så det vil nok på sikt påvirke forbruket.

Slik bør det jo ikke være når man snakker om forsyningssikkerhet og rasjonering. Bort med fritt marked for strøm.