Fra samboer til avstandsforhold

[Gjest 759f8...40f]

Hei! Jeg er en kar på 23 år som kommer fra Gudbrandsdalen. Etter førstegangstjeneste i Oslo så flyttet jeg og kjæresten sammen i en leilighet i oslo området. Har vært sammen i 3,5 år og har bodd sammen i 3 av dem. 
 

har nå jobbet i ca 1 år og merker at jeg savner å bo å jobbe i Gudbrandsdalen, da jeg ikke har venner og relasjoner her i Oslo området. Har diskutert dette med kjæresten og sagt at jeg gjerne vil tilbake dit. Hun ser seg forsåvidt enig i det og sier at jeg kan flyttet dit alene også kan hun komme oppover når det passer for henne.

 

spørsmålet mitt er vell om dette er et smart trekk av meg? Kjenner litt på ensomhet da jeg sitter en del inne i leiligheten og har ikke venner å henge med. Bør jeg bli boende her til hun er klar, eller reise først og heller vente på henne? 

Anonymous poster hash: 759f8...40f

[Milhouse85]

Du skriver ikke om hvorfor hun ikke kan flytte samtidig med deg oppover. Er det av praktiske årsaker, slik som jobb og lignende? Syns du det er riktig at hun kun skal ta hensyn til deg - dersom du ikke klarer å tilpasse deg storbylivet?

Du skriver også at du sitter mye inne. Du er ung, og bør ikke ha problemer med å skaffe nye bekjente/venner i Oslo. Men i en by som Oslo krever det mer egeninnsats enn Norge ellers. Så hva med å heller komme deg litt mer ut, ta initiativ til å treffe folk. "Hvor da?" Spør du gjerne. Vel; kulturelt sett får folk venner i Norge gjennom organisert aktivitet. Studier, turforeninger, idrett/sport, fotballklubb/supporter, kurs, interesseorganisasjoner, frivillig arbeid, politisk engasjement og lignende - for å nevne noe. 

Jeg syns det er en nokså egoistisk handling dersom du velger å flytte alene vekk fra kjæresten din. Kun av hensyn til deg selv. Det er selvfølgelig viktig å ta hensyn til seg selv. Men som et par; er slike avgjørelser noe man gjør sammen. Din kjæreste kan i verste fall ta et slikt sprang som "oppsigelse" av kjæresteforholdet. Fordi hun kan føle - at det å flytte vekk fra Oslo er viktigere for deg; enn det å være sammen med henne. Noe av det absolutt viktigste - som bør holde deg igjen i Oslo - er nettopp; kjæresten din. Ikke ta ting for gitt - det er først når du har tapt det; at du innser hvor viktig det var for deg. Sannsynligvis kommer du til å savne henne ganske mye hvis du flytter.

Til slutt. Helt enig i at Gudbrandsdalen er bedre enn Oslo. 😜 

 

[Gjest a608a...4ae]

Hei sitter i motsatt situasjon hvor min samboer vil flytte tilbake til trøndelag fra sørlandet etter 5 år som samboer , mye grunnet savn av familie og mangel på venner (selvom hun ikke gjør så mye ut av å prøve å få noen, sitter mest inne og ser på youtube)

jeg tror at noe av grunnen til at din kjærste ikke vil flytte er kanskje at personen har funnet seg tilrette i oslo, kanskje flytter lenger vekk fra familie og må bytte jobb? Kanskje din kjæreste har anskaffet seg gode venner som også gjør det litt trist.

jeg tenker på forhånd at å gå fra samboer til avstand vil være en påkjenning og ikke holde veldig lenge for må til slutt bestemme seg innen rimelig tid.. men det kan jo også ligge til at kjæresten din faktisk vil flytte opp til slutt men trenger litt tid og det er jo greit men sørg for å ha 100% løpende dialog om dette for det kan virke veldig "enten eller" og "ultimatum"-basert når man får en slik beskjed om at "jeg flytter" uten at forholdet er slutt, sånn føler i alle fall jeg som motsatt part det.

 

Anonymous poster hash: a608a...4ae

[Baron12]

Det å finne seg til rette på en ny plass er alltid vanskelig, men det går lettere om en er litt aktiv selv. En kan finne venner igjennom studier/jobb, idrettslag eller andre lag og foreninger. Jeg har vært der selv, og vet hvor vanskelig det kan være. Jeg flyttet i fra by til bygd, og overgangen var ganske stor for en urban by-gutt. Jeg har blitt værende, mye pga at det kom barn inn i bildet. Da var det ikke så lett å bare flytte. Jeg har angrer på at jeg ikke motsatte meg flytting, men jeg fant ut at det ikke var noen vits i å forsette med det. 
Så lenge dere ikke har barn, og det er bare dere to å ta hensyn til. Da må du finne ut om du skal «orke» å holde ut, og se om ting blir lettere etterhvert. Ellers så må du bite i det sure eplet, og oppleve at et samlivsbrudd kan bli et resultat av at du eller partneren din flytter. Siden at du/partneren din trives best hvor dere/du er. Altså er dette et vanskelig dilemma, som ikke løses på en, to og tre. Lykke til.